Author Topic: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent  (Read 814 times)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 504
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« on: 07.11.2019, 16:26:47 »
Slik ser totalbildet ut pr. 2018:



Iht. en artikkel i Oljekrisa.no dekket vindkraft i 2018 fortsatt bare 3,2 prosent av Tysklands totale energimiks, opp fra 2,8 pst. året før.
Sitat: "Etter 6 billioner kroner i subsidier, en strømpris i verdenstoppen, et landskap rasert av nesten 30 000 vindturbiner og et stadig mer ustabilt strømnett."
Solkraft leverer 1,5 prosent.

Oljekrisa skriver videre:

"Olje, gass og kull utgjør fortsatt over 79 prosent av samlet energimiks i Tyskland. Såkalt fornybart, det vil si biomasse, vann, vind, sol og avfall, dekket 14 prosent av totalen.

Det er ikke en gang særlig bra i EU-sammenheng, der gjennomsnittet er 17 prosent. Tyskland er i klasse med land som Frankrike, Hellas, Tsjekkia og Ungarn, som ikke er kjent for å satse spesielt på fornybar energi. Bare 9 av EUs 28 medlemsland er dårligere enn Tyskland. Av de nordiske land er Danmark dårligst med 30 prosent, selv om de har mest vindkraft av alle.

Tyskland er på vei inn i en fase hvor stadig flere vindmøller må skiftes ut. Antatt levetid er 20 år. Nye vindmøller er større og mer effektive enn de gamle, men det er trolig ikke mange år før landet må bygge et tusentall nye vindturbiner årlig bare for å opprettholde strømproduksjon.

Det er også slik at hvert vindkraftanlegg subsidieres i 20 år. Subsidiene begynner å løpe ut i 2020. I delstaten Mecklenburg-Vorpommeren vil f. eks. over halvparten av de 1920 vindturbinene stå uten subsidier i 2025.

Det er i dag uklart hva som vil skje med anleggene. Både videre drift og opprustning med mer moderne turbiner kan være problematisk. Bare å få sertifisert det gamle anlegget for videre drift vil koste 100 000 kroner, pluss eventuelle krav til opprustning og utbedringer.

På grunn av nye retningslinjer er mange av de gamle lokalitetene uaktuelle for de nye monstermøllene som bygges i dag.

OstSee-Zeitung skriver at tysk landbasert vindkraft trues av massiv nedlegging. Strømproduksjonen kan synke. I hele Tyskland er anlegg med samlet 16 000 MW, det vil si flere tusen turbiner, berørt innen 2025.


Hvor grønne er vindmøllene egentlig?

Vindturbinene er dårlig egnet til resirkulering. Det gjelder særlig kunststoffene i rotorene. I tillegg inneholder de mye spesialavfall. Og turbinene står på et massivt, kanskje 20 meter dypt armert betongfundament som etter bestemmelsene skal fjernes helt. Praktisk løsning hittil har ofte blitt å bare fjerne et par av de øverste meterne, og fylle på med jord.

Vind er spredt energi. Den er derfor ineffektiv. For å samle den til praktisk bruk og i tilstrekkelig omfang kreves en mengde entropiutsatt, avansert infrastruktur, gigantiske inngrep i naturen og omfattende vedlikehold. Begrepet "fornybar energi" er dermed lite relevant
".
Sitat slutt

Link: http://www.oljekrisa.no/Tyskland%20energimiks%202018.htm

« Last Edit: 07.11.2019, 16:35:00 by Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 504
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Mer motgang for tysk vindkraft



Flere kilder hevder nå at utbyggingen av tysk landbasert vindkraft er i ferd med å stoppe helt opp.
Krisa har nådd selveste edderkoppen i nettet, Enercon. Bakgrunnen er et regelrett sammenbrudd i utbyggingen av vindkraft på land i Tyskland. Enercon leverte 700 landbaserte vindkraftanlegg i fjor. I år havner de trolig på 65.

Enercons underskudd i år anslås til over 5 milliarder kroner. Som ingen andre har selskapet symbolisert vindkraftbransjens framvekst i Tyskland. Nå risikerer det også å bli symbolet på dens fall.

