Zharkova: Nytt Solar Minimum startet i juni 2020

[Telehiv]

Solforskningen forsøkes overkjørt av CO2-aktivistene
Den nordlige halvkule - og Arktis aller mest, som i hovedsak utgjøres av havområder med sterk gjennomstrøming og sirkulasjon helt fra tropene gjennom Golfstrømmen - har historisk stått for de tydeligste kalde og varme syklusene. Derfor var det oppstyr i mellomkrigstiden da Arktis smeltet omtrent på samme nivå som vi nylig har sett på 1980-90-tallet:
- Mange forskere hevdet da at dette ville fortsette ufortrødent videre helt til Arktis var smeltet helt ned.
- Så kom den kalde etterkrigstiden, og da hevdet mange at en ny istid var på gang
- Verken den varme mellomkrigstiden eller den kalde etterkrigstiden hadde noe mer eksakt vitenskap rundt seg enn en banal framskriving av enkle observasjoner av hhv. en varm og en kald periode i Arktis, dog ble det gjort en del ulike vitenskapelige forsøk på å relatere klimaendringene til solsykluser og planetbaner (derav satte f.eks. WMO en "klimasyklus" til min. 30 år). 
- Samme alarmismeleksen om uavvendelig nedsmelting begynte imidlertid på nytt på 1980-tallet, da verden begynte på en ny varm syklus. Men denne gangen enøyd forklart med "CO2-hypotesen". Og en like bastant avvisning av forskning som peker mot solsykluser som sentral drivkraft.

CO2-hypotesen har feilet monumentalt om Antarktis
Sørlige halvkule - og Antarktis spesielt som er et enormt kontinent og dermed ikke påvirkes av de samme havstrømseffekter som Arktis - er mye mindre påvirket av klimasykluser i historisk tid. Vi kan likevel snakke om at Arktis og Antarktis går i en viss motfase. Antarktis's ismassiv har f.eks. vokst i flere tiår mens Arktis har hatt en 30-årig smelteperiode. Utlagt: En ren falsifikasjon av CO2-hypotesens betydning som global klimadriver. Og nå synes dette bildet å begynne å snu - midt i en stigende CO2-trend:
- Arktis har stabilisert smeltingen og er i ferd med å vokse igjen, i brudd med de foregående tiårene.
- Antarktis har samtidig hatt en viss reduksjon de aller siste årene, i brudd med de foregående tiårene.

Historisk solaktivitet
De ledende solforskerne som vi har omtalt foran i denne tråden, peker alle på solsyklusene som sentrale drivere bak de historiske klimaendringene, jfr. denne historiske illustrasjonen:



Nåværende solaktivitet
De fleste solforskere spår som kjent en begynnende global kjøling herfra og noen tiår videre, jfr. solflekksyklusen det siste drøye tiåret og hvordan dette peker videre:



Solar Activity: Solar Cycle 25 Surpasses Cycle 24
I fjor sommer la Judith Curry ut en interessant artikkel av Javier Vinos som drøfter viktige forhold rundt solsykluser og klimaendringer:

Lenke: https://judithcurry.com/2023/07/04/solar-activity-solar-cycle-25-surpasses-cycle-24/





 

[Telehiv]

Nå har Fakta360 lagt ut linker til solforskeren Valentina Zharkovas arbeider, i stor grad omtalt tidligere her på forumet. jfr. den velkjente studien publisert i Nature i 2015, som advarte om en kommende global nedkjøling på ca. 30 års varighet, fra nå og til ca. 2050 med tyngdepunkt rundt 2040.
Denne studien fulgte Zharkova som kjent opp i Nature i 2019, med en bekreftelse av tidligere funn og koblet det tidsperiodisk sammen med solens bevegelser forårsaket av de store planetene. Som Fakta360 skriver:
"Dette betyr at solen ikke står stille i planetsystemets sentrum men roterer og beveger seg rundt solsystemets barysenter som ikke er det samme som solens senter. Dette betyr videre at solen periodevis er nærmere jorden på bestemte banepunkter og lengre unna på andre enn normalt i løpet av året."

