Forskerne M. K. Obryk, P. T. Doran, A. G. Fountain, M. Myers, og C. P. McKay leverte i mai den første studien som har statistisk grunnlag (lengde over 30 år + stor geografisk dekning med 14 operasjonelle stasjoner) "
to truly define the contemporary climate of the McMurdo Dry Valleys" (den største isfri regionen i Antarktis).
Link til artikkelen (med anvisning hvordan man kan få tilgang):
https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1029/2019JD032180Hva sier de nye dataene om temperaturutviklingen i Antarktis? Av naturlige grunner har ikke IPCC-miljøet ivret etter å kunngjøre dette for all verden: For studien
Climate From the McMurdo Dry Valleys, Antarctica, 1986–2017: Surface Air Temperature Trends and Redefined Summer Season tilbakeviser alarmistenes påstander om et CO2-drevet varmere Antarktis så det dundrer, for her fastslås:
"Surface air temperature decreased by 0.7°C per decade from 1986 to 2006 at Lake Hoare station (longest continuous record), after which the record is highly variable with no trend. All stations with sufficiently long records showed similar trend shifts in 2005 ±1 year." Kommentar:Vi vet fra før at sjøisen rundt Antarktis økte i denne perioden, og nå får vi altså bekreftelse på at alarmistenes "reparerende" påstander om CO2-drevet oppvarming av
luften heller ikke holder mot disse observasjonene.
AbstractThe weather of the McMurdo Dry Valleys, Antarctica, the largest ice‐free region of the Antarctica, has been continuously monitored since 1985 with currently 14 operational meteorological stations distributed throughout the valleys. Because climate is based on a 30‐year record of weather, this is the first study to truly define the contemporary climate of the McMurdo Dry Valleys. Mean air temperature and solar radiation based on all stations were −20°C and 102 W m−2, respectively. Depending on the site location, the mean annual air temperatures on the valleys floors ranged between −15°C and −30°C, and mean annual solar radiation varied between 72 and 122 W m−2. Surface air temperature decreased by 0.7°C per decade from 1986 to 2006 at Lake Hoare station (longest continuous record), after which the record is highly variable with no trend. All stations with sufficiently long records showed similar trend shifts in 2005 ±1 year. Summer is defined as November through February, using a physically based process: up‐valley warming from the coast associated with a change in atmospheric stability.Et lite malapropos:
Nå må vel alarmistene dermed snart ty til dyphavet igjen?! Jfr. tidligere komikk rundt Trenberths "missing heat" som han mente å finne igjen i dyphavene (i en modell...).
Men nye prøver seg hele tiden: Her er en ny studie med en hel bande av "the usual suspects", som (gjennom modeller, selvsagt) rigger for nettopp en ny argumentasjon rundt at havsirkulasjon kan åpne for nye nyttige skremsler om global oppvarming:
https://eurekalert.org/pub_releases/2020-09/ioap-ans090320.phpPS: Vi noterer forøvrig at forskerne som mener at Antarktis går i en viss motfase til Arktis når det gjelder dekadale svingninger, her trolig kan få en viss bekreftelse for det: Nedkjølingen i Antarktis målt fra 1986 synes å stanse opp og flate ut ("no trend") fra 2006. Jfr. at i de samme årene hadde Arktis på sin side en oppvarmende periode (etter den 30-årige kalde etterkrigstiden som bunnet ut ca. 1976).
PS2: Undres om disse nye omfattende observasjonene vil bidra til å justere de tidligere modellerte oppvarmingene (i tidligere mangel av slike harde bakkemålte observasjonsdata) for lufttemperaturen i Antarktis?