Skrevet av Emne: Siste 10 års klimadebatt: AGW-alarmisme mot bedre vitende  (Lest 1993 ganger)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 534
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Jeg håper med denne tråden å få inn bidrag som kan belyse sentrale klimadebatter fra de siste ti år, med et særlig sideblikk på norske varianter og aktører.

Motivet er tresidig:
1. Presentere de viktigste temaene i norsk klimadebatt det siste tiåret (som selvsagt også må ses mot de internasjonale debattene) 
2. Presentere de mest sentrale norske klimaaktørene det siste tiåret og deres hovedargumentasjon og faglige ståsted
3. I sum etablere et grunnlag for å vurdere hvilke synspunkter og aktører som har kommet best fra de siste 10 års observasjoner og faglige oppdateringer

Hvorfor de siste ti år (2004-2014) er spesielt fruktbare å analysere
I 2004 var intensiteten i klimadebatten høy, grunnet utviklingen i IPCCs "alarmismeutvikling" fra andre hovedrapport (1995/96) til den tredje (2001), som introduserte en rekke alarmistiske påstander som nøytrale observatører reagerte sterkt på. Men selv de tyngste faglige innsigelser ble dessverre primitivt imøtegått med rå institusjonsmakt og strategisk knebling i mangel av holdbar faglig ammunisjon, noe vi opplevde veldig tydelig også her hjemme. 

Et hovedpoeng i ettertid er derfor at det er åpenbart at de forskerne som mest innbitt forsvarte den tydelig sviktende AGW/CO2-hypotesen på denne måten allerede for 10 år siden, da også måtte vite at dette var mot bedre vitende: Opphopningen av observasjoner i strid med modellene var allerede da så omfattende at ingen unnskyldning lenger fantes for å la være å foreta en ny (og da en reelt vitenskapelig) falsifikasjonstest av de fysisk-teoretiske premissene for AGW/CO2-hypotesen.

Men: I stedet er hovedinntrykket de siste ti år at man har prøvd alt mulig annet - bl.a. en strøm av alternative bortforklaringer og flytting av målstolper - enn nettopp å foreta en slik kritisk gjennomgang.

Et tilbakeblikk på IPCCs andre og tredje hovedrapport kan kanskje forklare litt mer om hvorfor man har malt seg opp i et "vitenskapelig hjørne" på denne måten:

Andre hovedrapport (1995)
Klimapanelets andre hovedrapport (Climate Change 1995 eller Second Assessment Report, SAR) var egentlig først ferdig i 1996, da sammendraget for beslutningstakere fra arbeidsgruppe 1 åpnet med å fastslå at en siden 1990 hadde gjort store fremskritt mht. å forstå mekanismene bak klimaendringer, samtidig som nye data og nye analysemetoder var blitt tilgjengelig. Man hevdet videre at fortsatt utslipp av CO2 på «dagens nivå» (=1994) ville bety nærmest konstant økning i den atmosfæriske konsentrasjonen i minst 200 år fremover, og slik komme opp i en verdi på nær det doble av førindustrielt nivå ved utgangen av det 21. århundre.

Man hadde frem til 1995 hatt "medgang" for modellenes oppvarmingsframskrivninger, siden kloden begynte på en varmere periode etter 1976, og man kunne derfor hevde at de senere år hadde vært blant de varmeste siden instrumentelle målinger startet rundt 1860 (men merk at man hadde på dette tidspunkt ikke rukket å nedjustere f.eks. mellomkrigstidens varmeste år og hadde foreløpig ikke grunnlag for en sterkere beskrivelse, som man har prøvd på seg på i ettertid...). Basert på proksydata (dvs. indirekte, ikke-instrumentelt fastlagte verdier) ble det uansett anslått at "den globale snitt-temperaturen i det 20. århundret var minst like høy som i noen annen periode siden år 1400". Det var ikke noe urimelig argument, siden man dermed behendig unngikk å inkludere den varme middelalder (som sluttet på 1300-tallet).

Men inkludert i dette kom det en påstand som nøytrale forskere ikke fant vitenskapelig grunnlag for å hevde, men som politikerne i IPCC framsatte i det påfølgende Summary for Policymakers på basis av hovedrapporten: "Det er usannsynlig at oppvarmingen etter 1980 bare har naturlige årsaker".

