Author Topic: En Cambridge-professor synger ut: Energy Utopias and Engineering Reality  (Read 249 times)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 590
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Årets hovedforedragsholder for GWPF var Michael Kelly, nå pensjonert professor i Technology ved Cambridge University (som vanlig må man være emeritus/pensjonert før man kan presentere virkelighetsbilder).
Motivet for å holde årets GWPF hovedforedrag grunnga Kelly med behovet for å "inject the concerns of real-world engineering firmly into the public debate".
Noe som utvilsomt trengs, slik den foreløpig styres av krefter som ikke akkurat kan anklages for dypere innsikt i nettopp dette. 



Link til foredraget (tekst), som bør være greit å lese seg gjennom: https://www.thegwpf.org/content/uploads/2019/11/Kelly-1.pdf
Her finner dere også en nyttig intro til Kellys akademiske karriere.

Ivar S. Sætre har imidlertid lagt ut noe av stoffet i norsk oversettelse på bloggsiden sin ( https://www.ivars.no/energi-utvikling-og-utopier/ ), som jeg gjengir litt av nedenfor:

ENERGI, UTVIKLING – OG UTOPIER
Denne linken inneholder den årlige forelesningen for GWPF (The Global Warming Policy Foundation), holdt av avgått professor ved Cambridge University Michael Kelly i London den 11. November 2019:

Forelesningen viser hvor håpløst utopisk, og menneskefiendtlig, det pågående grønne skiftet er.

I det følgende gjengis noen hovedpunkt i norsk oversettelse (der Telehiv har redigert litt for å bedre lesevennligheten):

(Siden) år 1800 er verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) økt over 160 ganger, energiforbruket ca. 25 ganger og befolkningen 8-9 ganger.
- Fra å være en helt dominerende innsatsfaktor i økonomien i år 1800 (>50%), utgjør energi i dag under 10% av BNP (og under 3% for matproduksjon).
- Verdens BNP ventes å øke fra 88 trillioner USD i 2019 til 108 trillioner USD i 2023.
- Energi er den essensielle driveren for en moderne sivilisasjon. Fornybare energi (sol, vind og bio) har spilt, og vil fortsatt spille, en perifer rolle i videre vekst.
- I 2017 sto fossiler for 79,5% av verdens energiforsyning, kjernekraft for 2,2%, tradisjonell biomasse for 7,8% og moderne fornybare kilder for 10,4%.
- Av de fornybare var 1,7% fra sol og vind, 0,9% fra flytende biobrensel, 3,9% fra vannkraft og 4,1% fornybar varme.
- Forbedringer i velstand vil nesten utelukkende bli drevet av fossile brensler.
- BP antar at i 2035 vil fortsatt kun 10% av energibruken komme fra fornybare kilder.

Dekarbonisering
- Tross store anstrengelser, og med enorme kostnader, har verdens utslipp av CO2 steget jevnt.
- Utslippene flatet ut i 2016 og 2017, men økte så med 3% i 2028.
- I flere OECD-land har utslipp av CO2 gått ned. Selv om mange påstår at dette skyldes overgang til sol og vind (og energieffektivisering), er en vesentlig årsak at industriproduksjonen har gått ned. Import av varer har derfor gått opp, fordi vareproduksjonen er overført til Kina (og andre land) som i stor grad bruker energi fra kull. Totale utslipp av CO2 er derfor gått opp.

- Mange er ikke klar over at elektrisitet kun utgjør i størrelsesorden 25% av total energibruk.
- Transport står for noe under det doble, mens resten er varme.
- Elektrisitet og transport varierer med rundt regnet 10% over døgnet, og litt mer over året.
- Varme kan derimot variere med en faktor på rundt 5 over et kalenderår (sesongvariasjoner).

Tyskland
har investert over 800 milliarder Euro (tilsvarende det norske oljefondet) i sin energiomlegging (Energiewende).
- Landet har en teoretisk effekt fra fornybare kilder på det doble av norsk vannkraft. Reduksjon i utslipp av CO2 har imidlertid vært små.
- Kraft fra sol og vind har forårsaket store problem for det tyske strømnettet, og store prisøkninger på elektrisk kraft.
- Vinteren 2016-17 var det dessuten to perioder på rundt 10 dager da det knapt ble generert fornybar energi, noe som satte øvrig kraftproduksjon under sterkt press.

I Kina
var det i perioden 2004-2014 en økning i bruk av primærenergi på ca. 130 Mtoe (million tonn oljeekvivalenter).
- Av dette utgjorde fornybar energi under 5%.
- I samme periode økte utslipp av CO2 med ca. 50%, til rundt 37 Gt/år (milliard tonn).

Foreløpige konklusjoner
- Energi er lik livskvalitet.
- Endringer må være basert på overbevisende argument.
- Fornybare kilder kommer ikke i nærheten av å være en løsning på klimaproblemet i industrialiserte land
- Kina er ikke det fyrtårnet det utgir seg for å være
- Det er ingen grunn til å gå over til nye energikilder.

