NASAs "glemte" solforskning i 2001

Started by Telehiv, 13.06.2020, 15:05:49

Previous topic - Next topic

Telehiv

Dess mer man leter i historien til NASAs solforskere, dess mer vil man se at dette miljøet i mange sammenhenger og over flere tiår har krasjet med det mer ensidig CO2-agitatoriske miljøet i NASA forøvrig. Særlig tydelig ser vi dette da solforskerne i NASA i 2001 sammenholdt 1600-1700 tallets lave solaktivitet (Maunder Minimum) med den sterke kuldeperioden samtidig (Den lille istid). Altså den perioden som Michael Mann et al begynte å prøve å retusjere vekk med sin famøse hockeykølle fra 1998.

Men her noterer vi at NASAs solforskermiljø i 2001 faktisk våget å vise til at Maunder Minimum hadde direkte påvirkning på global temperatur, dvs, var hovedforklaringen bak Den lille istid (se videre). I kontrast til den grafen de viser nå, der NASA forventer et nytt Global Minimum, men denne gangen vil de ikke si like tydelig hva de sa i 2001, at en slik solaktivitet er relatert til global avkjøling. Her er NASAs solgraf nå i 2020:



Men vi klarer fremdeles å hente fram hva det i praksis opposisjonelle solforskermiljøet skrev om dette i 2001 i denne nå "arkiverte" artikkelen, sitat:

"From 1650 to 1710, temperatures across much of the Northern Hemisphere plunged when the Sun entered a quiet phase now called the Maunder Minimum. During this period, very few sunspots appeared on the surface of the Sun, and the overall brightness of the Sun decreased slightly. Already in the midst of a colder-than-average period called the Little Ice Age, Europe and North America went into a deep freeze: alpine glaciers extended over valley farmland; sea ice crept south from the Arctic; and the famous canals in the Netherlands froze regularly—an event that is rare today."

For å illustrere, la NASA ut denne figuren, som til forskjell fra Mann et al viser hvor kaldt det faktisk var i denne perioden:



Og kommenterte den slik (på en måte som trolig fikk blodtrykket til å stige betydelig hos CO2-hodene):

"The impact of the solar minimum is clear in this image, which shows the temperature difference between 1680, a year at the center of the Maunder Minimum, and 1780, a year of normal solar activity, as calculated by a general circulation model. Deep blue across eastern and central North America and northern Eurasia illustrates where the drop in temperature was the greatest. Nearly all other land areas were also cooler in 1680, as indicated by the varying shades of blue. The few regions that appear to have been warmer in 1680 are Alaska and the eastern Pacific Ocean (left), the North Atlantic Ocean south of Greenland (left of center), and north of Iceland (top center)"

Og så kommer det interessante fra solforskerne i 2001, når de stiller spørsmålet:

"If energy from the Sun decreased only slightly, why did temperatures drop so severely in the Northern Hemisphere?"

I påfølgende forklaring nevnes ikke CO2/drivhussgasser med ett ord, kun funksjonen til ozon:

"Climate scientist Drew Shindell and colleagues at the NASA Goddard Institute for Space Studies tackled that question by combining temperature records gleaned from tree rings, ice cores, corals, and the few measurements recorded in the historical record, with an advanced computer model of the Earth's climate. The group first calculated the amount of energy coming from the Sun during the Maunder Minimum and entered the information into a general circulation model. The model is a mathematical representation of the way various Earth systems—ocean surface temperatures, different layers of the atmosphere, energy reflected and absorbed from land, and so forth—interact to produce the climate.


When the model started with the decreased solar energy and returned temperatures that matched the paleoclimate record, Shindell and his colleagues knew that the model was showing how the Maunder Minimum could have caused the extreme drop in temperatures. The model showed that the drop in temperature was related to ozone in the stratosphere, the layer of the atmosphere that is between 10 and 50 kilometers from the Earth's surface. Ozone is created when high-energy ultraviolet light from the Sun interacts with oxygen. During the Maunder Minimum, the Sun emitted less strong ultraviolet light, and so less ozone formed. The decrease in ozone affected planetary waves, the giant wiggles in the jet stream that we are used to seeing on television weather reports.