Kjempen har bygget 17 000 av de vel 29 000 vindmøllene på land i Tyskland. Nå varsler de innstramminger som vil koste 3 000 arbeidsplasser, ifølge Süddeutscher Zeitung: https://www.focus.de/finanzen/news/die-politik-hat-uns-den-stecker-gezogen-windkraft-riese-enercon-streicht-3000-jobs_id_11328472.html?fbclid=IwAR3J3Godo-AzcM-TiXffz8APemVXguPiwh-a0L9Tqi3fxGZ7OE8N2UAaPqo 

Enercon må kutte 250-300 arbeidsplasser på hovedkontoret, men selskapet har ikke så mange egne ansatte. Forretningsmodellen består i at de setter nesten all produksjon ut til mindre, sårbare underleverandører. Mange ligger i næringssvake områder, og er ofte hundre prosent avhengige av oppdrag fra Enercon. For flere blir oppdragstørken kroken på døra.

Det er flere grunner til dette sammenbruddet i tysk vindkraft. Myndighetene har kuttet i de tidligere så sjenerøse vindkraftsubsidiene. Den folkelige motstanden har vokst kraftig og blitt mer profesjonell. Vindkraftutbyggerne trekkes i økende grad for retten.
Det kanskje aller viktigste enkelttiltaket er regjeringspartienes forslag om at nye vindkraftverk skal ligge minimum 1 kilometer fra bebyggelse. Partilederen for partiet De grønne, Annalena Baerbock, sier det med dette blir umulig å bygge ut vindkraft på land i Tyskland.
De grønne mener vindkraftutbyggingen må fortsette, for at Tyskland skal oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen.

Link: http://www.oljekrisa.no/Tysk%20vindkraftgiant%20vakler.htm
« Last Edit: 13.11.2019, 13:13:01 by Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 2 504
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft-giganten Enercon sliter
« Reply #2 on: 21.11.2019, 15:52:43 »
Kent Andersen er i dag ute med en oppfølger av sin tidligere artikkel om bråstansen i utbyggingen av tysk vindkraft.

Link: https://www.document.no/2019/11/21/tysk-vindkraft-kollaps-truer-giganten-enercon/


De har litt å diskutere nå: Hans-Dieter Kettwig, toppleder for Enercon, og miljøvernminister i Sachsen-Anhalt, Claudia Dalbert (De Grønne)

Noe av artikkelen er en gjentagelse av den forrige, men hovedpoenget nå er at krisen i den tyske vindkraftbransjen blir dypere, og nå rammer milliardtapene enda tydeligere også den største aktøren i den grønne bobleøkonomien: Enercon.
- Enercon står bak over halvparten av de ca 30.000 vindmøllene som er strødd ut over landskapet i Tyskland.
- Etter tap som anslås til 5 milliarder kroner varsler giganten innstramminger, og hele 3.000 arbeidsplasser skal bort ifølge Focus.de. 
- Enercon-sjefen Hans-Dieter Kettwig skylder på politikerne som «Trakk ut pluggen».

Selve hovedkonsernet (Enercon GmbH) er svære på mange andre ting enn vind, og er nok fremdeles økonomisk solid, men også slike store selskaper må vurdere lønnsomheten i de ulike forretningsområdene. Og nå telles det altså på knappene hvor mange gode penger man er villige til å hive etter de dårlige.
 

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 546
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #3 on: 05.01.2020, 16:39:43 »
Gode betraktninger om kostnader og risiko ved opprydding etter vindkraftanlegg:

"Med konsesjonen følger plikt til å fjerne anlegget når konsesjontida er ute. Da skal også landskapet «tilbakeføres til naturlig tilstand så langt det er mulig». Å sette i stand igjen skal selvfølgelig betales av eieren av vindkraftanlegget? Ja vel, ja. Men hva om selskapet som fikk konsesjon har solgt anlegget videre til et utenlandsk investeringsselskap som har solgt det til et tredje som selger til et fjerde – det skjer stadig vekk. Og hva om dette siste eierselskapet går konkurs før anlegget skal skrotes. Det skjer også ofte. Om de slår selskapet konkurs, kommer de seg unna kreditorer og opprydningskostnader. Slik fungerer finansverden.

