Klimasykluser: Fordi solaktiviteten følger visse planetkonstellasjoner?

Started by Telehiv, 10.05.2020, 11:52:10

Previous topic - Next topic

Telehiv

Først: CO2-hypotesen feiler mot naturlige sykluser
Her på forumet har vi i årevis diskutert de vekselvis kalde og varme syklusene som synes å ha preget jordens klimaendringer i denne mellomistiden, herunder både de lengre 500/1000 års syklene (jfr. de ca. 500-årige varmeperiodene som den minoiske, romerske og den varme middelalder, og de kaldere 500-årige fasene mellom) og de kortere 30/60-årige (jfr. AMO, NAO, osv.) med de mest synlige utslag i et vekselvis smeltende og tilfrysende Arktis. 

Eksempel: Etter den kalde ca. 30-årige etterkrigsperioden til slutten av 1970-årene synes vi nå å avslutte en varmere 30-års periode som nådde sitt maksimum på 1980-90-tallet. Jfr. at vi de senere år - som ved innledningen til den kalde perioden etter andre verdenskrig - observerer stadige større kaldere havområder på nordkalotten, og som kan indikere at vi er på vei inn i en kaldere 30-års periode igjen.   

CO2-hypotesen kan ikke forklare dette, fordi den feiler mot omtrent alle tidligere historiske mønstre og sykluser, der vi gjentatte ganger har sett kaldere 30-års perioder inntreffe på stigende CO2-nivåer. Bare perioden fra slutten av 1970-tallet til 1998/århundreskiftet gir et påviselig sammenfall for økende temperatur i kombinasjon med økt CO2-innhold i atmosfæren. Den kalde 30-årige etterkrigsperioden skjedde f.eks. på stigende CO2-nivåer. Og får vi en ny global nedkjøling nå ser også det ut til å skje på høyere CO2-nivåer enn de siste hundreårene, og vil bryte sterkt med CO2-hypotesen enda en gang.

Det store spørsmålet er derfor: Hva driver disse syklusene?
Ny solforskning har de siste årene levert et mulig svar: Et tilbakevendende spørsmål i solforskningen har nemlig vært hvorfor solaktiviteten følger en regelmessig syklus på ca. 11 år (og som i essens passer sammen med de ovenfornevnte naturlige sykluser). Og her er et spennende nytt svar, som følger opp en rekke tidligere studier som har pekt i samme retning:

The Sun follows the rhythm of the planets
New study corroborates the influence of planetary tidal forces on solar activity

I fjor på disse tider (mai 2019) publiserte en gruppe forskere fra det uavhengige tyske forskningsinstituttet Helmholtz-Zentrum Dresden-Rossendorf (HZDR) funn i tidsskriftet Solar Physiscs som indikerer at "tidal forces" for Venus, jorda og Jupiter påvirker solas magnetfelt som igjen styrer denne solsyklusen.



I den forklarende pressemeldingen "The Sun follows the rhythm of the planets" gir forskerne en ganske lettfattelig intro til saken. 
Anbefaler alle som finner problematikken interessant å lese denne!
Link: https://www.hzdr.de/db/Cms?pNid=99&pOid=58444

Link til abstractet for studien "A Model of a Tidally Synchronized Solar Dynamo": https://link.springer.com/article/10.1007/s11207-019-1447-1
Her finner man forøvrig referanser til en rekke studier som har sett på samme problematikken tidligere.


Telehiv

Når vi snakker om disse forholdene, bør vi selvsagt også vise til Nicola Scafettas nyere artikkel fra februar 2020 med tittelen:

Solar Oscillations and the Orbital Invariant Inequalities of the Solar System

Her bør vi vel også minne om at Scafetta tidligere har publisert funn som indikerer at "planetary forcing" ved en viss konstellasjon mellom Saturn og Jupiter forårsaker den såkalte 60-års syklusen.