Langt intervju med Zharkova
Går dere inn på artikkelen til Fakta360 (lenket nedenfor), vil dere også kunne gå inn på et intervju med Zharkova som forklarer denne solsyklusen, og de nye moderne målingene:

Lenke: https://fakta360.no/2024/01/elefanten-i-klimarommet/

PS: I slutten av dette lange intervjuet (ca. halvannen time) tas det et kraftig oppgjør med all undertrykkingen av denne vitenskapen som klimamakta bedriver. Det er langt intervju, så de som har dårlig tid kan evt. lytte til de 10 første og de 10 siste minuttene.
Intervjuet starter med å risse opp sentrale faser i solforskningen, og tidligere mangler i forståelsen av solsystemet , jfr. den økende forståelsen av barysenter vs solsenter, dynamiske avstandsendringer til jorden som forklarer mye av de sykliske endringene i energioverføringen til jorden (i stedet for å peke enøyd på CO2).
Intervjuet går videre til hvordan man idag, tross undertrykkingen fra IPCC/Klimamakta, derfor vet mye mer om hva vi kan forvente oss av soldrevne klimaendringer i den nære framtid.

PS: EN POPULÆRVITENSKAPELIG INTRO TIL BARYCENTER-BEGREPET
Vitenskapsjournalisten Lindsey Maxwell har lagt ut en tekst om dette, håper google-translaten ikke roter det til for mye:

Hva Er Barycenter?
Barycenteret er et betydelig konsept innen astrofysikk og astronomi. Det er punktet rundt hvilke to himmellegemer kretser hverandre. Stjerner og planeter i rombanen rundt deres felles massesenter som er det som kalles barycenteret. Barycenters hjelper astronomer i å lete etter planeter utover det kjente solsystemet.

Center of Mass
Hvert objekt har et massesenter som er det presise sentrum av materialene en gjenstand består av. Midtpunktet for en bestemt gjenstand er det punktet der det kan balanseres. Massesenteret kan være plassert i midten av et objekt eller en annen del. Massesenteret kalles også tyngdepunktet. I rommet har to himmelske gjenstander av forskjellige masser også et punkt som de vil balansere. Hvor to kropper har de samme massene, ligger barycenteret midt i de to kroppene. Men hvis kroppene har forskjellige masser, vil barycenteret være plassert nær kroppen med større masse.

Barycenter av solsystemet
Den rådende troen er at planetene bane rundt solen. Solen og planeterne drar imidlertid rundt et massesenter. Solen har mer enn 99% av solsystemets masse. Barycenteret til solsystemet er dermed nær solens overflate, og noen ganger faller det innenfor Solen selv. Solsystemets barycenter skifter konstant, siden planeter alltid er i bevegelse. Plasseringenes plassering bestemmer posisjonen til barycenteret. Jupiter og Saturn, som er de største planeter, har betydelig innflytelse på barycenterets posisjon. Barycenters eksisterer også mellom to planeter. Barycenteret mellom solen og jorden ligger nær solens senter fordi jordens masse i forhold til solens størrelse er liten. Mens Jupiter ikke er så liten som Jorden, er massen fortsatt liten i forhold til solens. Siden Jupiter legger ekstra vekt, beveger barycenteret seg fra midten av solen. Dette fenomenet får solen til å svinge litt som Jupiter kretser rundt den.

Planeter og måner
Månene rundt de forskjellige planetene har også barycenters. Jorden har en måne, og barycenteret til de to legemene ligger 1,710 kilometer under jordens overflate. Jorden er større enn månen, og det er i denne posisjonen at begge synes å dreie seg om. Pluto og dens største måne Charon har sitt barycenter om 600 miles over Plutos overflate. En del av astronomer ser Pluto og Charon som en binær planet. Jorden og månen mislykkes i å bli kategorisert som en binær planet siden barycenteret ligger i jordens interiør snarere enn på et punkt mellom dem.

Betydningen av Barycenter
Barycenters er nyttige for astronomer som søker å identifisere nye planeter rundt stjerner som ligger utenfor vårt solsystem. En stjerne og en planet vil typisk dreie seg om et felles sentrum, og siden stjernen er større ligger midtpunktet i stjernen. Stjernen vibrerer dermed langs sin sti, og astronomer vil ta dette som en indikasjon på en eksisterende planet. Extrasolare planeter er ikke lett å se direkte siden de er skjult av stjernens lys. Flere planeter av denne typen har blitt identifisert med denne tilnærmingen.

