Author Topic: Lagmannsretten: Leteboring i Barentshavet bryter ikke med Grunnloven  (Read 117 times)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 340
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Borgarting lagmannsrett har i dag offentliggjort sin dom i runde to av «Norges første klimasøksmål», hvor miljøorganisasjonene saksøkte staten for brudd på Grunnloven.
Lagmannsretten mener, i likhet med Oslo tingrett, at tildelingen av letelisenser i 23. konsesjonsrunde ikke strider med Grunnlovens paragraf 112.
«Ved den konkrete vurderingen kom lagmannsretten, som tingretten, til at vedtaket ikke innebar brudd på Grunnloven § 112», skriver lagmannsretten i sin pressemelding.

Det betyr et nytt nederlag for Greenpeace, Natur og Ungdom og partshjelperne, som siden 2016 har ment at tildeling ødelegger fremtiden til kommende generasjoner.



Ville stanse runden
Konkret ønsket miljøvernerne at retten skulle stanse 23. konsesjonsrunde fra 2016, hvor Statoil, Conoco og flere andre selskaper fikk tilgang til 40 nye blokker i ti utvinningstillatelser, den første åpningen av helt nye områder på sokkelen siden 1994.
Krangelen i rettssalen har handlet om hvor langt Grunnlovens vern av fremtidige generasjoner og miljøet egentlig strekker seg.

Som faglig alibi anførte saksøkerne bl.a. Greta Thunberg, Leonardo DiCaprio, Emma Thompson, Jostein Gaarder, Hanne Sørvaag, Knut Nærum og Karl Ove Knausgård. Jamen rart ikke lagmannsretten knelte under all denne overveldende fagkunnskap....

Link: https://e24.no/energi/i/VbB56d/ingen-thunberg-effekt-i-lagmannsretten-leteboring-i-barentshavet-bryter-ikke-med-grunnloven


Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 103
    • View Profile
Link til dommen virker ikke, men her er lagmannsrettens kortversjon:

Quote
Pressemelding - Klimasøksmålet

Borgarting lagmannsrett avsa 22. januar 2020 dom i det såkalte klimasøksmålet.

Saken gjelder spørsmålet om vedtaket truffet ved kongelig resolusjon 10. juni 2016 om tildeling av utvinningstillatelser for petroleum på den norske kontinentalsokkelen i Barentshavet sør og Barentshavet sørøst, «23. konsesjonsrunde», er ugyldig. Ankende parter var Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom, som opptrådte sammen med partshjelperne Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet. Ankemotpart var staten v/Olje- og energidepartementet. Anken over Oslo tingretts frifinnende dom ble forkastet.

Ankende parter gjorde for det første gjeldende at vedtaket er i strid med retten til miljø etter Grunnloven § 112, grunnet utslipp av klimagasser fra utvinningen og forbrenningen av olje og gass, samt risikoen for lokale miljøskader, særlig knyttet til polarfronten og iskanten. Spørsmålet foranlediger en tolkning av innholdet i Grunnloven § 112. Lagmannsretten kom, i likhet med tingretten, til at Grunnloven § 112 gir materielle rettigheter som kan prøves for domstolene. I motsetning til tingretten kom lagmannsretten til at bestemmelsen gjelder for samtlige miljøskader som er påberopt, også utslipp av klimagasser fra forbrenningen av olje og gass etter eksport, og at utslipp som følger av det aktuelle vedtaket ikke kan vurderes isolert, men må ses i sammenheng med øvrige utslipp av klimagasser. Samtidig er det virkningen av klimaendringene i Norge som er det sentrale. Terskelen for brudd på bestemmelsen ligger høyt, og domstolene bør utvise tilbakeholdenhet ved overprøving av vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget. Ved den konkrete vurderingen kom lagmannsretten, som tingretten, til at vedtaket ikke innebar brudd på Grunnloven § 112. Det ble særlig lagt vekt på at det i dag er usikkert om det vil bli gjort drivverdige funn og om vedtaket vil føre til utslipp, at det vil kunne tas en fornyet vurdering i forbindelse med godkjennelse av plan for utbygging og drift, og at det er iverksatt ulike tiltak, blant annet ved at utslippene fra utvinningen er omfattet av EUs kvoteordning. Det foreligger også tiltak som har betydning for utslipp fra forbrenningen, og netto virkning av stans av norsk petroleumsvirksomhet er dessuten usikker. Når det gjelder risikoen for lokale miljøskader, er denne for lav til å kunne innebære brudd på Grunnloven § 112.
For det andre, og som nytt grunnlag for lagmannsretten, ble det gjort gjeldende at vedtaket er i strid med EMK art. 2 og art. 8, om retten til liv og retten til privatliv, og de tilsvarende bestemmelsene i Grunnloven § 93 og § 102. Heller ikke dette grunnlaget førte fram, ut fra manglende direkte sammenheng mellom vedtaket og nærliggende risiko for tap av liv eller alvorlige inngrep i privatlivet.

