Hydrogenskandalene

[Telehiv]

Hynion Sverige AB har slått seg konkurs
Det nytter jo ikke å snakke fornuft til våre politikere og deres "investorer" (les: subsidiejagere) om at hydrogen er håpløst dyrt og aldri vil kunne konkurrere med andre fossile brensler: Det tar f.eks. 2 (to) fossile enheter for å lage 1 (en) hydrogenenhet, pluss en masse andre kostnader, ytterligere energi- og produksjonsrelaterte miljøproblemer, og ikke minst eksplosjonsrisiko på flere nivåer av både bruks- og produksjonsleddene, osv.
Når skal våre politikere skjønne dette?



Denne konkursen varslet vi om allerede i fjor ville komme, og i dag ble det bekreftet:

Konkurs for Hynions svenske datterselskap
Hynion Sverige AB har slått seg konkurs, etter «en lang periode med finansielle utfordringer forsinkelser i å få på plass planlagt finansiering». Det opplyser hydrogenselskapet Hynion i en melding.
Gjeld, et utfordrende marked og lavere etterspørsel etter hydrogenbiler i Sverige enn i Norge ligger også bak konkursen, opplyser selskapet. En leverandør hadde begjært selskapet konkurs før de selv leverte konkursbegjæring.
Ifølge Hynion påvirkes ikke det norske morselskapet av konkursen. Hynion drifter hydrogenfyllestasjoner, inkludert på Høvik i Bærum utenfor Oslo.
Selskapet opplyser at de er i siste fase med å sikre ytterligere finansiering. I april fikk de lån fra flere aksjonærer og en ekstern aktør, som er planlagt at skal omgjøres til aksjer i Hynion.
Hydrogenstasjonen på Høvik er ventet å gjenåpne snart, skriver selskapet.

Tjohei, her tror vel alle våre forumbrukere at hvert ord er sant om resten av selskapets overlevelsesevne, og kan stoles på?
Nei takk, vi snakkes ved neste konkurs, et hakk lenger oppe i "næringskjeden".

PS: Selskapet Hynion på Oslo Børs startet på over 5 kroner pr. aksje i 2021, nå står den i 6 øre.
Den som vil regne på prosentvis fall er velkomne til det. Problemet er imidlertid at mye av de tapte pengene også her er bare enda et ledd i en uendelig selvskadende offentlig heia-heia prosess. Så også her vil vi nok se en siste offentlig fundert mobiliseringsprosess før lyset slukkes.

De nøytrale observatørers læring: Stortingets notorisk klimaposerende styringspartier synes immune mot læring.
Jfr. den pågående havvind-selvskadingen, som uavvendelig også vil ramponere Nord-Norges strømpriser og energitekniske infrastruktur om elektrifiseringen av Melkøya virkelig gjennomføres.
 

[stjakobs]

Avisa Nordland har i dag dette innslaget (bak betalingsmur):

Bygger fabrikk i Bodø - nå har de fått en kvart milliard for å satse også et annet sted

GreenH får rundt 250 millioner kroner i støtte til å bygge hydrogenanlegg i Hammerfest. Selskapet kan dermed gå i gang med prosjektet når kjøpere er på plass.

Det melder GreenH i en pressemelding.

Tirsdag 20. mai ble det nemlig klart at GreenHs prosjekt i Hammerfest vant fram i EUs hydrogenauksjon. Tildelingen gis gjennom EUs budsjett for hydrogenproduksjon til maritim transport, og er på 21,9 millioner euro som tilsvarer rundt 250 millioner kroner.

GreenH har avdelinger rundt om i landet. I vinter startet de byggingen av en fabrikk på Langstranda i Bodø.

– Tildelingen er en stor anerkjennelse av den prosjektjobben Hammerfest kommune og GreenH har gjort i fellesskap. Vi har jobbet fram dette over tid, og er svært fornøyde med at vi får gjennomslag hos EU. Vi er fortsatt i en tidlig fase, men prosjektet passer perfekt inn i GreenHs strategi om å tilby grønt hydrogen ved knutepunkt langs kysten, der forbruket skjer, sier Petter Olsen Bertheussen, regionleder Nord-Norge i GreenH.

GreenH og Hammerfest kommune har samarbeidet om prosjektet siden høsten 2024.