The change to the planetary waves kicked the North Atlantic Oscillation (NAO)—the balance between a permanent low-pressure system near Greenland and a permanent high-pressure system to its south—into a negative phase. When the NAO is negative, both pressure systems are relatively weak. Under these conditions, winter storms crossing the Atlantic generally head eastward toward Europe, which experiences a more severe winter. (When the NAO is positive, winter storms track farther north, making winters in Europe milder.) The model results, shown above, illustrate that the NAO was more negative on average during the Maunder Minimum, and Europe remained unusually cold. These results matched the paleoclimate record.

By creating a model that could reproduce temperatures recorded in paleoclimate records, Shindell and colleagues reached a better understanding of how changes in the stratosphere influence weather patterns. With such an understanding, scientists are better poised to understand what factors could influence Earth's climate in the future. To read more about how ancient temperature records are used to improve climate models, see Paleoclimatology: Understanding the Past to Predict the Future, the final installment of a series of articles about paleoclimatology on the Earth Observatory."


Et par gode spørsmål er selvsagt:
- hvorfor er denne kunnskapen nå stappet inn i et arkiv i NASA? Vi ser jo at det minner veldig mye om "fornekter"-beskrivelsene, men dog?
- hvorfor vil CO2-hodene fremdeles ikke snakke om disse brede paleoklimatiske fortolkningsmåtene, men bare fortsette å insistere på den ultrasmale CO2-hypotesen?

Link: https://earthobservatory.nasa.gov/images/7122/chilly-temperatures-during-the-maunder-minimum   

christerhs

På sett og vis interessant hvis solforskningen har vært underkommunisert , men de siste tiårene har vel vist at endring i solaktivitet har en underordnet rolle sammenlignet med klimagassutslipp?

Klimarealist Ole Humlum spådde f.eks at 2010-2020 vil være preget av lange kalde vintre på grunn av mindre solaktivitet.  https://www.nrk.no/viten/_-na-kommer-kalde_-harde-vintre-1.11382067
Det siste tiåret har vel vist at han tok feil...

Telehiv

Quote from: christerhs on 17.12.2020, 12:20:48
På sett og vis interessant hvis solforskningen har vært underkommunisert , men de siste tiårene har vel vist at endring i solaktivitet har en underordnet rolle sammenlignet med klimagassutslipp?

Klimarealist Ole Humlum spådde f.eks at 2010-2020 vil være preget av lange kalde vintre på grunn av mindre solaktivitet.  https://www.nrk.no/viten/_-na-kommer-kalde_-harde-vintre-1.11382067
Det siste tiåret har vel vist at han tok feil...

Først, hyggelig å notere et nytt navn her! Velkommen til saklig debatt!

Dernest, det er flere eksempler på at klimaforskere med solrelaterte prognoser har vært for utålmodige med å forvente kjøling pga. redusert solaktivitet.
En feilkilde synes å være undervurdering av de langsomtvirkende effektene i de store havstrømmene og sykliske trender (f.eks. NAO), der vi trolig snakker om 12-15 års forsinkelser fra soltrenden snur. En del historiske data tyder på det.   

På basis av dette er det som nevnt en del miljøer (jfr. NASA, Zharkova, og andre forskere jeg har nevnt på andre tråder) som først forventer nedkjølingen i perioden fra nå til utover 2030-40 tallet, jfr. bl.a. denne tråden: http://klimadebatt.com/forum/index.php?topic=1544.0

Ellers er det altså en del nyere forskning som indikerer at man har undervurdert effekten fra NAO og andre store sykliske prosesser:
http://klimadebatt.com/forum/index.php?topic=1667.0





christerhs

men man har jo forsøkt å motbevise klimaendringer forårsaket av klimagassutslipp ved å vise til sola i flere tiår nå. Hvor lenge skal man egentlig vente før man får det endelig "beviset" (hvis man får det) på at solsyklusen har en underordnet betydning for oppvarmingen? Hvis man står i 2040 og den globale oppvarmingen fortsatt ikke har gått i revers, kan man da erklære at den globale oppvarmingen er forårsaket av klimagasser, eller skal man forsøke å skylde på noe annet?