For det tredje ble det gjort gjeldende at vedtaket var ugyldig grunnet saksbehandlingsfeil, blant annet manglende diskontering av antatte inntekter fra utvinning av petroleum. Heller ikke dette grunnlaget førte fram.     

Det alle skal merke seg er at lagmannsretten opprettholder at Grl. § 112 ikke bare er en papirtiger men at domstolene har kompetanse til å stoppe Stortingsvedtak hvis domstolene mener at terskelen er overtrådt. Samtidig understreker domstolen at terskelen for å gripe inn vil ligge høyt siden dette vil gripe inn i de øvrige Statsmakters ansvarsområde, altså Stortingets og Regjeringens. Og i disse tilfellene har Høyesterett i Norge en tradisjon for tilbakeholdenhet, særlig når vedtakene som i denne saken er så sammensatt og med så mange ulike politiske og andre vurderingstema. Der HR griper inn og overkjører Stortinget - og det skjer i ny og ne - er saker der individets rettstilling blir innskrenket av forvaltningsvedtak eller Stortingsvedtak. Typisk i spørsmål om den private eiendomsrett, eller lovgivning som innskrenker ytringsfriheten.

PS: "Alle" tror at denne saken havner i Høyesterett, og det antar jeg også, men er på langt nær så sikker som "alle " tror. Vi har eksempler på at svært prinsipielle saker som "alle" tror slipper inn har blitt nektet behandling. Den siste jeg kommer på er da tingrettsdommer Berthelsens anke over avskjeden ble nektet fremmet for Høyesterett. Dette var den første tingrettsdommer som har fått avskjed i Norge på over 100 år og avskjed av dommere er dønn prinsipielle spørsmål. Forvaltningen og den lovgivende forsamling skal ikke kunne avsette dommere fordi de gjør jobben sin og holder forvaltningen og lovgiveren i ørene. Det er nettopp dette som er kjernen i bråket mellom EU og Polen, der den polske administrasjonen er lei av at dommere opprettholder den polske konstitusjonen og dermed gjør jobben sin, noe politikere ikke liker og vi ha rett til å kvitte seg med de.

Den ultimate reaksjon fra Høyesterett ville således være å nekte anken fremmet. Det de da sier implisitt er at lagmannsrettens dom er helt OK, og vi ser ingen spørsmål i denne saken av en slik karakter at den fortjener vår oppmerksomhet.
« Last Edit: 23.01.2020, 12:11:38 by Emeritus »

ConTrari1

  • Seniormedlem
  • ****
  • Posts: 443
    • View Profile
Ikke uventet, men litt synd egentlig...hadde vært utrolig morsomt å se hvordan landets politikere hadde etterlevd en dom som gikk mot staten. Likevel, dommen blir anket, så det er mulighet for mer moro.

Men dette må være spøk??
"Som faglig alibi anførte saksøkerne bl.a. Greta Thunberg, Leonardo DiCaprio, Emma Thompson, Jostein Gaarder, Hanne Sørvaag, Knut Nærum og Karl Ove Knausgård."

En annen front i klimakampen er altså retten til å påberope seg status som klimaflyktning; her har man den ikke ukjente undergravingen av selvråderetten; et vedtak i FN er ikke bindende, men...man forventer at regjeringen føyer seg.

"Ioane Teitiota tapte kampen for klimaasyl i New Zealand, men vedtaket i FN kan åpne for at fremtidige klimaflyktninger får rett til opphold, mener klimaadvokater."

"– Det som er verdt å merke seg, er koblinga komiteen gjør mellom klimatrusselen og retten til liv. Det har vi ikke sett før i flyktningsammenheng, sier Cathrine Hambro.

Hun er advokat for miljøbevegelsen i deres klimasøksmål mot den norske staten."

"Å bruke FN-konvensjonen for politiske og sivile rettigheter i klimasammenheng, kan åpne for at internasjonale menneskerettigheter i framtida kan forhindre land i å sende klimaflyktninger tilbake, sier Jane McAdam ved Kaldor senter for internasjonal flyktninglov."

https://www.nrk.no/urix/fn-vedtak-kan-styrke-klimaflyktningers-rettigheter-1.14868180