Zharkova: Nytt Solar Minimum startet i juni 2020

Started by Telehiv, 31.08.2020, 10:39:49

Previous topic - Next topic

Telehiv

#30
Solforskningen forsøkes overkjørt av CO2-aktivistene
Den nordlige halvkule - og Arktis aller mest, som i hovedsak utgjøres av havområder med sterk gjennomstrøming og sirkulasjon helt fra tropene gjennom Golfstrømmen - har historisk stått for de tydeligste kalde og varme syklusene. Derfor var det oppstyr i mellomkrigstiden da Arktis smeltet omtrent på samme nivå som vi nylig har sett på 1980-90-tallet:
- Mange forskere hevdet da at dette ville fortsette ufortrødent videre helt til Arktis var smeltet helt ned.
- Så kom den kalde etterkrigstiden, og da hevdet mange at en ny istid var på gang
- Verken den varme mellomkrigstiden eller den kalde etterkrigstiden hadde noe mer eksakt vitenskap rundt seg enn en banal framskriving av enkle observasjoner av hhv. en varm og en kald periode i Arktis, dog ble det gjort en del ulike vitenskapelige forsøk på å relatere klimaendringene til solsykluser og planetbaner (derav satte f.eks. WMO en "klimasyklus" til min. 30 år). 
- Samme alarmismeleksen om uavvendelig nedsmelting begynte imidlertid på nytt på 1980-tallet, da verden begynte på en ny varm syklus. Men denne gangen enøyd forklart med "CO2-hypotesen". Og en like bastant avvisning av forskning som peker mot solsykluser som sentral drivkraft.

CO2-hypotesen har feilet monumentalt om Antarktis
Sørlige halvkule - og Antarktis spesielt som er et enormt kontinent og dermed ikke påvirkes av de samme havstrømseffekter som Arktis - er mye mindre påvirket av klimasykluser i historisk tid. Vi kan likevel snakke om at Arktis og Antarktis går i en viss motfase. Antarktis's ismassiv har f.eks. vokst i flere tiår mens Arktis har hatt en 30-årig smelteperiode. Utlagt: En ren falsifikasjon av CO2-hypotesens betydning som global klimadriver. Og nå synes dette bildet å begynne å snu - midt i en stigende CO2-trend:
- Arktis har stabilisert smeltingen og er i ferd med å vokse igjen, i brudd med de foregående tiårene.
- Antarktis har samtidig hatt en viss reduksjon de aller siste årene, i brudd med de foregående tiårene.

Historisk solaktivitet
De ledende solforskerne som vi har omtalt foran i denne tråden, peker alle på solsyklusene som sentrale drivere bak de historiske klimaendringene, jfr. denne historiske illustrasjonen:



Nåværende solaktivitet
De fleste solforskere spår som kjent en begynnende global kjøling herfra og noen tiår videre, jfr. solflekksyklusen det siste drøye tiåret og hvordan dette peker videre:



Solar Activity: Solar Cycle 25 Surpasses Cycle 24
I fjor sommer la Judith Curry ut en interessant artikkel av Javier Vinos som drøfter viktige forhold rundt solsykluser og klimaendringer:

Lenke: https://judithcurry.com/2023/07/04/solar-activity-solar-cycle-25-surpasses-cycle-24/





 

Telehiv

#31
Nå har Fakta360 lagt ut linker til solforskeren Valentina Zharkovas arbeider, i stor grad omtalt tidligere her på forumet. jfr. den velkjente studien publisert i Nature i 2015, som advarte om en kommende global nedkjøling på ca. 30 års varighet, fra nå og til ca. 2050 med tyngdepunkt rundt 2040.
Denne studien fulgte Zharkova som kjent opp i Nature i 2019, med en bekreftelse av tidligere funn og koblet det tidsperiodisk sammen med solens bevegelser forårsaket av de store planetene. Som Fakta360 skriver:
"Dette betyr at solen ikke står stille i planetsystemets sentrum men roterer og beveger seg rundt solsystemets barysenter som ikke er det samme som solens senter. Dette betyr videre at solen periodevis er nærmere jorden på bestemte banepunkter og lengre unna på andre enn normalt i løpet av året."

