For hver dag som går, kommer det ubehagelige spørsmålet nærmere; hvor mye kan vi skade samfunnet med forebyggende tiltak, som vi heller ikke vet om er effektive? Før den økonomiske nedsmeltingen setter oss årevis tilbake.
"Forfatter og journalist Jon Hustad mener vi er i ferd med å ødelegge verdensøkonomien fullstendig. Han frykter revolusjon i Sør-Europa.
– Hva gjør vi alt dette for? For å beskytte eldre og personer med kroniske sykdommer. Såkalte underliggende sykdommer. Vi stenger arbeidslivet for å sikre dem som ikke er i arbeidslivet. Hvis målet er å beskytte syke og gamle, så må de beskyttes mens resten av samfunnet går rundt, sier Hustad til Nettavisen."
https://resett.no/2020/03/22/jon-hustad-millioner-kan-do-av-coronatiltak/
I en kronikk i Aftenposten (
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/70G2JK/hotel-korona-demian-vitanza ) stilles det noen nødvendige spørsmål hvis man mener at flokkimmunitet må til for å bli ferdig med dette:
"Hvis det kan bekreftes at flokkimmunitet fungerer mot spredning av covid-19, og at ca. 60 prosent av befolkningen må smittes før vi som samfunn er rimelig beskyttet, åpner det opp for følgende essensielle spørsmål:
Hvilke 60 prosent av befolkningen er det som bør smittes, og hvordan kan vi påvirke dette? Skal vi la det være tilfeldig, eller kan vi styre smitten mot bestemte deler av befolkningen?
Noen av oss må ta støyten.
Velkommen til Hotel Korona
I et demokrati kan man ikke påtvinge noen å bli syke. Men hvis jeg fikk spørsmål om jeg skulle bli smittet av covid-19 (med 0,08 prosent dødelighet i min aldersgruppe) eller om min 72 år gamle far (med 5,1 prosent dødelighet) skulle bli smittet, ville jeg selvfølgelig meldt meg umiddelbart.
Min risiko for å bli kritisk syk eller dø er minimal. I virkeligheten er det et slikt etisk spørsmål vi står overfor, bare forstørret til hele samfunnet. Mitt forslag er å åpne opp for frivillig, kontrollert besmittelse av friske borgere under en viss alder, utenfor risikogruppen.
Jeg mener vi kan opprettholde et strengt regime, og enda strengere for de sårbare, men så snart vi har fått kontroll på smitten generelt i samfunnet, kan dette suppleres med målrettet besmitning av ikke-sårbare.
Vi kan bruke vårt hjem som isolat i sykdomsperioden, eller hoteller for dem som bor i hjem med sårbare. De som blir mer alvorlig syke, må komme seg til sykehus, og ja, det vil bli mange. Men de kritisk syke og antall døde, vil være betraktelig færre."
Kommentar: Konsekvensetikk eller sinnelagsetikk som videre "medisin"? Som jeg har skrevet om før her, må vi til slutt - gitt den antatt lange ventetiden på en funksjonell vaksine - uansett vurdere om utviklingen i corona-dødsfall i forhold til "ordinære" historiske influensadødstall tilsier at en bortimot totalt samfunnsnedstengning er funksjonelt og påkrevd. Eller om man i større grad skal la naturen gå sin gang på veien til såkalt "flokkimmunitet".
Dvs. at man slites mellom handlingsrommene
a) konsekvensetikk (samfunnsskadene ved total nedstenging forsvarer ikke noen relativt få reddede liv) eller
b) sinnelagsetikk (alt må gjøres for å redde flest mulig).
Det synes som våre sentrale politikere og helseansvarlige er usikre og foreløpig stiller seg åpne for begge løsninger, siden man ikke ennå har sikre nok data på hvor alvorlig corona/COVID-19 er, SAMT om dette vil kunne utvikle seg videre.
Men FORELØPIGE data sier at Corona/COVID-19 har lavere dødsrate
i forhold til samlet befolkning enn en vanlig influensaepidemi, når man korrigerer for en del store og åpenbare feilkilder for signifikans, jfr. Italia, der man var så uheldige at epidemien fikk starte - og utvikle seg relativt uforstått altfor lenge - på eldrehjem, sykehjem og sykehus. Den samlede nasjonale dødelighet antas derfor å nærme seg mer europeisk gjennomsnitt etter som tiden går og de største risikogruppene skjermes bedre enn hittil.
For Norge er den foreløpig lave dødsraten lett anskuelig: Gjennomsnittlig dør ca. 900/år av "ordinær" influensa i Norge, mens vi foreløpig har fått angitt 7 av coronaepidemien. Og et lignende bilde ser vi i alle de landene som har noenlunde etterprøvbar test- og statistikkbruk, dvs. land vi normalt kan sammenligne oss med.
PS: Italia har ca. 11 ganger større befolkning enn Norge. 900 ordinære årlige influensadødsfall i Norge tilsvarer dermed omtrent 10.000/år i Italia, der man nå har passert 5000 corona-døde (i all hovedsak gamle med underliggende sykdomsbilder). Når media roper om "uhørte" dødstall i Italia nå, bør man altså ha i mente at man ennå ikke er stort mer enn halvveis til dødstallene i en vanlig influensasesong. Vi får bare håpe at det fortsetter sånn.
