"Klimakrisen" er bevisst misbruk av IPCCs konfidensvurderinger

Started by Telehiv, 26.04.2021, 10:09:31

Previous topic - Next topic

Telehiv

Den ikke-eksisterende "Klimakrisen" er skapt av en kombinasjon av:
- avgifts- og maktkåte politikere (Al Gore/frelse verden-syndromet) og tilhørende aktivistmiljøer som vegeterer på dette;
- en gruppe useriøse/PR-kåte forskere (Mann/narsissisme-syndromet), og
- en stor gruppe mikrofonstativer i mediene (de banale økonomiske motiver-syndromet). 

Hadde disse ukritiske/clickbait-hungrige mediene orket å lese mer enn slagordene fra aktivistmiljøene, ville de ikke funnet dekning for slik alarmisme i IPCCs tekniske rapporter (WG1, WG2 og WG3, men særlig Arbeidsgruppe 1 (WG1) som arbeider med klimasystemet og klimaendringer).

Synteserapporten er et seriøsitetsproblem for IPCC
Problemet for de seriøse vitenskapsleverandørene til IPCC er den vedhengte Synteserapporten (Synthesis Report) som tilbys "politikere og beslutningstakere" og som dessverre trekker ut - og forvrenger - hovedelementer fra de tre arbeidsgruppenes rapporter i retning "klimakrise". Dette sammendraget bryter derfor i stor grad med det forskerne sier i de tekniske arbeidsgruppene. Derfor har vi særlig siden den andre rapporten i 1995 (1990-rapporten holdt seg i større grad til forskernes faktiske input) sett en rekke forskere trekke fra seg fra videre IPCC-samarbeid når de har sett sine opprinnelige forskningsresultater bli endret og tilpasset en overordnet klimapolitisk agenda.

For å finne hva IPCCs egentlige forsker-input sier om denne "klimakrisen" må man altså til de tekniske rapportene, som slett ikke driver med klimaalarmisme. Den finner man bare i den politisk redigerte Synteserapporten. Og som er max. av det en journalist kan forventes å sjekke. Og da har man mediesjauen gående...

"Klimakrise"?! IPCC-arbeidsgruppene viser tvert i mot en lang liste av "low confidence"
Vi skal ta en titt på hvordan useriøs klimaalarmisme bryter direkte med IPCCs konfidensvurderinger.
Det gjør vi lettest ved å sitere ordrett hva IPCC faktisk har sagt om "klimakriser" på de områder som hevdes av de nevnte politikere, (useriøse) forskere, NGO-miljøer, aktivister og media:

Skremslene om økt flom, styrtregn, stormer, ekstremvær, tørke, osv.:
IPCC Section 3.5.2:
- "There is low confidence in projected changes in flood magnitude or frequency."
- "There is low confidence in observed precipitation trends"
- "There is medium confidence in projected poleward shifts of mid-latitude storm tracks but low confidence in detailed regional projections"
- "There is low confidence in the level at which global warming could lead to very high risks associated with extreme weather events in the context of this report."
- "There is low confidence in an observed global-scale trend in drought or dryness (lack of rainfall) since the 1950s, due to lack of direct observations, methodological uncertainties and choice and geographical inconsistencies in the trends"
- "There is low confidence in attributing changes in drought over global land areas since the mid20th century to human influence owing to observational uncertainties and difficulties in distinguishing decadal-scale variability in drought from long-term trends."
- "There is low confidence in the level at which global warming could lead to very high risks associated with extreme weather events in the context of this report."


Siste IPCC-rapport (AR5) sa forøvrig at:
- "there is low confidence in the sign of drought trends since 1950 at the global scale"
- "There is low confidence in the attribution of global changes in droughts
" og
- (global climate changes) "does not provide assessments for the attribution of regional changes in droughts" (Bindoff et al., 2013a)

I de minst seriøse/mest aktivistiske klimaforskermiljøene misbrukes modellsimuleringer til å hevde det motsatte av det som IPCCs tekniske rapportseksjoner sier om ovennevnte og/eller en kanskje enda mer brukt faktamanipulering:
Man plukker ut "low confidence" estimater og framstiller dem som langt mer sannsynlige enn hva seriøse forskere har landet på. En rekke eksempler på dette kan gis.

