Main Menu

Utopia

Started by stjakobs, 29.10.2022, 23:50:44

Previous topic - Next topic

stjakobs

Etter den andre verdenskrig har vår kulturkrets hatt en god periode med en positiv utvikling hva angår materielle forhold.. Utdanningsmessig har vesten nytt godt et godt skolevesen, høyskoler og universitet. I de siste tiårene har dette imidlertid begynt å forfalle. De religiøse finner etter hvert en mengde endetids-tegn i den retningen samfunnsutviklingen har tatt.

De fleste av vestens politikere ser nå ut til å ha gitt seg klimahysteriet i vold. Noe lignende har vi ikke sett siden hekseprosessene, selv om nok de samme psykologiske mekanismene  var i sving ved Bjugnsaken. Vi har en tilbakevendende klimaperiode på omkring 60 år som gir oss vekselvis kaldere og varmere klima. Siste gang man var redd for en ny istid var på 1970-tallet.

Nå kappes politikerne med å kaste milliarder av våre skattepenger etter det å minke CO2-utslippene i den tro at dette skal til for å hindre at jorda kommer til å koke om få år.

I og med at vi har hatt en rimelig stabil temperaturforbedring siden den lille istiden (fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet ), er det jo slett ikke noe grunnlag for panikk om temperaturen skulle fortsette å gå opp en tidels grad eller to pr. tiår – noe den ikke gjør mer.

Lenke: https://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut4gl/from:2015/to:2023/plot/hadcrut4gl/from:2015/to:2023/trend

I avkarboniseringens navn fjerner man nå her i vesten de fleste, ja kanskje alle stabile energikilder, og prøver forgjeves å erstatte disse med upålitelig kraft fra vind og sol. Dette gjør at bedrifter går konkurs og/eller legges ned eller flytter til steder der politikerne har et mer realistisk syn på hva som trenges for å holde industri oppegående og folk i live. Man skal ikke være svært klarsynt for å se at slik ustabil energiforsyning vil gi oss uoverstigelige problem  hva angår matproduksjon og transport. Dette vil igjen kunne forårsake kuldedød, hungersnød og alvorlig varemangel i årene som kommer.

Om man skulle fundere  på hvilke mekanismer som står bak en slik ødeleggelse av vestens samfunn, kommer jeg i hu en rottestudie som ornitologen John B. Calhoun startet i 1947. På 1960-tallet konstruerte han imidlertid "a Paradise of Mice", et spesialdesignet rom hvor mus hadde overflod av mat og vann, samt et stort oppholdsrom. I begynnelsen plasserte han fire par mus som i løpet av kort tid begynte å formere seg, noe som resulterte i at bestanden deres vokste raskt. Etter 315 dager begynte imidlertid reproduksjonen deres å avta betydelig.

Da antallet gnagere nådde 600, ble det dannet et hierarki mellom dem, og da dukket de såkalte «vrakene»  ("wretches") opp. De større gnagerne begynte å angripe gruppen, med det resultat at mange hanner begynte å "kollapse" psykologisk. Som et resultat beskyttet hunnene seg ikke og ble nå aggressive mot ungene sine. Etter hvert som tiden gikk, viste hunnene mer og mer aggressiv oppførsel, isolasjonselementer og mangel på reproduktivt humør. Det var lav fødselsrate og samtidig en økning i dødelighet hos yngre gnagere.

Så dukket det opp en ny klasse mannlige gnagere, de såkalte "vakre musene". De nektet å parre seg med hunnene eller å "kjempe" om plassen sin. Alt de brydde seg om var mat og søvn. På et tidspunkt utgjorde «vakre hanner» og «isolerte hunner» majoriteten av befolkningen. Etter hvert som tiden gikk, nådde ungdomsdødeligheten 100 % og reproduksjonen nådde null. Blant de truede musene ble homoseksualitet observert og samtidig økte kannibalismen, til tross for at det var rikelig med mat. Til slutt var den siste musen i universet 25 død. John Calhoun gjentok det samme eksperimentet 25 ganger til, og hver gang var resultatet det samme.

Dette vitenskapelige arbeidet har blitt brukt som en modell for å tolke sosial kollaps, og denne forskningen fungerer som et samlingspunkt for studiet av urban sosiologi.

 

Det er visse likhetstrekk med det som skjer i vesten i dag.
Politics is the art of looking for trouble, finding it everywhere, diagnosing it incorrectly and applying the wrong remedies.

translator

Takk stjakobs, din beskrivelse av rottestudiet minnet meg om denne:



Ellers tenker jeg at jo flere som skriver innlegg på forumet, desto flere aktive medlemmer får vi! Så vær aktiv og skap nye innlegg og/eller kommenter andres innlegg. Det er definitivt ingen mangel på saker å ta tak i!
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Telehiv

Vel sagt, translator!
Og noterer allerede med glede at et par gode og "gamle" bidragsytere er inne med gode bidrag igjen.
Oppmuntrende! Vi trenger alle gode kritiske røster!

Telehiv

#3
Quote from: stjakobs on 29.10.2022, 23:50:44De fleste av vestens politikere ser nå ut til å ha gitt seg klimahysteriet i vold. Noe lignende har vi ikke sett siden hekseprosessene, selv om nok de samme psykologiske mekanismene  var i sving ved Bjugnsaken. Vi har en tilbakevendende klimaperiode på omkring 60 år som gir oss vekselvis kaldere og varmere klima. Siste gang man var redd for en ny istid var på 1970-tallet.

Ja, dessverre er det uvitenskapelig føleri og skremsler drevet fram av folk med makt- og profittmotiver som synes å ha overtatt for redelig vitenskap de siste tiårene.
De som særlig har profilert seg på å ønske et nytt globalt maktbilde (globalistene/WEF-miljøet og deres konkubiner i FN og EU) vet utmerket godt at i vår nye hyperdigitale tidsalder kan man med velregisserte mediekampanjer styre "folkestemningen" til å tilslutte seg det meste; og derfor spille opp til at en manipulert/hjernevasket folkemengde blir med på korsfest-ropene mot dem som opponerer.

Parallell til Bjugn-saken? Ja, selvsagt. Men dog i norsk mikroskala, med karakterdrapet på Ulf Hammern drevet fram av kaklende kvasipsykologer og elendige etterforskere akkurat slik vi har sett med justismordet på Viggo Kristiansen og flere andre. Før noen gjorde det nødvendige gravearbeidet var det påtalemaktens innstilling som rådet nærmest upåtalt.

Framdrivingen av klima- og vaksineprosessene følger det samme mønster, men er selvsagt et langt mer fundamentalt angrep på den frie forskning og retten til å kritisere maktapparatets prioriterte politikk både nasjonalt og internasjonalt. Og blir slik også et langt tydeligere konsensustyranni som i sin natur hindrer fri og reell vitenskapelig debatt og etterprøving.

Et hjertesukk: Hadde man tillatt en friere og mindre utstøtende fagdebatt rundt disse temaene kunne man trolig redusert konspirasjonstrangen i mange miljøer som føler at konsensuskritiske synspunkt ikke tolereres. Og kanskje klart å løfte klimavitenskapen mange hakk opp på kvalifikasjonsskalen samtidig.