Hvem har da fjerningsforpliktelse og må betale? Grunneieren selvfølgelig. Enten det er en enkelt bonde, et sameie eller en kommune."

https://steigan.no/2019/11/vi-sitter-igjen-med-sonderskutte-knauser-berg-og-fjell-et-landskap-som-er-endret-for-evig-tid/

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 546
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #4 on: 05.01.2020, 17:50:07 »
Aiaiai. Når selv tyskere, som er livredde for å begå noe politisk ukorrekt, nærmest pisser på alteret i klimakirken, da kan man lure på om ting er i ferd med å snu:

"Press release by the WERTEUNION IN BAVARIA: “The Sun Drives Climate, Not Co2”.  The Werte Union  (Values Union) in Bavaria decisively rejects “The Green Deal“ and C02-pricing."

"The grassroots initiative WerteUnion in Bavaria – Conservative Start – considers it proven that the sun controls the climate, and not carbon dioxide (C02). The new climate laws are therefore insignificant for the climate, yet “threaten the foundations of freedom, prosperity and market economy”, the state level executive said."

Og når arbeidsplasser er truet, i det rike og industri-vennlige Bayern, da henger også co2-kutt i en tynn tråd.

"The WerteUnion in Bavaria sees this as the first step towards the deindustrialization of Germany. Dr. Thomas Jahn, deputy chairman of the WerteUnion, explained: “The closure of our plants will indeed lead to a reduction in C02 emissions in Germany, but this would not have any positive effect on the environment. ""

Tysk økonomi har allerede stagnert. Skal de grave seg enda dypere ned i klima-gjørma, kan det komme en alvorlig resesjon. Merkel holder standhaftig på at klima, klima, klima er det altoverskyggende problemet, men hun kan ikke stå imot økonomiske realiteter. Hennes tid burde forlengst vært omme.

https://notrickszone.com/2020/01/04/opposition-emerges-german-conservatives-reject-eus-green-new-deal-threatens-freedom-prosperity-economy/

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 103
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft i Norge
« Reply #5 on: 05.01.2020, 18:32:06 »
Den som har skrevet dette innlegget i Klassekampen kan umulig skjønne mye av norsk konsesjonslovgivning og det offentliges adgang til innsyn, og det kan heller ikke Contrari1 ha gjort hvis han har lest innlegget.

For det første er det "tusenvis" av eksempler på at utmarksområder blir bygget ut med ulike former for virksomhet. Det kan være TV eller radiosendere, militære anlegg, gruvedrift, kraftledninger, veier, jernbane, landbasert oppdrett og ulike former for industri.

Hvor mange km2 har norsk vannkraft endret landskapet for all fremtid, er det noen som har sett veianleggene innerst i Ryfylke eller rundt Blåsjø? Hjemme hadde vi et høyt fjell der ingen gikk på tur, i 1965 bygde Televerket en stor TV sender og noe senere bygde Avinor en stor radarstasjon for flytrafikk. I den forbindelse ble hele fjellsiden griset til av veianlegg. De bygde ikke en vei, men tre, siden de to første var for dårlig for det periodiske vedlikeholdet. I dag er nesten alle spor av veiene borte med unntak av den permanente veien, og dette er i dag en av de mest populære fjellturer i hele regionen. Det er endog utviklet en egen tjeneste der handicappede som ellers ikke kommer seg høyt til fjells, etter søknad kan bli kjørt opp.

Hvor mange km2 har de ulike oljeinstallasjoner på land beslaglagt, hva med Melkøya utenfor Hammerfest som er sprengt bort i sin helhet, hva har all denne smelteverksindustrien gjort med de uberørte fjordene våre - slik kunne jeg fortsette, og skulle jeg innta den samme sytete holdningen denne kjerringa i Klassekampen inntar, hadde vi i Norge hatt et BNP pr. capita på linje med Øvre Volta. Dette holder ikke, denne helt ukritiske motstanden mot vindkraft er faen meg mer skadelig enn virksomheten til MGD, og sannheten er vel at i forhold til vannkraft er naturforstyrrelsene med vindkraft beskjedne.