Nøkkelord her er "Solar oscillations", "Planet–Sun interactions", "Heliospheric oscillations", og "Gravitational lensing".
De som har lest trådstarten ovenfor vil se koblingene ganske lett, jfr. starten på Scafettas abstract:

"Gravitational planetary lensing of slow-moving matter streaming towards the Sun was suggested to explain puzzling solar-flare occurrences and other unexplained solaremission phenomena (Bertolucci et al. in Phys. Dark Universe 17, 13, 2017). If it is actually so, the effect of gravitational lensing of this stream by heavy planets (Jupiter, Saturn, Uranus and Neptune) could be manifested in solar activity changes on longer time scales too where solar records present specific oscillations known in the literature as the cycles of Bray–Hallstatt (2100–2500 yr), Eddy (800–1200 yr), Suess–de Vries (200–250 yr), Jose (155–185 yr), Gleissberg (80–100 year), the 55–65 yr spectral cluster and others."

Scafetta har vært en torn i øyet på CO2-hodene lenge, jfr. et kjent sitat fra 2008:
"If climate is as sensitive to solar changes as the above phenomenological findings suggest, the current anthropogenic contribution to global warming is significantly overestimated."

Hans siste arbeid nå i 2020 underbygger dette.

Link: https://link.springer.com/epdf/10.1007/s11207-020-01599-y?author_access_token=L-s0bgPea2pLm1b6tsdOMfe4RwlQNchNByi7wbcMAY55v9m3MM54tpj-CQPyVsAzzf6opG9W4gdgr8oVT4GOrzfpdh9XXEd-wc7RCZ_GqoBlUMf7XrmvDqvSdnxCjBRITA0FH-rHD__udFgR1gFZDw%3D%3D

PS: For ikke å risikere å gjøre Scafetta for enkel og monoman, så er han som vanlig forsiktig med å trekke ensidig sikre konklusjoner rundt dette komplekse observasjonsbildet, og legger inn bl.a. disse vitenskapelige reservasjonene i artikkelens konklusjon:

"The problem of whether the modulating astronomical forcing could be sufficiently strong to directly cause the observed oscillations in the cosmogenic and climate records and how this could be possible is still open. Yet, the solar dynamo could be described as a chaotic system made of coupled non-linear oscillators modulated by some kind of periodic planetary forcing. Under such a condition, a system could be synchronized even by a weak external periodic forcing (e.g.: Kuramoto, 2014; Scafetta, 2010; Strogatz, 2003)."

 

Telehiv

Når man først nevner Scafetta så kommer vi også borti en annen som har pådratt seg grov søppelkasting fra the ususal suspects hos DeSmogBlog og Sceptical Science: Dr. Willie Soon ved Solar and Stellar Physics i Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics.


Willie Soon

Noen av dere husker kanskje fremdeles angrepene mot Willie Soon, Ronan Connolly og Michael Connolly i 2015 da de gjorde en grundig eksersis i faglitteraturen rundt variasjon i solinnstrålingen. Der dukker en forbindelse til Scafetta også opp:

I denne studien (Re-evaluating the role of solar variability on Northern Hemisphere temperature trends since the 19th century) konstruerte de en ny landbasert temperaturtrend for den nordlige halvkule, der de viste til samsvar med Scafetta og Wilsons oppdatering fra 2014 av det rekonstruerte TSI-datasettet til Hoyt & Schatten fra 1993.

To forhold fikk det til å svartne ytterligere for CO-hodene: At Soon et al tok fatt i både UHI-problematikken (urbane varmeøyer og den manglende korreksjon rundt dette, men dette arbeidet tvang faktisk fram noen forbedringer rundt dette) såvel som IPCC-miljøets notoriske avvisning av solas betydning for klimavariasjonene.

