Oppvarming etter "Pausen" pga redusert skydekke?

Started by ConTrari1, 18.08.2020, 16:03:36

Previous topic - Next topic

ConTrari1

Slik kan det se ut, men hva da med El Nino?

NASA scientists (Loeb et al., 2018) used satellite data to assess the 2014-2017 warming was driven by a +0.83 W/m² shortwave forcing due to the downward trend in cloud cover.

A new study (Ollila, 2020) affirms this analysis and suggests the 2018-2020 temperature changes can also be explained by shortwave cloud forcing.

"...the pause was over at the end of 2014, and the major cause was not the anthropogenic forcing, but it was the SW [shortwave] radiation forcing"

"Decreases in low cloud cover were the primary driver of the decrease in reflected SW..."


https://notrickszone.com/2020/08/17/new-study-the-post-pause-global-warming-after-2013-was-not-caused-by-co2-but-shortwave-radiation-forcing/
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.

Telehiv

#1
Er redd man her risikerer å bruke et utvalgt symptom (redusert skydekke) - og ikke en udiskutabelt grunnleggende årsak - til å forklare at jorden har hatt en viss oppvarming i angjeldende periode. Utlagt:
- mindre skydekke gir mer effekt av sollyset, da varmes selvsagt jorden opp mer enn med et tettere skydekke (det er bare å gå ut på trappa og sjekke)
- javel, men hvorfor fikk vi mindre skydekke i denne fasen?!
- og vice versa: hvorfor sluttet det "gamle" tettere skydekket å eksistere? Var det mer overskyet i de kalde 1950/60-årene? I så fall, hvorfor?
- Kort sagt: er ikke dette bare typiske og nokså kortvarige (et par-tre tiår) symptomer på typiske sykluser - som vil komme tilbake i tur og orden - som er forårsaket av mer grunnleggende forhold?

Hvis man kan svare 100% sikkert på disse årsakssammenhengene vil klimadebatten være avsluttet. Hvilket den neppe er...

Bare som en sluttkommentar:
Personlig tror jeg kald/varm-syklusene er grunnleggende styrt av jordens relasjon til solen med tilhørende planetkonstellasjoner og kosmisk strålingsnivå. Fra de
a) svært lange Milanković-syklusene (knyttet til rimelig godt påviste endringer i jordens eksentrisitet, helning, og presesjon over titusenvis av år) som bl.a. forklarer istidene, til de kortere og underordnede
b) 500/1000 års syklusene (minoisk varmeperiode, romersk varmeperiode, varm middelalder og de kalde hundreårene mellom disse, osv.), ned til
c) 30/60 årssyklusene (NAO/AMO, osv.), jfr. temperaturskiftene (særlig tydelig på nordlige halvkule) også i vår levetid.