Telehiv

Quote from: christerhs on 17.12.2020, 12:48:42
men man har jo forsøkt å motbevise klimaendringer forårsaket av klimagassutslipp ved å vise til sola i flere tiår nå. Hvor lenge skal man egentlig vente før man får det endelig "beviset" (hvis man får det) på at solsyklusen har en underordnet betydning for oppvarmingen? Hvis man står i 2040 og den globale oppvarmingen fortsatt ikke har gått i revers, kan man da erklære at den globale oppvarmingen er forårsaket av klimagasser, eller skal man forsøke å skylde på noe annet?

Om man ikke får den vitenskapelige verifikasjon av solforskningsantakelser, så betyr ikke det at man samtidig bekrefter CO2-hypotesen.
Klima er en kompleks og komplisert ting.

Foreløpig er det de naturlige sykluser som preger bildet tydeligst, om vi nå klarer å forklare disse observasjonene eller ikke.



christerhs

Klimaet er meget komplekst, det er helt riktig, og det er derfor det er viktig å se på konklusjonene til de beste klimamodellene, som entydig viser at sola har mindre betydning for klimaet på jorda. Men det er jo selvsagt frivillig om man ønsker å tro på de 97 klimamodellene som det finnes mest vitenskapelig aksept for og som viser dette, eller om man skal tro på de 3 andre modellene som viser noe annet (for å snakke litt i bilder).

For å få mer tro på sol-hypotesen hadde det for øvrig vært fint å se noen rapporter fra 1990 eller tidlig 2000-tallet som spår global temperaturforandring de neste 20-30 årene sammenlignet  med solsyklusen.

frankolsen

Quote from: Telehiv on 17.12.2020, 12:35:59

Dernest, det er flere eksempler på at klimaforskere med solrelaterte prognoser har vært for utålmodige med å forvente kjøling pga. redusert solaktivitet.
En feilkilde synes å være undervurdering av de langsomtvirkende effektene i de store havstrømmene og sykliske trender (f.eks. NAO), der vi trolig snakker om 12-15 års forsinkelser fra soltrenden snur. En del historiske data tyder på det.   


Det er helt klart at det er en enorm treghet i avkjølingen etter kraftige El Ninoer i alle fall.
Helt fram til nå har det i Arktis hengt igjen varme som opprinnelig stammet fra El Ninoen i Stillehavet i 2016,
noe som har ført til temperatur på opp i 6 grader over det normale i Arktis denne høsten.
Det samme skjedde i perioden 2013-2015, etter El Ninoen i 2010 og var omtalt som "The Blob":
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Blob_(Pacific_Ocean)


frankolsen

Quote from: christerhs on 17.12.2020, 13:20:36

For å få mer tro på sol-hypotesen hadde det for øvrig vært fint å se noen rapporter fra 1990 eller tidlig 2000-tallet som spår global temperaturforandring de neste 20-30 årene sammenlignet  med solsyklusen.
Man må ikke bare se på solsyklusen.
Det globale skydekket spiller en vel så stor rolle som solaktiviteten.
Når man ser at det globale skydekket ble redusert med inntil et par prosent i forkant av den markante globale temperaturstigningen som skjedde mellom 1980 og 1998 så skjønner man at dette må ha vært en (meget stor) medvirkende årsak til denne temperaturstigningen.
Velg "Total Cloud Cover" og klikk "Plot":
https://climatereanalyzer.org/reanalysis/monthly_tseries/

Okular

Quote from: frankolsen on 17.12.2020, 13:35:42
Man må ikke bare se på solsyklusen.
Det globale skydekket spiller en vel så stor rolle som solaktiviteten.

Dette er, for å si det forsiktig, 'ekstremt mildt sagt'  ;) Det globale skydekket spiller ikke en "vel så stor rolle som solaktiviteten". Det spiller en mye, mye, mye større rolle en solaktiviteten, så lenge det er ren TSI man regner den i:



Som en kan se, er forskjellen i strålingsintensitet mellom toppen og bunnen av en vanlig solsyklus målt i TSI (innkommende solstråling) nærmest forsvinnende liten sammenliknet med variasjonen i den reflekterte (utgående) solstrålingen (albedo), som i all hovedsak styres av skydekket:



Global temperatur varierer slik over tid med jordas albedo, ikke med solaktiviteten.

