Solstormers katastrofepotensiale - 2023 et kritisk år?

Started by Telehiv, 29.04.2021, 10:18:13

Previous topic - Next topic

Telehiv

I 2019 la forskning.no ut en interessant artikkel om katastrofepotensialet for solstormer (eng. solar flares).
Men de klassiske alarmismeaktørene (media, politikere, NGO'er, osv.) var også da mest opphengt i sin ufordøyde og lettsolgte klimaalarmisme og syntes ikke helt å forstå alvoret eller astrofysikken i dette, om det virkelig skulle slå til slik astrofysikerne faktisk har advart om i en rekke sammenhenger. Så siden har det ikke vært all verdens oppslag om dette i vulgærmedia.


Sjefsforsker Tom Arild Blix ved Forsvarets forskningsinstitutt med rapport i 2019
som så på romværs betydning for Forsvaret og samfunnet ellers. – Vi er dårlig forberedt, mente han.


Men til forskjell fra klimamodellbaserte skremsler, så fins det faktisk en masse reelle observasjoner rundt solstormer og deres skadepotensial. Jfr. koronamasseutbruddet den 31. august 2012 som ble fanget opp av tre ulike NASA-observatorier. Disse utbruddene kalles også solstormer og kan skape store problemer for elektronisk utstyr på jorda. Et annet eksempel, tidligere hemmeligholdt, var under Vietnamkrigen da en solstorm førte til at 4000 sjøminer gikk av.

Forskerne har derfor lenge spurt: Hvilken skade kan stormer fra sola føre til i dag og i framtiden?
Forskning.no omtalte i denne sammenheng en rapport fra FFI i 2019 som beskrev risikoen, og noen ideer til hvordan den kan møtes.
Artikkelen hadde den nokså bekymrende tittelen "Stormer fra sola kan slå oss ut", og begynte slik:

"I juli 2012 skjedde det noe på sola som kunne ha gitt verdenssamfunnet store problemer. En plasmasky med tilhørende magnetfelt ble slynget ut i rommet. Fenomenet kalles koronamasseutbrudd, Coronal Mass Ejection (CME).
I dette tilfellet ville store mengder ladde partikler ha truffet jorda. Følgen kunne ha blitt skader og omfattende forstyrrelser i planetens infrastruktur.
Men solstormen bommet med et par dager: Jorda var utenfor skuddlinjen da fenomenet inntraff."


Mye flaks, der altså. Men hva hvis man får en større treffer av sånt? Artikkelen forteller her litt om hvor mye som ble rammet da verden var et langt enklere elektronisk sted enn nå, for å understreke hva en mulig framtidig "fulltreff" av solar flares kan gjøre med vår stadig mer elektronikk-forvaltede klode, sitat:
 
1859: Solstormen kortsluttet telegrafen
Rapporten forteller at solstormen i 1859 er en av de største som hittil er observert. Folk kunne se rødt og grønt nordlys helt sør til Mexico. Den kortsluttet telegraflinjene i USA og i Europa.
Forskjellen fra da til nå, 160 år etter, er at mange av jordas viktigste infrastrukturer er helt avhengige av elektronikk. Mye av denne elektronikken er svært følsom for solvind.
– Vi tar satellitter, strømnett og andre systemer for gitt. Solvind kan i verste fall sette dem ut av spill i lang tid, sier Blix.
Flere skadelige fenomener kan oppstå som følge av koronamasseutbrudd. Ett fenomen er det som rammer kraftforsyning: Solaktiviteten forårsaker likestrømmer som ødelegger elektronikken, spesielt i transformatorer og større anlegg.
– Veldig ofte starter det som en stor puls, en såkalt spiker. Den trenger inn i systemet og gir en voldsom belastning der og da. Så følger det flere større og mindre pulser over lang tid deretter. Dette kan gjentas flere ganger og gjør situasjonen utfordrende.
En annen effekt kan sammenliknes med det lyn og torden gjør med elektronikken vi alle har hjemme.
– Litt forenklet kan vi si at slike utbrudd på sola gir oss her på jorda tordenvær med kraftige lynnedslag overalt, til samme tid. Men du verken ser eller hører dem, i motsetning til lynnedslaget: Lynet er ganske lokalt. Det ødelegger i første omgang elektroniske apparater nær nedslagsfeltet. Solstorm rammer svært store områder. I verste fall rammer den elektromagnetiske pulsen globalt eller på kontinentnivå, som i Europa og Nord-Amerika i 1859."