– Et nytt hydrogenanlegg kan bety mye for Hammerfest. Grønn omstilling skal også skje helt i nord, og byr på nye muligheter innen industri- og næringsutvikling. Nå er det på tide at nasjonale politikere melder seg på og stimulerer til nullutslippsløsninger, sier ordfører Terje Rogde i Hammerfest kommune.

Selskapet peker på Kystrute-anbudet og skipstrafikk tilknyttet olje- og gassnæringen som mulige kjøpere av hydrogen fra et anlegg i Hammerfest.

– Støtten gir oss en enorm mulighet til å bygge anlegg, men vi må være sikre på at skipseiere ønsker å bunkre hydrogen i Hammerfest. I så måte følger vi nøye med på om det blir krav til nullutslippsskip på Kystrute-anbudet som kommer ut snart. Det er også svært interessant om supplybåtene til olje- og gassnæringa i Hammerfest skal over på nullutslipp og har behov for grønt hydrogen, sier Bertheussen.

Lenke

Vi avventer spent!

[stjakobs]

Jeg har kopiert og redigert litt på postene om hydrogenskandalene og sendt til Avisa Nordland. De har tatt det inn i dagens "papiravis" som dessverre kun finnes på nett (mandag, onsdag og fredag er ikke på papir).

[Telehiv]

Jeg har kopiert og redigert litt på postene om hydrogenskandalene og sendt til Avisa Nordland.

Flott jobb, igjen, stjakobs!
Det hoper seg opp med elendighetsbevis for hvilke skader disse "klimasatsingene" påfører land og folk.

[stjakobs]

Fremover kan fortelle at Statkraft har trukket seg som samarbeidspartner for produksjon av ammoniakk og hydrogen i Bjerkvik.

Artikkelen er bak betalingsmur, publisert 08.06.2025, men ser sik ut:

– Onsdag ble Statnett orientert om beslutningen og at Narvik Green Ammonia sier fra seg reservasjonen på kraft, forteller konsernsjef i Nordkraft, Eirik Frantzen.

Han beskriver det som at denne delen av industrisatsingen i Narvik kjøles ned. Narvik Green Ammonia var heleid av Aker Horizons, og i 2023 gikk Statkraft inn som partner der målet var storskala produksjon av hydrogen og ammoniakk.

Ga opp

Etter at Statkraft i begynnelsen av mai besluttet å stoppe videre utvikling av grønt hydrogen, har det nå også fått konsekvenser for den planlagte satsingen på Lallasletta i Bjerkvik.

Planen var å bygge et av de første storskala anleggene for grønn ammoniakk, med en kapasitet på opptil 600 megawatt og en daglig produksjon på mellom 1.000 og 1.500 tonn.

Nå er det trykket på pauseknappen.

Planer

– Det var viktig å melde fra til Statnett. Det handler om å ikke holde på reservert kraft når et prosjekt stopper opp. Samtidig har Nordkraft gitt beskjed verbalt om at vi kan komme til å søke om mer kraft til digital industri, opplyser han.

Ambisjonene er store, både om å bygge ut Skoglund, men også å kunne ta i bruk andre arealer til datasenter i en europeisk hub for dataindustri.

[stjakobs]

Fra Avisa Nordland, "papirutgaven" i dag, som kun ligger på nett:

Bygger stor fabrikk i Bodø:
– Skal tåle det mest ekstreme
Bodø: Hydrogenanlegget på Langstranda i Bodø begynner å ta form.

Siv Grønlie sg@an.no
________________________________________
Avisa Nordland har tidligere omtalt GreenH, som skal i løpet av 2026 ferdigstille et hydrogenanlegg på Langstranda i Bodø – bare noen kilometer fra bysentrum.

Byggingen av hydrogenfabrikken startet i tidlig 2025.
Nå melder selskapet i en pressemelding at anlegget har begynt å ta form.

En 1.000-årshendelse
Fabrikken skal levere hydrogen til Torghatten Nords ferger mellom Lofoten og Bodø. Ifølge selskapet, bygges fabrikken så sikkert at den skal tå tåle det mest ekstreme – en såkalt «1000-årshendelse».
– Skal du bygge et naust til båten din, kan du dimensjonere for en 20-årsbølge. Et industribygg tåler kanskje en 200-årshendelse. Men vi bygger noe helt annet. Vi er på det man kaller for «tiltaksklasse F3», som skal tåle en 1000-årshendelse, sier prosjekt- og byggeleder i Indira AS, Vegard Woje-Wenner.