Lenke: https://no.ripleybelieves.com/what-is-barycenter-2310

[Telehiv]

Professor i astrofysikk Valentina Zharkova (solforskeren denne tråden startet med) er nylig blitt intervjuet av Climate Depot, og gjentar sine tidligere spådommer om at vi allerede har entret et nytt Grand Solar Minimum, at vi vil gradvis få merke den nedkjølende effekten av dette i årene framover, og at det vil ende med et fall i global temperatur på ca. 1 grad Celsius de neste 30 år: 

"Zharkova estimates using some previous research that on average – which of course means potentially much larger changes from region to region – the Earth's temperature will fall by one degree Celsius over the next 30 years, and not rise, as the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) warns us.
She explains that such abrupt changes depend on the cycles of solar activity. When the Sun is less active, its decreasing magnetic field causes a decrease in irradiance. Less solar radiation means less heat. According to Zharkova, such a change occurs every 350-400 years (grand solar cycle or GSC), and she says we entered one of the Grand Solar Minima (GSM) separating GSCs in 2020. This GSM will continue until 2053 after which in cycle 28 the solar activity will return to normal."

Siste delen av artikkelen er et knallhardt oppgjør med det rådende CO2-klimaregimet, og hun forteller også hvordan hun nå stenges ute fra å publisere i Nature - selv om hun viser til de samme data som NASA har samlet inn:

"Like the Spanish Inquisition"
However, it is precisely the fact that this process is natural that the mainstream climate science currently denies, and the only acceptable cause of climate change is the increase in the proportion of anthropogenic CO2 in the atmosphere. According to Zharkova, one does not bother with such "little things" as the Sun. In fact, she points out, that it has also been scientifically shown that the increase in atmospheric CO2 does follow the increase in temperature, and not the other way round, but this is another point that the proponents of anthropogenic climate warming refuse to take into account. "So this gives you an idea of how uneducated and unprofessional these people are who say that CO2 will lead to a rise in temperature," Zharkova notes. "They are trying to silence anyone who questions their flawed models," she adds.

Zharkova herself has experienced such attempts of silencing and persecution. She cites the example of a recent retraction in March 2020 of one of her scientific articles (Zharkova et al., 2019) by the Editor Rafal Marszalek of Nature Scientific Reports under pressure from the proponents of anthropogenic global warming, as she had mentioned in the article that the brightness of the Sun can change depending on where exactly the Sun is relative to Earth. Since you can logically argue that this could also affect the Earth's climate, the paper had to be retracted. She is no longer welcome to publish in Nature, although she has done so several times in the past.

This retraction threat is the case, she says, for anyone who questions man-made global warming and explains climate change in any other way. "They are acting like the Spanish Inquisition did during the Maunder Minimum," Zharkova says about the proponents of anthropogenic global warming, with her characteristic humour, and jokingly refers to them as the CO2 mafia.

A year later after the retraction in April 2021, Zharkova published a book chapter proving with the official ephemeris of the Sun-Earth distances provided by the official sides of NASA and Paris-Meudon Observatory, France that these Sun-Earth distances change exactly as they mentioned in the retracted paper. She says it proves that the Sun, its activity and its position in the orbit are the natural source of any climate change on Earth and other planets.

Lenke: https://www.climatedepot.com/2024/04/17/astrophysicist-warns-about-the-coming-little-ice-age-its-already-started/

[Telehiv]

Hvordan planetenes posisjoner regulerer solens stråling
Vi har sett Zharkovas forklaringer på dette foran i tråden, samt de funn hun har blitt internasjonalt kjent for innen "sunquakes induced by flaring processes", publisert i Nature 1998 som sentrale bidrag til å forstå bakgrunnen for solvariasjoner med effekt for jordens klimafaser.

Nedenfor viser jeg til professor emeritus Harald Yndestads beskrivelse av planetposisjoners dynamiske effekt for solstrålingen. Yndestad med sin bakgrunn innen bl.a. simulering og teknisk kybernetikk har en svært relevant kompetanse for å vurdere klimaproblematikk:
- Digital Transform; systemteori, svermteori.
- Klimamodeller: Wavelet spektrumanalyse av dataserier
- Modellering av solsystemets kontroll av globale klimaendringer
- Arktiske klimaendringer og økosystemet i Barentshavet

På Yndestads hjemmesider finner vi en meget informativ innføring i hvordan planetenes posisjoner regulerer solens stråling:
"NASA startet satellittbasert måling av ståling fra solen i 1979. I 2014 kunne forskere fra NASA publisere en sammenhengende dataserie for total stråling fra solen (TSI) for årene 1700-2013. En analyse av TSI dataserien, avslørte signaturen (periodene) til de store planetene Jupiter (11 år), Saturn (29 år), Uranus (84 år) og Neptun (164 år) (JSUN). Samme signatur ble identifisert i solens rotasjon rundt solsystemets barysentre. Der er altså en direkte sammenheng mellom planetenes elliptiske baner, solens rotasjon rundt barysentret og total stråling fra solen.