IPCC WG1 sier f.eks. at man ikke kan påvise noen "anthropogenically induced trends in very intense tropical cyclones" (Bender et al., 2010; Knutson et al., 2010, 2013; Camargo, 2013; Christensen et al., 2013, Klotzbach and Landsea (2015) osv.).
- "There is low confidence in the conclusion that the number of very intense cyclones is increasing globally."

Dette har blitt misbrukt av de nevnte aktivistmiljøer til å bli fremstilt som at "forskningen har vist at tropiske sykloner er på vei til å komme helt ut av kontroll", osv.

Slik kan vi fortsette med dusinvis av eksempler på at seriøs forskning (også i IPCC-miljøene) står i direkte kontrast til det som hevdes som "klimaforskning" av aktivistmiljøene, og som media og politikere danser rundt med grådige blikk.

Jeg skal følge opp videre i denne tråden med en del grafer som illustrerer kontrasten mellom fakta og de konstruerte påfunnene om "klimakrise". 

Telehiv

Willy Eschenbach har lagt ut en serie illustrasjoner som viser spriket mellom alarmistenes påstander og faktiske observasjoner.
Vi kan dra noen eksempler derfra:



Ingen økende trend i det globale orkanmønsteret:


Fallende trend mht. globale kostnader ved ekstremvær:


Skalabløffingen rundt smelting i Antarktis:
Dette har vi sett på før her på forumet, hvordan man trikser med skalanivå for å illudere dramatisk smelting, mens sannheten i det store bildet er ingen signifikant endring (eg. en svak økning de siste tiårene):


Sannheten i en realistisk skala:


Bløffen om økte skogbranner:


Og slik kan vi holde på...

Ikke rart at det har gått slik med klimaskremslene siden man begynte med istidsskremsler på 1970-tallet og deretter fant ut det var bedre business i "global oppvarming", som da den stanset i 1998 ble endret til "klimaendringer".
Men fremdeles ødeleggende for verden. Sic.



Her finner dere mye mer stoff om dette:
https://wattsupwiththat.com/2021/04/25/wheres-the-emergency/



Telehiv

Nå foreligger de første anmeldelsene av NYU Professor Steven E. Koonins nye og påaktede bok som blir sluppet for fritt salg i mai.
Nedenfor følger noen eksempler på hva Koonin legger i bokens tittel:

"Unsettled: What Climate Science Tells Us, What it Doesn't, and Why We Got It Wrong"


Steven E. Koonin

Koonin: "Klimamodellene mer usikre enn for førti år siden"
Koonin er svært kritisk til verdien av klimamodellene som alarmistmiljøene bruker som grunnlag for klimaskremsler, der han påpeker at den store usikkerheten rundt klimasensitivitet/effekt av CO2 for global oppvarming (ECS) fremdeles er like sprikende etter fire tiår med "stadig mer avansert modellering". Jfr. at Charney-rapporten i 1979 (Charney, et al., 1979, p. 2) anga 1.5° to 4.5° som er det samme som IPCC anga i 2013, p. 16).

Vel, egentlig er det verre stilt nå enn i 1979, Koonin skriver om dette:
"One stunning problem is that the spread of the [IPCC AR5] CMIP5 ensemble in the years after 1960 is larger than that of the models in CMIP3 – in other words, the later generation of models is actually more uncertain than the earlier one. So here is a real surprise: even as the models became more sophisticated – including finer grids, fancier subgrid parameterizations ... the uncertainty increased" (Koonin, 2021, p. 87)

Koonin: "Modellbyggerne setter parametrene iht. de svar man ønsker"
Og verre: Det er blitt stadig klarere at modellbyggerne setter parametrene iht. de svar man ønsker. Koonin viser bl.a. til hvordan noen forskere fra Max Planck Instituttet innrømmet "tuning of their climate model by targeting an ECS (the climate or temperature sensitivity to a doubling of the CO2 concentration) of about 3°C by adjusting their cloud feedbacks."

