Verdens største finansselskaper flykter fra FNs Net-Zero Banking Alliance

[Telehiv]

Trumps valgseier har skremt vettet av selv de største klimaspekulantene
Allerede før Trump har tiltrådt som president har storaktørene i klimaindustrien fått full panikk for at Trump/MAGA med støtte fra en rekke tunge republikanske politikere vil drive fram anti-trust søksmål mot de FN-støttede klimainvestorene i Net-Zero Banking Alliance som har drevet en voldsom sanksjons- og utestengingspolitikk mot selskaper som ikke frivillig underkaster seg CO2-doktrinene.

Jeg har tidligere brukt denne illustrasjonen i PetterTs glimrende tråd om falsifisert klimaalarmisme, og hva som skjer når den rakner:
Nå forlater selv de aller største (klima)rottene det synkende skip



Saksøking truer: Medlemmene i FNs Net-Zero Banking Alliance flykter nå hals over hode
Bloomberg skriver:
"Over the past month, an equivalent coalition for lenders, the Net-Zero Banking Alliance, has seen a mass exodus of US members. Since early December, NZBA lost Goldman Sachs Group Inc., Wells Fargo & Co., Citigroup Inc., Bank of America Corp., Morgan Stanley and JPMorgan Chase & Co.
The moves reflect Wall Street's desire to shield itself from increasing political pressure as Donald Trump returns to the White House. Earlier this week, Texas Attorney General Ken Paxton dropped his threat to cut off the lenders from municipal-bond deals after they quit NZBA."

Hvorfor rømmer finansforetakene fra sine klimaeksesser?
Velrennomerte Bloomberg forklarer hva som kan skje, og bruker verdens største private finansforetak BlackRock sin akutte uttrekking som et eksempel:

"BlackRock Inc. is parting ways with one of the world's biggest climate-investor groups after being targeted by Republican politicians for its efforts on global warming.
The money manager said Thursday in a letter to clients that it decided to leave the Net-Zero Asset Managers initiative. Membership in the group "caused confusion regarding BlackRock's practices and subjected us to legal inquiries from various public officials," the New York-based firm said.
BlackRock, which oversees more than $11 trillion, has been the subject of attacks from GOP lawmakers for embracing what conservatives call "woke" policies. Most recently, BlackRock was among a group of asset managers singled out in a lawsuit led by Texas, alleging breaches of antitrust laws due to the adoption of pro-climate strategies that suppress coal production".

Ikke rart selv enorme BlackRock er skremt: Nylig fant Kongressens Judiciary Committee "evidence of collusion and anticompetitive behavior" begått av finansindustrien for å "impose radical ESG-goals" på US-selskaper. Og mange flere prosesser er på gang, i essens saksøking for på ulike måter å ha hindret fri forretningsdrift under dekke av "klimarelaterte årsaker".

Lenke: https://www.bnnbloomberg.ca/business/2025/01/09/blackrock-leaves-major-climate-group-amid-wall-street-exodus/

[stjakobs]

Se her hva Klassekampen har sluppet inn som leserinnlegg, fredag 3. oktober:

Var det så dumt, det Trump sa?

ET VARSKO? KANSKJE ER DET MEST TANKEVEKKENDE MED TRUMPS TIRADE AT MANGE AV HANS NEDSLÅENDE PÅSTANDER STEMMER, SKRIVER JØRN SILJEHOLM. HER FRA FNS HOVEDFORSAMLING 23. SEPTEMBER.

Jørn Siljeholm siljeholmj@gmail.com

President Trumps tale til FNs hovedforsamling 23. september 2025 ble nærmest rituelt avfeid i norske og europeiske medier som provoserende og uansvarlig. Det er jo ikke så rart. Selvskryt og tirader var umulig å like. Jonas Gahr Støre var blant dem som raskt definerte USAs budskap som et brudd med vestlige verdier og bærekraftstenkning. Men hva skjer om man legger de begrunnede refleksene til side og møter Trumps budskap med nysgjerrighet? Kanskje rommer hans krast framsatte påstander om «realisme» et nødvendig varsko.