Langt intervju med Zharkova
Går dere inn på artikkelen til Fakta360 (lenket nedenfor), vil dere også kunne gå inn på et intervju med Zharkova som forklarer denne solsyklusen, og de nye moderne målingene:

Lenke: https://fakta360.no/2024/01/elefanten-i-klimarommet/

PS: I slutten av dette lange intervjuet (ca. halvannen time) tas det et kraftig oppgjør med all undertrykkingen av denne vitenskapen som klimamakta bedriver. Det er langt intervju, så de som har dårlig tid kan evt. lytte til de 10 første og de 10 siste minuttene.
Intervjuet starter med å risse opp sentrale faser i solforskningen, og tidligere mangler i forståelsen av solsystemet , jfr. den økende forståelsen av barysenter vs solsenter, dynamiske avstandsendringer til jorden som forklarer mye av de sykliske endringene i energioverføringen til jorden (i stedet for å peke enøyd på CO2).
Intervjuet går videre til hvordan man idag, tross undertrykkingen fra IPCC/Klimamakta, derfor vet mye mer om hva vi kan forvente oss av soldrevne klimaendringer i den nære framtid.

PS: EN POPULÆRVITENSKAPELIG INTRO TIL BARYCENTER-BEGREPET
Vitenskapsjournalisten Lindsey Maxwell har lagt ut en tekst om dette, håper google-translaten ikke roter det til for mye:

Hva Er Barycenter?
Barycenteret er et betydelig konsept innen astrofysikk og astronomi. Det er punktet rundt hvilke to himmellegemer kretser hverandre. Stjerner og planeter i rombanen rundt deres felles massesenter som er det som kalles barycenteret. Barycenters hjelper astronomer i å lete etter planeter utover det kjente solsystemet.

Center of Mass
Hvert objekt har et massesenter som er det presise sentrum av materialene en gjenstand består av. Midtpunktet for en bestemt gjenstand er det punktet der det kan balanseres. Massesenteret kan være plassert i midten av et objekt eller en annen del. Massesenteret kalles også tyngdepunktet. I rommet har to himmelske gjenstander av forskjellige masser også et punkt som de vil balansere. Hvor to kropper har de samme massene, ligger barycenteret midt i de to kroppene. Men hvis kroppene har forskjellige masser, vil barycenteret være plassert nær kroppen med større masse.

Barycenter av solsystemet
Den rådende troen er at planetene bane rundt solen. Solen og planeterne drar imidlertid rundt et massesenter. Solen har mer enn 99% av solsystemets masse. Barycenteret til solsystemet er dermed nær solens overflate, og noen ganger faller det innenfor Solen selv. Solsystemets barycenter skifter konstant, siden planeter alltid er i bevegelse. Plasseringenes plassering bestemmer posisjonen til barycenteret. Jupiter og Saturn, som er de største planeter, har betydelig innflytelse på barycenterets posisjon. Barycenters eksisterer også mellom to planeter. Barycenteret mellom solen og jorden ligger nær solens senter fordi jordens masse i forhold til solens størrelse er liten. Mens Jupiter ikke er så liten som Jorden, er massen fortsatt liten i forhold til solens. Siden Jupiter legger ekstra vekt, beveger barycenteret seg fra midten av solen. Dette fenomenet får solen til å svinge litt som Jupiter kretser rundt den.

Planeter og måner
Månene rundt de forskjellige planetene har også barycenters. Jorden har en måne, og barycenteret til de to legemene ligger 1,710 kilometer under jordens overflate. Jorden er større enn månen, og det er i denne posisjonen at begge synes å dreie seg om. Pluto og dens største måne Charon har sitt barycenter om 600 miles over Plutos overflate. En del av astronomer ser Pluto og Charon som en binær planet. Jorden og månen mislykkes i å bli kategorisert som en binær planet siden barycenteret ligger i jordens interiør snarere enn på et punkt mellom dem.

Betydningen av Barycenter
Barycenters er nyttige for astronomer som søker å identifisere nye planeter rundt stjerner som ligger utenfor vårt solsystem. En stjerne og en planet vil typisk dreie seg om et felles sentrum, og siden stjernen er større ligger midtpunktet i stjernen. Stjernen vibrerer dermed langs sin sti, og astronomer vil ta dette som en indikasjon på en eksisterende planet. Extrasolare planeter er ikke lett å se direkte siden de er skjult av stjernens lys. Flere planeter av denne typen har blitt identifisert med denne tilnærmingen.

Lenke: https://no.ripleybelieves.com/what-is-barycenter-2310