Martin Durkin kommer med ny kritisk film: "Climate: The Movie"

[Telehiv]

Det er svært vanskelig å se hvordan man kan forsvare vitenskapelig at skyer - som mer synes å være typisk eksponent for kortere og kaotisk pregede værvariasjoner innenfor begrensede områder- kan opptre som en stabil nok hovedforklaring på tilbakevendende sykluser, det være seg 30/60-års sykluser som 500/1000-års sykluser, osv.

For meg vil skyer som hovedforklaring på sykliske klimaendringer bli en avsporing, bare et konsekvensforhold, av den grunnleggende klimadriveren for jorden: Solen og dens sykluser.

Rundt akkurat dette temaet er det viktig å holde tunga rett i munnen. Selv om det er helt åpenbart at endringer i globalt skydekke er hva som direkte står bak oppvarmingen av jordsystemet fra 70-tallet til i dag, så betyr ikke det at det globale skydekket selv opererer uavhengig av eksterne drivere.

Det er selvfølgelig sola som på ett eller annet vis styrer klima-skuta, men dette skjer i de fleste tilfeller temmelig indirekte, som en trådtrekker, en bakmann, hvor det mer synlige og direkte kausale styrmannsteamet er å finne på jorda: samspillet mellom havet og troposfæren, som absolutt må kunne sies å følge visse sykler. Skydekket er en integrert del av dette samspillet, og er utvilsomt den fremste umiddelbare pådriveren av både globalt og regionalt klima. Men, og dette er det essensielle poenget, en pådriver som også SELV er styrt >>> av hav/troposfære-samspillet >>> av solas mangslungne påvirkning av jordsystemet (og da tyder dataene på at TSI-parameteren bare er en mindre spiller).

Jeg mener altså at både skyene (havet/troposfæren) OG sola må med i forklaringen. Å utelate noen av dem vil uansett gi en mangelfull beskrivelse av årsakssammenhengene. M.a.o., å droppe å snakke om globalt skydekke og bare peke på sola som driver blir litt hult. Det forklarer til syvende og sist ingenting. Sola? Ja vel? Men hvordan? >>> I siste instans, gjennom globalt skydekke. Skydekket er solas endelige eksekutør.

Hei igjen, Okular!

Ja, når du konkluderer at "skydekket er solas endelige eksekutør", anser jeg at vi i prinsippet er enige.  Jfr. mitt kortfattede forsøk på å formulere energikjeden "sol-driver-hav-driver-atmosfære/skyer" bak både kortsiktige værendringer og mer langsiktige klimaforhold:

Skyer er konkrete nok i sin betydning for temperaturvariasjoner, men likevel bare et konsekvensforhold forårsaket av den grunnleggende klimadriveren for jorden: Solen og dens sykluser.
Som jeg siterte Jennifer Marohasy på: "Of course, clouds can stabilise the climate and may act as important negative feedback, but they do not create the seasons or even past Ice Ages. Clouds do not control the climate."

Sagt på en annen måte: Skyendringer er en konsekvens av solenergiendringer og kan ikke i seg selv skape årstider eller istider, men de kan virke modifiserende på alt fra orbitdrevne perioder (årstider) til lange solsyklusdrevne klimaendringer (f.eks. istider).

[Telehiv]

Mannen bak Climate: The Movie, Martin Durkin, har lagt ut en noteringsverdig kommentar i The Daily Sceptic.
I essens summerer han hva klimaalarmismen er, og hvem og hva som driver den.

I ingressen skriver han:
"Men det er klart for alle som er oppmerksomme, at de hysteriske spådommene til klima-alarmistene basert på deres hypotetiske datamodeller i 40 år, har vist seg å være fullstendig feil, igjen og igjen. Det skal ikke mye undersøkelser til på Internett, for å oppdage at påstandene til klima-alarmister er blankt motsagt av mange solide vitenskapelige bevis og data. Vi snakker om offisielle data – faktisk vitenskap, og publisert i respekterte tidsskrifter. Noe av det er omtalt i min 'klimafornekter'-film, Climate: The Movie, som er tilgjengelig gratis på nettet."