For det andre står det i KK at selskapene etter 12. års drift er pliktig å stille garanti for oppryddingskostnadene. En "garanti" er en økonomiske forpliktelse fra en tredjepart - normalt en bank - som innestår for at vindkraftselskapets oppryddingsforpliktelser blir ivaretatt. Går vindkraftselskapet konkurs må garantisten bla opp. Meg bekjent er det ingen andre virksomheter som har slike forpliktelser, hva om vannkraftselskapene skulle måtte stille garanti for at Altavassdraget skal gjenopprettes til sin fordums prakt? Jeg leser at Altakraftverket har en midlere årsproduksjon på 655 GWH, det er ikke mer enn vel det dobbelte av hva Midtfjellet på Fitjar produserer, og naturødeleggelsene mellom de to installasjoner er ikke sammenlignbare i noen som helst målestokk. 

For det tredje har selvsagt NVE innsyn i selskapene på en slik måte at de kan undersøke om garantien tilfredsstiller konsesjonsbetingelsene, i mangel av slikt innsyn kan de bare frata de konsesjonen og virksomheten må stoppe opp etter 12. driftsår, da vindkraftselskapet sannsynligvis er i ferd med å bli på det lønnsomste i en 25 år lang driftsperiode, en driftsperiode jeg skal være villig til å vedde på blir utvidet med 25 nye år, sannsynligvis med enda strengere vilkår og forhåpentligvis med krav om hjemfallsrett etc.

For det fjerde avslører Helga Gilberg seg fullstgendig når hun skriver;

Quote
. Vindkraft er avhengig av subsidier for å være lønnsom investering, «Grønne sertifikater» som du og jeg betaler for via økt nettleie. Mens de utenlandske selskapene og eierne betaler minimalt med skatt til Norge og flytter store summer til skatteparadis i Karibien, slik TV2 har avslørt. Noen årlige millioner i eiendomsskatt til kommunen og leieinntekter til grunneiere blir ganske fattigslig opp mot det. 

Det hun sier om elsertifikatene (grønne sertifikater) er bare tull, ja hun betaler i dag et par øre pr. kWt, men lenge før det er gått 12 år er den ordningen borte, og hvorfor hun beklager seg over at det ikke betales skatt til Norge men at det samtidig tas store overskudd skattefritt til utlandet, og det samtidig som de ikke tjener penger, må man jo være vindkraftmotstander for å forstå.

frankolsen

  • Medlem
  • ***
  • Posts: 137
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft i Norge
« Reply #6 on: 05.01.2020, 19:21:04 »
Det hun sier om elsertifikatene (grønne sertifikater) er bare tull, ja hun betaler i dag et par øre pr. kWt, men lenge før det er gått 12 år er den ordningen borte, og hvorfor hun beklager seg over at det ikke betales skatt til Norge men at det samtidig tas store overskudd skattefritt til utlandet, og det samtidig som de ikke tjener penger, må man jo være vindkraftmotstander for å forstå.
Prisen norske strømkunder må betale for de grønne sertifikatene er pr i dag 4,4 øre pr. kWt.
Dette utgjør ca en tusenlapp i året for den jevne strømkunde.
Ordningen skal vare til 2035, altså noe lenger enn dine 12 år Emeritus.

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 546
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft i Norge
« Reply #7 on: 05.01.2020, 19:47:35 »
Den som har skrevet dette innlegget i Klassekampen kan umulig skjønne mye av norsk konsesjonslovgivning og det offentliges adgang til innsyn, og det kan heller ikke Contrari1 ha gjort hvis han har lest innlegget.

For det første er det "tusenvis" av eksempler på at utmarksområder blir bygget ut med ulike former for virksomhet. Det kan være TV eller radiosendere, militære anlegg, gruvedrift, kraftledninger, veier, jernbane, landbasert oppdrett og ulike former for industri.

Hvor mange km2 har norsk vannkraft endret landskapet for all fremtid, er det noen som har sett veianleggene innerst i Ryfylke eller rundt Blåsjø? Hjemme hadde vi et høyt fjell der ingen gikk på tur, i 1965 bygde Televerket en stor TV sender og noe senere bygde Avinor en stor radarstasjon for flytrafikk. I den forbindelse ble hele fjellsiden griset til av veianlegg. De bygde ikke en vei, men tre, siden de to første var for dårlig for det periodiske vedlikeholdet. I dag er nesten alle spor av veiene borte med unntak av den permanente veien, og dette er i dag en av de mest populære fjellturer i hele regionen. Det er endog utviklet en egen tjeneste der handicappede som ellers ikke kommer seg høyt til fjells, etter søknad kan bli kjørt opp.

