Jan Emblemsvåg dissekerer grønne energifantasier

[Telehiv]

Professor Jam Emblemsvåg har skrevet en kort, men så viktig og avslørende artikkel om svakhetene i det grønne skiftet at jeg legger den ut i sin helhet. Med tanke på hvilken energiteknisk uvitenhet som avdekkes mht. våre politikeres programmer for "grønt skifte", og hvor knusende selvskadende dette er både økonomisk og miljøteknisk, anbefaler jeg alle som er interessert i REELT MILJØVERN (ikke klimademagogi) å lese denne artikkelen nøye: 



Klimapolitikkens maskeradeball leder ingen vei
Historieprofessor Zelikow, en tidligere amerikansk diplomat med sentral stilling i 9/11 kommisjonen og bakgrunn fra 5 amerikanske presidentadministrasjoner, beskriver dagens klimapolitikk med levende bilder. Han skriver rett ut i den anerkjente journalen Foreign Affairs at «The world's response to climate change, then, has been the geopolitical equivalent of a masque: a form of sixteenth-century aristocratic court entertainment, a dramatic performance featuring poetry and dumb allegorical shows, usually culminating in a ceremonial dance joined by spectators". Det er ikke vanskelig å forstå hva han mener. Mange land nekter å ta høyde for enkle fysiske realiteter som er like udiskutable som gravitasjonsloven.

Eksemplene er deprimerende mange. Ta for eksempel ideen om generell elektrifisering.
Fra termodynamikken vet vi at elektrisitet er den mest høyverdige typen energi vi har, og bruken av elektrisitet til alt mulig gir derfor unødig energitap totalt. Da vil noen påstå at de elektriske kildene er uten tap. Så enkelt er det ikke – der er alltid tap. Når en vindturbin utnytter vinden, er der vesentlige tap fra vindens kinetiske energi til levert elektrisitet. Vindkraften mister også delvis kraft ved at anleggene påvirker hverandre med tap på 20% om de står for nært hverandre (nærmere enn 50 km). Sol- og vindkraft krever også balansekraft. Fordi fornybarkraften produserer ut ifra vær og vind er resultatet stor arealbruk med ditto naturødeleggelser.

De krever også storskala gruvedrift med enda større, negative miljøpåvirkninger
fordi disse energikildene bruker mye materialer per produsert mengde energi. Malmen fra gruvene prosesseres til metaller og mineraler nesten utelukkende med fossil kraft fordi man trenger 100% pålitelighet. Ikke nok med det; IEA skriver at mot 2050 må gruvedrift og prosessering av mineraler og metaller øke med inntil 20-40 ganger.

Det verste er dog å bruke elektrisitet til ikke-elektriske formål slik som produksjon av drivstoff.
Et eksempel er beskrivende: Et skip som i dag bruker 1 TWh i året med tungolje vil trenge 2,2 TWh elektrisk kraft til produksjon av grønn ammoniakk. Resultatet er at elektrifisering via grønn ammoniakk av internasjonal shipping, som bruker 300 millioner tonn med tungolje i året, vil kreve 2,7 ganger all kraften i EU i 2022. Tilsvarende vil norsk innenriksshipping sine 2,8 millioner tonn dieselolje kreve 58 TWh! Legg så til befolkningsvekst, global flyindustri, lastebiltransport, industrianlegg, etc. Det finnes bare en eneste energikilde som har skala til å klare dette, og det er kjernekraft fordi den leverer elektrisitet og termisk energi samtidig med over 80% effektivitet i de beste tilfellene. Ingen andre energikilder klarer dette, og bruk av utslippsfri termisk restenergi gir store reduksjoner i behovet for elektrisitet i utgangpunktet.

I en bok som kommer ut neste år internasjonalt,
gjør jeg et anslag av hva det vil kreve å dekarbonisere 25% av verdens utslipp (ca 9 mrd tonn CO2 ekvivalenter) ved bruk av restenergien fra kjernekraftanlegg. Svaret er 6500 kjernekraftanlegg med 200 MW installert kapasitet hver. Grunnen til at små kjernekraftanlegg (50-300 MW) er bedre enn store (1000-1600 MW) i denne sammenhengen er at et stort kjernekraftanlegg kort og godt leverer for mye termisk restenergi.