Videre:

"Antallet orkaner øker ikke, heller ikke skogbranner, tørker og så videre. Dette er hva de offisielle tallene sier.
Selvfølgelig er dette pinlig for vitenskapen. Klima-alarmismen er verdt mange milliarder for dem i klimarelaterte forskningsmidler. Mange tusen jobber avhenger av det, og mye av deres omdømme som vitenskapsfolk står på spill. Og det er svært avslørende for fornybar-energi industrien, som omsetter for rundt en billion dollar i året.
Klima-alarmismen støttes ikke av vitenskapelige bevis. Den støttes av trakassering, trusler og sensur av alle som våger å stille spørsmål ved den. Klimakatastrofisme er politikk, skamløst utkledd som vitenskap."

Resten finner dere her:
https://derimot.no/martin-durkin-som-laget-filmen-climate-the-movieklima-alarmismen-er-en-klassekrig/

[translator]

Bare en liten kommentar som er på siden av trådens innhold, men relevant når jeg leser denne setningen i den oversatte kommentaren fra Durkin:

Verden koker ikke. Som enhver geolog vil fortelle deg, er vi i en istid – en av de kaldeste periodene de siste 500 millioner årene.

Dette skaper språklig forvirring, for når vi bruker begrepet istid på norsk tenker vi straks på den kaldeste perioden i 100 000 årssyklusene styrt av Milankovic-effektene (jordens bevegelser i forhold til solen) som fører til at store deler av landområdene på den nordlige halvkule blir nediset. På engelsk kalles dette glaciation.

Men begrepet ice age, slik Durkin bruker det, viser til den tiden som Grønland og Antarktis har vært nediset, dvs. den geologiske epoken pleistocen som omfatter alle de ca. 45 istidene de siste 2, 5 millioner årene.
https://no.wikipedia.org/wiki/Pleistocen

Vi er nå ikke i en istid, men en mellomistid, så begrepet istid blir her feil og meningsløs. Det er åpenbart ice age, ikke glaciation han mener.

Men så til mitt spørsmål. Hva skal vi oversette ice age med på norsk? Jeg har prøvd meg med isalder, men det høres ikke så bra ut.

[Telehiv]

Men så til mitt spørsmål. Hva skal vi oversette ice age med på norsk? Jeg har prøvd meg med isalder, men det høres ikke så bra ut.

Dette spørsmålet må i alle fall jeg tygge litt på, for et fullgodt svar krever jo at man klarer å samordne flere ulike, men beslektede begreper for de ulike istider og andre historisk kalde perioder vi kjenner.

Det var en nordmann som først forstod istidens mysterier for 200 år siden!
Mens vi tygger på istidsbegrepene kan forumbrukerne utdype sin innsikt og kose seg med den herlige historien om hvordan man omsider forstod at det hadde vært mektige istider som hadde formet "uforståelige" landskapsformer vi hadde gitt all slags andre forklaringsforsøk. I år er det nemlig 200 år siden professor Jens Esmark - ikke sveitseren som først fikk æren for det - gjorde observasjoner i det norske landskapet som ledet fram til den revolusjonerende teorien om at Jorden hadde gjennomgått flere istider. 


Erkjennelsens landskap sett fra øst mot vest, fra Ytste Leirvatnet over utvaskingsflaten. Jostedalbreens nordspiss i bakgrunnen, smeltet kraftig tilbake etter at den hadde brøytet opp Otto Tanks morene omkring 1750. Pilen markerer morenen. Foto: Geir Hestmark.

Jeg er sikker på at mange vil ha stor glede av å få denne historien bredere servert. Her er Geir Hestmarks flotte, illustrerte artikkel i Geo365.no i 2023:

Lenke: https://geo365.no/jens-esmarks-veier-til-istiden/