Author Topic: Vitenskapens vesen og uvesen  (Read 89 times)

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 1 899
    • View Profile
Vitenskapens vesen og uvesen
« on: 21.09.2021, 13:57:57 »
Dette gjelder i utgangspunktet Corona, men favner videre, og ikke minst er det gyldig for klimaforskningen. Knebling, nekting av innsyn i datagrunnlag etc., er vi vant med gjennom mange år. Her kommer prof. Ioannidis fra Stanford med en vektige faglige argumenter for åpenhet i vitenskapen, åpenhet og åpen kritikk, de prinsippene som vitenskap opprinnelig er bygget  på.

Et par sitater:

Før pandemien var gratis deling av data, protokoller og funn begrenset, noe som kompromitterte selve fellesskapet som den vitenskapelige metoden er basert på. Det var allerede allment godtatt at vitenskapen ikke var universell, men riket til en stadig mer hierarkisk elite, et mindretall av eksperter. Enorme økonomiske og andre interesser og konflikter fikk vokse seg sterke omkring vitenskapen – og normen om uegennytte ble forlatt.

-----------------

Ærlig, kontinuerlig spørring og utforskning av alternative veier er uunnværlig for god vitenskap. I den autoritære (i motsetning til deltakende) versjonen av folkehelsen ble disse aktivitetene sett på som forræderi og desertering. Den dominerende fortellingen ble at «vi er i krig.» Når man er i krig, må alle følge ordre. Hvis en avdeling er beordret til å gå til høyre og noen soldater prøver å gå til venstre, blir de skutt som desertører. Vitenskapelig skepsis måtte skytes, ingen spørsmål. Ordrene var klare.

Hvem ga disse ordrene? Hvem bestemte at hans eller hennes mening, ekspertise og interessekonflikter skulle bestemme? Det var ikke én person, ikke én gal general eller én foraktelig politiker eller én diktator, selv om politisk innblanding i vitenskapen skjedde – i stort omfang. Det var oss alle, et konglomerat som ikke har navn og ikke ansikt: et vev av halvtygde bevis; frådende og ensidige medier som fremmer kjapp journalistikk og stim-mentalitet; spredning av personligheter på sosiale medier, noen under pseudonym, som fikk selv seriøse forskere til å på nettet bli uhemmete villdyr-versjoner av seg selv, som spyttet ut enorme mengder vås; dårlig regulerte farmasøytiske og teknologiselskaper som bruke all sin kløkt og markedsføringskraft; og vanlige mennesker rammet av den langvarige krisen.

Noen steder finnes nok ennå ekte vitenskap, man kan ikke drive så altfor mye juks innen f. eks. romforskning eller matematikk. Men på svært mange fagfelt er det  pseudo- og følelses-forskning som vinner frem. Vi lever i en mørk tidsalder, og har desperat behov for en ny opplysningstid.

https://steigan.no/2021/09/hvordan-pandemien-endrer-vitenskapens-normer/