Studien tok for seg temperaturtrender for målestasjoner utenfor storbyene (GHCN-nettverket) i de fire regionene Arktis, Irland, USA og Kina, som så ble sammenlignet med andre måleserier basert på bl.a. havtemperatur, proksydata fra treringer og isbreers lengde. Studien bekreftet bl.a. en tydeligere nedkjøling i perioden fra 50-tallet til 70-tallet, noe CO2-hodene hadde jobbet lenge for å skjule siden denne nedkjølingen kom på stigende CO2-nivåer.

Denne figuren viser studiens påvisning av korrelasjon mellom solaktivitet og temperatur:


Dermed kom det selvsagt et angrepsraid uten like mot studien, og Soon ble direkte forfulgt over flere år, ja, til denne dag av klimamafiaens hardeste kjerne. WUWT har nylig adressert angrepene på Soon i en oversiktsartikkel (ta en titt på den 13 min videoen, den forteller mye):

Link: https://wattsupwiththat.com/2020/05/10/the-targeting-of-willie-soon/

Link til Soon et al: https://globalwarmingsolved.com/data_files/SCC2015_preprint.pdf


Telehiv

Og da kan vi melde at enda en ny studie undergraver CO2-hypotesens betydning for jordens klima, og i stedet forsterker bildet av solens betydning for jordens klimasykler. Studien indikerer at solens betydning (solar forcing) siden 1750 er mye større enn de estimerte antropogene bidragene (anthropogenic forcing).

I studien "Sun-like Stars Shed Light on Solar Climate Forcing" ( https://iopscience.iop.org/article/10.3847/1538-4357/ab72a9/meta ) skriver Judge et al 2020 at deres observasjonsanalyse basert på fotometrisk evidens indikerer at solpåvirkningen (solar forcing) på jordens atmosfære kan variere med så mye som ±4.5 W/m² siden 1750, som er "far larger than the IPCC estimate of −0.30 to +0.10 W/m²"

For å sette dette i et faglig historisk perspektiv, så pekte Yndestad og Solheims studie allerede i 2017
( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1384107616300847 ) på at solaktiviteten i "the modern maximum period from 1940 to 2015" er en "relatively rare event, with the previous similarly high levels of solar activity observed 4 and 8 millennia ago". Herunder viste man til at variasjonene i solaktiviteten siden 1700-tallet har variert mellom 1357.5 W/m² og 1362 W/m² (±4.5 W/m²).

CO2-hypotesen opp i dette?
Svikter igjen, "total radiative forcing" fra økning i CO2-konsentrasjonen siden 1750 angis selv på IPCC-siden til bare rundt 1.82 W/m² (Feldman et al., 2015).
Og langt verre: De ulike CO2-nivåene opp gjennom hundreårene passer uansett ikke sammen med de klimatiske syklusene uten grov modellmanipulering.

Utlagt: Hvordan man fremdeles klarer å holde CO2-hypotesen i live som "vitenskap" er et mysterium. Det kan kun forklares med den overveldende institusjonelle makt man fremdeles råder over.

Link: https://notrickszone.com/2020/05/11/new-study-solar-forcing-estimates-since-1750-could-be-much-larger-than-estimates-of-anthropogenic-forcing/


Telehiv

De vedvarende angrepene på Soon illustrerer hvor mye klimamakta frykter hans innsikt og arbeid.
Her er litt til om dette:

Link: https://wattsupwiththat.com/2020/05/12/scientist-falsely-accused-more-on-willie-soon/

Jeg likte denne kommentaren under artikkelen:

"E pur si muove (And Yet it moves!) can be attributed to Willie Soon as it was to Galileo, with Copernicus not far behind.
Just remember – Do we remember the names of the mindless fools that house-arrested Galileo, or the morons who mocked Copernicus and Leeuwenhoek???
No! It is Willie Soon and his illuminating Solar research and Climate Realism that will light the minds and spark the interest of generations to come!!!"


Telehiv

For ikke å glemme Tallbloke, tar vi med en kommentar derfra på dette temaet også:

Link: https://tallbloke.wordpress.com/2020/05/11/solar-planetary-recap-part-one-the-11-year-schwabe-cycle/

Ut fra det jeg forstår ut fra "part one" her, vil det komme mer etterhvert.


