Contrari1, jeg kan ikke være mer enig med deg. Og denne helt fjollete (og pågående (eksalerende?)) samfunnsvide overreaksjonen mot noe som til syvende og sist jo er noe så fullstendig dagligdags som en virussykdom, er dessverre et helstøpt symptom av vår tid. Hvis dere ikke har lest boka
"The Coddling of the American Mind: How Good Intentions and Bad Ideas Are Setting Up a Generation for Failure" (2018) av Jonathan Haidt og Greg Lukianoff, og/eller har sett én eller flere av førstnevntes foredrag om samme fenomen på f.eks. youtube, så gjør det!
Haidt og Lukianoff skisserer opp og diskuterer det de kaller "De tre store usannheter av vår tid" - grunnleggende tilnærminger til hvordan vi lever våre liv og møter verden omkring oss på, som på snodig vis i løpet av de siste tiårene i vår felles bevissthet har klart å bli forvridd med nøyaktig 180 grader relativt til hvordan tidligere generasjoner forholdt seg til de samme prinsippene. De tre er oppsummert i dette skjemaet:

Punktene i rød skrift er i dag den politisk korrekte måten man SKAL takle livet og verden på. Velger man en annen tilnærming, er man i beste fall rar eller gammeldags, i verste fall FARLIG, og må ryddes av banen fortest mulig! Ikke lyttes til, FJERNES.
Det er faktisk ganske utrolig at ikke flere roper opp om dette åpenbare fenomenet som relativt fritt har fått bre om seg, om hvor ødeleggende det er for samfunnsstrukturen, for menneskene som lever i dag, men kanskje særlig for framtida og for framtidas generasjoner. Stakkars folk! Vi er på vei inn i et teknokratisk diktatur, og vi gjør det med åpne øyne og fårete flir om munnen, som sauer, autoritetstro og bastant ikke-nysgjerrige, hele gjengen. Vi formelig TAKKER myndighetene for (og det etter at vi først har TRYGLET DEM OM DET) at de fratar oss stadig flere grunnleggende menneskelige friheter, alt i "sikkerhetens" og "trygghetens" navn, alltid i etterkant av (og/eller parallelt med) velregisserte og langvarige skremselspropaganda-kampanjer. Befolkningen som enhet (LYDIG enhet, må vite, som gladelig følger lederne hvor enn de måtte peke) er det eneste viktige; individets rettigheter ses mer og mer på kun som et brysomt onde, noe som står i veien for "progresjonen" (egentlig,
regresjonen, så klart), mot det "nye" og "forjettede" (?) samfunnet ...
Vitenskap og objektivitet er denne agendaens verste fiende, kultiske dogmer dens beste venner ...
Gode, gamle
H.L. Mencken rinner meg i hu, som alltid, hadde en nær sagt, evig aktuell, og alltid like treffsikker. Kan ikke dy meg, noen relevante sitater:
(1)
"The whole aim of practical politics is to keep the populace alarmed (and hence clamorous to be led to safety) by menacing it with an endless series of hobgoblins, all of them imaginary."(2)
"The most dangerous man to any government is the man who is able to think things out for himself, without regard to the prevailing superstitions and taboos. Almost inevitably he comes to the conclusion that the government he lives under is dishonest, insane and intolerable, and so, if he is romantic, he tries to change it. And even if he is not romantic personally he is very apt to spread discontent among those who are."(3)
"(...) there is always a well-known solution to every human problem - neat, plausible, and wrong."(4)
"The fact is that the average man's love of liberty is nine-tenths imaginary, exactly like his love of sense, justice and truth. He is not actually happy when free; he is uncomfortable, a bit alarmed, and intolerably lonely. Liberty is not a thing for the great masses of men. It is the exclusive possession of a small and disreputable minority, like knowledge, courage and honor. It takes a special sort of man to understand and enjoy liberty - and he is usually an outlaw in democratic societies."