Denne analysen sier mye om skalaen, og med kun elektriske kilder er skalaen så stor at det er fysisk umulig. Det vil kreve omtrent hele Europa dekket med vindmøller, og like mye i balansering-/back-up kraft fra pålitelige energikilder. Overføringslinjene kommer selvsagt i tillegg.

Batterier er flotte til riktig bruk, men ikke i denne sammenhengen.
De globalt 500 GW som er forventet innen 2031, vil (om alt var samlet i EU) holde EU med kraft i ca 90 minutter før batteriene måtte laddes som krever ditto overskuddskraft. Om vi ser på total primærenergien i EU vil et slikt batteri i beste fall klare 16 minutter.

Hydrogenøkonomien er et nytt minefelt.
Hydrogen har mange flotte egenskaper, men også noen svært utfordrende egenskaper. Hydrogengass penetrerer sveiser og metallstrukturer med stor fare for lekkasje. Siden 1 kg hydrogengass under trykk har samme sprengkraft som 1 kg TNT, gir detten formidabel risiko når statsoverhoder snakker om å eksportere hydrogengass mellom land i rørledninger. Småskala transport er mulig, men det blir for lite og for dyrt til nasjonalt relevant skala.

Likevel, hovedproblemet med hydrogenøkonomien drevet av elektrisitet er mangelen på elektrisitet – det andre kan sikkert løses. Eventuelt overskudd fra vind- og solkraft er altfor lite til å ha relevant betydning. Hydrogenøkonomien avhenger altså av kjernekraft i det store bildet.

Disse fysiske forholdene tilsier at et grønt skifte vil kreve stor skala og en helt annen holdning til kjernekraft enn i dag. Heldigvis er flere land i gang med å harmonisere dagens lisensieringsprosess angående kjernekraft som gjør at utrullingen av kjernekraft vil gå mye fortere enn hittil.

Et grønt skifte er gjennomførbart, men ikke ved å ignorere fysiske lover.
Et grønt skifte vil kreve systematisk bruk av fakta og vitenskap. Derfor må politikerne snarest bestemme seg for om vi skal fortsette maskeradeballet, eller om vi skal gjøre noe som betyr noe selv om det rokker ved dogmer, myter og følelser.

PS: Vi noterer at Emblemsvåg vil komme med bok neste år om disse sakene. Den ser i hvertfall jeg fram til med spenning.

Lenke: https://fakta360.no/2023/10/klimapolitikkens-maskeradeball-leder-ingen-vei/

[Telehiv]

Det er ikke lenger bare klimakyndige klimarealister og innsiktsfulle tekniske miljøer som advarer om hvilke ulykker "det grønne skiftet" er i ferd med å bevirke, også økonomene forstår stadig mer av alvoret i denne selvskadingen også - og begynner å protestere:

Og nå har pinadø selveste leder for det som kalles Finanspolitikkutvalget, NTNU-professor Ragnar Torvik, på tampen av en pressekonferanse med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tatt bladet fra munnen og fulgt opp mye av den samme kritikken vi har fått fra bl.a. Emblemsvåg i trådstarten. Torvik er ganske så tydelig på hvor ille våre "klimapolitikere" har stelt seg:

"Vi mener at det samrøret som vi observerer mellom virkemidlene på klima-, energi-, og næringspolitikkområdet, det fortjener både debatt og det er en bekymring for statsfinansene. Ikke bare fordi det går ut over pengene, men også produktivitet og fremtidig verdiskapning."


SLAKT: Utvalgsleder Ragnar Torvik mener regjeringen bør kutte ut mye av det de driver med. Foto: Alf Simensen

Nettavisen har slått opp en større artikkel om saken, som absolutt anbefales å ta en titt på. 

Lenke: https://www.nettavisen.no/okonomi/regjeringens-egne-eksperter-slakter-klima-og-energipolitikken/s/5-95-1626314#am-comments

[Telehiv]

Oslo Børs opplever som tidligere omtalt et stadig økende ras av konkurstruede "grønne" selskaper.
Som i praksis stort sett er selskaper med utopiske forretningsfantasier nørt opp av like stupide klimafantasier hos subsidiebevilgende politikere.

