Author Topic: Forviklinger på banen  (Read 165 times)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 590
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Forviklinger på banen
« on: 26.04.2020, 20:00:29 »
Denne selvopplevde historien har faktisk ikke noe med verken klima eller Trump å gjøre, men tangerer kanskje litt coronasaken:
 
Fredag kveld var jeg en liten tur på byen for å treffe et par gamle venner og veksle noen ord med 2 korrekte meters avstand.
På banen hjem er det nesten tomt, men på første stopp kom det på en dame jeg syns så litt kjent ut, så jeg kikket en gang ekstra på henne.
Det samme syntes hun å gjøre, for da hun setter seg på andre siden av midtgangen sier hun:
- Det er deg, ikke sant? Det var så vidt jeg kjente deg igjen!
- Joda, visst er det meg, svarte jeg. - Og det er deg, ikke sant? Hvordan har du det?
- Slett ikke så verst, sa damen. Og la til: Og det er visst OK med deg også?
Jeg nikket bekreftende.
Så ble vi sittende stille et par stasjoner.

Men til slutt så jeg at damen begynte å gruble på noe, og til slutt sa hun litt unnskyldende:
- Men det er jo ikke deg i det hele tatt!

Jeg svarte da i all beskjedenhet at:
- Nei, det er visst ingen av oss!

Men da var jeg nesten hjemme og hilste til capsen og gikk av.
Men neste gang, da er vi vel gamle kjente?



 

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 627
    • View Profile
Re: Forviklinger på banen
« Reply #1 on: 26.04.2020, 20:22:32 »
Denne selvopplevde historien har faktisk ikke noe med verken klima eller Trump å gjøre, men tangerer kanskje litt coronasaken:
 
Fredag kveld var jeg en liten tur på byen for å treffe et par gamle venner og veksle noen ord med 2 korrekte meters avstand.
På banen hjem er det nesten tomt, men på første stopp kom det på en dame jeg syns så litt kjent ut, så jeg kikket en gang ekstra på henne.
Det samme syntes hun å gjøre, for da hun setter seg på andre siden av midtgangen sier hun:
- Det er deg, ikke sant? Det var så vidt jeg kjente deg igjen!
- Joda, visst er det meg, svarte jeg. - Og det er deg, ikke sant? Hvordan har du det?
- Slett ikke så verst, sa damen. Og la til: Og det er visst OK med deg også?
Jeg nikket bekreftende.
Så ble vi sittende stille et par stasjoner.

Men til slutt så jeg at damen begynte å gruble på noe, og til slutt sa hun litt unnskyldende:
- Men det er jo ikke deg i det hele tatt!

Jeg svarte da i all beskjedenhet at:
- Nei, det er visst ingen av oss!

Men da var jeg nesten hjemme og hilste til capsen og gikk av.
Men neste gang, da er vi vel gamle kjente?


“Ships that pass in the night, and speak each other in passing,
Only a signal shown and a distant voice in the darkness;
So on the ocean of life we pass and speak one another,
Only a look and a voice, then darkness again and a silence.”


https://literarydevices.net/ships-that-pass-in-the-night/

"Meaning
This is a metaphoric expression, which is a very common saying intended to refer to those people who encounter only for a short period, share just a few words, and then separate to continue their way and never see each other again, or simply it tells about the individuals that are hardly in the same place at the same time. "

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 590
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Re: Forviklinger på banen
« Reply #2 on: 26.04.2020, 20:30:15 »

“Ships that pass in the night, and speak each other in passing,
Only a signal shown and a distant voice in the darkness;
So on the ocean of life we pass and speak one another,
Only a look and a voice, then darkness again and a silence.”



ConTrari1,
vi deler visst smak rundt mangt vi to, for Longfellow er en av mine gamle favoritter.
Og akkurat dette diktet er jo direkte nydelig.
Takk for at du hjalp meg å huske - og koble min surrete hjemtur til noe så dypfølt som et metaforisk dikt over menneskers korte og underlige møter....
« Last Edit: 26.04.2020, 22:18:32 by Telehiv »