Et skikkelig tankevekkende innlegg, Admin!
For å ta listen din først: 1 & 2 er henvisning til autoriteter, dvs. de som er utpekt av regjeringene til å være de eneste forskerne man skal få lov til å lytte til (vi snakker om forskerne utpekt av politikere til InterGOVERNMENTal Panel for Climate Change). 3 er som du sier en politiker som tjener seg søkkrik på skremslene, pussig nok med støtte fra norske politikere som Støre. 4 er media som i et fallende marked har fått beskjed om at det er lurest å gjøre som politikerne "foreslår". 5 er altså regjeringene, under dekke av FN her til lands. 6. er ignoranse, mangel på kunnskap.
Så ja, jeg er helt enig i at utgangspunktet er politisk, "forskerne" handler på vegne av sine oppdragsgivere: politikerne. Ikke nødvendigvis de politikerne vi ser på TV, men allikevel.
Dette med DLD er jo interessant, spesielt i lys av NSA avsløringene vi har sett i ettertid. Det er liten grunn til å tvile på at de samme politikerne som driver klimaskremslene ikke samtidig spiller med andre kort for å oppnå de samme målene. DLD er et eksempel. Essensen i det du beskriver er at disse politikerne ikke representerer hverken vitenskapen eller velgernes interesser, de representerer seg selv og sine ambisjoner. Dessuten finnes det oppdragsgivere høyere opp som helst ikke vil bli motarbeidet.
Hva med media? Mediene (dvs. MSM) har idag spilt seg selv ut over sidelinjen, færre og ferre tar dem som seriøst arbeidende informasjonskanaler. Vi som har fulgt klimadebatten i årevis har sett hvor groteskt ensidig (ensidig er et altfor svakt ord) MSM har opptrådt ifbm. Climategate og i alle andre sammenhenger. Aviser som Aftenposten har hatt og har fullstendig inkompetente, radikale aktivister som bl.a. Mathismoen i sin midte, og han har vist at det eneste han presterer er løgnaktige skremsler på ungdomsskole-nivå.
Samtidig som kvaliteten på MSM er i fritt fall, og de forsøker å kompensere fallende papir-opplag ved å kreve betaling på web for søppelet, vokser de alternative mediene svært raskt. Også her er det også mye skitt, men sannelig også endel kanel av riktig god kvalitet. Man må bare finne fram til det.
Saken er den at dette ser vi glassklart i klimasaken, for vi har studert det vitenskapelige grunnlaget inngående i årevis. Flere på dette forumet og på klimaforskning.com før det har levert arbeider i verdensklasse om vitenskapen bak AGW. Det samme har en rekke andre skeptikere gjort verden over. Konklusjonen er uungåelig for den som vil se: Det finnes ikke noe empirisk vitenskapelig grunnlag som kan forsvare den ideologiske politikken som politikerne driver om "klima" og AGW.
Hva forteller dette oss? Jo, vi har en "kabal" av politikere som velger å representere andre enn velgerne, de driver ekstremt vidtrekkende og kostbare "klima"-saker under dekke av "vitenskap", slik at enhver motstand kan avfeies ned med påstand om "fornekting" av vitenskap. Hvorfor, kan man jo spørre. Svaret er komplisert og mangefasettert, men en del av svaret er det gamle klassiske: Penger og makt.
Kan vi lære noe utover det vi selv har tatt til oss av informasjon på dette området, og kan det anvendes på andre områder? Spør deg selv: Når vi nå har sett hvor gjennomkorrumpert politikken relatert til klimaspørsmålet har blitt, hva da med andre områder der de samme politikerne opptrer? Er de harmløse, kunnskapsrike lam innenfor noen områder og kyniske maktmennesker bare innenfor klima?
Svaret er selvsagt nei. Den vestlige verden står idag midt oppe i en eksistensiell krise som vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig. Det viser seg at vi har mange "ledere" (politikere, businessfolk, byråkrater, religiøse ledere, m.fl.) som ikke representerer folkenes interesser, men sine egne. Folk ser at
internasjonal lov settes til side og
kriger og konflikter igangsettes basert på konstruerte "fakta". "Klima" passer som hånd i hanske i dette bildet.
Hva kan vi gjøre for å bryte dette båndet? spør du. Mitt svar er kunnskap. Kunnskap er makt. Vi må sette oss inn i fakta i alle saker som angår felleskapet med like stor kraft som vi har gjort i klimasaken, for dermed å finne fram til sannhetens kjerne i disse spørsmålene. Vi har gjort det i klimadebatten, men det gjenstår å få enda fler til å forstå hva dette handler om, og at tilliten er borte for alltid. Enda større oppgave vil det bli å finne ut av andre spørsmål, der vi nå ser konturene av svindel og bedrag på et nivå som er minst like stor som klimaspørsmålet.
Javel. Kunnskap. Hvordan skaffer man seg kunnskap? Langt på vei kan man benytte noe som ligner på den vitenskapelige metode. For det første må man hente informasjon fra så mange kanaler som mulig, det være seg MSM, uavhengige medier, vitenskapen, yrkeslivet, venner og kjente, egne undersøkelser. Ingen av disse må vi akseptere som representanter for absolutte sannheter. Stol ikke på noen. Still spørmål ved alt. Bruk intuisjon for å gå etter sammehenger som virker plausible, men still alltid spørmålet: Tar jeg feil her? Er dette rimelig? Lytt til alle, også de som du blir fortalt er upålitelige,
alle er upålitelige. Lytt til alle, men konkludér selv.
Når vi har skaffet oss kunnskap, må den benyttes. Det er først med kunnskap som basis at vi klarer å gjennomskue de korrupte politikerne, og dermed gjenopprette noe som ligner et demokrati.