Ingeniørutfordringer
Her er 4 utsagn om effektiviteten ved moderne energiproduksjon, og bruk av avansert teknologi:
- En Siemens gassturbin veier 314 tonn, og leverer 600 MW. Det tilsvarer 1920 W/kg med 40 års levetid, og sikker kraft
- Den nyeste finske kjernekraftreaktoren (PWR) veier 500 tonn og produserer 860 MW. Det tilsvarer 1700 W/kg med 40 års levetid, og sikker kraft. Kombinert med en dampturbin er tallet 1000 W/kg.
- En 1,8 MW vindturbin veier 164 tonn (56 tonn i nacelle, 36 tonn i vingene, og 71 tonn i tårnet). Det tilsvarer 10 W/kg basert på kapasitet, men kun 3 W/kg med 30% utnyttelse. En 3,6 MW offshore vindturbin, med 400 tonn over vannet og 40% utnyttelse, kommer ut med 3,6 W/kg over en levetid på 20 år.
- Solpanel for takmontering veier ca. 16 kg/m2. Med 40W/m2 fast kraft over året, tilsvarer det 2,5 W/kg energi over 20 år.

I et stolpediagram med samme målestokk for de forskjellige energikildene, ville sol og vind ikke ble synlige.

Arealkrav er et annet moment
Her er noen krav til areal for forskjellige kraftverk med en effekt (kapasitet) på 225 MW (etter den avdøde engelske professoren David MacKay):
– Kjernekraft: 15 acres (ca. 60.000 m2)
- Solkraft: 2400 acres (ca. 10.000.000 m2)
- Vindkraft: 60.000 acres (ca. 250.000.000 m2)

- Den britiske kjernekraftreaktoren Sizewell B produserer kontinuerlig 1300 MW på 100.000 m2 areal.
- Et solkraftverk med samme el-produksjon vil kreve et areal som er 1000 ganger større.

Lagring av energi
faller heller ikke gunstig ut for fornybare kilder. Her er noen nøkkeltall:

Teknologi:                          Energitetthet (MJ/kg)
Vindturbin:                               0,00006
Batteri (bly):                            0,001
Hydro:                                  0,72
Ved/tre:                                  5,0
Bensin:                                  50
Hydrogen:                                  143
Kjernekraft – fisjon:                  88.250.000
Kjernekraft – fusjon:                  645.000.000


Produktivitet og velstand
Her er noen estimat for hvor mye som må fås tilbake fra energiinvesteringer for å oppnå forskjellige velstandsnivå (EROI -livstidsinntekt/investering):

Inntekt/investering

Energiproduksjon: 1,1
Energiraffinering: 1,2
Transport: 2,0
Matproduksjon: 5,0
Underhold av familie: 7-8
Utdanning: 9-10
Helsevesen: 12
Kunst: 15

- For fornybar energi ligger typiske verdier for EROI i området 1-3.
- For det britiske kjernekraftverket Hinkley point, med store kostnadsoverskridelser, er EROI rundt 7, men med potensial for høyere verdi ved forlenget levetid (som er vanlig).
- Kullkraft ligger rundt 10, og gasskraft rundt 15.

Det er eksisterende kraftproduksjon som gjør at energiproduksjon kun utgjør 9% av BNP.

Historiske katastrofespådommer

Noen eksempler:
- I 1798 hevdet Thomas Malthus at befolkningsveksten var så mye større enn Jordas evne til å produsere mat, at prematur død i en eller annen form ville komme.
- I 1868 skrev Willia Stanley Jevons The Coal Question. Hovedideen var at industriell utvikling burde stoppes, for å unngå at kullreservene ble tømt.
- I 1970 mente Paul Ehrlich at den europeiske sivilisasjon ville kollapse før år 2000, på grunn av overbefolkning og massesult.

Det ironiske var at i alle disse tilfellene lå løsningen rett rundt hjørnet.

Demografi
Utviklingen som nå pågår, tyder på at i 2050 vil over halvparten av verdens befolkning bo i megabyer (over 5 million innbyggere).
Samtidig er fertiliteten sterkt nedadgående, fra 5 pr. Familie i 1970 til 2,3 i dag.
Kinas befolkning vil øke til 2030, men å bli mindre i 2060 enn i 2000.
I hele verden ventes det å bli 200 millioner færre i 2100 enn under toppen i 2060.
Det blir mange ledige hus for de som eventuelt på flytte pga. havstigning.

Klimaendringer og CO2
Selv om den globale temperaturen økte relativt kraftig på 90-tallet, har den etter 2000 blitt halvert (eller flatet helt ut). Det nevnes sjelden av klimaalarmistene.
Økt planteproduksjon (og derved matproduksjon) blir systematisk ignorert og avskrevet i klimadebatten.
Det hevdes at klimaendringer (økt CO2) gir mer uvær og større skader. Det motsatte er tilfelle.

Konklusjon
Det mest fornuftige er å fortsette som før med bedre energieffektivisering og bedre materialbruk.

« Last Edit: 15.11.2019, 11:54:54 by Telehiv »