Forklaringen er at planetenes elliptiske baner, endrer hastigheten til solens rotasjon rundt solsystemets barysentre. Endringer i solens rotasjonshastighet, påvirker solens indre dynamo og stråling fra solens overflate. Solen har minimum stråling når planene har størst hastighet nærmest solen. Strålingen fra solen har Dypt minimum når UN-planetene er nærmest solen, Grand minimum når SUN-planetene er nærmest, og et Fimbulvinter minimum når JSUN planetene er nærmest solen samtidig. Summen av JSUN periodene er en TSI indeks som representerer hvordan stråling fra solen varierer over tid."

I lenken under finner dere også introduksjoner til en rekke andre interessante analyser av årsakssammenhenger bak tidligere og forventede klimaendringssykluser. Også Yndestad forventer en kald Minimumsfase i tiårene framover.

Lenke: https://www.climateclock.no/2024/03/neste-fimbulvinter/

[Telehiv]

Kan man overhodet forutse mediehylene hvis vi går mot kaldere tider enn vi hadde i etterkrigstiden?
Zharkova (og en rekke andre solforskere) sin vurdering er altså at vi de neste tiårene vil gå mot et nytt Grand Minimum (i.e. Eddy Minimum) som vil bli betydelig kaldere enn de 30 kalde etterkrigsårene.
Jeg var i min beste studiealder i 1970-årene og kan utmerket huske komikken rundt de latterlige og historieløse oppslagene om en verden som snart ville fryse over. Her et typisk eksempel på den tidens istidsalarmisme:



Hvordan vil media og de uunngåelige lurveforskerne takle en ny kuldeperiode?
Etter de orgiastiske varmealarmskrikene over en helt forventet oppvarming i 1980-90-årene iht. 30/60-års syklene, tør man nesten ikke forestille seg hvordan media (med en ny generasjon temp-reformerte lurveforskere i ryggen) vil reagere dersom Zharkovas analyser om en ny råkald periode slår til.
Hvem vet, det er ikke sikkert det er så mange årene før de første klimaopportunistene kaster seg på den bølgen - også....
Framskriving av klima basert på CO2-(over-)drevne modeller har aldri vært annet enn spekulativ kvasivitenskap så langt, så media og lurvedelen av akademia kan fremdeles bade seg i nytt og useriøst klimasludder. Man finner nok en flott ass covering-erstatning for CO2-hypotesen når det blir nødvendig.

 

[Telehiv]

Sommerskremslene er i full gang
Mens astrofysikerne og solforskerne i astronomisk forstand ser på både kortere sykluser (30/60-års til 500/1000-års sykluser), helt opp til de virkelig lange (Milankovic-syklusene), så driver de velkjente "klimaforskere med en agenda" og deres klakører i media med fullstendig spekulative "sommerspådommer" som av en eller annen grunn alltid ender med en kommende varmekatastrofe. Så også i år, jfr. Dagbladet som aldri svikter som mikrofonstativ for klimaindustrien og påberoper seg støtte fra en ny langtidsprognose fra (alltid ekstatisk alarmistiske) European Centre for Medium-Range Weather Forecasts, ECMWF:



Hva sier mer seriøse klima- og syklusforskere?
Ekte forskere uten opportunistisk agenda forholder seg mer åpent til at vi fremdeles er i en El Niño-fase med varmere overflatevann i det ekvatoriale Stillehavet. Utlagt: At siste årets varmetrend i stor grad tilskrives dette værfenomenet. Men som antas å avta ila de neste månedene før vi ser noen år med en kaldere La Niña. Disse forskerne er derfor ikke like aktive i å hausse årets varmeskremsler.

Nordlige halvkule er mest tydelig syklisk, og en kommende nedkjøling merkes først og mest der
Hvis vi ser på mer nøytrale vær- og klimaforskingsmiljøer har de allerede begynt å prognostisere en kaldere sommer på nordlige halvkule. Her et typisk eksempel som bryter fullstendig med varmeskremmerne:



Halvårsprognoser har stor usikkerhet
Mens man ikke bør satse skjorta på varmeskremmerne når det gjelder neste halvår, er det iht. erfaringene med ENSO-syklusene mer rimelig å tro at en mer nøytral/kjøligene sommer kan forventes.
Men uansett bør man ikke stole for mye på såpass lange spådommer som halvårige: Historisk treffprosent er ikke så langt fra pilkast-nivå.