Det er jo ikke til tro at dette kan passere som "vitenskap" selv i et rent pal review-miljø:
"To understand how awful this is, one must understand that clouds are not modeled; they are adjustable parameters. ECS is not a model input, it is computed from model output.
- The researchers tuned their model to make its sensitivity to greenhouse gases what they thought it should be. Talk about cooking the books."
(Koonin, 2021, p. 93).

Koonin skriver derfor: "Projections of future climate and weather events rely on models demonstrably unfit for the purpose." (Koonin, 2021, p. 24)

Media, politikere og aktivister sin forvrengning av klimaforhold
Holman Jenkins i Wall Street Journal har også lest et draft av boken, samt intervjuet Koonin ifm. boken. Jenkins skriver bl.a. dette:
"Koonin argues not against current climate science but that what the media and politicians and activists say about climate science has drifted so far out of touch with the actual science as to be absurdly, demonstrably false." (Jenkins, 2021)

Koonin sier altså det samme som jeg skriver i trådstarten om hvordan media, politikere og aktivister forvrenger klimaforskningen
til å bli "absurdly, demonstrably false".

Koonins betegnelse for "the state of climate science today" er altså ikke lystig lesning:
"What the IPCC and U.S. government tells us about climate science is generally true, but in their effort "to persuade, rather than inform," they leave out what doesn't fit their narrative. They tell us enough to be alarmed, not enough to educate.
It is the loss of scientific integrity that is alarming, not the climate.
"

Koonin er en tungvekter med over 200 publikasjoner og sitert over 14000 steder iht. Google Scholar.
Vi må forvente at debunkerne snart vil stille seg i kø - en så kraftig stemme må stoppes raskt.

Link til Andy Mays anmeldelse i WUWT:
https://wattsupwiththat.com/2021/04/26/unsettled-steven-koonins-new-book/


Telehiv

Andy May, som har anmeldt Koonins bok, pekte på Koonins ramsalte kritikk av klimamodellenes finger'n-i-lufta ("assumed"/parameterisert) bruk av skyvariabler for å få fram den ønskede globale "drivhuseffekt". 
Nå har May følgt opp med en utfyllende artikkel om temaet selv.
Artikkelen er lang og teknisk tung å komme seg gjennom, så jeg kan nøye meg med å sitere et hovedargument derfra:

"I agree with Willis, this whole idea that clouds are a net positive (warming) feedback, makes no sense. The worst of it is that nearly every model uses a positive cloud feedback. Cloud feedback is the largest component of the model-computed ECS (the temperature sensitivity due to a doubling of the CO2 concentration) that the IPCC prefers. As we know, clouds cannot be modeled, and must be parameterized (the fancy modeling term for "assumed"). As Steve Koonin's upcoming book, Unsettled, reports, scientists from the Max Planck Institute tuned their climate model by targeting an ECS of about 3°C by adjusting their cloud feedbacks. He adds "talk about cooking the books." (Koonin, 2021, p. 93)."

Men dette er selvsagt langt utenfor medienes, politikernes og NGO-aktivistenes fatteevne når de samstemmer om at Thermageddon er nær - basert på "vitenskapelige modeller", som de er blitt fortalt. 

