Nå har SSB kommet med et interessant utspill

[stjakobs]

Nå har jeg fått lenken --> https://docs.google.com/document/d/1KPK0s-64pmpCbtqrYwz7vqJAqhGY0pgo5-IOZ1vVpCk/edit#heading=h.qtfy3rsmkw1s

[stjakobs]

Mer fra Erik Bye:

SSB-DIREKTØREN FORSVARER DEBATTEN OG  RAPPORTEN, MEN FEILER OM KLIMAET!

Forskning.no har nok et innlegg i debatten rundt SSB-rapporten, om klimausikkerheten:
«Hardt klima i klimadebatten» https://forskersonen.no/debattinnlegg-global-oppvarming-klima/hardt-klima-i-klimadebatten/2264836

ngressen lyder:

«DEBATT: Det var riktig av oss i SSB å publisere Dagsvik og Moens diskusjonsnotat, selv om vi gjerne skulle sikret et tydeligere skille mellom forskningsarbeider og offisiell statistikk på våre nettsider. Vi skulle likevel gjerne sett en rikere påfølgende debatt som bidro til større innsikt.»
Her går direktøren klart i rette med den kritikken som er fremført mot SSB-rapporten. Rapporten stilte noen kritiske spørsmål om holdbarheten i den eksisterende klimadiskusjonen. Er det for tidlig å konkludere med klimagassenes betydning. Direktøren er oppbrakt over kritikernes usakelige argumenter, og at de nærmest tar mannen og lar ballen ligge.  Både pga. formen, aggressiviteten, angrepet på forskernes ytringsfrihet, SSBs rett til presentasjonen, samt mange feilaktige påstander er hun skuffet over selve kvaliteten og hvor lite debatten bidrar til økt kunnskap.

Samlet er det nå totalt minst seks artikler som har bidratt i denne debatten, positivt og negativt. Dette er:

Dagbladet, Vg, flere artikler på forskning.no og nå sist denne debattartikkelen.

Mye er omtalt her: https://www.facebook.com/groups/klimarealistene/posts/2582427241924918/


Og direktøren støtter forskerne sine, forskernes ytringsfrihet og presentasjonsformen.

Men der slutter enigheten og den tilsynelatende tvilen om menneskeskapte klimaendringer. Direktøren skriver:

«Global oppvarming er kanskje vår tids største utfordring. Verdenssamfunnet må ta betydelige grep for å hindre dette. I Norge har vi en ambisiøs klimapolitikk, og mye må gjøres på kort tid for å unngå for store negative konsekvenser av klimaendringer. Da er det viktig å føre en effektiv klimapolitikk, noe vi i SSB har betydelig forskningsaktivitet som søker å bidra til.

Men selv om vi fører en aldri så effektiv klimapolitikk, vil det innebære betydelig og kostbar omstilling både for virksomheter og folk flest å nå de norske klimaforpliktelsene.»

Dessuten:
På denne bakgrunnen mener jeg at det er viktig at den enkelte i samfunnet forstår hvorfor vi gjør disse store grepene. Klimaforskere har over tid gjort en betydelig innsats i å formidle dette, og de har også måttet tåle mye usaklig kritikk for å formidle innsikt fra forskningen sin. Denne jobben er nok langt fra ferdig.

Det er viktig å ønske spørsmål og motstemmer velkommen, og å svare disse ut på en saklig måte som gjør det mest mulig forståelig – også for folk som ikke har bakgrunn til å sette seg inn i detaljene og forskningen bak.»
«Heldigvis har vi sett gode eksempler på slik formidling også i den siste tids debatt. Det er derimot lite konstruktivt å peke på at forskere med «feil» bakgrunn eller alder ikke har noe de skulle ha sagt. Det å ta person heller enn ball i debatten, fører galt av sted, og kan etterlate inntrykk av at man ikke evner å svare ut spørsmålet på en god måte.

Helt til slutt avslutter direktøren med dette usedvanlige viktige budskapet:

Akademisk ytringsfrihet:

«SSB og andre forskningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å sikre at forskerne får bruke sin individuelle akademiske frihet, herunder sin akademiske ytringsfrihet. Dette gjelder også om forskningen kan oppfattes som kontroversiell eller stride mot ens egen oppfatning. Vi må dessuten sikre at forskerne våger å stille viktige, men kanskje upopulære spørsmål.
Jeg er ikke overrasket over at diskusjonsnotatet vi valgte å publisere skapte debatt, selv om omfanget har vært større enn ventet. Også internt ble det reiste kritiske faglige spørsmål til forfatterne. Jeg hadde likevel håpet at diskusjonsnotatet skulle føre til en saklig debatt som kunne bidratt til mer kunnskap om et viktig tema.