Teco 2030 er et typisk og ferskt eksempel - helt i tråd med Emblemsvågs advarsler i trådstarten:
Selskapet ble børsnotert på Euronext Growth-listen til Oslo Børs høsten 2020 for å utvikle hydrogenbaserte brenselceller. Det grønne selskapet hadde mål om å bli en av de ledende leverandørene av "nullutslippsteknologi" (som om endeproduktet "hydrogenbaserte brenselceller" er "utslippsfritt" på veien...).

Ideologi-generert dyskalkuli
Når man trenger dobbelt så mye energi til å framstille hydrogenet til disse "brenselcellene" som faktisk leveres som sluttprodukt, så burde selv analfabeter ta poenget. Men å være politisk klimaidiot strekker seg langt lenger enn å bare være analfabet (i betydningen manglende evne til å lese faktisk vitenskap), man er grovt rammet av dyskalkuli: En kognitiv svikt som gjør det vanskelig å tilegne seg og å bruke kunnskap for å løse matematiske oppgaver. Utfordringen er knyttet til tall og regning, og mer presist til posisjonssystemet og grunnleggende telleferdigheter.


Daglig leder Tore Enger og Teco 2030 har kommet på etterskudd med lønn til sine 60 ansatte.Foto: Teco 2030

Selskapet startet som de fleste andre med en raus støttepakke fra våre klimaforvirrede regjeringer, men allerede i fjor var det ganske åpenbart hvor veien ville gå:
I praksis ingen inntekter, slutt på innledende støttepakker hvorpå reelle driftsrealiteter begynner å vises i regnskapene:
Lenke: https://www.finansavisen.no/nyheter/energi/2022/11/11/7958968/okt-underskudd-for-teco-2030 

Lenke til dagens oppslag i Dagens Næringsliv (leserbegrenset):
https://www.dn.no/marked/teco-2030/det-gronne-skiftet/kriserammet-selskap-greier-ikke-betale-full-lonn-til-60-ansatte-vi-jobber-i-et-ekstremt-vanskelig-finansielt-miljo/2-1-1596156

[Telehiv]

Det ser ut som tapene i "det grønne skiftet" i USA nå tvinger enorme klimaindustri-kapitalbaser i kne
Noen av verdens største finansinstitusjoner er allerede på vei ut bakdøren. Ikke så rart, kanskje; aktørene bak kan nå også risikere å bli stevnet for brudd på anti-trust lovgivningen, og da er man på virkelig farlig grunn i USA.



Financial Times skriver om svære selskaper som rygger ut av klima-businessen:
"Two of the world's biggest asset managers are quitting an investor group set up to prod companies over global warming and a third is scaling back its participation, in a major setback to the ambitions of Climate Action 100+.
JPMorgan Asset Management and State Street Global Advisors both confirmed they were leaving Climate Action 100+. BlackRock, the world's largest money manager, is pulling out as a corporate member and transferring its participation to its smaller international arm."

Lenke til Financial Times-artikkel: https://www.ft.com/content/3ce06a6f-f0e3-4f70-a078-82a6c265ddc2

WUWT skriver:
"Several of the largest asset managers in the U.S. are withdrawing from a major coalition of companies focused on advancing green investment strategies and climate-sensitive corporate management.

JPMorgan Asset Management (JMAM) and State Street Global Advisors will not be renewing membership in Climate Action 100+, a coalition of investors and asset managers with a combined $68 trillion under management that pushes corporations to reduce emissions and adopt climate risk disclosure practices, according to Financial Times. Climate Action 100+ and Ceres — a green shareholder activist group that co-founded the coalition — are currently under investigation by the House Judiciary Committee, which is alleging that the coalition's advancement of progressive Environmental, Social and Corporate Governance (ESG) policies may constitute non-competitive activity in violation of U.S. antitrust law."

Enda mer tyder på at markedskreftene kan stanse klimagalskapen
Dette er helt i tråd med det jeg argumentert for lenge; det som kan stoppe "galskapen satt i system" (Ola Borten Moe om "det grønne skiftet" i gårsdagens Debatten) er ikke forskere, men markedskrefter som ikke vil følge klimaalarmistene ut i et voksende økonomisk mareritt.

Lenker:
WUWT: https://wattsupwiththat.com/2024/02/15/major-american-financial-institutions-withdraw-from-global-climate-investment-org-in-blow-to-green-agenda/

Originalkilde/Daily Caller:
https://dailycaller.com/2024/02/15/jp-morgan-state-street-withdrawing-climate-investment-group/