Author Topic: Havforskningen: Barentshavet kaldere de siste 5 år  (Read 141 times)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 340
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Politikerne er akkurat nå midt i en opphisset debatt rundt den politiske plassering av "iskanten" i Barensthavet som referanse for oljeindustriens operasjonsramme. Havforskningsinstituttet har midt oppe i denne debatten nå informert om kaldere hav de siste 5 år, som kan passe godt med forventningene iht. AMO-syklusen (AMO er i essens en indeks for overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren).

Selvmotsigende iskant-argumentasjon?
Noen av dem som vil trekke iskanten lengst mulig sørover (les: redusere arealet for tillatt oljeleting/produksjon i Barentshavet) synes nå å prøve å trekke - i alle fall kortsiktig - nytte av dette i sin argumentasjon mot oljeindustrien. Så spørs det hva disse klimaalarmistene sier når de oppdager at de har brukt muligheten for ny nedkjøling som argument for å blokkere oljeindustrien?   

Link: https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/barentshavet-har-blitt-kjoligere-det-flytter-iskantsonen-lengre-sor



Havforskningsinstituttet er primærkilden og bør selvsagt leses først, men NTB har faktisk lagt ut info om dette til pressen, og skriver:

Barentshavet har blitt kjøligere og iskanten har trukket sørover de siste årene, fastslår Havforskningsinstituttet.
Instituttet har overvåket temperaturene i Barentshavet i over 70 år. De siste fem årene har temperaturen falt, ifølge instituttet.
– Temperaturene i sørvestlig del er nå nede på omtrent samme nivå som de var tidlig på 2000-tallet, sier forsker Randi Ingvaldsen.
Årsaken er at vannet som kommer inn med den norske atlanterhavsstrømmen, som er en fortsettelse av Golfstrømmen, har vært kjøligere. Kaldere vann betyr også at den mye omtalte iskanten har trukket sørover, men instituttet understreker at hvor den går varierer svært mye, til og med fra dag til dag.
Ingvaldsen understreker at nedkjølingen er en del av naturlige variasjoner, og at Barentshavet de siste 40 årene er blitt mye varmere.
– En gjennomgående global temperaturøkning hever temperaturkurven oppover, slik at både de høyeste og de laveste temperaturene generelt blir høyere enn tidligere, sier hun på Havforskningsinstituttets nettsider.
Det pågår en stor politisk diskusjon om hvor iskanten går, fordi det skal avgjøre hvor langt nord i Barentshavet det kan åpnes for oljeboring. (NTB)


"Varmere vær er menneskeskapte klimaendringer, kaldere er naturlige variasjoner"
NTB skuffer normalt aldri som ihuga kolportør av en slik retorisk vignett og lar Ingvaldsen i påfallende grad få sette utviklingen inn i det rådende narrativ: "Ingvaldsen understreker at nedkjølingen er en del av naturlige variasjoner, og at Barentshavet de siste 40 årene er blitt mye varmere."
Selvsagt uten den ringeste påminnelse om AMO-indeksen vist ovenfor.

Rekonstruksjoner av arktisk isutbredelse viser naturlig nok en sammenheng med AMO-indeksen (med ca et tiårs forsinkelse ifht forutgående nedkjøling av havet:




Zharkova 2015 pekte mot samme sykliske utvikling:
Vi har tidligere debattert og trukket inn Zharkova flere ganger her på forumet, en liten minnelink da hun (bl.a. med henvisning til solsykluser) fikk oppslag på at vi kunne gå mot en betydelig kaldere periode iht de samme sykluser, her bare en avislink:
https://www.independent.co.uk/environment/climate-change/mini-ice-age-coming-in-next-fifteen-years-new-model-of-the-suns-cycle-shows-10382400.html

Men som alltid i mulige syklusendringer, vi må nok vente noen år til før vi ser hvor konsistent de senere års fall er.
« Last Edit: 30.01.2020, 12:50:39 by Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 340
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Re: Havforskningen: Barentshavet kaldere de siste 5 år
« Reply #1 on: 30.01.2020, 12:18:03 »
Som jeg indikerer i trådstarten signaliseres en kaldere AMO-syklus først i temperaturen på overflatevannet, slik at havisen øker tilsvarende.
Utlagt: Hvis man sammenholder AMO-indeksen i trådstarten med denne isgrafen, vil man se at arktisk havis var på det laveste i 2006, og dermed ganske i tråd med AMO-indeksen:

 

Kommentar:
5 år, som Havforskningen viser til for vanntemperaturen, er selvsagt en altfor kort periode til å representere et selvstendig grunnlag for å si at syklusen har snudd fra varm til kald. Ved å se på et litt lengre spenn for havisen (de siste 20 år, som vist ovenfor) kan vi imidlertid få et litt mer underbygd bilde.
Men vi må nok fort vente enda et tiår før man kan konkludere mer solid om at AMO har gjentatt seg enda en gang.
 
