Klimagalskapen: 5-dobling av kremeringskostnad i Steinkjer

[Telehiv]

Selvskadingen rundt klimagalskapen er nå snart altomfattende på alle samfunnsområder, og er i ferd med å bryte ned alminnelig vett og forstand i hele den vestlige verden.


ILLUSTRASJON: Begravelse i den norske kirke. Bisettelse for kremasjon med jordpåkasting i kirken. Prest, kiste og blomster i Havstein kirke. Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I Steinkjer kommune er krematoriet nødt til å begrense seg til 200 kremasjoner årlig, fordi det bruker fyringsolje og ikke har utslippsrensing.
Det fører til at fra og med slutten av august, er man nødt til å sende avdøde helt til Trondheim og tilbake igjen. Det er 24 mil med bil.
Bisettelser ved krematorier i Norge varierer i pris fra gratis til en kostnad på noen tusen kroner. I Steinkjer kommune har det kostet 2500 kroner å bli bisatt ved kremasjon.
Men nå er prisen langt over 10.000 kroner, kan nettavisen Grav24 melde.

Pssst: Er det noen som har spurt om CO2-utslippet den 24 mil lange veien t/r Trondheim med bil vs. den korte stunden i kremasjonsovnen i Steinkjer?! Hvor lenge skal det norske folk finne seg i denne selvskadende galskapen?!

Lenke: https://www.document.no/2024/09/14/miljokrav-familier-ma-punge-ut-naer-fem-ganger-sa-mye-til-kremering/
 

[translator]

Og 23 prosent økning i nettleie. Artikkelen er bak betalingsmur så jeg gjengir den i helhet:

Nettleien blir mye dyrere: Nettselskapene skal få høyere avkastning

KOSTBART: Å bygge nett er dyrt, og nettleien skal derfor opp mye i årene som kommer. Foto: Marius Helge Larsen

15.09.24 12:01
Magnus Blaker  Anna Jakobsen
Nordmenns nye kjemperegning: – Du har ikke noe alternativ.

Denne uken slapp NVE en ny rapport om hvor mye nettleien kommer til å øke fremover.

Deres konklusjon er at nettleien for vanlige kunder vil øke med drøyt 23 prosent, med store forskjeller avhengig av hvor i landet du bor.


Dette er en økning som kommer på toppen av vanlig inflasjon. Dermed vil den faktiske regningen øke med rundt 50 prosent i 2030.

NVE har regnet på at norske nettselskaper i 2030 vil kunne fakturere 11 milliarder kroner mer fra kundene enn i dag.

– Altfor høy
– Nettleien er altfor høy. Det føles som en ekstra skatt, sier Rune Nordhus (69) fra Bjørnafjorden til Nettavisen.

I september betalte han kun 231,04 kroner for strøm, mens nettleien landet på hele 1 113,18 kroner. Det er nesten fem ganger høyere.

Han mener forskjellen er urimelig stor.

EKSTRA SKATT: Rune Nordhus betalte fem ganger mer for nettleie enn for strøm i september. – Det føles som en ekstra skatt, sier han.
EKSTRA SKATT: Rune Nordhus betalte fem ganger mer for nettleie enn for strøm i september. – Det føles som en ekstra skatt, sier han. Foto: Rune Nordhus
Ifølge Nordhus er problemet ikke bare prisen, men også måten nettselskapene fungerer som monopoler.

– Du har ikke noe alternativ. Du har ikke noen andre du kan gå til for å gå få levert på nettet, sier han.

Industri står bak behovet
Årsaken til økt nettleie er ifølge NVE økt investeringsbehov som følge av økt strømforbruk. Det er planlagt å investere rundt 170 milliarder kroner fram til 2030.

NVE tror forbruket skal øke med 22 TWh fram til 2030.

Forbruket til vanlige kunder er derimot ikke årsaken til det økte forbruket. Forbruket til vanlige husholdninger og bedrifter er ventet å være uendret.

– Rundt 18 TWh av denne økningen er hos store forbrukere innenfor petroleumsnæringen, kraftintensiv industri, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon, skriver NVE i rapporten.

Resten er i all hovedsak elektrifisering av transport.

Nettselskapene skal få større overskudd
Det er likevel ikke investeringskostnadene i seg selv som er største bidragsyteren til at nettleien øker. Økningen på 11 milliarder fordeler seg slik:

Avkastning: Øker med 4,1 milliarder (37 prosent)
Avskrivninger (investeringer): Øker med 3,4 milliarder (31 prosent)
Drift og vedlikehold: Øker med 1,6 milliarder (15 prosent)
Nettapskostnader: Øker med 2,3 milliarder (21 prosent)
Systemkostnader: Synker med 390 millioner (-4 prosent)
Det aller meste av investeringene vil foregå i det sentrale strømnettet, og ikke skje hos de lokale nettselskapene (distribusjonsnettet).

Det er Statnett, samt de mindre kjente regionalnettene, som skal gjøre majoriteten av investeringene og dermed få økte inntekter.

– I tillegg til distribusjonsnettets egen inntektsramme, må kundene i distribusjonsnettet dekke inn mesteparten av kostnadene i regionalnettet og i transmisjonsnettet, melder NVE.

Økte investeringer = større overskudd
Oversikten til NVE viser at det er avkastning som er den største delen av den økte nettleien.