Bruken av klimamodeller drøftes også i 1995-rapporten, og som i all ettertid hevdet man også allerede da at modellene var gode og "det beste man hadde" (i evt. kontrast til dem som hevdet at man fikk bedre projeksjoner av å basere seg på de naturlige 30/60-årige varme/kalde syklusene; som bl.a. undertegnede i all beskjedenhet hadde hevdet i flere år i diverse debatter). Det klimascenariet som IPCC beskrev som «beste estimat» i 1995 var en global temperaturøkning på rundt 2 grader fra 1990 til 2100. NB: Dette er ca. 30 prosent lavere enn i første hovedrapport (1990), noe som i hovedsak skyldes at en nå opererte med lavere utslippsmengder. «Lavt scenario» ga nå en økning på ca. 1 grad, mens «høyt scenario» ga om lag 3,5 grader. Men merk: Selv det laveste scenariet ville sannsynligvis gi en større gjennomsnittlig oppvarming enn noen gang de siste ti tusen år. Dette mente man imidlertid ville variere sterkt regionalt, samtidig som det ville være store variasjoner på kortere tidsskala.

Man anslo at havnivået hadde økt med 10–25 cm de siste hundre år, mye på grunn av temperaturøkningen. Det ble beregnet videre økning på henholdsvis 15, 50 og 95 cm ved de tre overnevnte scenariene.

Tredje hovedrapport (2001)
Klimapanelets tredje hovedrapport (Climate Change 2001, Third Assessment Report, TAR) ble utgitt i 2001. Også denne består av delrapporter fra hver av de tre arbeidsgruppene, samt en synteserapport. Tredje hovedrapport presenterte blant annet Michael Manns raskt diskrediterte hockeykøllegraf (som ble fjernet i de neste rapportene), som viste temperaturøkningen på den nordlige halvkule fra år 1400 til år 2000. En senere utgave av grafen gikk tilbake til år 1000, og da var plutselig Den Varme Middelalder og den varme mellomkrigstiden i praksis revidert bort.

Debattemperaturen steg raskt ifm. med denne rapporten:
Av sammendraget for beslutningstakere i delrapporten fra arbeidsgruppe 1 ble det egentlig bare argumentert med det som må være forventet i en naturlig (varm) 30-års syklus (som hadde startet i 1976 etter den kalde 30-års perioden 1946-76):
- Økt observasjonsmengde styrker bildet av en varmere verden og av "andre endringer" i klimasystemet
- Den globale gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten hadde økt med om lag 0,6 grader (her: i det 20. århundret).
- Det var svært sannsynlig (very likely) at 1990-årene var den varmeste dekaden og 1998 det varmeste året globalt sett siden en begynte med instrumentelle målinger i 1861 (her hadde man da altså allerede begynt å revidere vekk den varme mellomkrigsperioden som inntil da hadde vært klart varmest i originaldataene)
- Nye analyser av proksydata for den nordlige halvkule tilsa at temperaturøkningen i det 20. århundret sannsynligvis er (is likely) større enn i noen annen hundreårsperiode de siste tusen år; likeså at 1990-tallet var den varmeste dekaden og 1998 det varmeste året (etter man hadde "revidert" ned bl.a. årene 1934-36)
- Siden slutten på 1950-tallet (perioden med regelmessige målinger ved bruk av værballonger) hadde temperaturen også steget i de nederste åtte kilometer av atmosfæren (dette var selvsagt ikke korrekt; atmosfæretemperaturen steg ikke på denne måten før på 1970-tallet, jfr. igjen kald periode 1946-76)
- Snødekket og størrelsen på isdekte områder var blitt redusert; det samme gjelder hvor lenge is og snø ligger i vinterhalvåret (som forventet i en varm 30-års periode, men man underslo samtidig i stor grad at den varme mellomkrigstiden hadde framvist minst like store istap i bl.a. Arktis).
- Det var videre observert en global gjennomsnittlig havstigning på 10–20 cm i det 20. århundret og økt havtemperatur i den siste delen av perioden (igjen; som foreventet iht. naturlig syklus)
- Konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i atmosfæren ble antatt å ha økt med 31 prosent siden 1750. Dagens CO2-nivå ble hevdet å være det høyeste på 420 000 år, "sannsynligvis (likely) på 20 millioner år". Økningsraten er nå den høyeste på minst 20 000 år (begge deler her er i ettertid sterk omstridt og tilbakevist av en rekke kritiske studier)
- Utslippene av klimagasser og aerosoler på grunn av menneskelig aktivitet fortsetter å endre atmosfæren på måter som forventes å påvirke klimaet.
- Klimamodellene ble igjen påstått å ha blitt stadig bedre, og en hadde nå "økt tillit" til at disse evner å gi et godt bilde av fremtidens klima, enda om det "fortsatt er en del forhold som er vanskelige å forklare". Det er også knyttet usikkerhet til skyenes betydning (faktum er at de egentlige forskerne bak denne rapporten - ikke politikernes uttalelser - uttrykte at man anga stor usikkerhet til alle sentrale klimaregulerende forhold!).
- Likevel ble det hevdet i Summary-rapporten at "Bevisene på at det meste av oppvarmingen de siste femti årene kan tilskrives menneskelig aktivitet, er nå sterkere".
- Og dermed: "Menneskets påvirkninger vil fortsette å endre atmosfærens sammensetning i hele det 21. århundret".