8,5 tonn grønt hydrogen
Flomveggen som nå reiser seg er det første synlige tegnet på at GreenH bygger et av Europas største hydrogenanlegg, designet for å produsere opptil 8,5 tonn grønt hydrogen – hver dag.

Dette hydrogenet skal blant annet drive de nye fergene mellom Bodø og Lofoten – i en 15-årig avtale GreenH har inngått med Torghatten Nord.

Statens vegvesen har beregnet at dette vil bidra til å kutte utslipp med hele 26 500 tonn CO2 årlig – tilsvarende utslippet fra 13 000 dieselbiler. Og da holder det ikke med standardløsninger, ifølge selskapet.

– Vi bygger ikke for værmeldingen neste uke. Vi bygger for et vær vi håper aldri kommer, sier Petter Olsen Bertheussen, regionsleder i GreenH Nord-Norge.

– Det er ikke hver dag du får være med på å bygge et anlegg for framtiden. Men her i Bodø gjør vi nettopp det.

– Positive ringvirkninger
Bodøordfører, Odd Emil Ingebrigtsen har tidligere uttalt at hydrogenanlegget vil bety mye for Bodø som by og for Salten-regionen.

– Hydrogenanlegget vil kunne skape mange arbeidsplasser og andre positive lokale ringvirkninger. Byen vår blir med dette et knutepunkt for utvikling og bruk av framtidsrettet drivstoff. At europeiske investorer ser til Bodø er jeg stolt av, sier Ingebrigtsen.

GreenH har også planer om å etablere et hydrogenanlegg i Hammerfest. Tidligere i år ble det kjent at de fikk rundt 250 millioner kroner i støtte til å bygge anlegget.

20. mai ble det nemlig klart at GreenHs prosjekt i Hammerfest vant fram i EUs hydrogenauksjon. Tildelingen gis gjennom EUs budsjett for hydrogenproduksjon til maritim transport, og er på 21,9 millioner euro som tilsvarer rundt 250 millioner kroner.
GreenH og Hammerfest kommune har samarbeidet om prosjektet siden høsten 2024.

[Affen]

Etter å ha lest artikkelen, merker jeg meg at man forteller hvor mye hydrogen som skal produseres, men det fremkommer ikke hvor mye kraft man trenger til den produksjonen og heller ikke hvor den kraften skal hentes fra.

[bøvelen]

Flere konkurser, danske Green Hydrogen Systems, begjærer seg konkurs


https://steigan.no/2025/06/milliardhavari-i-hydrogenbransjen/

[Telehiv]

Det er ufattelig at norske myndigheter fortsetter å subsidiere hydrogenselskaper etter at markedet for dette har vist seg både kostnads- og driftsteknisk urealistisk. Og det før vi begynner å snakke om den kronisk underliggende eksplosjonsrisikoen:
- 1 kg hydrogengass tilsvarer sprengkraften til 1 kg TNT!
Hvem ønsker å ha en hel tank med dette stående utenfor inngangsdøren? Eller hvilke (ærlige) risikoforskere vil si at det er greit at store tanker med et slikt enormt eksplosjonspotensiale skal fritt kunne transporteres rundt i våre samfunn?!?

Markedet har bedre vett enn "klimapolitikerne": Halvert salg fra 2022 til 2023
Det ble globalt solgt over 15.000 hydrogendrevne personbiler i 2022 (et par hundre totalt registrert i Norge per 2024), omtrent halvert til 8800 i 2023. Markedet (brukerne) begynner altså å forstå at helt sentrale forutsetninger ikke er tatt på alvor; det er mangelfull infrastruktur (transport og tilgang); håpløs enhetskostnad (man må bruke minst 1 kw annen energi for å få fram 1 kw hydrogenenergi, noe som også avslører den negative miljøverdien av hydrogen); og mangel på standardiserte bruksløsninger.