   

[Telehiv]

Viser til tidligere grundige presentasjoner (se foran i denne tråden) av Valentina Zharkova, professor i fysikk og matematikk ved Northumbria universitet. Derimot.no har på sin side nå lagt ut på nytt sin korte intro til Zharkovas advarsler om en kommende nedkjøling av kloden.



Noen stikkord om Zharkovas klimavarsler
Zharkovas utgangspunkt er at det i hovedsak er variasjoner i solas totale utstråling som påvirker klimaet på vår klode, og at den oppvarmingen vi har opplevd i vår tid ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre.

Solas aktivitet kommer til uttrykk i form av sykliske 11-årige variasjoner i antall solflekker på overflaten, som igjen reflekterer endringer i solas indre. Syklusene er registrert siden 1755. Solflekksyklus 24 er nettopp avsluttet som en av de svakeste på over 100 år.

Zharkova anslår at temperaturen i vår tid vil kunne falle med inntil 1 grad i løpet av de tre solflekksyklusene 25-27. Det er omtrent 0,4 grader høyere enn ved utgangen av Maunder minimum. Deretter mener hun at solaktiviteten vil normaliseres i syklus 28 ca. fra 2053.

Hun konkluderer bl.a. med at temperaturfallet de neste 30 år kan få alvorlige følger for vegetasjon, jordbruk, matvareforsyning, og behov for oppvarming både på den nordlige og den sørlige halvkule.

Det kan i tre tiår oppheve alt av global oppvarming, og tvert om kreve internasjonal innsats for å takle problemer med kulde og derav svikt i matproduksjonen.

Lenke: https://derimot.no/forsker-vi-beveger-oss-mot-kaldere-klima/

[Telehiv]

Zharkovas spådommer om ny "kald sol" er motstykket til CO2-hypotesens "global oppvarming"
Hvis professor Valentina Zharkovas Double Dynamo Theory og dens spådom om en gjentakelse av Maunder Minimum (MM) for 400 år siden går i oppfyllelse, er det flere framtidsforskere som mener at en ubehagelig stor andel av jordens 8 milliarder sjeler kan gå tøffe tider imøte.
Zharkova spår som kjent at disse forholdene vil ha fullt ut inntrådt innen 2032, omtrent 7 år fra nå, og konsekvensene kan bli dramatiske, hvis vi legger historiske efaringer til grunn.
- I løpet av MM er det anslått at det var 1 (en) milliard mennesker på jorden, og omtrent 10 % eller 100 millioner av dem omkom på grunn av enten sult eller frost.
Et worst case blir da at samme klimaforhold i dag vil medføre at 800 millioner mennesker kan dø.
Men verden er nå i mye bedre forsvarsmodus mot naturforhold av denne type enn den gang, og verdenssamfunnet har helt andre virkemidler å sette inn mot en ny global kuldeperiode.  På den andre siden kan bl.a. akselererende migrasjonskriger og nye fattigdomsrelaterte sykdommer gi problemer vi foreløpig ikke har nok erfaring med å håndtere.

Zharkova er fyldig omtalt foran i denne tråden, men vi kan repetere litt:
Valentina Zharkova er professor i fysikk og matematikk, tilknyttet Northumbria universitet. Hun hevder at sola har gått inn i et moderne Grand Solar Minimum som vil vare fra 2020 til 2053, og i likhet med Maunder minimum (ca. 1645-1710) føre til et merkbart temperaturfall på jorda.

Zharkovas utgangspunkt er at det i hovedsak er variasjoner i solas totale utstråling som påvirker klimaet på vår klode, og at den oppvarmingen vi har opplevd i vår tid ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre.

Zharkovas forskning viser at jordens temperatur i gjennomsnitt vil falle med én grad Celsius i løpet av de neste 30 årene, og ikke stige, som FNs klimapanel (IPCC) advarer oss om.

Hun forklarer at slike brå endringer avhenger av syklusene til solaktiviteten. Når Solen er mindre aktiv, forårsaker dens avtagende magnetiske felt en reduksjon i innstrålingen. Mindre solinnstråling betyr mindre varme. I følge Zharkova skjer en slik endring hvert 350 – 400 år (grand solar cycle eller GSC), og hun sier at vi har gått inn i en Grand Solar Minima (GSM). Denne GSM-en vil fortsette til 2053, og deretter i syklus 28 vil solaktiviteten gå tilbake til normalen.

Solas aktivitet kommer til uttrykk i form av sykliske 11-årige variasjoner i antall solflekker på overflaten, som igjen reflekterer endringer i solas indre. Syklusene er registrert siden 1755. Solflekksyklus 24 er nettopp avsluttet som en av de svakeste på over 100 år.