2001: Reviderte (oppjusterte) sensitivitetsestimater (som man har måttet sterkt nedjustere igjen de senere årene)
Den globale gjennomsnittstemperaturen og havnivået ble anslått å ville stige uansett hvilket utslippsscenario som slår til.
Rapporten beregnet videre at:
- Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen ville øke med mellom 1,4 og 5,8 grader i perioden fra 1990 til 2100. NB: Dette er i matematisk sammenheng ca. 30 prosent lavere enn i første hovedrapport (1990), mens det nye brede utfallsrommet i 2001 samtidig er en ny framstillingsform som for ulærde øyne indikerer dramatisk økning fra 1995 - og som selvsagt inviterte ufaglige alarmister til misbruk.
- Havnivået ble forventet å stige med 10–90 cm i samme periode (det store spriket ble her bl.a. forklart med at panelet hadde hatt til disposisjon et stort utvalg klimaframskrivinger basert på scenarier som forutsetter ulike nivåer av fremtidige CO2-utslipp. Det mest optimistiske utfallet forutsetter en aggressiv og vellykket kampanje for å redusere CO2-utslippene, mens det mest pessimistiske resultatet oppnås ved et «business as usual»-scenario).

Debatten om CO2-levetiden
- Både global temperatur og globalt havnivå vil fortsette å øke i flere hundre år etter en eventuell stabilisering av klimagassene på dagens konsentrasjonsnivå.
- De store iskappene vil fortsette å reagere på klimaendringene i flere tusen år etter en stabilisering av klimagassene (det ble her vist til at temperaturendringen ved Grønland kan være opptil tre ganger høyere enn klodens gjennomsnitt, og at ismodeller viser at en lokal økning på mer enn 3 grader over noen tusen år vil føre til fullstendig nedsmelting av iskappen med påfølgende havstigning på sju meter).

Oppfølgende reaksjoner på de utvidede/mer alarmistiske skremselene de første årene etter 2001-rapporten 
a) En rekke nøytrale/IPCC-uavhengige observatører påpekte at den såkalte "globale oppvarming" hadde stått stille siden 1998
b) En rekke nøytrale/IPCC-uavhengige observatører påpekte at sentrale premisser i AGW/CO2-hypotesen var overdrevne/feilaktige 
c) En rekke nøytrale/IPCC-uavhengige observatører påpekte at de mest AGW/CO2-alarmistiske forskerne var begynt å konstruere nye alarmismekriterier (vekk fra atmosfæretemperatur til en rekke andre faktorer) etter hvert som observasjonene sprikte stadig mer mot modellene. Les: Grunnlaget for bl.a. et Climategate (og en rekke andre gates) var dermed allerede på plass.