«Mangelfull infrastruktur» betyr ikke at det ikke er brukt penger på infrastruktur
Så sent som i februar 2025 kom 422 nye millioner euro (over 5,1 milliarder kroner) fra et EU-fond for alternativ drivstoff-infrastruktur. Bloomberg påpeker at hydrogenprosjekter har fått 24 prosent av de over 20 milliarder kronene fondet har delt ut, selv om det bare er 5000 personbiler med brenselsceller på europeiske veier.

EU gitt "infrastrukturstøtte" på 949.650 kroner (78.000 euro) per hydrogenbil!!
Bloomberg har brutt ned tallene til infrastrukturstøtte per bil – og sammenliknet beløpet for hydrogenbiler og batteriektriske biler. Det er brutale sifre.
- 1047 kroner (86 euro) per elbil.
- 949.650 kroner (78.000 euro) per hydrogenbil!!

Vi må spørre igjen:
- Hva er de norske tallene for dette så langt?
- Og hvor mye mer vil dette klake på seg før siste offentlige "hydrogensatsing" er erklært konkurs?

Bladet Motor har referert om skandalene her:
https://www.motor.no/aktuelt/er-det-slutt-for-hydrogenbilene-for-det-har-startet/312861

[Telehiv]

Hydrogenrisikoen: Har verden lært noe siden Hindenburgkatastrofen?
Klimafanatiske politikere vil altså, med svære subsidiesummer hentet fra skattebetalerne, fylle verdenssamfunnet med det latente sprengstoffet hydrogen som drivstoff i flest mulig typer transportmidler, fra biler til skip, og til og med fly.
Noen må snart sette foten ned: Hvor er de tekniske risikoanalysene som ligger til grunn for strømmen av milliardsubisidier rundt dette?
Bør ikke noen snart avkreve de subsidierende myndigheter dokumentasjon for at de har reelle risiko- og sårbarhetsanalyser bak dette?


6. mai 1937 eksploderte Hindenburg, som var fylt med hydrogen, ved innflygingen mot fortøyningsmasten
ved Lakehurst i New Jersey, USA, og 35 av de 97 som var ombord omkom.

Hva var årsaken til Hindenburg-ulykken?
Den mest anerkjente teorien i dag er at skipet tok fyr etter oppbygging av statisk elektrisitet i luften etter en tordenstorm samme dag.
Men jeg antar våre teknisk sprenglærde "klimapolitikere" og tilhørende aktivistkorps har vedtatt at statisk elektrisitet anses avskaffet gjennom Parisavtalen o.l.?

[Telehiv]

Det rakner mer og mer for hydrogengalskapen, og når de normalt monomane klimabløff-promotørene NTB og Reuters sender ut en felles pressemelding om at hydrogen er akkurat den kostnads- og energitekniske skandalen vi har skrevet om i årevis her på forumet - ja, da bør selv den norske regjeringen begynne å få kalde (hydrogen)føtter. Vi gjengir hele NTB/Reuters-meldingen, siden den sak for sak er en ren bekreftelse på våre hydrogenavsløringer i over 10 år her på forumet: 

"Blått lys for grønt hydrogen"
– Det fungerer rett og slett ikke. Økonomisk selvmord, sier direktør Roman Diederichs i den tyske stålbedriften Dirostahl.
Han opplyser at prisen på grønt hydrogen ligger på 150 euro per MWh, mens naturgass koster 30–35 euro.

Tre ganger så dyrt
Grønt hydrogen produseres ved elektrolyse drevet av fornybar energi. I praksis er det altså fortsatt minst tre ganger dyrere enn naturgass og dobbelt så dyrt som grått hydrogen, som produseres av gass og kull.
Grønt hydrogen var lenge utpekt som en helt avgjørende brikke i overgangen til en utslippsfri framtid. Men nå møter industrien som skulle avkarboniseres, harde realiteter. Lav etterspørsel og for høye produksjonskostnader gjør mange planer ulønnsomme.
Den norske elektrolyseprodusenten Nel har også merket stadig dystrere utsikter i hydrogenmarkedet. Ifølge nettstedet Hydrogeninsight rapporterte selskapet et nettotap på rundt 17 millioner dollar i andre kvartal i år.
Nel har midlertidig stanset produksjonen ved sitt alkalisk-elektrolyseanlegg på Herøya i Norge. Om lag 20 prosent av de fast ansatte er berørt.