Telehiv

Zharkova blir stadig sikrere på at vi går mot ny "liten istid"/Maunder Minimum på 2030-tallet



Det er stadig flere solforskere som er kommet i tvil om en banal framskrivning av global oppvarming er holdbar vitenskap, og blant disse finner vi den mye omtalte professor og solforsker Valentina Zharkova (tidligere omtalt også her på kd.com) som både DesMogBlog og Sceptical Sciense selvsagt kjører harde kampanjer mot.

Her en omtale fra nov 2018 som gir en innføring i hennes argumenter, og det faktum at hun er blitt sannspådd der klimakonsensusen dømte henne nord og ned, sitat:

"Zharkova was one of only two scientists to correctly predict solar cycle 24 would be weaker than cycle 23 — in fact, only 2 out of 150 models predicted this. Zharkova's models have run at a 97% accuracy and now suggest a Super Grand Solar Minimum is on the cards beginning 2020.
Grand Solar Minimums are prolonged periods of reduced solar activity, and in the past have gone hand-in-hand with times of global cooling."


Link: https://electroverse.net/professor-valentina-zharkova-breaks-her-silence-and-confirms-super-grand-solar-minimum/

Zharkova får stadig mer omtale dess kaldere det blir
Zharkova har vært aktuell i klimadebatten lenge som kritisk til CO2-narrativet, og Klimarealistene viste f.eks. i oppslag allerede i 2015 og 2016
( https://www.klimarealistene.com/2016/08/14/solforskere-advarer-mot-kulde/ ) til de samme spådommer som The Telegraph siterer henne på nå: At vi er på vei mot ny "liten istid" innen midten av 2030-tallet (avisen blokkerer med et abonnementskrav, men jeg klarte å lure ut en kopi av artikkelteksten, se videre).

På mange måter siteres Zharkova på solobservasjoner (bl.a de omtalte 11-års sykluser) vi kjenner igjen fra omtalene foran i denne tråden, men hun er særlig opptatt av magnetbølgers betydning for balansen i "convecting fluids" inne i solen, som igjen styrer solaktiviteten. Hvorvidt dette henger sammen med/kan kobles til bl.a. Scafetta og andres hypotese om at dette balanseforholdet forårsakes av visse planetkonstellasjoner har jeg ikke full oversikt på, men det ene ser ikke ut til å utelukke det andre:

The Telegraph: Earth heading for 'mini ice age' within 15 years
Research has predicted a new solar 'Maunder minimum' in the 2030s
The earth is 15 years from a period of low solar activity similar to that last seen during the "mini ice-age" of the 17th century, when the Thames froze.
Solar researchers at the University of Northumbria have created a new model of the sun's activity which they claim produces "unprecedentedly accurate predictions".
They said fluid movements within the sun, which are thought to create 11-year cycles in the weather, will converge in the 2030s.
Solar activity will fall by 60 per cent as two waves of fluid "effectively cancel each other out", Prof Valentina Zharkova said in a presentation to the National Astronomy Meeting in Llandudno.
"In the cycle between 2030 and around 2040] the two waves exactly mirror each other – peaking at the same time but in opposite hemispheres of the sun," she said. "Their interaction will be disruptive, or they will nearly cancel each other.
"We predict that this will lead to the properties of a 'Maunder minimum'".
Maunder minimum, indicating low sunspot activity, was the name given to the period between 1645 and 1715, when Europe and North America experienced very cold winters.

Prof Zharkova said scientists had known about one dynamo caused by convecting fluids deep within the sun, but her research appeared to have uncovered another.
"We found magnetic wave components appearing in pairs, originating in two different layers in the sun's interior," she said.
"They both have a frequency of approximately 11 years, although this frequency is slightly different, and they are offset in time.
"Over the cycle, the waves fluctuate between the northern and southern hemispheres of the Sun. Combining both waves together and comparing to real data for the current solar cycle, we found that our predictions showed an accuracy of 97 per cent.
"Effectively, when the waves are approximately in phase, they can show strong interaction, or resonance, and we have strong solar activity.
"When they are out of phase, we have solar minimums. When there is full phase separation, we have the conditions last seen during the Maunder minimum, 370 years ago."