Trump ble fordømt for sin drepende kritikk av det grønne skiftet: Klimaendringer? Den største svindelen verden har sett. Den vitenskapelige konsensus? Skapt av dumme mennesker. Hvis dere ikke snur ryggen til grønn energi, vil landet deres feile. Fornybar energi? En vits, raljerte han.

Bak karikaturen ligger flere observasjoner mange ikke ønsker å ta på alvor. Wall Street Journal har pekt på hvordan «løftet om havvind kolliderer med realitetens utregninger – kostnader, lav produksjon og motstand lokalt» (22. august 2023). Hydrogen har brent av titalls milliarder uten kommersielt gjennombrudd – fortsatt et drivstoff på jakt etter levedyktig forretningsmodell (12. september 2022). Financial Times har også konkludert: «Hydrogen er en kostbar og ineffektiv løsning utenfor nisje» (17. mai 2023), og «økonomien for havvind blir stadig mindre gunstig mot gass og kjernekraft» (4. september 2023). The Guardian advarer mot at «massive utbygginger av havvind truer sårbare marine økosystemer» (14. juni 2023).

Kanskje er det mest tankevekkende med Trumps tirade at mange av hans nedslående påstander stemmer. Tyskland har brukt over 700 milliarder dollar på sin Energiewende – likevel er kullandelen høy og strømprisene rekordhøye (WSJ, 18. juli 2023). Investeringskapital flykter fra ESG- og clean-tech fond – de har mistet over halvparten av markedsverdien siden 2019 (FT, 10. januar 2024). Selv The Guardian advarer om at «tålmodigheten er i ferd med å ta slutt med uprøvde økonomiske modeller» (18. mai 2023).

Store fornybarprosjekter ender ofte med å kreve mer energi enn de gir tilbake (FT, 9. november 2022). Wall Street Journal omtaler «energi-kannibalisme» – at vind- og solkraft i praksis gir større økologisk og sosial kostnad enn det politikerne lover (16. august 2023). Energiretur/gevinst på investering for havvind er fem ganger lavere enn for vannkraft, og kjernekraft får tilbake posisjonen i Europa fordi «stabiliteten er uslåelig sammenlignet med vind og sol» (Guardian, 19. mai 2023). Slike tall utfordrer norsk politisk logikk og Støres kompromissløse tro på «grønn vekst».

Norske politikere har lovet massive klimakutt – 50 prosent innen 2030, 70–75 prosent innen 2035, over 90 prosent innen 2050. Vi har klart omtrent 9 prosent siden 1990. Men hvor mye kuttes faktisk i Norge, og hvor mye «kjøpes» eksternt? Er vi blitt for avhengige av grønn idealisme – og undervurderer vi virkningene av fysikkens og økonomiens lover? Debatten i Europa snur: Velgere vender ryggen til dyre klimasymboler.

Kjernekraft får stadig mer støtte – selv i Tyskland og Norden reises SMR-reaktorer som aktuelle løsninger for Europas desentraliserte kraftbehov (FT, 15. juni 2023). Wall Street Journal har kalt utviklingen «Europas motvillige comeback» for kjernekraft, og følger debatten også i Norge. Støres grønne tro møter sine største utfordringer nettopp her.

Under alt selvskryt og provokasjon handler Trumps tale om suverenitet: «America belongs to the American people , og jeg oppfordrer alle nasjoner til å beskytte sine borgere.» I et globalt klima der folkeopprør rettes mot dyr klimapolitikk og åpne grenser, fester dette budskapet seg bredere enn mange norske politikere innrømmer.

President Trumps tale vekker ubehag, men realiteten er at han tvinger FN, Norge og Europa til å stille spørsmål ved egne satsinger. Jonas Gahr Støre har pekt ut Norge som klimaleder, men bør våge å se at grensene for grønn idealisme nå er nådd. Realisme er ikke farlig, det er tvingende nødvendig når fysikken og økonomien spriker i motsatt retning av festtaler og klimavisjoner.

Trumps FN-tale er kanskje ikke så dum likevel – det kan gi den selvransakelsen og oppvåkningen norsk politikk trenger.

 

Jeg ser at dette nå også er lagt ut på iNyheter som en artikkel.