Ett av fem vil være i drift
– Ambisjonene har vært blåst opp, sier Jun Sasamura, hydrogensjef i analyseselskapet Westwood Global Energy.
Han anslår at kun ett av fem planlagte prosjekter i EU vil være i drift innen 2030. Det betyr 12 gigawatt i kapasitet – langt unna EUs mål på 40 gigawatt.

Spania og Portugal stiller med 400 millioner euro i subsidier. Likevel mangler det kjøpere.
– Dette stopper flere prosjekter i siste fase, sier Ana Quelhas i portugisiske EDP.

Uenige om kostnadsoverslag
Det norske analyseselskapet Rystad Energy mener kostnadene kan falle med 30–40 prosent de kommende 10–15 årene. Men det forutsetter at utstyret blir billigere, og at forsyningskjeden skaleres opp. Andre eksperter tviler på at grønt hydrogen blir konkurransedyktig.
Ifølge Wood Mackenzie er 6 millioner tonn i drift eller under bygging globalt. Det er veldig langt unna de 450 millioner tonnene som trengs for å nå netto nullutslipp innen 2050.

Trekker seg delvis på grunn av Trump
Den australske gründeren og jernmalm-milliardæren Andrew Forrests selskap Fortescue har nylig trukket seg fra to store prosjekter for grønt hydrogen. Selskapet peker delvis på den amerikanske Trump-administrasjonens distansering til fornybar energi som årsak.
Prosjektene skulle bygges i Queensland i Australia og Arizona i USA. 550 millioner dollar skulle investeres.
– Skiftet i politiske prioriteringer vekk fra grønn energi i USA har endret forutsetningene. Mangelen på forutsigbarhet og retretten fra grønne ambisjoner har bremset fremveksten av markeder. Dette gjør det vanskelig for tidligere levedyktige prosjekter å realiseres, sier Gus Pichot, direktør for vekst og energi i Fortescue til The Guardian.

Senker ambisjonene – prioriterer atomkraft
Flere europeiske land reduserer nå ambisjonene. Italia flytter 600 millioner euro fra hydrogen til biometan. Frankrike har senket sitt 2030-mål for elektrolysekapasitet med 30 prosent, og Portugal har kuttet sitt med 45 prosent. Nederland prioriterer i stedet kjernekraft.
Også i Australia har mange prosjekter stanset opp til tross for løfter om 8 milliarder australske dollar i subsidier. Det tilsvarer mer enn 53 milliarder kroner med dagens kurs.

Forsinket spansk hydrogennett
Det er krevende å lagre og transportere hydrogen. Man kan ikke bruke eksisterende gassrør. Hydrogen krever høytrykksbeholdere, ekstrem nedkjøling og nye rørledninger.
Spania planlegger et 2600 km langt nasjonalt hydrogennett som skal kobles til den europeiske H2Med-forbindelsen mot Nordvest-Europa. Men forsinkelser på to-tre år er sannsynlige, sier Arturo Gonzalo i gasselskapet Enagas.
– Infrastruktur må bygges før markedet er der, ellers kommer ikke markedet, sier han.


Dampen står fra et hydrogentog i nærheten av Frankfurt. Overgangen til å bruke hydrogen også i tungindustri og annen transport ser ut til å være mye tyngre å gjennomføre enn hva man trodde bare for få år siden. Foto: Michael Probst/AP/NTB


ThyssenKrupp Steel Europe i Duisburg har fortsatt ambisiøse planer om å konvertere sin stålproduksjon til hydrogenbaserte prosesser, men prosjektet står overfor betydelige økonomiske og infrastrukturelle utfordringer. En rekke andre større hydrogenprosjekt er enten utsatt eller avlyst. Foto: Martin Meissner/AP/NTB


Elektrolyseanlegget til norske Nel på Herøya har stanset produksjonen og gikk med 17 millioner dollar i tap andre kvartal i år. Foto: Trond R. Teigen/AP/NTB


Målet om å nå en utslippsfri framtid der langt mer enn tog skulle gå på hydrogen, er mye vanskeligere å oppnå enn hva man så for seg for bare få år siden. Foto: Michael Probst/AP/NTB

Lenke: https://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/bl%C3%A5tt-lys-for-gr%C3%B8nt-hydrogen/ar-AA1JOhxn?ocid=msedgntp&pc=LCTS&cvid=688f1d1a806c4a1bb8065722e789d249&ei=7