Den økende kritikken mot 2001-rapporten her hjemme
Her hjemme var en rekke våkne og oppegående aktører observante på hva som var i ferd med å undergrave de vitenskapelige kravene i IPCCs "mainstream" klimaforskning. Noen tidlige norske og nordiske kritiske aktører som som gikk mot IPCC-svakhetene på rent faglig grunnlag er bl.a. Ole Henrik Ellestad (jfr. en rekke debatter opp gjennom årene med en opphisset og agiterende tidligere leder for Cicero (Pål Prestrud) og den alltid saklige og rolige Ellestad; en god rettesnor for hvordan man bør oppføre seg når man utfordrer en institusjonalisert overmektig klimamakt); The 3 wise Norwegians (Ole Humlum, Kjell Stordahl, Jan-Erik Solheim); Pål Brekke, norsk astrofysiker med solen som spesialfelt; Eigil Friis-Christensen, direktør ved Danmarks nasjonale romforskningssenter; Tom V. Segalstad, norsk geolog som forøvrig bidro til 2001-rapporten fra FNs klimapanel; Henrik Svensmark, dr., astrofysiker, Danmarks Meteorologiske Institut (DMI).

Mange andre kunne vært nevnt, som har tatt sin døyv i arbeidet med å korrigere de mest urimelige påstandene fra ekstremistfløyen i AGW/CO2-miljøene. Ingen nevnt, ingen glemt.

I dette startinnlegget vil jeg imidlertid trekke fram noen eksempler på Anders Vallands brede klarsyn allerede i 2004, og hans mange gode kronikker, argumentasjon og kritikk bl.a. på nettstedet forskning.no som bare har fått styrket sin relevans i årene etterpå:

Valland #1 i 2004: "En rekke brister i Rasmus Benestads argumenter om klimamodeller"
Rasmus Benestad skrev en artikkel 24. april 2004 hvor han diskuterte godheten av klimamodeller, der Valland responderte på Benestads påstand om at klimamodellene gir en god, om enn ikke nøyaktig, gjengivelse av virkeligheten.
Noen som vil følge opp denne saken med dagens 10 år ekstra data? Kanskje Anders Valland selv?
Her finner dere denne saken: http://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/lite-tilpasning-i-klimaforskningen

Valland #2 i 2004: "Urimelig å forkaste satellittmålinger"
I denne kronikk skrev Valland at det er urimelig å hevde at satellittdata ikke kan brukes til forståelse av klimatrender fordi man kun har målt i 25 år (som et svar til Rasmus Benestad). Nå er det 35 år siden målingene startet, og det kunne vært moro å se Benestads bortforklaring nå?
Noen som vil følge opp denne saken med dagens 10 år ekstra data? Kanskje Anders Valland selv?
Her finner dere denne saken: http://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/urimelig-forkaste-satellittmalinger

Valland #3 i 2004: "Solen, CO2 og klimaforandringer"
Atter en sak hvor Valland foreskrev en kommende enda sterkere betydning av solforskningen: Det finnes ingen historiske referanser til at CO2 noen gang har opptrådt som klimadriver, og det er derfor vanskelig å se hvorfor det skulle skje i dag, skrev Anders Valland i dette svaret til Rasmus Benestad. Som et eksempel på den faglige inkonsistens hos Benestad påpeker Valland bl.a. at "Ifølge Benestad kan man ikke bruke hverken antall solflekker, endringer i solmagnetisme eller kosmisk stråling til å forklare endringene i temperatur siste 40 år, selv om dette skal kunne forklare det meste som har skjedd før 1950!"
Noen som vil følge opp denne saken med dagens 10 år ekstra data? Kanskje Anders Valland selv? Her er jo også Pål Brekke en åpenbar kapasitet til å utfylle, i tillegg til arbeidene til the Three wise Norwegians.
Her finner dere denne saken: http://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/solen-co2-og-klimaforandringer
   
Valland #4: "Klima og sviktende fagfellevurdering" (ifm. at bl.a. Michale Manns arbeider slapp gjennom)
Valland skriver i en kronikk allerede på slutten av 2003 at alle nyere studier peker i retning av at Mann et.al. ikke har vært i stand til å gjenskape tidligere tiders temperatursvingninger, og det er på tide at den etablerte klimavitenskapen tar dette inn over seg.
Noen som vil følge opp denne saken med dagens 10 år ekstra data? Kanskje Anders Valland selv?
Her finner dere denne saken: http://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/klima-og-sviktende-fagfellevurdering

Som dere ser av bare disse få historiske kildehenvisningene, så dannes et bilde av en ryggende AGW/CO2-alarmisme allerede for minst 10 år siden - i kontrast til en konsistent faglig kritikk fra den såkalte  skeptikersiden som fremdeles står seg.