Hvor mange km2 har de ulike oljeinstallasjoner på land beslaglagt, hva med Melkøya utenfor Hammerfest som er sprengt bort i sin helhet, hva har all denne smelteverksindustrien gjort med de uberørte fjordene våre - slik kunne jeg fortsette, og skulle jeg innta den samme sytete holdningen denne kjerringa i Klassekampen inntar, hadde vi i Norge hatt et BNP pr. capita på linje med Øvre Volta. Dette holder ikke, denne helt ukritiske motstanden mot vindkraft er faen meg mer skadelig enn virksomheten til MGD, og sannheten er vel at i forhold til vannkraft er naturforstyrrelsene med vindkraft beskjedne.

For det andre står det i KK at selskapene etter 12. års drift er pliktig å stille garanti for oppryddingskostnadene. En "garanti" er en økonomiske forpliktelse fra en tredjepart - normalt en bank - som innestår for at vindkraftselskapets oppryddingsforpliktelser blir ivaretatt. Går vindkraftselskapet konkurs må garantisten bla opp. Meg bekjent er det ingen andre virksomheter som har slike forpliktelser, hva om vannkraftselskapene skulle måtte stille garanti for at Altavassdraget skal gjenopprettes til sin fordums prakt? Jeg leser at Altakraftverket har en midlere årsproduksjon på 655 GWH, det er ikke mer enn vel det dobbelte av hva Midtfjellet på Fitjar produserer, og naturødeleggelsene mellom de to installasjoner er ikke sammenlignbare i noen som helst målestokk. 

For det tredje har selvsagt NVE innsyn i selskapene på en slik måte at de kan undersøke om garantien tilfredsstiller konsesjonsbetingelsene, i mangel av slikt innsyn kan de bare frata de konsesjonen og virksomheten må stoppe opp etter 12. driftsår, da vindkraftselskapet sannsynligvis er i ferd med å bli på det lønnsomste i en 25 år lang driftsperiode, en driftsperiode jeg skal være villig til å vedde på blir utvidet med 25 nye år, sannsynligvis med enda strengere vilkår og forhåpentligvis med krav om hjemfallsrett etc.

For det fjerde avslører Helga Gilberg seg fullstgendig når hun skriver;

Quote
. Vindkraft er avhengig av subsidier for å være lønnsom investering, «Grønne sertifikater» som du og jeg betaler for via økt nettleie. Mens de utenlandske selskapene og eierne betaler minimalt med skatt til Norge og flytter store summer til skatteparadis i Karibien, slik TV2 har avslørt. Noen årlige millioner i eiendomsskatt til kommunen og leieinntekter til grunneiere blir ganske fattigslig opp mot det. 

Det hun sier om elsertifikatene (grønne sertifikater) er bare tull, ja hun betaler i dag et par øre pr. kWt, men lenge før det er gått 12 år er den ordningen borte, og hvorfor hun beklager seg over at det ikke betales skatt til Norge men at det samtidig tas store overskudd skattefritt til utlandet, og det samtidig som de ikke tjener penger, må man jo være vindkraftmotstander for å forstå.

Som vanlig er det mye tull fra Tussen. Poenget er ikke at utmark ødelegges av diverse utbygginger, men at vi ikke trenger denne vindkraften, og at naturødeleggelsene derfor er helt unødvendige. Våre vannkraftverk kan oppgraderes og moderniseres uten at det skjer nye naturinngrep. Så hvis man liker naturen i Norge, bør man være motstander av vindkraften. Og hvilken bank stiller med garantier for opprydding og tilbakeføring av natur når turbinene har stilnet? En garanti som utløses dersom f.eks. en utenlandsk eier er konkurs og pengene forduftet? Det høres ut som en underlig bank-praksis, spesielt nå man ikke har oversikt på forhånd over kostnadene.


Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 103
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #8 on: 05.01.2020, 20:00:32 »
Tallmaterialet det opereres med i denne strengen er sterkt misvisende og preges av den vanlige trangen til å fremheve CO2 som livets gass.