Telehiv

I 2015, da Zharkova ved Northumbria University og andre forskere lanserte utvidede hypoteser rundt "liten istid" fra 2030-tallet, fikk selvsagt bl.a. Bjørn Samset spalteplass hos forskning.no til å erklære dette for "tull". Uten at noen er kjent med Samsets solforskningsmeritter?
Men så lenge CO2-hodene er enige med hverandre så trenger man vel ikke særlig innsikt i solforskningen heller?

Uansett, her får man et bilde av hva Zharkova, Scafetta og andre solforskere står opp mot når ny forskning ønskes debattert:

Link: https://forskning.no/stjerner-fysikk-klima/far-vi-virkelig-en-liten-istid-i-2030-arene/480902
   

Telehiv

NÅ, i 2020, har forskning.no publisert en ny artikkel om solaktiviteten.
Der Mats Carlsson, solfysiker og professor ved Rosseland senter for solfysikk ved UiO, får uttrykke et virvar av motstridende og famlende utsagn om solaktivitet og historiske sykluser som vi av hensyn til UiO får håpe skyldes journalisten og ikke Carlsson?


Sentrale solfysikere ved UiO: Fra venstre Boris Gudiksen, Sven Wedemeyer, Mats Carlsson, Viggo Hansteen og Luc Rouppe van der Voort.
Foto: Anna Kathinka Dalland Evans/UiO


Men jeg fant heller ikke noen stort klarere hypoteser i en titan.no-artikkel fra 2018 som forteller om Carlssons deltakelse i et EU-prosjekt på 105 mill kroner, etter sigende fordi noen hadde vært smart nok til å skrive "klima" i søknaden. Men, men, hva vet vi, her i maikulden i 2020?  8)

Link til forskning.no (2020): https://forskning.no/astronomi/en-ny-solsyklus-kan-vaere-i-gang/1681207

Link til titan.uio (2018): https://titan.uio.no/universet-naturvitenskap-teknologi-energi-og-miljo/2018/toppforskere-angriper-sola-fra-alle-kanter

Telehiv

Bare for ordens skyld, omtrent slik ser solgrafen ut som antas å føre til en kaldere periode i årene framover:


Telehiv

WUWT har akkurat lagt ut en artikkel om den legendariske solstormen som i mai 1921 slo ut elektrisitetssystemer og satte i gang "merkelige" branner i store deler av verden. Det kan passer godt å nevne i denne tråden rundt solaktivitetens betydning for været på jorda.

WUWT spør:
"What caused the fires?
Electrical currents induced by geomagnetic activity surged through telephone and telegraph lines, heating them to the point of combustion. Strong currents disrupted telegraph systems in Australia, Brazil, Denmark, France, Japan, New Zealand, Norway, Sweden, the UK and USA. The Ottawa Journal reported that many long-distance telephone lines in New Brunswick were burned out by the storm. On some telegraph lines in the USA voltages spiked as high as 1000 V.
"

Som kjent benekter IPCC at endringer i sola kan ha særlig betydning for jordas vær og klimaforhold. I alle fall når kloden varmes. Den kan evt. nevnes når det blir kaldere og man ikke har fallende CO2 å skylde det på.

Men men, man kan ikke vente av folk som knapt har lest ei bok å kjenne til forhold som skjedde for hele 99 år siden.
Man har jo f.eks. forlengst erklært seg uvitende om den varme mellomkrigstiden for bare 80-90 år siden.