Jeg gjentar mitt motto: Qui vivra verra! (den som lever, får se)

« Last Edit: 30.01.2020, 12:24:50 by Telehiv »

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 103
    • View Profile
Re: Havforskningen: Barentshavet og iskanten
« Reply #2 on: 30.01.2020, 13:50:36 »
Mye kan indikere at vi går mot en kaldere periode i Barentshavet men jeg vet ikke om AMO er forklaringen på det. AMO er i ferd med å bli fullstendig omdefinert. Bl.a. har M. Mann i en fersk artikkel avlyst hele AMO, det samme gjorde Hausstein et al (2019)

https://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/JCLI-D-18-0555.1

Verken Mann eller Hausstein kan forstås slik at vi ikke har dekadale klimavariasjoner i det atlantiske bassenget, det nye er at AMO ikke har den rolle i global temperatur mange hevder den har, og AMO var pr. desember 2019 klart i en positiv fase. Den totalt dominerende playeren er ENSO. Og skulle det vise seg at vi er på vei eller allerede er i en kald periode i våre trakter så er det i denne sammenheng verdt å få med seg at 2019 globalt var det andre eller tredje varmeste året i registrert historie (avhengig av serie, det 3. varmeste hos UAH) men at 2019 kun var det 20. varmeste året i Norge.

Så var det denne iskanten som alle har hørt om men ingen har sett. VG har en informativ artikkel:

https://www.vg.no/spesial/c/stories/opzzmm?utm_source=vgfront&utm_content=row-6

Jeg finner hele debatten temmelig akademisk. Er det noen (her på forumet) som vet noe om forventede forekomster? Har det blitt skutt seismikk?
« Last Edit: 30.01.2020, 14:01:20 by Emeritus »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 340
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Re: Havforskningen: Barentshavet og petroleumsaktiviteten
« Reply #3 on: 30.01.2020, 15:17:11 »
Er det noen (her på forumet) som vet noe om forventede forekomster? Har det blitt skutt seismikk?

De gamle oljestrateger imponerer her også:
Barentshavet er faktisk nokså mye dekket, helt siden 1973. Fra 1973 til 1996 samlet OD inn ca. 70 000 km 2D-seismiske data i Barentshavet nord. Mange av de eldre datasettene er av dårlig kvalitet, men kombinert med nye seismiske data kan de gi nyttig og utfyllende informasjon. I løpet av årene 2012, 2013 og 2014 samlet OD inn 32 600 km nye 2D-seismiske data i området, hovedsakelig i den østlige delen. I tillegg samlet OD inn omkring 6000 km 2D-seismikk i 2016. Disse er i skrivende stund ikke ferdigprosessert, men vil bli integrert i den videre evalueringen. Beklager at jeg sliter med å legge inn kartene nedover i god lesestørrelse, ved å gå til ODs sider får dere dette i et bedre format:

https://www.npd.no/fakta/publikasjoner/rapporter/rapportarkiv/barentshavet-nord-2017/geologisk-vurdering-av-petroleumsressursene-i-ostlige-deler-bh-n-2017/petroleumsvirksomhet-i-norsk-del-av-barentshavet/#




Petroleumsvirksomhet i norsk del av Barentshavet
Diskusjonen som pågår nå gjelder videre ekspansjon i leting/utvinning nordover. Områder i Barentshavet som er åpnet for petroleumsvirksomhet omtales ofte som Barentshavet sør, og er avgrenset ved 74˚30’ N. Figuren nedenfor viser grensene for norsk kontinentalsokkel og arealstatuskart for norsk petroleumsvirksomhet.



Det var pr. mai 2017 71 utvinningstillatelser i Barentshavet. De første tildelingene skjedde i 1980, og første brønn ble boret samme år. Hittil er det boret 157 brønner i norsk sektor av Barentshavet og 126 av disse er letebrønner. I løpet av årene fra 1980 til 2016 er det gjort 49 funn i Barentshavet. Det første funnet, 7120/8-1 Askeladd (i dag en del av Snøhvitfeltet), ble gjort i 1981:



Den hittil nordligste brønnen som er boret på norsk sokkel, 7325/1-1 (Atlantis) ble boret i 2014 og resulterte i et lite gassfunn. Brønnen ligger omkring 305 kilometer nord for Nordkapp, om lag 360 kilometer nord for Hammerfest og 173 kilometer sørøst fra Bjørnøya.

Det er i dag to felt i produksjon i Barentshavet, Snøhvit og Goliat. Gjenværende utvinnbare reserver og ressurser på disse feltene er henholdsvis 218 og 38 millioner Sm3 o.e. I tillegg har man altså funnene Johan Castberg (Skrugard/Havis) (100 millioner Sm3 o.e.), Alta/Gotha (57 millioner Sm3 o.e.), samt Wisting (56 millioner Sm3o.e.). Så får vi se hvor mye av dette som vil bli utbygd/utnyttet.
« Last Edit: 30.01.2020, 15:22:30 by Telehiv »