Denne trumpologi-tråden har etterhvert vært innom en rekke sentrale tema rundt maktkampen om Det Hvite Hus, der flere har levert interessante underlag for diskusjon. Det man kanskje også bør spekulere litt mer rundt, er:
Hvor går veien videre for 72 millioners forsvar av Trumps rolle som "deres" samfunnsopprører?
Dette er en faktor man må innregne i alle samfunnsanalyser nå, etter hvert som gatene fylles av store protesterende folkemengder, folk som ikke tror på at Trump tapte på ærlig vis (jfr. det typiske eksempelet med gateslagsmålene i D.C. denne helgen).
Hans støttespillere og sverddragere hevder at Trump målbar mye viktig og riktig kritikk av etablissementet i sin valgkamp i 2016 og at han deretter har fulgt opp uvanlig mange av sine løfter disse fire første årene, herunder:
- ta avstand fra "ekstremt kostbare og unyttige kriger". Og riktig nok: Han har bevist at han mente dette ved å ikke kjøre i gang tilsvarende kriging som presidentene foran ham. Man må helt tilbake til Carter for å finne en president med like lite oversjøisk krigføring. Å samtidig ta ut et par av toppene i terrornettverkene kan vel ikke anses som annet enn fordelaktig for verdenssamfunnet.
- Ellers har en del ganske offensive offentlige prosjekter økt sysselsettingen for tradisjonelt svake arbeidsmarkedsgrupper som svarte og latinamerikanere, som vi fikk gjenspeilt i økt tilslutning i valget nå.
- Videre har han gjort kraftige endringer i handelsavtalebildet med flere store handelspartnere for å "redusere problemet med at andre land utnytter USA handelsmessig".
- hans handelspolitiske front mot Kina er noe alle vestlige ledere stilltiende samtykker i, men ikke har våget å stå for selv
- det er nok delte meninger om hans nylige Midt-Østen-avtaler, men uansett har flere muslimske land inngått fredsavtale med Israel etter hans initiativ.
Men det store spørsmålet er: Vil Trumps "program" fortsette i det amerikanske samfunnet uavhengig av om han kastes som president?
Mye tyder på at det nettopp er noe sånt som vil skje, og langs to hovedakser - der man forutsetter at Trump i alle utfallsrom ønsker å fortsette være en sentral figur i det amerikanske politiske landskapet:
1) Gatens (Trump-) parlament vil vokse stadig sterkere ved Biden-overtagelse
72 mill. til dels historisk trofaste velgere synes å mobilisere en stadig mer fokusert støtte til Trump mens MSM hamrer løs på ham på den andre siden.
MSM begår trolig en bjørnetjeneste mot eget "kast Trump"-prosjekt ved at dette bare mobiliserer enda mer støtte hos følgerne.
Problemet for Biden ved en overtakelse er at de færreste tror han vil tilby noen bedring for noe som helst, poenget med å velge ham var jo initielt bare å få kastet Trump - noen folkeforankret drøm om et nytt og sterkt USA under Biden er ikke lett å se
2) Trump vil kjøre opp et nytt nyhetsimperium som vil videreføre de påbegynte planene i hans presidentperiode
Dette vil trolig, etter min ringe forstand, være en gedigen medieteknisk mulighet Trump kommer til å bruke for alt det er verdt:
Han ser selvsagt det veldige potensialet i 72 mill. velgere som vil fortsette å bli fortalt av Trump hva som er galt og må korrigeres i det amerikanske samfunnet.
Hvis Trump lykkes med dette, vil en Biden-administrasjon få et sant helvete med å målbære egen politikk hvis Trump bytter ut tvitringen sin med et slagkraftig mediehus som pumper ut et bombardement av kritikk mot "sleepy Joe" sin høyst sannsynlige "business as usual" politikk. Vi må anta at planene for et slikt medieforetak allerede er lagt, men at man venter med utrullingen til det evt. er fastslått at Trump må gå av 20. januar.
USA får et annus horribilis i 2021?
Det er vanskelig å se hva som kan hindre Trump i å lykkes med begge disse utfallsrommene.
Som igjen betyr at USA går mot et annus horribilis i 2021 der Biden kommer til å arve og bli stilt til ansvar for de samme problemer Trump nå anklages for:
- covid-elendigheten (han vil selvsagt ikke klare å dressere et u-lands preget USA til noe bedre covid-håndtering enn Trump; det er ikke fagfolkene det står på her, det er en svekket nasjon der halvparten av befolkningen er så svakt sosioøkonomisk stilt at coviden går sin gang uansett hva fagfolk prøver å henstille om)
- arbeidsløsheten og økonomisvekkelsen i kjølvannet av covid-nedstenginger (man må anta at Biden vil stenge ned mer enn Trump, etter pådriv fra MSM)
- klimaindustriens lobbygrupper og NGO'er vil kjøre Biden langt utover det USA har økonomisk bæreevne for (bl.a. tvinge ham til å stenge ned igjen fossilindustri som Trump har gjenåpnet)
- osv.
Oppsummert: Jeg vil ikke bli overrasket, med basis i de to høyst realistiske utfallsrommene skissert ovenfor, om Trump får flere forsider de neste fire årene enn han har hatt nå. Og at USA vil framstå mer og mer som en bristeferdig forvaltningsmessig bananrepublikk.
Bidens eneste muskelspill blir trolig om han klarer å fyre opp en ny krig i Midt-Østen. Det har vært typisk for presidenter som har manglet en egen nasjonal politikk.