Link til WUWT-artikkelen: https://wattsupwiththat.com/2020/05/15/on-99-year-anniversary-of-huge-disruptive-solar-storm-we-are-about-to-enter-the-deepest-period-of-solar-recession-ever-recorded/

Telehiv

Vår uforlignelige norske sjefsalarmist Bjørn Samset (Benestad har visst blitt sendt i bøttekottet?) har stått i front med å avvise solsyklusers betydning for klimaet: "Dette er rent tull" sa Bjørn Samset til forskning.no i 2015 da forskning.no ba om kommentar til at britiske forskere hadde laget en ny datamodell av solsyklusen og som viste at solaktiviteten kan falle med 60 prosent i løpet av 2030-årene (jfr. her alle studiene fra årene etterpå med lignende konklusjoner, som jeg har vist til her på denne tråden). Men Samset visste altså bedre:
Link: https://forskning.no/stjerner-fysikk-klima/far-vi-virkelig-en-liten-istid-i-2030-arene/480902

Det spørs hva Samset sier nå, etter at flere tidligere "solfornektende" miljøer har fått tydelig kalde føtter og begynner å signalisere økende interesse for solens betydning for jordens klima etterhvert som stadig flere studier peker mot nytt solminimum. I fjor kom selv NASA, som de fleste sikkert husker, med en innrømmelse i retning bla. Zharkova da de la ut denne figuren:



Zharkova prøver derimot ikke på NASAs lille "bulk" av en redningsplanke til høyre i grafen, men går rett på sak:



En av de siste i rekken av tidligere bastante "solfornektere" er etablert CO2-sjefsalarmist Rahmstorf, som i en merkelig Canossagang har innrømmet at klimamodeller som tidligere var "settled science" nå er "running too hot"...
Link: https://notrickszone.com/2020/05/15/climate-alarmist-rahmstorf-quietly-concedes-models-are-crap-running-way-too-hot/ 


Flere publikasjoner omtaler nå solforskningens sykliske påvisninger med større respekt:

Link: https://www.unilad.co.uk/science/the-sun-has-entered-very-deep-solar-minimum/




stjakobs

Jeg har prøvd meg på en kortfattet beskrivelse av Zharkovas arbeid i resett.no

https://resett.no/2020/05/19/ja-hva-har-sola-egentlig-a-si-for-klimaet/

Nå mangler det bare at man finner en sikker sammenheng mellom økt intergalaktisk kosmisk stråling og økt mengde vulkanutbrudd og jordskjelv. Jeg ser at det letes etter en slik sammenheng.


Politics is the art of looking for trouble, finding it everywhere, diagnosing it incorrectly and applying the wrong remedies.

ConTrari1

Quote from: stjakobs on 19.05.2020, 20:02:13
Jeg har prøvd meg på en kortfattet beskrivelse av Zharkovas arbeid i resett.no

https://resett.no/2020/05/19/ja-hva-har-sola-egentlig-a-si-for-klimaet/

Nå mangler det bare at man finner en sikker sammenheng mellom økt intergalaktisk kosmisk stråling og økt mengde vulkanutbrudd og jordskjelv. Jeg ser at det letes etter en slik sammenheng.

Flott skrevet og gratulerer!
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.

Telehiv

Quote from: stjakobs on 19.05.2020, 20:02:13
Nå mangler det bare at man finner en sikker sammenheng mellom økt intergalaktisk kosmisk stråling og økt mengde vulkanutbrudd og jordskjelv. Jeg ser at det letes etter en slik sammenheng.

Jeg har sett det samme, også som en del av problemstillingene som reises hos Zharkova, Soon, Scafetti m.fl. om planetkonstellasjoner og gravitasjonskrefter. Men hvor ligger i så fall klimapoenget i en evt. sammenheng mellom "økt intergalaktisk kosmisk stråling og økt mengde vulkanutbrudd og jordskjelv"? Man må vel spe på med (bakenforliggende) gravitasjonskrefter i tillegg til kosmisk stråling for å skape kraftig nok kobling til geofysiske prosesser av dette format? Jeg antar du også inkluderer gravitasjon/planetkonstellasjoner her, evt. også geomagnetisme?

