Isgrensen - historisk og i dag

Started by Telehiv, 03.05.2020, 12:58:01

Previous topic - Next topic

Telehiv

På vei til kaldere nordlig halvkule?
Vi noterer først at iskanten våren 2020 er lenger sør enn på flere tiår, og at Nord-Atlanteren og Barentshavet har blitt kaldere i flere år nå.
Men også lufttemperaturene peker nedover for tiden:
Temperaturdata for april fra UAH ved Dr. Roy Spencer viser at globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for april har det nest kraftigste 2-måneders temperaturfall på nordlige halvkule gjennom de 497 måneder disse observasjonene har blitt foretatt.

Sterke temperatursvingninger i Arktis også under Den lille istid
Prof. Solheim skrev en artikkel for drøyt 5 år siden ( https://www.klimarealistene.com/2015/02/02/arktisk-isgrense-var-lengre-nord-i-1769/ ) som viste at arktisk isgrense ("iskanten") var lengre nord i årene rundt 1769 enn i våre dager. Sikkert litt overraskende for mange, for var ikke 1769 midt i Den lille istid, da?
Joda, og dette er et typisk eksempel på hvor fort klimaet svinger i Arktis: Den lille istid var en rundt 500-årig kuldeperiode (1300-1800 tallet) etter den rundt 500-årige varme middelalder (800-1300-tallet). Men begge disse hovedmønstrene (varm middelalder og påfølgende "lille istid") hadde interne kortere vekslinger mellom (til dels betydelige) kaldere og varmere perioder som synes å være nokså like de vi dag kjenner som ENSO, AMO, NAO; osv. 

Og som Humlum og Solheim viser nedenfor, så er dette en falsifisering av det varmistene hevder om at dagens varmeperiode er "unprecedented": En rekke historiske data viser at selv under den lille istid var det flere ganger noen tiår med sterk oppvarming i Arktis - og altså trolig enda sterkere enn nå fordi iskanten var enda lenger nord enn nå samtidig som den var svært langt sør i de mer typiske "lille istid"-årene. Og som samtidig synes å falle sammen med de vekselvis varme og kalde 30/60 års mønstrene vi i dag kjenner som AMO (Den atlantiske multidekadiske oscillasjonen).   



Flere års tegn til at iskanten vandrer sørover igjen
Året etter, i 2016, hadde professorene Solheim, Humlun og Falck-Petersen en artikkel i geoforskning.no som stilte spørsmålet om iskanten i Barentshavet var på vei sørover igjen. Her stiller de bl.a. disse spørsmålene:

"Også på 1690-tallet lå iskanten nord for 82 grader nord. Hvordan henger dette sammen?
Både i fagpressen og media generelt blir vi fortalt at det aldri har vært så lite is nord for Svalbard som nå. Har det også i tidligere perioder de siste århundrer vært like lite is som i dag?"


Og dette får vi vite mer om i oversikten som professorene Humlum og Solheim nylig har kommentert (se figur nedenfor) om hvor iskanten i april har ligget de siste 360 år.

Link: https://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1117-iskanten-i-barentshavet


Iskanten - historisk oversikt



Vi siterer fra Humlum og Solheims nye oversikt:

"Kartet ovenfor er tegnet av professor Ole Humlum. Det viser hvor iskanten i april har ligget de siste 360 år. Den var langt sør for Island i årene 1660-1720. Den vandret raskt nordover på 1700-tallet til en posisjon nord for Svalbard i 1760, deretter raskt sørover og var sør for Island 1800-1818. De to periodene med is langt sør falt sammen med de kaldeste periodene under Den lille istid som varte fra 1300 til ca 1900 i arktiske strøk. Periodene med mest is var samtidig med perioder med liten solaktivitet (få solflekker) og svakere solinnstråling enn vi har hatt de siste 100 år. Havet langs norskekysten ble gradvis kaldere og tregrensen ble lavere. De røde pilene viser fremherskende vindretninger. Kors med årstall viser når mennesker eller dyr forsvant fra området. Langs Norskekysten var temperaturen i havet så lav i 1695 at torsken ikke var i stand til å gyte. Den holdt seg i nærheten av Skottland. Det ble en katastrofe for kystbefolkningen i Norge. Isbreene vokste (snøtegn på kartet). Themsen frøs og det var is i den engelske kanal enkelte år.

Forholdene ble bedre etter 1820, men i 1880-årene kunne iskanten ses fra Varanger i april, og store isflak gikk på grunn utenfor Troms. Men fra 1910 ble det en rask oppvarming som kulminerte med et isminimum omkring 1940. Kartet viser at iskanten i 1966 var i nærheten av Bjørnøya, et stykke sør for Svalbard. Etter 2000 har den, de fleste årene, ligget nord for Bjørnøya. Figuren her (fra www.polarportal.dk ) viser isdekket den 2. april i år. Da gikk 15% grensen (tykk sort strek) igjen sør for Bjørnøya.




Hvordan iskanten vil variere de nærmeste årene er det vanskelig å si noe om. Men det er mye som tyder på at vi vil få en periode med lite solflekker slik som de to periodene omkring 1690 (Maunder minimum) eller 1810 (Dalton minimum). På den tiden var havtemperaturen meget lav etter en avkjøling som hadde vart flere hundre år. Nå har vi de siste 100 år hatt ekstremt høy solaktivitet. Den høyeste på 3000 år. Selv om solaktiviteten nå går mot et dypt minimum er det fremdeles mye varme lagret i havet. En nedkjøling av Nord Atlanteren startet for ca. 10 år siden. Det kan forklare at iskanten i april nå ligger lengre sør i enkelte år."