Jeg sier imidlertid IKKE her at sola ikke har noe med dette å gjøre. Man kan simpelthen ikke se på TSI og lete etter et 'klimaavtrykk' der. Den fysiske forbindelsen mellom sola og endringer i jordas interne sirkulasjon (hav-troposfære), som er hva som direkte står bak storskala endringer i skydekke, er foreløpig ganske uoppklarte, men mange er enige om at det finnes en forbindelse der et sted ... Selv er jeg nok per i dag temmelig agnostisk til det hele. For meg er sammenhengen mellom skydekke/albedo og globale temperaturer definitivt den mest interessante. Når folk spør meg: "Jammen, hva er det da som skaper forandringer i skydekket?" så svarer jeg rett og slett "Vet ikke. Det må du spørre andre om. Men jeg er rimelig sikker på at det ikke er CO2 i hvert fall  8)".

QuoteNår man ser at det globale skydekket ble redusert med inntil et par prosent i forkant av den markante globale temperaturstigningen som skjedde mellom 1980 og 1998 så skjønner man at dette må ha vært en (meget stor) medvirkende årsak til denne temperaturstigningen.

Nemlig. Og dette ser man jo fint illustrert i figuren over.

Telehiv

#9
Quote from: Okular on 17.12.2020, 15:55:19
Global temperatur varierer slik over tid med jordas albedo, ikke med solaktiviteten.

Jeg sier imidlertid IKKE her at sola ikke har noe med dette å gjøre. Man kan simpelthen ikke se på TSI og lete etter et 'klimaavtrykk' der. Den fysiske forbindelsen mellom sola og endringer i jordas interne sirkulasjon (hav-troposfære), som er hva som direkte står bak storskala endringer i skydekke, er foreløpig ganske uoppklarte, men mange er enige om at det finnes en forbindelse der et sted ... Selv er jeg nok per i dag temmelig agnostisk til det hele. For meg er sammenhengen mellom skydekke/albedo og globale temperaturer definitivt den mest interessante. Når folk spør meg: "Jammen, hva er det da som skaper forandringer i skydekket?" så svarer jeg rett og slett "Vet ikke. Det må du spørre andre om. Men jeg er rimelig sikker på at det ikke er CO2 i hvert fall  8)".

Dette tror jeg mange som er kritiske til CO2-hypotesen kan mer eller mindre samstemme med.
Jeg er imidlertid litt tydeligere i retning av at sola styrer ganske mye i bakgrunnen (dvs. som en varierende energikilde), men gjennom å påvirke ulike prosesser (havstrømmer, skydannelse, luftstrømmer, isforhold, osv.) som både samvirker og motvirker hverandre - ofte over flere tiårs perioder - slik at det er svært vanskelig å finne sikre svar på hva som er årsak og virkning i det kaotiske globale klimasystemet.
Men som du også synes å tenke; endringer i CO2-innholdet er i beste fall bare et symptom - som endrer seg pga. bakenforliggende drivkrefter og ikke som en årsak per se.




frankolsen

Quote from: Okular on 17.12.2020, 15:55:19
Når folk spør meg: "Jammen, hva er det da som skaper forandringer i skydekket?" så svarer jeg rett og slett "Vet ikke. Det må du spørre andre om.

Dette er såpass enkelt at ved kjølige perioder i klodens klima (1950-1980) faller luftfuktigheten i atmosfæren gradvis slik at det dannes færre skyer, og temperaturen stiger i etterkant.
Når temperaturen så stiger (1980-2000+) vil det gradvis bli mer fuktighet i atmosfæren og skydekket øker igjen.
Her må man huske på at det er mye masse som skal varmes opp/kjøles av, slik at det er en treghet i det hele på 10-15, kanskje 20 år.

Og slik går no åran.....