Takker på forhånd til alle som vil følge opp med andre eksempler på tidlig seriøs og uavhengig  kritikk av AGW/CO2-basert klimaalarmisme (som altfor lenge har fått lov å klynge seg til dette fallerte og falsifiserte trosgrunnlaget), og som setter IPCCs "settled science" i et stadig mer pinlig lys. 
« Siste redigering: 01.01.2015, 01:27:43 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 534
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Siste 10 års klimadebatt: AGW-alarmisme mot bedre vitende
« Svar #1 på: 01.01.2015, 16:39:49 »
Foreløpig er det nyttårshelg (med en fabelaktig Anders Jakobsen i hoppuka) og folk må få koble seg fri fra klima, men jeg håper som sagt at det vil komme kommentarer til denne tråden med eksempler på interessante og (helst også) avslørende debatter de siste 10 år. Personlig har jeg en rekke saker i ermet som kan komme fram etter hvert, men jeg vet det er mange av dere der ute som har både interessante og opplysende cases å bidra med!

Som et mellomspill tillater jeg meg å trekke fram en sak jeg har belyst på klimaforskning tidligere, nemlig Ross McKitricks kraftige IPCC-kritikk i mai 2014 og spesifikt de stadig mer tydelige sensitivitets-overdrivelsene i deres klimamodeller.

Mai 2014: Ross McKitricks nådeløse beskrivelse av svakhetene i IPCCs klimamodeller

Ross McKitrick er som kjent mannen som assisterte Steve McIntyre i det årelange arbeidet med å få ut Michael Manns data og slik kunne knekke hans hockeykølle som introdusert i FNs klimapanels tredje rapport (TAR) i 2001. Dette ble så avslørende at flisene føk langt inn i neste FN-rapport (AR4, 2007), der kølla ble noe IPCC ikke lenger snakket om og dermed gjemte den bort i en diskret krok.

Hele avsløringsprosessen er beskrevet på McIntyres blogg climate.audit: http://climateaudit.org/multiproxy-pdfs/   

McKitricks presentasjon for FOS i mai 2014 ble en skikkelig øyeåpner for mange:
I en presentasjon for FOS (Friends of Science) 13. mai 2014 oppsummerte McKitrick hvordan IPCCs globale klimamodeller (GCMs) overdriver drivhuseffekten. McKitrick viste videre hva avviksproblemene mot observasjoner bunner i, og avslutningsvis at klimamodellenes feile vitenskapelige forutsetninger i neste omgang fører til feile politiske strategier for CO2-utslipp. I tillegg viste McKitrick hva andre betydelige forskere har sagt om det samme, bl.a. Swanson, Judith Curry, og Hans von Storch.

McKitricks abstract om at politikere misledes på gale vitenskapelige forutsetninger - og hvordan de bukker for "konsensus":
Siste linjen tar særlig for seg at IPCCs advarsler er lite egnet som grunnlag for framtidig planlegging:
“Policy makers and stakeholders need to be aware of these developments to avoid making long term plans based on assumptions that look increasingly unlikely to be true.”

En av deltakerne (Ken Gregory) har i ettertid i en kommentar indikert at den lokale "klimamakta" rundt dette møtet - altså de som ikke var komfortable med hva som ville bli framlagt - kunne ha vært involvert i svært urent trav: http://wattsupwiththat.com/2014/05/30/ross-mckitricks-presentation-to-fos/
"We offered complimentary tickets to all of Calgary’s city Councillors and the Mayor. Few politicians attended and some said “never send information or email to me again". The Mayor has given $300,000 to Pembina Institute whose recommended policies have all but bankrupted Ontario, and is trying to destroy Alberta’s oil and gas industry."
 