Årsaken er litt komplisert: Siden nettselskapene er monopoler, får de ikke lov til å bestemme sine egne inntekter. I stedet er det staten, gjennom NVE-avdelingen RME (Reguleringsmyndigheten for energi), som bestemmer hvor mye hvert enkelt selskap får lov til å ta seg betalt.

Det legges opp til at nettselskapene kan tjene penger for eierne sine. Selskapene skal ifølge NVE «oppnå en avkastning tilsvarende RMEs referanserente over tid».

Avkastningen regnes ut basert på en prosentandel av nettselskapenes eiendeler, ikke inntekter. Økte investeringer, fører til økte verdier, som fører til høyere avkastning.

– Det er investeringene som er hoveddriveren bak økningen. Avkastningskravet målt i prosent ligger fast i hele analyseperioden, men siden det investeres mye øker verdien av anleggene som avkastningen skal beregnes ut fra. Den økte avkastningen skal finansiere økte lånekostnader og økt egenkapital, skriver RME-direktør Tore Langset i en e-post til Nettavisen.

I 2024 er denne referanserenten satt til 7,53 prosent. NVE tror den vil reduseres 6 prosent fra 2026.

Store overskudd
I strømbruker Rune Nordhus' tilfelle er det Eviny AS (tidligere BKK) som krever inn nettleie, og de betaler ut overskudd til sine kommunale eiere.

I 2023 ble det kjent at styret i Eviny foreslo et rekordstort utbytte på 1,8 milliarder kroner til eierne for 2022. Eierne er 17 kommuner, to lokale kraftlag på Vestlandet og Statkraft.

– Eierne, som er flere kommuner, får utbetalt overskudd, noe som er ganske normalt at et selskap kan gjøre. Men eierne har gjennom selskapet skapt seg et monopol, og siden de opererer med overskudd på nettleien blir det en form for ekstra skatt, sier han.

Nordhus mener at løsningen er å få inn andre politikere som faktisk er villig til å ta tak i både nettleie og strømpris.

Han mener også at nettleieleverandørene ikke bør ha mulighet til å gå med overskudd, men heller ha en form for fond der pengene kan gå til oppgraderinger som trengs.

– Slik at de ikke må kjøre nullregnskap hvert år, men at det som er i fondet ikke går videre til eier, sier han.

– Sender altfor stor del av regningen til vanlige folk
Nestleder Sofie Marhaug (R) i Energikomiteen på Stortinget mener det nå må tas grep for å kutte nettleien:

– Jeg mener vi må få ned nettleien. Vi kan ikke godta å sende milliardregninger til folk flest. Vi trenger strengere prioriteringer, sier Marhaug til Nettavisen.


Hun er blant annet skeptisk til at regningen for å oppgradere strømnettet, i for liten grad dekkes av dem som skaper behovet for oppgraderinger:

– Vi må ha en politisk diskusjon om hvordan vi kan få ned kostnadene. Flaskehalsinntekter fra tidligere burde blitt brukt til å holde kostnadene nede, og vi må ha en diskusjon om elektrifiseringen: Norsk sokkel sender en altfor stor del av regningen til vanlige folk – selv om de også betaler noe anleggsbidrag, sier Marhaug.

Hun stiller spørsmål til fornuften i en del av prosjektene som drar opp kostnaden:

– Selv om vi trenger mer nett, er ikke alle prosjekter like gode. Vi mener for eksempel at det er helt hull i hodet å bygge Skaidi-Hammerfest for å elektrifisere Melkøya.

– Det er det grønne skiftet som er driveren
Stortingsrepresentant Marius Nilsen (Frp) mener man må vurdere andre måter å finansiere utviklingen på:

– Det står svart på hvitt at det som driver behovet er elektrifiseringen og grønne satsinger. Det er det grønne skiftet som er driveren. Når ulike regjeringer setter seg mål om å gjennomelektrifisere samfunnet, må en ta en større del over statsbudsjettet, sier Nilsen til Nettavisen.

Oslo 20220919.
Marius Arion Nilsen (Frp) på Stortinget under møte om kraftsituasjonen.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
ELON MUSK-FAN: Stortingsrepresentant (Frp) Marius Arion Nilsen, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nominerte Elon Musk til Nobels fredspris. Foto: Beate Oma Dahle
Han påpeker samtidig at han ikke tror at forbruket vil øke så mye som er lagt til grunn:

– Det er nok en del datasentre, batterifabrikker og hydrogenfabrikker som vil fisle ut og havarere. Det er også verdt å merke seg at nettapskostnadene er veldig høye, blant annet fordi strømprisen er satt til 80 øre (uten avgifter) i beregningene. NVE påpeker selv at en lavere pris kan påvirke det mye.

Han stiller uansett spørsmålstegn til at nettselskapene genererer store overskudd til sine eiere. Norges største nettselskap, Elvia, utbetalte for eksempel 535 millioner til sine eiere i fjor.

– Referanserenten har vi foreslått at må gjøres noe med. Det er feil at nettselskapene skal operere som utbyttemaskiner. De bør i større grad være drevet etter selvkostprinsipp

https://www.dt.no/nettleien-blir-mye-dyrere-nettselskapene-skal-fa-hoyere-avkastning/s/5-57-2470542