Det som er av interesse er ikke hvor mye vind utgjør i den totale energimiksen - også benevnt primærproduksjonen - men hvilken andel vind har av elektrisitetsproduksjonen.

Det er mulig ar tallet 3,1% er riktig, men dette tallet bygger på det totale energiforbruk i Tyskland som inkluderer kull, olje og gass og der disse tre kilder alene utgjør ca. 70 - 80% av den totale primærproduksjonen. Primærproduksjonen er det samme som det totale antall Joule som brennes av, og det er et helt annet tall enn den effektive energi en får ut av anlegget. De beste kullverkene ligger for tiden i Japan greier litt over 40%, de europeiske anleggene er så gamle at de ligger godt under. Det betyr at av ett tonn kull som brennes, så går over 600 kg til kråkene. Tallet for gass er ikke noe stor bedre, grovt sett kan en hevde at langt over halvparten av all energi forsvinner til kråkene så lenge en benytter olje, kull og gass til produksjon av elektrisk kraft.

Det samme gjelder når en benytter diesel eller bensin til biler, tog og busser. Her forsvinner mellom 70 og 60% av energien rett til kråkene. Den eneste plassen fossil energi har høy grad av effektivitet er der det i sin helhet omdannes til varme som eksempelvis kan varme en varmtvannstank, men endog der forsvinner mye i eksosen.

Dette i motsetning til elektrisitet, produserer en vindturbin 1 GWt vil det forsvinne like mye som fra et kullkraftverk i distribusjonen, men der er elektrisk bil mottar 100 kWt vil ca. 80 % bli brukt til effektiv fremdrift. Altså er den omtrent dobbel så energieffektiv som en fossil bil.

Her er Tysklands totale primærproduksjon;



Og her kommer de dataene som burde være av interesse når vi snakker om vind og annet fornybart:





Så Tyskland har på 17 år øket sin fornybarandel i elkraftproduksjonen fra ca. 2 - 3 % i 2002 til over 40% i 2019, og dette samtidig som de har øket den totale produksjonen og redusert kjernekraft.

Dette må det være dypt deprimerende lesing for livets gass bevegelsen.

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 103
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #9 on: 05.01.2020, 20:11:14 »
Sitat frankolsen:

Quote
 
Prisen norske strømkunder må betale for de grønne sertifikatene er pr i dag 4,4 øre pr. kWt.
Dette utgjør ca en tusenlapp i året for den jevne strømkunde.
Ordningen skal vare til 2035, altså noe lenger enn dine 12 år Emeritus.

Les det som er opplyst om dette tidligere i denne debatten, elsertifikatordningen vil sannsynligvis forsvinne lenge før 2035, elsertifikatene selges nå for under 1 øre kWt på future markedet for 2022.

https://svorka.no/utvikling-i-elsertifikater/

Quote
    Ved innføring av elsertifikatordningen var det forventet at støtten måtte være rundt 200 kroner per sertifikat for å få tilstrekkelig utbygging. Men vi har vært vitne til en teknologiutvikling på vindkraft som har senket prisen på vindmøller svært mye, og nå tas det investeringsbeslutninger på nye vindkraftparker som vil være lønnsomme uten noen form for støtte (forutsatt en kraftpris på 30+ øre/kWh). Når disse kommer i drift vil det etter hvert bli et stort overskudd av elsertifikater og prisen vil derfor falle ned mot null. Det er forventet at vi har et permanent overskudd allerede i 2021, hvor det opprinnelige målet var satt til 2030.   

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 546
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #10 on: 05.01.2020, 20:27:57 »
Tallmaterialet det opereres med i denne strengen er sterkt misvisende og preges av den vanlige trangen til å fremheve CO2 som livets gass.


I energibildet er ikke el-produksjon det viktigste, men hva som er miksen av alt forbruk av energi. Der ligger altså sol og vind tynt an, selv i et klima-galt land som Tyskland. Og når det gjelder el-produksjon, bør man trekke fra for sol og vind den reservekraften som må til som oppbakning, når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Denne produksjonen, stort sett fra kull og atomkraft, kan ikke stenges av på et øyeblikks varsel. Det blir letter når de går over til mer bruk av naturgass, men det er jo også en vederstyggelighet i klima-alarmistenes øyne. 