Vulkanutbrudd har historisk gitt store værforandringer - men "klimaendringer"?
Vi vet at vulkanutbrudd av en viss størrelse kan påvirke jordens vær en periode (f.eks. "1816- året uten sommer", se nedenfor), men historiske data indikerer vel ikke langvarige klimaendringer av selve vulkanutbruddene? Flere studier har pekt på at kloden tar seg raskt tilbake til normalen (bare noen få år) så snart aske og aerosoler har forsvunnet fra atmosfæren.
På den annen side kan det være at utbruddene skjer innenfor en større og mer langvarig gravitasjonsteknisk sammenheng (jfr. denne trådens henvisninger til Zharkova, Soon, Scafetti m.fl. om planetkonstellasjoner, gravitasjonskrefter, osv.), og da snakker man vel straks om et mulig grunnlag for mer langvarige klimaendringer?

Vi kan jo minne om noen av de store vulkanepisodene i historisk tid, der vi ser at store vulkanutbrudd ofte kommer i "klynger" etter hverandre (som tyder på en eller annen geofysisk sammenheng), og jeg siterer for letthets skyld fra wiki:

Året uten sommer
Året uten sommer blir, fortrinnsvis i Europa og Nord-Amerika, brukt som betegnelse på det uvanlig kalde året 1816.
Det er det kaldeste året siden man begynte å registrere værdata. Januar og februar var normale, mens det i mars begynte å bli merkbart kaldere enn normalt. I april og mai var det usedvanlig mye regn og sludd. I USA var det frost hver natt i juni og juli, i New York og New England falt det opptil én meter snø. I Mellom-Europa var det heftige uvær og mange elver oversvømmet breddene. I august kom frosten også til Europa, noe som førte til ødelagte avlinger. På vårparten 1817 steg kornprisene til det tidobbelte, og det brøt ut hungersnød på landet. Tusenvis av europeere som allerede led som følge av Napoléon Bonapartes kriger, emigrerte til USA.

Først i 1920 fant den amerikanske klimaforskeren William Humphreys en forklaring på «året uten sommer». Han begrunnet klimaforandringen med en vulkansk vinter som følge av utbruddet av vulkanen Tambora på øya Sumbawa, en av Sundaøyene i Nederlandsk Ostindia (nå Indonesia). Vulkanen hadde utbrudd i april 1815 med styrke 7 på Volcanic Explosivity Index.
Utbruddet hadde slynget anslagsvis 150 km³ støv og aske, og tildels med svovelforbindelser anslått til svoveldioksidekvivalent på 130 megatonn, høyt ut i atmosfæren. Så spredte dette seg som et slør rundt hele kloden.
Det var allerede før Tamboras utbrudd en del ekstra støv i atmosfæren, noe som innebærer at Tambora-effekten ble verre enn hvis dette ikke hadde vært så.

Det var i det miste fire større vulkanutbrudd (med VEI-faktor på minst 4) i årene før Tambora:
1812, La Soufrière på Saint Vincent i Karibia
1812, Awu på Sangiheøyene i (dagens) Indonesia
1813, Suwanosejima på Ryukyuøyene, Japan
1814, Mayon på Filippinene

Det atmosfæriske støv fra alle disse utbruddene ville, slik naturlovene er, ha dempet solstrålenes gjennomtrengning gjennom stratosfæren og slik virket negativt inn på overflate lufttemperatur på jorden.
Avkjølingen av verdensklimaet varte til 1819.





Så er spørsmålet: Er det mulig å ettergå slike historiske hendelser (vulkaner/jordskjelv) i dag, og evt. finne koblinger til et eller annet pådrag i det astrofysiske bildet? F.eks. relatert til det Zharkova, Soon, Scafetti, osv. sier om planetkonstellasjoner, gravitasjonskrefter, osv.?