Link: https://wattsupwiththat.com/2021/04/28/clouds-and-global-warming/


Telehiv

Koonins bok omtales nå en rekke steder, men "konsensus-gjengen" synes foreløpig ikke å ville ta en åpen fight mot bokens tunge angrep på nettopp "konsensus". Deres vanlige debunking av folk som insisterer på klassisk falsifiserbar vitenskap vil trolig også slite ekstra mye denne gangen: Boken er som nevnt gjennomdokumentert med henvisning til høyt renommerte forskere som bl.a. William Happer (Professor of Physics, Emeritus, Princeton University), Richard Lindzen (atmospheric physicist, retired Professor of Meteorology Massachusetts Institute of Technology), Roger Pielke Jr. (tidligere Director of the Center for Science and Technology Policy Research, University of Colorado Boulder) og Judith Curry (amerikansk klimaforsker og tidligere chair of the School of Earth and Atmospheric Sciences, Georgia Institute of Technology).

Derimot gis Koonins bok stadig flere positive anmeldelser i mer nøytrale forskningsmiljø, og en artikkel i Forbes ved Tilak Doshi er absolutt verdt å lese. Den viser innledningsvis til selve nerven i hele debatten om vitenskapens klassiske grunnpremisser for falsifisering/verifisering versus den uvitenskapelige og maktfunderte misbruken av "konsensus" som bevis for "vitenskapelig sannhet", sitat:

"It is not the global climate system that's broken, it's the alleged "climate consensus" that is."

Det er den uvitenskapelige og institusjonelt maktbaserte konsensusutøvelsen mot faglig kritikk som er bokens hovedpoeng, sier Doshi: "This in a nutshell is a central message of physicist Steve Koonin's new book, "Unsettled: what climate science tells us, what it doesn't, and why it matters".

Doshi gjentar Jenkins' kritikk i Wall Street Journal (omtalt foran her på tråden) og setter det klimamakta kaller "Settled Science" opp mot "Real Science", sitat:

"Settled science", an oxymoron, is anything but settled says the author. Holman Jenkins in his recent op-ed in the Wall Street Journal captures the author's contribution to the climate change literature succinctly: "Mr. Koonin argues not against current climate science but that what the media and politicians and activists say about climate science has drifted so far out of touch with the actual science as to be absurdly, demonstrably false".

Absolutt lesverdig artikkel.

Link Forbes: https://www.forbes.com/sites/tilakdoshi/2021/04/30/lets-work-for-science-with-integrity-steve-koonins-new-book-unsettled/?sh=5b64a2b12f38

Link til artikkel gjengitt hos WUWT: https://wattsupwiththat.com/2021/05/02/lets-work-for-science-with-integrity-steve-koonins-new-book-unsettled/

Telehiv

Judith Curry drøfter flere nye klimarelaterte bøker på sin hjemmeside nå, inkl. Koonins siste bok:

• Unsettled: What climate science tells us, what it doesn't and why it matters (Steve Koonin)

• Adapting to climate change: Markets and management of an uncertain future (Matthew Kahn)

• Green fraud: Why the Green New Deal is worse than you think (Marc Morano)

Currys kommentarer rundt disse bøkene, og hennes tidligere kommentarer til Bill Gates' og Michael Manns bøker (dere finner linker i teksten), er verdt å ta en titt på!

Link: https://wattsupwiththat.com/2021/05/10/climate-book-shelf/



Telehiv

Naomi Oreskes er en historiker som har gjort "karriere" på å flytte inn i klimabutikken og bedrive ondsinnet og lite faglig adekvat debunking av kritikere av den rette lære.



Og selvsagt måtte også hennes debunking av Koonins siste bok Unsettled komme før eller senere, i tidsskriftet Scientific American (som nå stort sett er tatt over av feministaktivister, jfr. endret publiseringsprofil de senere årene):

Link: https://www.scientificamerican.com/article/that-obama-scientist-climate-skeptic-youve-been-hearing-about/

WUWT har gått gjennom Oreskes' eskapader og funnet at hun blir rimelig lett mot Koonins blytunge ballast.
Og etter å ha sett på hva denne klimaufaglige dilettanten bærer til torgs av den vanlige klimakorrekte svada, konkluderer WUWT nokså lakonisk:

"That is the extent of the scientific arguments in the hit piece. Not much. But the article was not written to debate Koonin's points, it was just an attempt to trash him personally and to give climate alarmists in social media something to link to."