I stedet er mitt inntrykk at debatten, om noe, har skapt mer polarisering. Debatten viser også at vi fortsatt må jobbe for å sikre et bedre ytringsklima. Som forskere har vi et særlig ansvar for å fremme en god diskusjonskultur, uavhengig av tema, der man gjerne kan takle hardt, men alltid på ball, ikke på mann.»

La oss håpe at denbe holdningen vil gjennomsyre flere vitenskapelige institusjoner. HDR dyrkes ytringsfriheten, og institusjonen akseptere st intrakontroversielle resultatet og standpunkter blir publisert.
Det er nok av akademiske institusjoner som legger bånd på sine ansatte. De må følge flertallets offisielle, ellers ridkerer de å midte arbeidsoppgaver, prosjektmidler og i verste fall jobben. Dette er fullstendig uakseptabelt, la oss håpe det rr mange som lytter til direktør Nøstbakken ved SSB.

[stjakobs]

Fra debattsiden i Stavanger Aftenblad

Martin Hovland
Geofysiker, Sola
Agnar Mikalsen
Formann i Klimarealistene, Stavanger

"Klimarealistene ser fram til debattmøtet Mohn åpner opp for"



"DEBATT: Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, har i Stavanger Aftenblad publisert et innlegg med tittel: «Kultur og Ukultur i Klimaforskinga», med ingressen: «Ein hær av stråmenn blir sendt til strid om ein SSB-analyse fordi resultatene peikar feil vei.» I denne gjestekommentaren skriv han blant anna: «Naturleg nok vel eg difor å møte arbeidsnotatet frå SSB med skepsis. Men og med undring og nyfikne.»

Lenger ute i kronikken skriv han: «Forskarar som stiller seg spørjande til analysen, burde no invitere Dagsvik og Moen til å presentere arbeidet, og deretter reise konstruktive spørsmål og kritikk til motivasjon, dataarbeid og modellering.»

Dette anser jeg som en åpen invitasjon til et møte her i Stavanger, ved UiS. Klimarealistene i Stavanger er helt enige med Klaus Mohn, og ser fram til at han og administrasjonen inviterer til et slikt møte som kan være åpent for publikum. Da håper vi at Klaus finner sted og tid som passer. Klimarealistene i Stavanger kan kanskje være med på å organisere et slikt møte, da vi også ønsker å høre hvordan SSB kom fram til sine resultater, om at det ikke var noen statistisk signifikant trend om global oppvarming som skyldes CO₂ -utslipp. Derfor ser vi fram til å høre mer fra Klaus Mohn med det første."


Lenke til debattinnlegget --> https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/mQ2KrO/klimarealistene-ser-fram-til-debattmoetet-mohn-aapner-opp-for

[Telehiv]

Fra debattsiden i Stavanger Aftenblad
Lenke til debattinnlegget --> https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/mQ2KrO/klimarealistene-ser-fram-til-debattmoetet-mohn-aapner-opp-for

stjakobs,
flott at du holder forumet oppdatert på denne viktige debatten.
Som er et tegn på at:
a) tidligere avviste kritikere gis litt mer spalteåpning nå,
b) at noen forskermiljøer nå begynner å gi beskjed om at de gjennomskuer lavnivået hos sentrale "klimaforskere" (jfr. den både modige og forstandige SSB-sjefen), og
c) det begynner å bli mer nervøst i alarmismekretsene for at ting rakner under dem, jfr. de pinlige angrepene de har levert for å forsvare sin eneherskerposisjon i klimaelfenbenstårnet

La oss i hvertfall håpe at begynner å gå mot en mer vitenskapelig diskurs enn det denne søppelgjengen har fått drive med altfor lenge!

[stjakobs]

Stavanger Aftenblad - meninger 12.10.2023

Per Arne Bjørkum
Professor emeritus UiS

Rektor Mohn tar for lett på SSB-rapporten

DEBATT: Rektor Klaus Mohn bør vite at i vitenskap er det ikke viktig hvem som kommer med en idé. Flere banebrytende gjennombrudd skyldes oppdagelser gjort av lekfolk



I Stavanger Aftenblad nylig omtaler rektor Mohn rapporten som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde og som inneholdt kritikk av FNs klimapanel. Ifølge Mohn kan en rapport ført i pennen av personer med perifer kunnskap om klima, og med en tynn referanseliste, ikke endre på et paradigme.