Det er fastslått at vi har gått inn i syklus 25. Selv NASA erkjenner at den vil ha "lavere aktivitet enn gjennomsnittet".

[Telehiv]

CO2-narrativet forsvares med hard hånd: Zharkova (og andre solforskere) blokkeres fra publisering 
The Daily Sceptic publiserte 15. april 2024 en artikkel om prosessene mot Zharkova som fikk mange til å stille spørsmål ved den såkalte "frie forskning" når det er snakk om klimaforskning. Her skal gjengis noen hovedpunkter.

Zharkova sier at soldynamikken gjør at også global oppvarming er en solskapt realitet.
Zharkova sier en kald periode på noen tiår er kort, sammenlignet med den lange perioden med oppvarming vi har hatt etter "den lille istid". Mens de kommende kaldere tiårene hun spår skyldes Solens avtagende aktivitet, vil en mye lengre påfølgende oppvarming skyldes at solen beveger seg nærmere Jorden. Igjen, det er ingenting uventet med en endring i posisjonen til planetene og solen i rommet, i forhold til oss. Dette har skjedd gjentatte ganger over et langt tidsrom. Det skjer på grunn av gravitasjonskraften til de store planetene, og når Solen beveger seg nærmere jorden, øker den lufttemperaturen her på Jorden.

I følge Zharkova varer denne solsyklusen i 2100-2300 år, og den er kjent som Hallstatts syklus for solstråling. Den nåværende syklusen vil avsluttes rundt år 2600, og selv om det vil være en ny lav periode med solaktivitet, eller GSM (2375-2415) der det blir kaldere igjen, vil det være en jevn oppvarming over de påfølgende fem århundrene. Zharkova anslår en temperaturøkning på 3,5°C innen 2600. «Selvfølgelig er ikke vi her da, men arven vår vil leve videre, og folk vil kunne sjekke og si at den blonde kvinnen fortalte sannheten om Hallstatts syklus", spøker hun om seg selv.

I følge Zharkova, i den overordnede fortellingen om klimaendringer, er det viktig å forstå at mennesker faktisk bare er tilskuere i denne endringsprosessen. «Uansett hva vi gjør på Jorden, kan vi ikke endre banen til Solen og de store planetene som Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus», forklarer hun. «Vi kan ikke gjøre noe med det».

Men dette tåler ikke CO2-hypotesens forsvarere og reagerer "som den spanske inkvisisjonen"
Zharkova hevder altså en naturlig (solstyrt) prosess, noe den dominerende klimavitenskapen foreløpig benekter med at den eneste akseptable årsaken til klimaendringer er økningen i andelen menneskeskapt CO2 i atmosfæren.

I følge Zharkova bryr man seg ikke om slike «små ting» som Solen. Hun påpeker også at det faktisk er vitenskapelig bevist at økningen i atmosfærisk CO2 følger temperaturøkningen, og ikke omvendt, men dette er nok et poeng som tilhengerne av menneskeskapt klimaoppvarming nekter å ta inn over seg. «Så dette gir deg en idé om hvor lite opplyste og uprofesjonelle disse menneskene er, som sier at CO2 vil føre til en temperaturøkning», bemerker Zharkova. «De prøver å få alle som stiller spørsmål ved deres feilaktige modeller til å tie», legger hun til.

Utestengt fra Nature
Zharkova har selv opplevd slike forsøk på å bli brakt til taushet. Hun nevner bl.a. tilbaketrekkingen av en av hennes vitenskapelige artikler i mars 2020 (Zharkova et al., 2019) av redaktøren Rafal Marszalek fra Nature Scientific Reports, under åpenbart press fra talsmennene for menneskeskapt global oppvarming. Hun hadde nevnt i en artikkel, at Solens styrke endres avhengig av hvor Solen befinner seg i forhold til Jorden. Siden en logisk da kan argumentere for at dette også kan påvirke Jordens klima, måtte artikkelen trekkes tilbake. Hun er ikke lenger velkommen til å publisere i Nature, selv om hun har gjort det flere ganger tidligere.

Denne trusselen om at artikler ikke blir publisert er en realitet, for alle som stiller spørsmål ved menneskeskapt global oppvarming, og forklarer klimaendringer på en annen måte, sier hun. «De opptrer som den spanske inkvisisjonen gjorde under Maunder Minimum», sier Zharkova om talsmennene for menneskeskapt global oppvarming, med sin karakteristiske humor, og omtaler dem spøkefullt som CO2-mafiaen.