McKitrick om IPCCs klimamodellering som et enormt kaotisk system med mange ukjente:
I et videoklipp (se linker nederst) vil dere høre McKitrick beskrive IPCCs klimamodeller som så feilaktige og villedende at de ikke kan brukes til noen form for videre analyse:
“[The] models are so deeply flawed as to be close to useless as tools for policy analysis. Worse yet, their use suggests a level of knowledge and precision that is simply illusory, and can be highly misleading."

Tung kritikk mot IPCC-kontrollerte fagfellevurderingsprosesser
McKitricks suverene (men triste) beskrivelse av IPCCs peer-review prosesser (bl.a. avlevert på Bishop Hills blogg):[/b]

“If the GWPF (min kommentar; tenketanken Global Warming Policy Foundation, som Bengtsson ble så angrepet av IPCC-klanen for å tilslutte seg) put their reports through the same kind of peer review as the IPCC reports go through, it would look like this:

- Show it to lots of people and get them to submit comments.
- Make a great deal of noise about how many reviewers were involved, their expertise, their range of views, etc.
- Then let the author(s) throw out any and all review comments they either disagree with or can’t rebut.
- And, once the review process is over, let the authors do a complete rewrite without showing any of those changes to the reviewers, even if it involves reversing changes made earlier in response to the review round.
- Then upon publication, make a great deal more noise about how many reviewers were involved, their expertise, their range of views, etc.

- And if someone writes a report documenting the flaws in the review process, dismiss it for not having gone through the same type of review process as the one being criticised.”


Om historien som nådeløs dommer over alarmistiske, forhåndskonkluderte modellprojeksjoner:
Når man ser en slik knusende beskrivelse av IPCCs "vitenskapelige" kvalitetssikring er det derfor ikke uventet at McKitrick nå følger opp med hvordan observasjoner over tid ikke alltid underkaster seg forutbestemt fasit:

• At the point when the modelers could no longer peek at the answer, they started getting it wrong

Det virkelige problemet er altså ikke "pausen" men "den gale vitenskapen"
McKitricks åpningshovedpunkt var derfor ikke overraskende at: "What matters: not the Pause but the Flaws"

Resten av presentasjonen blir brukt til å vise at han har dekning for dette, i disse hovedpunktene:
- Indications of problems with GCMs
- Implications for economic models (IAMs)
- Implications for policy


Om "pausens" varighet:
A trend line through the HadCRUT4 surface record for the past 20 years(or any shorter duration) yields no significant warming trend.
A trend line through the RSS troposphere record for the past 26 years(or any shorter duration) yields no significant warming trend


Men McKitrick presiserer likevel "On its own this means nothing"
- Tenk om IPCC hadde vært like statistikkfaglig korrekte i sine fremstillinger....! 

Observasjoner mot modeller: Virkeligheten har ikke nådd opp mot projeksjonene på 14 år nå
Selv ifht. de mest tvilsomme UHI-infiserte og juksterte observasjoner er statistikken nådeløs mot IPCCs modeller:
"Duration without crossing: 14 years and climbing"

Og McKitrick gjentar så problemet: This is the real issue:
• At the point when the modelers could no longer peek at the answer, they started getting it wrong


Den manglende CO2-effekten på temperaturen:
1990 to 2014: CO2 levels +13%
2005-2011: Radiative Forcing +43% (IPCC SPM-9)

Merk McKitricks helt sentrale kommentar her (den kommer igjen hos Swanson, von Storch og Curry):

"Models all agree on what should have happened"

Og det er da selvsagt ingen overraskelse når McKitrick peker på hovedårsaken:

"Over 4 ganger overdrevet drivhuseffekt ifht. observasjoner"
IPCC: 111 out of 114 models predicted too much warming
Fyfe et al. (2013) GCM trends averaged 0.21 oC/decade, more than 4x observed level
 
Jeg har for øvrig gjort en gjennomgang av de samme fysiske feilene bak IPCCs overdrivelse av drivhuseffekten (særlig trickene med såkalt "forcing" og "back radiation") på bl.a. klimaforskning.com tidligere: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1607.msg35571.html#msg35571

Siden McKitrick er litt mer lukewarmer enn meg lander han på "over 4 ganger overdrivelse", mens jeg har argumentert for 5 ganger overdrevet drivhusabsorbert IR-komponent - men for alle praktiske formål sier vi omtrent det samme.

