Direkte atmosfæriske målinger viser CO2-nivåer over 400 ppm på 1940-tallet

Started by Telehiv, 07.06.2020, 16:19:33

Previous topic - Next topic

Telehiv

De fleste kjenner vel den mye brukte grafen for atmosfærisk CO2 målt ved Mauna Loa (Hawaii):



Men som fysikeren Ned Nikolov spør: Kan vi stole på denne såkalte Keeling-kurven? Og hvorfor vil man ikke diskutere målinger lenger tilbake i tid?
Den tidsbegrensede figuren som starter først i 1960 har selvsagt en hovedmisjon: Gi inntrykk av at CO2-nivået har steget "unprecedented" siden 1960 pga. menneskelig utslipp. Problemet er imidlertid at klimaalarmistene som er mest ivrige med å dytte denne grafen foran seg er like nøye med å ikke framvise grafer som går lenger tilbake i tid. For hva finner vi da?

Nikolov er blant dem som har hevdet at det påståtte "flate" førindustrielle CO2-nivået på ~280 ppm (det typiske startpunkt for alarmistenes grafer) stammer fra iskjernemålinger som har tapt sporingsgrunnlaget for sine langt mer skiftende "high-frequency elevated CO2 values" som eksisterte i atmosfæren den gangen.

Imidlertid, sier Nikolov, ved å bruke kjemiske metoder for å oppnå såkalte "direct atmospheric measurements" avdekkes at det historiske CO2-nivået alltid har fulgt den globale temperaturanomalien (med noen få års etterslep). Ved å bruke denne målemetoden har man avdekket at atmosfærens CO2-nivå var klatret over 400 ppm både midt på 1800-tallet (på veien ut av den lille istid) og på 1940-tallet (perioden som f.eks. etterfulgte den svært varme "Dust Bowl" perioden på 30-tallet i Nord-Amerika og den sterke smeltingen i Arktis på 1920- og 30-tallet).

På basis av disse kjemiske målemetodene  får man en slik graf for de siste par hundre år:



Den glattede Beck-kurven (2007) indikerer den samme dynamikk i CO2-nivået 
Dette datasettet for CO2 (se figur nedenfor) er basert på omtrent 90,000 direkte atmosfæriske målinger basert på kjemiske metoder av den type som beskrevet av Nikolov ovenfor. Nikolov peker forøvrig på at mange av målingene er gjort av Nobelprisvinnere på disse fagområdene.

Som man vil se av nedenstående graf følger den nært de globale temperaturanomaliene i HadCRUT4 datasettet for de siste 85 år, med et gjennomsnittlig etterslep på ca. 2 år. Merk forøvrig at Becks datasett er helt uavhengige av HadCRUT 4 temperatursett.




NOAAs CO2-kurve bryter med HADCRUT4 datasettet
NOAAs atmosfæriske CO2 måling (se fig. nedenfor) er basert på direkte luftmålinger med infrarød spektroskopi ved Mauna Loa HI. NOAA ESRL sier selv om sine måledata: "We have confidence that the CO2 measurements made at the Mauna Loa Observatory reflect the truth about our global atmosphere."
Men ved å studere nedenstående NOAA-graf vil man se at den ikke følger HADCRUT4 datasettet, slik som Becks målinger gjør.
Dette er et betydelig forklaringsproblem for NOAA.



Nikolov sier ganske rett ut hva han mener om dette:
"The Keeling CO2 curve has some synthetic features that suggest it might have been contrived or heavily doctored. No real-world measurements of a parameter would follow such a clean, simple, and straight trajectory for 60 years."

Om dette er et nytt eksempel på NOAAs "book cooking" overlater jeg til den enkelte leser å gjøre seg sine egne tanker om.



Telehiv

SCRIPPS (Scripps Institution of Oceanography at the University of California San Diego er som kjent basiskilden for "Keeling"-kurven, der Ralph Keeling er ansvarlig for å kjøre Scripps CO2-program) har kommentert på at "Keeling-kurven" (CO2-målingene fra Mauna Loa Hawaii) ikke har vist noen reduksjon under de omfattende samfunnsnedstengningene ifm. Covid-19, sitat:

"The rate of increase during 2020 does not appear to reflect a reduction in pollution emissions due to the sharp, worldwide economic slowdown in response to the coronavirus pandemic."



I artikkelen "Rise of Carbon Dioxide Unabated" den 4. juni 2020 ( https://scripps.ucsd.edu/news/rise-carbon-dioxide-unabated ) siterer de Keeling selv:

"People may be surprised to hear that the response to the coronavirus outbreak hasn't done more to influence CO2 levels," said geochemist Ralph Keeling, who runs the Scripps Oceanography CO2 program, "but the buildup of CO2 is a bit like trash in a landfill. As we keep emitting, it keeps piling up. The crisis has slowed emissions, but not enough to show up perceptibly at Mauna Loa. What will matter much more is the trajectory we take coming out of this situation."

De som vil ha SCRIPPS' og Keelings mer utfyllende forklaring på denne måleproblematikken - og hvorfor man ikke har klart å måle noen CO2-reduksjon ifm. Covid-19 nedstengningene, kan lese resten i linken angitt ovenfor.