Ett år etter slettingen av hennes artikkel i april 2021, publiserte Zharkova et bok som beviser med støtte i den offisielle efemeriden til Sol-Jord-avstandene levert av NASA og Paris-Meudon Observatory at Sol-Jord-avstandene endres nøyaktig slik som beskrevet i artikkelen som ble trukket fra Nature. Hun sier at det beviser at Solen, dens aktivitet og dens posisjon i banen er den naturlige kilden til enhver klimaendring på Jorden og andre planeter.

Men makta rår, sa mannen, han flådde katta.

[Telehiv]

Zharkovas svært informative intervju med avisen La Verità i 2023
Siden media og fagtidsskriftene nå knapt åpner for andre klimaforståelser enn CO2-hypotesen, tillater jeg meg å gjengi noen sentrale ekstrakter fra Zharkovas intervju med La Verità som hadde notert seg hennes publisering av studien "Oscillations of the baseline of solar magnetic field and solar irradiance on a millennial timescale," der hun gjentar sin påstand om at det er solen som står bak global oppvarming og ikke menneskelige utslipp av drivhusgasser.

I intervjuet med La Verità sier hun om dagens globale oppvarming:
"Årsaken er ikke mennesker, men først og fremst solen. Herunder er det feil at temperaturen på planeten vår bare har økt siden den industrielle revolusjonen på 1800-tallet:
"I virkeligheten har jorden blitt varmet opp siden rundt 1690, som markerer slutten på den kaldeste fasen av den lille istiden (LIA)."

Herfra gir Zharkova en interessant intro til klimahistorikken
I 1976 foreslo professor John Eddy at jordens temperatur følger sykluser iht solstrålingsintensitet, med temperaturer som øker under solmaksima og synker under solminima. Så, i 1995, ble det oppdaget at mengden solenergi som nådde jorden hadde blitt redusert med omtrent 3 watt per kvadratmeter under Maunder Minimum (1645-1710), en periode med betydelig redusert solaktivitet som falt sammen med kjøligere globale temperaturer. Etter slutten av LIA gikk solstrålingsnivåene tilbake til sin tidligere tilstand, og jordens temperatur har fortsatt å reagere på sykluser av solaktivitet.

Professor Valentina Zharkova har fremhevet at solens aktivitet har avtatt siden 1980-tallet, men oppvarmingen av jorden har ikke stoppet. Det er av denne grunn at det vitenskapelige samfunnet feilaktig har skyldt på mennesker. «IPCC tar feil når de antar at solstrålingen i hovedsak er konstant, og dermed tilskriver oppvarmingen økningen i CO2-konsentrasjonen i jordens atmosfære. I virkeligheten er økningen i CO2 en konsekvens, ikke årsaken, til temperaturøkningen.»

"Økningen i temperatur vil snarere skyldes baneeffekter. Disse er kjent som Milankovitch-sykluser, som er et resultat av sykliske variasjoner i eksentrisiteten til jordens bane, helningen av dens akse i forhold til ekliptikken og sykliske variasjoner i presesjon rundt jordens akse. Disse syklusene har perioder fra 25 000 til 100 000 år. Imidlertid er det en kortere syklus av solinnstrålingsvariasjon, omtrent 2.000 år, kalt Hallstatt-syklusen. Denne syklusen stammer ikke fra aktivitet i solen, men fra solens variable posisjon i forhold til fokuset på dens bane, et fenomen kjent som solens treghetsbevegelse (SIM). Opprinnelsen til den ekstra terrestriske oppvarmingen vil derfor være denne faktoren, som IPCC ikke har vurdert, og den vil påvirke klimaet frem til rundt 2600.»

Valentina Zharkova hevder imidlertid at solens treghetsbevegelse ikke er den eneste faktoren som påvirker jordens temperatur. «Innenfor solaktivitet er det to betydelige sykluser: den ene, den lille solsyklusen, med en periode på 11 år, og den andre, den store solsyklusen, med en periode på 350 år. De store solsyklusene er atskilt med store solminima, hvorav den siste var det nevnte Maunder Minimum. Den nåværende solsyklusen (syklus 25) har hatt flere solflekkfrie dager enn noen annen syklus de siste 280 årene med observasjoner. I løpet av det nåværende store solminimumet forventes solstrålingen å reduseres med omtrent 3 watt per kvadratmeter. Som et resultat anslås jordens temperatur å synke med omtrent én grad i løpet av de neste tre tiårene."