Link: https://www.klimarealistene.com/2020/04/30/iskanten-i-april/





translator

#1
Her passer det å minne om foredraget til ungdomsskolelærer Eva Marie Brekkestø, som var første gang jeg så Humlums kart over isutbredelsen i Atlanterhavet.

Det foredraget (fra november) er slettet fra youtube, dette er en nyere utgave fra februar i år.



https://www.youtube.com/watch?v=Su0J4JOWrxg
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Telehiv

#2
Quote from: translator on 03.05.2020, 14:22:29
Her passer det å minne om foredraget til ungdomsskolelærer Eva Marie Brekkestø, som var første gang jeg så Humlums kart over isutbredelsen i Atlanterhavet.

Litt morsomt at denne ungdomsskolelæreren tydeligvis har samlet inn mer fakta om klimaets historie enn Bjørn Samset, som ikke synes å kjenne til de klimaendringene ungdomsskolelærer Brekkestø dokumenterer med et vell av kilder.

For det kan vel ikke være slik at også Samset faktisk har satt seg inn i de samme turbulente klimahistoriske forhold som f.eks. ungdomsskolelærer Brekkestø ikke har hatt de ringeste problemer med å finne fram til, men samtidig prøver å narre offentligheten om disse faktiske forhold for å fremheve vår samtid som "ekstrem"?

Nei gud forby, det er stygt å kalle folk løgnere, så vi får heller unnskylde ham med at han vet ikke bedre, samt at hvis han - som ikke har holdt på så mange årene med klimafaget - har stolt på en del av sine klimakollegers framstillinger i stedet for å søke i de viktige tverrfaglige kildene, så kan han ha blitt aldeles villedet, stakkars gutten.


translator

#3
Quote from: Telehiv on 03.05.2020, 16:00:31
For det kan vel ikke være slik at også Samset faktisk har satt seg inn i de samme turbulente klimahistoriske forhold som f.eks. ungdomsskolelærer Brekkestø ikke har hatt de ringeste problemer med å finne fram til, men samtidig prøver å narre offentligheten om disse faktiske forhold for å fremheve vår samtid som "ekstrem"?

Samset er ikke noe annet enn klimaindustriens svar på en https://en.wikipedia.org/wiki/Gold_Digger .
Han er ikke den eneste som https://no.wikipedia.org/wiki/Danse_rundt_gullkalven
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

ConTrari1

#4
Quote from: translator on 03.05.2020, 17:35:22
Quote from: Telehiv on 03.05.2020, 16:00:31
For det kan vel ikke være slik at også Samset faktisk har satt seg inn i de samme turbulente klimahistoriske forhold som f.eks. ungdomsskolelærer Brekkestø ikke har hatt de ringeste problemer med å finne fram til, men samtidig prøver å narre offentligheten om disse faktiske forhold for å fremheve vår samtid som "ekstrem"?

Samset er ikke noe annet enn klimaindustriens svar på en https://en.wikipedia.org/wiki/Gold_Digger .
Han er ikke den eneste som https://no.wikipedia.org/wiki/Danse_rundt_gullkalven

Fra et omfattende intervju med Samset i TU:

Derfor hadde han ikke noe klimaengasjement da han i 2010 begynte som forsker i Cicero. Det var mer det Samset karakteriserer som den klassiske, akademiske karrierestigen.

– Jeg gikk tom for midlertidige post.doc-stillinger. En mulighet den gang var å jobbe for Cern, men det gikk ikke av familiære grunner. Dessuten hadde jeg lyst til å jobbe med noe mer jordnært.

Derfor ble det Cicero, forskningsinstituttet som jobber for å forstå klimaproblemet, uten å mene noe om det. Nøytraliteten til tross, Bjørn Samset utviklet et klimaengasjement.


CICERO uten egen mening om klimaproblemet! Men ordet "klimaproblemet " er i seg selv uttrykk for en mening. Det er en klar hersketeknikk som bringes til torgs her; det skal ikke stilles spørsmål om det de hevder er opp- og avgjort forlengst. Samset har også noe sære ideer om en påstått hårfin balanse i naturen;

Med syv milliarder mennesker er verden finjustert med en skjør balanse rundt det eksisterende klimaet.

Han sier ikke noe om koblingen mellom klima og befolkningsmengde. Hva når vi er en milliard flere? Tipper klimaet da? Og var klimaet i mye bedre tilstand da det bare var fire milliarder på kloden? Samset gir inntrykk av å lire av seg fraser, som aldri blir satt under et kritisk lys, og som derfor bare blir mer og mer absurde.

Men med to foreldre som er prester, bør han ha godt grunnlag for å være salig i sin klima-tro.

https://www.tu.no/artikler/bjorn-er-en-av-fns-viktigste-klimaforskere-han-tror-ikke-vi-nar-togradersmalet/481373?fbclid=IwAR0Ukto3Sb5HWhGgWeQLSSSZ0joDK42Zu8bIKUB9RadcoaXd9Fyx5XJYj-c

Edit: Fant en morsom kommentar fra "Olaf":

Artikkelen har dog noen artige vitser, jeg likte spesielt :

- "Derfor ble det Cicero, forskningsinstituttet som jobber for å forstå klimaproblemet, uten å mene noe om det"

Cicero, stiftelsen som har som formålsparagraf "Stiftelsens oppgave er å drive forskning om ... globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet", og som gir ut egen klima-avis og holder klima-arrangementer årlig.

Det er få i vår verden som er mindre nøytrale, og har mer høylytte meninger om klimaet, enn Cicero, og det er jo helt greit, men å fremstille Cicero som "nøytrale" er dagens vits.
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.