Link: https://forskning.no/energi-forsvarets-forskningsinstitutt-partner/stormer-fra-sola-kan-sla-oss-ut/1570064

Grunnen til at jeg tar opp dette temaet fra 2019 nå, er at det er kommet en artikkel som tar for seg de samme utbruddsforholdene, og som beskriver hva som kan skje med jorden om et mulig kjempestort flare fra verdensrommet i 2023 ikke bommer på jorden denne gangen.  Omtalen kommer i mitt neste innlegg på tråden.


Telehiv

THE SUN TO "SUPER-FLARE" DURING THE SUMMER OF 2023?

En av toppforskerne på solstormer, David Mauriello fra the Oppenheimer Ranch Project, har gått så langt som til å beskrive "the intensifying magnetic reversal" som sin største bekymring:

"It is my firm opinion that the magnetic reversal is more severe than the Grand Solar Minimum could ever be," says Mauriello, because new research suggests that the combined effects of
1) a waning magnetosphere (a side-effect of the magnetic reversals/excursions, which can drop Earth's magnetic field strength to below 10 percent of its maximum), coupled with
2) a powerful plasma discharge from the Sun could be due in as little as 2 years.

While the Grand Solar Minimum will cause enough headaches and struggles to keep the human race occupied, there is an even more destructive threat looming: the shifting of Earth's magnetic poles and the resulting depletion of our planet's magnetic field (our protective shield against space weather)."


David Mauriellos bekymringer understøttes nå av en studie i The Astrophysical Journal Letters, Volume 911, Number 2:

"Discovery of an Extremely Short Duration Flare from Proxima Centauri Using Millimeter through Far-ultraviolet Observations".

Men denne gangen er det ikke en solstorm fra vår "hjemlige" sol som bekymrer. Men observasjoner av den fjerne eksoplaneten/dvergplaneten Proxima Centauri (4 lysår borte; derav at observert super flare i 2019 kan ramme oss i 2023).
Omtalen av studien sier at det er ikke småtteri den observerte "super flare" der kan medføre:

"In the recently published study, researchers used nine ground and orbital telescopes –including the Hubble Space Telescope, the Atacama Large Millimeter/submillimeter Array and NASA's Transiting Exoplanet Survey Satellite– to closely monitor Proxima Centauri for a total of 40 hours over several months in 2019. On May 1, 2019, the team captured the super flare, which shone for just 7 seconds and was mainly visible in the ultraviolet spectrum.

Even at just 7 seconds, the outburst would have been the equivalent of an X-200+ escaping the Sun. And note, the highest-rated flaring ever recorded was the X-45 registered back in 2003 (needless to say, the flare was not Earth-facing), while the infamous Carrington Event is also generally considered to have been around an X-45."



An artist's illustration of the Proxima Centauri planetary system. Portrayed on the right is the newly discovered exoplanet candidate Proxima c, which orbits the red-dwarf host star once every 5.2 Earth years. The system also includes the smaller Proxima b, on the left, a confirmed world that was discovered in 2016. (Image credit: Lorenzo Santinelli)

Link til studien: https://iopscience.iop.org/article/10.3847/2041-8213/abf14c
Link til omtale hos Electroverse.net: https://electroverse.net/the-sun-to-super-flare-during-the-summer-of-2023/


ConTrari1

Solstormer skyldes selvsagt også våre co2-utslipp.
Men ta det med ro, Samset og St. Greta ordner opp i sol-surret.
Så lenge vi elektrifiserer oljeplattformene.
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.

Telehiv

Quote from: ConTrari1 on 29.04.2021, 10:54:37
Solstormer skyldes selvsagt også våre co2-utslipp.
Men ta det med ro, Samset og St. Greta ordner opp i sol-surret.
Så lenge vi elektrifiserer oljeplattformene.

Hehe, det er forståelig å bli litt fandenivolsk av og til, ja...