Bekreftelse av denne teorien bør derfor foreligge innen 2050:
«I løpet av de neste 30 årene vil det bli demonstrert hva som varmer opp jordens atmosfære, enten det er solen eller menneskelig aktivitet. For øyeblikket nærmer solen seg det store solminimumet som vi spådde i 2015. Dette bør føre til en reduksjon i jordens temperatur på opptil én grad i syklus 26 (2031-2042). Dette bør skje selv om solen allerede er nærmere jorden og har økt temperatur ifht Maunder Minimum i 2020. Hvis menneskeskapt oppvarming var på gang, ville det ikke vært noen reduksjon i jordens temperatur, bare en økning. Men de siste årene viser allerede tydelig at jordens temperatur er i ferd med å synke,» konkluderte hun i dette intervjuet.

Vel folkens, da er det bare å ta de foreskrevne vitaminer, holde seg tørr på beina, og satse på å holde seg i live til den endelige klimasannheten lyser over firmamentet for alle å se 

[Telehiv]

Vahrenholt: Primær driver bak varmebildet i 2022-24 er naturlige sykluser og solnivå - som nå peker nedover
Den kjente tyske professoren Fritz Vahrenholt tar i sitt siste nyhetsbrev opp hvordan UAH-satelittmålingene (nylig omtalt her på forumet) viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har sunket i juni og begynnelsen av juli 2025, og har sett en nedadgående trend siden januar 2025. Avviket fra det langsiktige gjennomsnittet av satellittmålinger er +0,48 grader Celsius, med verdier som fortsetter å synke i juli.

Til tross for denne globale utviklingen har tyske allmennkringkastere (der som her!) og partier som Miljøpartiet De Grønne (der som her!) spredt panikk over sommervarmen. Det er til og med absurde krav om «varme fridager» fra jobben.

Ifølge Vahrenholt er imidlertid den primære årsaken til den nåværende oppvarmingen observert mellom 2022 og 2024 først og fremst naturfenomener og ikke CO2. Disse naturlige faktorene er 1) en sterk El Niño og 2) en økning i direkte solstråling, tilskrevet reduksjon av aerosoler.

NASA begynner å gå i mot egne CO2-fikserte fagmiljø?!?
Basert på NASAs CERES-satellittmålinger (som tradisjonelt har tilhørt CO2-hypotesemiljøet) fra de siste 25 årene, skyldes 80 % av oppvarmingen skytynning og den resulterende økningen i direkte kortbølget solstråling, mens man nå finner at bare 20 % kan tilskrives CO2-drivhuseffekten. Dette er jo oppkvikkende for oss CO2-skeptikere; klimamodellene har som kjent ikke spådd noe av dette. Der er det jo tvertimot, at minst 80-90% skyldes CO2, med knapt en liten eller ingen åpning for naturlige sykluser, og solen avvises i praksis totalt.
Så her sier altså NASA noe som kraftig motsier de CO2-drevne modellene til deres opprinnelige meningsfeller!



Vahrenholt sier omtrent det samme som Zharkova om betydningen av naturlige klimasykluser og AMO
Vahrenholt siterer også en sammenheng mellom Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) og skydannelse og solskinnsvarighet. Under høye havtemperaturer sies skyer å være mer permeable, slik at mer sollys kan passere gjennom. Denne sammenhengen støttes av en nylig (2024) publikasjon i Nature Scientific Reports (se lenke nederst), som viser at solskinnsvarigheten følger syklusene til atlantiske temperaturer (AMO).

Vahrenholt konkluderer med at dagens klimapolitikk i Europa og Tyskland, som tar sikte på netto null CO2-utslipp innen 2045, er basert på utilstrekkelige modeller fordi de ikke tar tilstrekkelig hensyn til de essensielle mekanismene for oppvarming (spesielt rollen til skyer og direkte solstråling).

Oppsummert sier Vahrenholt dermed at det er ikke CO2-menneskelige CO2-utslipp som er den primære driveren for klimaet vårt. I stedet er de viktigste driverne naturlige sykluser og endringer i aerosolkonsentrasjoner og skydannelse.

Lenke til Nature-studie:
https://www.nature.com/articles/s41598-024-73506-5.epdf?sharing_token=ovztvAxaKhmmeK7vTn5s3NRgN0jAjWel9jnR3ZoTv0NYcsiZapUcWMF0gprBKK3avu0c6Yi60xaTVWF_Vm638AFH_QxhParr7hA-Mp1d9dl_D0A4oDNC8IE7zmiofxdwGVWhXdJkPq8VFf9KjGUrCCkoojie1mqi_5On0qVfACM%3D