Det er en historieløs oppfatning. I vitenskap er det ikke viktig hvem som kommer med en idé, eller hvordan den lanseres. Semmelweis fikk ideen om å vaske hendene i klorvann fra en do-tømmer. Vitenskapens 400 år lange historie forteller oss dessuten at det ofte er utenforstående som først oppdager problemene.

Viktig kritikk av klimamodellene
Og mye av det vi vet har først blitt presentert som pamfletter. Vår grunnleggende kunnskap om hvordan energi oppfører seg, dvs. energilovene, ble offentliggjort på den måten. Og den spesielle relativitetsteorien (1905) ble publisert av en patentoffiser – og referanselisten var tom!

Rektor Mohn er overbevist om at CO₂ fra fossile energikilder er en viktig årsak til klimaendringene. Det har han trolig rett i, men rapporten til SSB dreide seg ikke bare om CO₂ og temperaturen. Forfattere kom også med kritikk av klimamodellene. Det er en særs viktig kritikk. Det brukes nemlig enorme ressurser på klimamodellene og de skriftlige analysene, og klimatiltakene, baserer seg på dem.

Mohn er trolig ikke klar over det, men Nasa har en annen grunnmodell for klimaet enn FNs klimapanel – noe jeg har gjort rede for i geoforskning.no

Forfatterne av SSB-rapporten minner også om at vanndampen er den viktigste drivhusgassen. Det er en berettiget påminnelse. I siste fagrapport unnlater nemlig FNs klimapanel å oppgi hvor mye den økte luftfuktigheten betyr for temperaturstigningen, slik de har gjort for CO₂ og de andre drivhusgassene.

Vanndampens betydning
FN klimapanel er mest opptatt av CO₂ -regnskapet. Trær trekker CO₂ ut av lufta, men et middels stort tre sender også flere hundre kilo vanndamp opp i lufta i løpet av ett døgn. Selv om vi korrigerer for at vanndamp har kort oppholdstid i lufta, blir levende trær netto produsenter av drivhusgasser – og ifølge Nasa har økningen i luftas innhold av vanndamp betydd mer enn dobbelt så mye for temperaturøkning som økningene i CO₂.

Ifølge FNs klimapanel har lufta over de arktiske skogene blitt inntil 30 prosent fuktigere. Det er fire gange mer enn gjennomsnittet. Samtidig har temperaturen over de arktiske skogene økt med inntil 6 grader – som er nesten 6 ganger mer enn snittet for jorda. I forsøket på å forklare den kraftige temperaturøkningen, tar imidlertid Klimapanelet ikke hensyn til vanndampen. Det gjør de heller ikke når de råder oss til å plante trær. Følger vi rådet, vil det derfor (jf. Nasas modell) trolig bli enda varmere her nordpå.





Lenke til innlegget --> https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/4owLKa/rektor-mohn-tar-for-lett-paa-ssb-rapporten

[translator]

Så kom Benestad på banen.

Erik Bye:

ARTIKKEL AV RASMUS BENESTAD OM SSB-RAPPORTEN!

Ble også diskutert i dag på Document radio (etter ca. 40 min)
https://www.document.no/2023/10/12/document-radio-12-oktober-lufta-er-for-alle/

[Telehiv]

Ble også diskutert i dag på Document radio (etter ca. 40 min)
https://www.document.no/2023/10/12/document-radio-12-oktober-lufta-er-for-alle/

Hørte gjennom samtalen de to hadde nå, veldig bra gjennomgang av saken, så jeg sier som translator: Ta dere tid å høre hva de sier fra ca 40 min. og utover.

Erling Marthinsen og Christian Skaug leverer en meget solid rekapitulering av saken og hva SSB-statistikerne faktisk har levert, og en kvalifisert påpeking av hva som er essensen i de usaklige og uvitenskapelige angrepene fra både Cicero og Bjerknes. Samset & co prøver seg f.eks. med at det ikke er fagfellevurdert materiale, men også der lyves det mot bedre vitende, for det samme materialet ble publisert i fagfellevurdert journal for to år siden. Pinlighetene rundt Aftenpostens forsøk på å tie stilt om dette, mens de samtidig ukritisk trykker Samsets slakt med påstand om at materialet er uten faglig (klima)relevans og ikke fagfellevurdert, før vi også høre detaljene om.