Corona-pengetrykking eksploderer i EU: Styrer mot minus 5% styringsrente?

Started by Telehiv, 12.08.2020, 10:24:54

Previous topic - Next topic

Telehiv

Bak betalingsmur har DN flg. oppslag:

AKSJEMARKEDET DOPES
Sentralbankene må pumpe inn stadig mer penger for å holde aksjemarkedet oppe. Hvor skal dette ende?

DNs finansredaktør Terje Erikstad hevder i en kommentar i dag at den pågående pengetrykkingen i EU-systemet tilsvarer minus fem prosent i styringsrente. Og spør altså: Hvor skal dette ende?


Christine Lagarde leder Den europeiske sentralbanken (ECB). Under hennes ledelse har banken i løpet av uker skutt mer penger inn i økonomien
enn den gjorde på fire år i etterkant av finanskrisen. (Foto: DANIEL ROLAND/AFP/NTB Scanpix)


Vi vet jo at EU slet veldig med å finne gode løsninger på finanskrisen, og en rekke av medlemslandene hadde før coronakrisen fremdeles ikke nådd opp til børsnivåene 12-15 år tilbake. Ungdomsarbeidsledigheten i en rekke EU-land er samtidig sjokkerende høy. Og en rekke av de tidligere mest velregulerte arbeidsmarkedene i Vest-Europa er blitt stadig mer preget av sosial dumping og nye fattiggrupper i en rekke tidligere solide yrkesgrupper. En viss parallell til den omfattende svekkelsen av den amerikanske middelklassen over flere tiår.

Noen eksempler på coronaeffekt i Europa
Bruttonasjonalproduktene i Europa fra første til andre kvartal har falt markant under samfunnsnedstengingene:
- Spania har hittil meldt det største fallet, med et BNP-fall på 18,5 prosent.
- Til sammenligning falt BNP i Tyskland og Frankrike henholdsvis 10,1 og 13,8 prosent i samme periode.
- I USA utgjorde fallet 9,5 prosent.

EUs finansielle dilemma
Hovedproblemet med dagens kapitalskvis i EUs børsmarkeder er likevel eldre og mer grunnleggende enn de nye corona-problemene, nemlig at EU ikke har maktet å levere noen økt effektivitet eller økte marginer i økonomien de siste par tiårene. Opp mot de ennå ikke skikkelig reparerte svekkelsene fra finanskrisen og de pågående kaotiske svekkelsene i europeisk næringsliv ifm. corona står altså Den europeiske sentralbanken (ECB) i en kattepine:
- skal man la EUs medlemsstater håndtere krisene i størst mulig grad selv (dvs. akseptere at sentral pengetrykking ikke løser de grunnleggende problemene), eller
- skal man kjøre videre med pengetrykking for å holde euroen og tilhørende samkjøringskrav gående, og slik håpe man reddes av kommende høykonjunkturer (før eller senere)?

EU synes altså å velge siste alternativ, og det på et nivå som kan medføre at man styrer mot minus 5% i styringsrente etter hvert.     
Dette er selvsagt en finanspolitisk situasjon Europa aldri har stått overfor før, og en så sterkt negativ styringsrente vil selvsagt medføre til dels ukontrollerbare strategier på ulike samfunnsnivåer i enkeltlandene som nødvendigvis vil ytterligere undergrave EUs sentralfinansielle situasjon. 

Vi får bare følge med og holde denne tråden klar om det skulle dukke opp en ny og viktig utvikling i saken.

PS: Dette er selvsagt ikke utenfor klimarelevans: Man må anta at EU vil begynne å være mer forsiktig med svære sponsorpakker for ikke-lønnsom "grønn" energi etter hvert som denne krisen utvikler seg. Man må jo anta at man ikke ønsker å sette ny rekord i selvskading der også?



ConTrari1

Unnfallenhet koster dyrt. Og EU skader seg selv ved uhemmet pengetrykking, det er ikke uten grunn at gull når rekordhøyder i verdi. Verdipapirer som statsobligasjoner blir mindre attraktive, og en børs som stadig stiger får også stadig større fallhøyde. Spørsmålet er vel om det blir en kraftig korreksjon, eller en kollaps. I Europa er landene i sør ikke i stand til noen gjennomgripende reformering av sin økonomi, inngrodde fordeler og fremforhandlede ytelser struper sunn vekst. Tyskland innførte i 2003 den omstridte Hartz 4 reformen, som stilte strengere krav for å oppnå sosiale ytelser.

The Hartz IV (read: "Hartz four") reforms, which were passed into law in 2003 and took effect in January 2005, significantly toughened the conditions under which people could claim welfare or unemployment benefits.

The clear intent of the Hartz IV package is to avoid making life too comfortable for benefits recipients, and to nudge or push them into employment - even if poorly paid. This is reflected in the government's Hartz IV slogan: 'Fördern und Fordern,' i.e. support recipients, yet make demands on them, in the manner of a stern parent.

Hartz IV was the fourth in a series of business-friendly labor-market reforms enacted in 2002 and 2003, all named after Peter Hartz, the head of an SPD government-appointed labor market reform commission. Since the reforms, the rate of unemployment in Germany has gradually decreased, except for a temporary setback in the wake of the 2008 financial crisis. As of 2016, the 'employment rate,' i.e. the percentage of adult citizens in work in Germany, was at its highest in post-war history.


https://www.dw.com/en/german-issues-in-a-nutshell-hartz-iv/a-39061709

Men Tyskland er mye av en ensom svale innen EU, få andre våger å utfordre kravstore lobbyer og pressgrupper, samtidig som det er Tyskland alle krever å få større fra. Frankrike ligger dårlig an, og kan i tillegg til et skrikende behov for å ta økonomisk rev i seilene også være på randen av borgerkrig, der minoriteter i økende grad anser seg som fristilt fra storsamfunnet og angriper den franske nasjonen. Klima er en mild hodepine i forhold.
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.

Telehiv

Japans situasjon er minst like ille som EU
- Japans økonomi krympet med 27,8 prosent på årsbasis i andre kvartal, ifølge ferske tallene som ble offentliggjort i morges
- Dette markerer det tredje kvartalet på rad med nedgang for den japanske økonomien, og den største nedgangen registrert siden målingene startet i 1980, ifølge Reuters.
- Nedgangen er dermed større enn fallet på 17,8 prosent i første kvartal 2008, da finanskrisen og kollapsen av Lehman Brothers preget verdensmarkedet.
- Den japanske økonomien er nå på sitt laveste nivå på flere år, og har visket ut fremgangen som kom etter statsminister Shinzo Abes reformtiltak, gjerne omtalt som «Abeonomics», som ble innført i 2012, skriver nyhetsbyrået.

Jeg er litt spent på å se Kina-tallene for de samme perioder (i den grad man får tak i dem, og kan stole på dem).