McKitrick siterer en del tungvektere som forventer at disse innebygde fysiske selvmotsigelsene vil feile enda tydeligere mot observasjoner ganske raskt, f.eks.:

Swanson (2013) om stadig likere modeller - og stadig større avvik (!) mot observasjoner:
“Curiously, the CMIP5 simulations appear to be approaching a consensus… However, this consensus appears to explicitly exclude the observed warming.”
McKitrick kommenterer dette slik: Same for simulation of temperature extremes: models more alike but don’t overlap observations

Hans von Storch om at fraværet av pause i modellene gir max. 5 år før falsifisering av forutsetningene:
McKitrick siterer von Storch:
If things continue as they have been, in five years, at the latest, we will need to acknowledge that something is fundamentally wrong with our climate models. A 20-year pause in global warming does not occur in a single modeled scenario.

Judith Curry:
Depending on when you start counting, this hiatus has lasted 16 years. Climate model simulations find that the probability of a hiatus as long as 20 years is vanishingly small. If the 20 year threshold is reached for the pause, this will lead inescapably to the conclusion that the climate model sensitivity to CO2 is too large

Så langt om IPCCs vitenskapelige svakheter.
Siste delen av pdf-presentasjonen tar for seg feilkildene for karbonbeslutninger.

Kilder:
Pdf av presentasjonen: http://www.friendsofscience.org/assets/documents/McKitrick2014_ThePause.pdf
Videolink: http://wattsupwiththat.com/2014/05/30/ross-mckitricks-presentation-to-fos/


« Siste redigering: 01.01.2015, 18:21:54 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 534
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Siste 10 års klimadebatt: AGW-alarmisme mot bedre vitende
« Svar #2 på: 01.01.2015, 18:35:30 »
Jeg kan ikke la være å legge ut Roy Spencers nyttårsliste over 10 klimaoppdagelser i 2014, etter at han til slutt brøt sammen overfor "peer pressure"... ;D:

Top 10 Climate Discoveries of 2014

December 31st, 2014 by Roy W. Spencer, Ph. D.

Top 10 lists are popular this time of year, so I gave in to the peer pressure. Here’s my Top 10 list of totally true climate stories of 2014. Kind of like that movie “Fargo”, which was not “based on a true story”, but was a totally “true story”.

10. Weather did not even occur before Henry Ford automated the production of the automobile. No, really, look it up.

9. Climate modelers discovered that the Earth is not warming nearly as fast as their models predicted. A multi-billion dollar effort is now underway to make the climate system warm even faster.

8. The Koch Brothers were discovered to be extraterrestrials out to destroy the Earth. If you haven’t heard that yet…you are one of the stupid people who were deemed to be not trustworthy enough with the information.

7. Global sea ice reached a near record maximum, due to a bust-gut effort by Exxon-Mobil which has been making ice cubes in China and shipping them to the poles.

6. Global warming causes cooling. This had always been expected, but it was finally proved by two French literature graduates who Googled it.

5. It’s Bush’s fault.

4. A viable replacement for fossil fuels was finally discovered: Solar Freakin’ Roadways. (If solar panels tilted toward the sun and kept clean are a good idea, then putting them on the ground and running over them with 10-ton trucks is even better!)

3. Ninety-seven percent of climate scientists surveyed agreed that if the global warming issue (and their government funding) went away, their careers would end.

2. The 420th U.N. climate meeting in Lima, Peru, was finally made carbon-neutral with jet travel fueled by methane gathered from unicorn herds, and carbon offsets purchased from Al Gore which will go toward planting of 5.3 billion trees which never die.