Jaja.

Link: https://wattsupwiththat.com/2021/06/02/scientific-american-steps-in-it/


Telehiv

Og når Koonin prøver å besvare møkka fra Oreskes & de, nekter Scientific American å ta det inn!
WUWT har selvsagt tatt inn Koonins kommentar til dette, der han først kommenterer Scientific Americans utestenging:

"I attach a response that I submitted yesterday to Scientific American.  Not surprisingly, they declined to publish it. 
Please do distribute my response freely among your contacts or websites.
Steve Koonin"


Her er Koonins tilsvar:

"Scientific American has published a criticism of me and my recent book, Unsettled.  Most of that article's 1,000 words are scurrilous ad hominem and guilt-by-association aspersions from the twelve co-authors. Only three scientific criticisms are buried within their spluttering; here is my response to each them.

The first criticism concerns rising temperatures:
A recent Washington Post column by conservative contributor Marc Thiessen repeats several points Koonin makes. The first is citing the 2017 National Climate Assessment to downplay rising temperatures—but the report's very first key finding on the topic says temperatures have risen, rapidly since 1979, and are the warmest in 1,500 years.

In fact, Unsettled explicitly acknowledges a warming globe, but also the problems in comparing instrumental and proxy temperatures that weaken confidence in the "warmest in 1,500 years". The book's Chapter 5 criticizes in detail the 2017 report's misleading and inaccurate representation of a different temperature metric, US extreme temperatures.  To the surprise of many, the country's warmest temperatures have not increased since 1960 and are no higher in recent years than they were in 1900.   

The authors go on to offer:
The second is Thiessen quoting Koonin's use of an outdated 2014 assessment on hurricanes to downplay climate concerns. But the newer 2017 report finds that human activity has "contributed to the observed upward trend in North Atlantic hurricane activity since the 1970s."

In fact, Unsettled's Chapter 6 discusses the description of hurricanes in the 2014 report, in the 2017 report, and in more recent research papers through 2020, including an authoritative 2019 assessment by eleven hurricane experts.  None of those studies claim any detectable human influences on hurricanes.

Finally, we're given:
A third point downplays sea level rise by portraying it as steady over time, cherry-picking reports from the Intergovernmental Panel on Climate Change. In fact, the rate of sea-level rise has quadrupled since the industrial revolution, as climate scientists pointed out years ago when Koonin made this same argument.

In no sense does Unsettled  portray sea level rise as "steady over time".  Rather, the book's Chapter 8 does quite the opposite, describing the full decadal variability as portrayed in the IPCC reports and subsequent research literature, but somehow omitted in the 2017 National Climate Assessment. The IPCC statement that rates of rise between 1920 and 1950 were likely similar to those of recent decades complicates attribution of recent trends.

It is telling that these three criticisms cite Thiessen's column rather than what I've written in Unsettled.  That they are readily countered suggests the authors haven't read the book or, if they have, they aren't acting in good faith.  That's precisely the same unprofessional behavior found in the easily rebutted "fact check" of, again, a review of Unsettled, not the book itself. 

To paraphrase a statement attributed to Einstein, "If I were wrong, it wouldn't take a dozen scientists to disprove me – one would be sufficient."  As I write in Unsettled, I welcome serious, informed discussion of any of the points I raise in the book.  Unfortunately, the article by Oreskes et al. falls well short of that standard.

Steven E. Koonin is the author of the bestselling book Unsettled: What climate science tells us, what it doesn't, and why it matters.

Interestingly, while Oreskes and her gang of slimers stooped really low, and SciAm even lower for not allowing a rebuttal, one climate scientist decided to ask the question on Twitter:




Steve McIntyre had the perfect response.

Stephen McIntyre@ClimateAudit
23t
uh, "ad hominem attack, saying money is the motivation, accusation of lying" has been signature tactic of climate activists for two decades. Michael Mann is classic example. And, yes, you should have held yourselves to higher standards. But you didn't.