Author Topic: Bladet Samfunnsøkonomen om elbiler, kraftkabler, klimarisiko, vindkraft, osv.  (Read 434 times)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 588
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Noen ganger kan det være interessant å ta et tilbakeblikk på hvor godt forskeres konklusjoner står seg over tid. Og om noen av dere har ekstra tid i disse isolasjonistiske tider kan jeg introdusere dere til et blad som kanskje ikke er så kjent med sine under 3000 abonnenter; Samfunnsøkonomen. Samfunnsøkonomen er et fagtidsskrift som formidler økonomisk forskning og oppdatering innen det samfunnsvitenskaplige feltet i Norge.



Her er det stadig interessante dybdeartikler å finne. Om man er enig eller ikke i alt er ikke alltid så viktig, det fine med dette tidsskriftet er at de tilstreber godt underbygd dokumentasjon for sine synspunkter.

Elbil-problematikken
På side 61 i vedlagte pdf-fil for Samfunnsøkonomenes Nr. 2 2016-utgave (temanummeret Norge etter Paris) kan dere lese hva forsker GEIR H. M. BJERTNÆS i Statistisk sentralbyrå den gangen kom fram til om hva elbil-politikken egentlig koster. Artikkelen forårsaket mye debatt i flere kretser, for Bjertnæs introduserte nemlig saken slik:

Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk. EU skal fastsette ambisiøse mål om utslippsreduksjoner innen 2030, som bl.a. vil omfatte transportsektoren. En videreføring av avgiftsfritakene for elbiler er et mulig tiltak som kan gi vesentlige reduksjoner i utslippet av klimagasser i transportsektoren. Det legges imidlertid opp til fleksibilitet i form av handel med kvoter mellom land. Bør Norge heller benytte denne fleksibiliteten for å oppfylle sine forpliktelser? Denne artikkelen påviser høye samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med avgiftsfritakene. Samtidig argumenteres det for at gevinstene er begrenset

Dere finner hele saken her (på side 61):
Link: https://samfunnsokonomene.no/wp-content/uploads/2019/04/MAT-Samf-2-2016.pdf

Nyere utgaver av Samfunnsøkonomene:

Klimarisiko
I Nr. 2 2019 skrev ASBJØRN AAHEIM fra CICERO senter for klimaforskning ukontroversielt (i fra et ortodokst perspektiv) om grunnlaget for å vurdere klimarisiko for norsk økonomi:
Link (fra s 4): https://samfunnsokonomene.no/wp-content/uploads/2020/01/Samfunns%C3%B8konomen-2-2019.pdf

Kraftkabler
I NR. 1 2019 skriver Anders Skonhoft om KRAFTKABLER, SAMFUNNSNYTTEN, MILJØET OG INDUSTRIEN
https://samfunnsokonomene.no/wp-content/uploads/2020/01/Samfunns%C3%B8konomen-nr-1-2019.pdf



Vindkraft og bilavgifter
I Nr. 4 2019 er det minst et par artikler som burde interessere folk her på forumet:
- Henrik Lindhjem, Anders Dugstad, Kristine Grimsrud, Øyvind N. Handberg, Gorm Kipperberg, Eirik Kløw, Ståle Navrud skriver om VINDKRAFT I MOTVIND
- Geir H. M. Bjertnæs er frampå her også, om BILAVGIFTER OG BOMPENGER

Link: https://samfunnsokonomene.no/wp-content/uploads/2020/01/Samfunns%C3%B8konomen-nr-4-2019.pdf

Håper dere finner noe for enhver smak her?

« Last Edit: 21.04.2020, 12:32:54 by Telehiv »

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 1 994
    • View Profile
MDG -grønne gærninger- jubler hver gang Staten går glipp av en million i avgifter; det er hva du sparer dersom du kjøper en el-Porsche i stedet for fossil-varianten. At partier langt ute på venstre vingen støtter subsidiering av samfunnets rikeste medlemmer (for selv el-Porscher er dyre saker) er smått forunderlig. Men alt som kan ikles en grønn drakt blir godtatt,

Kent Andersen skriver som vanlig meget treffende om den norske elbil-fanatismen, med referanse til Olemann i Aftenposten, som vel må være landets ukronede klimakatastrofe-konge. Lurer av og til på om han virkelig er så stokk dum som han gir inntrykk av, eller om han bare har bestemt seg for å kjøre løpet helt ut, at det er for sent å snu nå, selv om han kanskje innser sin feilinformasjon om klima (som f.eks. at Maldivene var nær ved å "drukne"). Hans faglige ettermæle vil uansett stinke mer enn ti neseklyper kan stanse.
https://www.document.no/2020/04/21/aftenposten-rapporterer-om-klimasuksess-i-2050/
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.