1. Carbon dioxide (necessary for life on Earth) was discovered to be different from carbon monoxide (a poisonous gas). The full implications of this finding are still being investigated, but are not expected to interfere with continuing plans to increase energy prices and keep Third World people from becoming First World.

 
http://www.drroyspencer.com/2014/12/top-10-climate-discoveries-of-2014/

Smiley

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 264
    • Vis profil
Sv: Siste 10 års klimadebatt: AGW-alarmisme mot bedre vitende
« Svar #3 på: 01.01.2015, 19:11:44 »
Du har virkelig brukt tid på dette Telehiv! En slik detaljert summering av årets viktigste begivenheter i ( den lokale)  klimasaken er skjelden kost. Jeg har selv hatt tid til å lese en del i alle fridagene, men ikke i nærheten av dette.
Jeg venter på nyheten om 2014 som verdens varmeste år og forbereder meg med info til de kommende debattene i media.

Så hva kan vi lære av året som er gått?
Jo temaet for debatten endres over tid. Debatten derimot er alltid den samme. Masse bortforklaringer på hvorfor det forventede ikke intreffer.


Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 534
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Siste 10 års klimadebatt: AGW-alarmisme mot bedre vitende
« Svar #4 på: 01.01.2015, 19:38:33 »
Takk for hyggelige ord, Smiley!

Jeg nevnte innledningsvis at "klimadata-manipuleringsmakta", dvs. den lille gruppen institutter som er hovedleverandører til IPCCs statistikk-makeri (her: visse krefter i NOAA, GISS, CRU, NASA) driver og mekker/reviderer på historiske temperaturdata.

I essens går endringstrenden ut på en forlengelse av det Michael Mann-klikken begynte på ifm. den famøse hockeykølla:
a) å nedskrive originaldataene for tidligere varmeperioder med lavere CO2-nivåer enn dagens (i historisk tid både varm romertid, varm middelalder, og til slutt; den varme mellomkrigsperioden; perioder som med sine umanipulerte originaldata i praksis falsifiserer hele AGW/CO2-hypotesen alene)
b) oppskrive uvanlig kalde perioder i historisk tid, ref. Den Lille istid som et framstående eksempel.

Merk: Dette for å jobbe opp en mest mulig flat historisk trend fram til 1976, og deretter illudere en "avvikende"/"unaturlig" (typisk engelsk begrep brukt: "unprecedented"...) temperaturkurve de siste tiårene.
Eksempel: Da Mann hadde manipulert seg ferdig med sin hockeykølle tilbake til år 1000 hadde han i praksis laget en flat historisk temperaturkurve for de siste 1000 år ("kølleskaftet"), slik at den oppvarming han klarte å koke sammen fra slutten av 1970-tallet så ut som et bratt stigende kølleblad. 
Som kjent ble dette griseriet dundrende avslørt av bl.a. Steve McIntyre og Ross McKitrick: http://climateaudit.org/multiproxy-pdfs/

Men disse grisete justeringene (les: juksteringene), homogeniseringene og hva man kaller alt sammen har fortsatt diskret i bakgrunnen i all ettertid, trass i at en strøm av forskere har protestert og forlangt innsyn i hva som egentlig skjer - med høyst blandet suksess: Siste stunt var å klare å nedjustere de hittil varmeste årene på 1900-tallet (1934-36) slik at man for 2014 nå ser ut til å klare å slå 1934 med 0.01 grad. Det er på dette fullstendig uetiske vitenskapelige nivået denne "vitenskapen" nå utfolder seg.... 

Men i dag har WUWT lagt inn en artikkel som tyder på at man er i gang med en ny og økt intensiv igjen (ikke uventet, siden modellene siden 1998 nå er helt håpløst ute av samsvar med observasjonene), og det spørres derfor:

Has NOAA Once Again Tried to Adjust Data to Match Climate Models?

Vel, det er Bob Tisdale som spør dette betimelige spørsmål, og han kjører en veldig omfattende datagjennomgang for å sjekke hva som foregår.
Anbefales å lese for dere som vil sette dere inn i denne paniske humbugen, som er nok et lurveforhold som setter IPCC-"vitenskapen" i et ytterligere tvilsomt lys:

http://wattsupwiththat.com/2015/01/01/has-noaa-once-again-tried-to-adjust-data-to-match-climate-models/
« Siste redigering: 02.01.2015, 09:39:18 av Telehiv »