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 103
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #11 on: 05.01.2020, 20:43:44 »
Sitat Contrari1:

Quote
Som vanlig er det mye tull fra Tussen. Poenget er ikke at utmark ødelegges av diverse utbygginger, men at vi ikke trenger denne vindkraften, og at naturødeleggelsene derfor er helt unødvendige. Våre vannkraftverk kan oppgraderes og moderniseres uten at det skjer nye naturinngrep. Så hvis man liker naturen i Norge, bør man være motstander av vindkraften. Og hvilken bank stiller med garantier for opprydding og tilbakeføring av natur når turbinene har stilnet? En garanti som utløses dersom f.eks. en utenlandsk eier er konkurs og pengene forduftet? Det høres ut som en underlig bank-praksis, spesielt nå man ikke har oversikt på forhånd over kostnadene.   

Så du griper til "Tussen" når du er tom for argumenter, og der etter at jeg flere ganger har bedt deg slutte med det, kan du slutte med dette nå?

Hva angår innlegget ditt er det jo ikke et eneste saklig og dokumentert argument.

NVE opplyser at det ikke er mulig å dra mer enn ca 5. tWh ut av eksisterende verk, de har allerede hentet ut mer en 5, dette har jeg dokumentert mange ganger.

Jo vi trenger mer kraft og det gjelder selv om du er uenig. Norsk kraftproduksjon har utviklet seg fra 120 tWh i 1990 til 140 tWh i 2017.

https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

Der er ingenting som tilsier at dette økende behovet brått skal stoppe opp. Tvert i mot er det tverrpolitisk besluttet at privatbilparken skal over på elektrisk, det vil alene kreve ca. 12 tWh, hva resten av transportsektoren på land vil kreve har jeg ikke oversikt over.

Hva angår banker og bankgarantier så stilles de praktisk talt aldri uten underliggende sikkerhet, dette innebærer at kraftselskapene må matche sikkerhet i form av pant eller andre sikkerheter så stiller banken garantien, hvis ikke mister kraftselskapet konsesjonen. Og du forstår ikke mye av bankgarantier når du hevder dette:

Quote
  En garanti som utløses dersom f.eks. en utenlandsk eier er konkurs og pengene forduftet?

Det er nettopp for slike tilfeller banker daglig stiller hundrevis av bankgarantier. Og de reelle kostnadene spiller i denne sammenheng ingen rolle. NVE bestemmer garantiens størrelse, og bankens garantiforpliktelse er begrenset til denne størrelsen.
« Last Edit: 05.01.2020, 20:46:15 by Emeritus »

ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 546
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #12 on: 05.01.2020, 21:45:00 »
Sitat Contrari1:

Quote
Som vanlig er det mye tull fra Tussen. Poenget er ikke at utmark ødelegges av diverse utbygginger, men at vi ikke trenger denne vindkraften, og at naturødeleggelsene derfor er helt unødvendige. Våre vannkraftverk kan oppgraderes og moderniseres uten at det skjer nye naturinngrep. Så hvis man liker naturen i Norge, bør man være motstander av vindkraften. Og hvilken bank stiller med garantier for opprydding og tilbakeføring av natur når turbinene har stilnet? En garanti som utløses dersom f.eks. en utenlandsk eier er konkurs og pengene forduftet? Det høres ut som en underlig bank-praksis, spesielt nå man ikke har oversikt på forhånd over kostnadene.   

Så du griper til "Tussen" når du er tom for argumenter, og der etter at jeg flere ganger har bedt deg slutte med det, kan du slutte med dette nå?

Hva angår innlegget ditt er det jo ikke et eneste saklig og dokumentert argument.

NVE opplyser at det ikke er mulig å dra mer enn ca 5. tWh ut av eksisterende verk, de har allerede hentet ut mer en 5, dette har jeg dokumentert mange ganger.

Jo vi trenger mer kraft og det gjelder selv om du er uenig. Norsk kraftproduksjon har utviklet seg fra 120 tWh i 1990 til 140 tWh i 2017.

https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

Der er ingenting som tilsier at dette økende behovet brått skal stoppe opp. Tvert i mot er det tverrpolitisk besluttet at privatbilparken skal over på elektrisk, det vil alene kreve ca. 12 tWh, hva resten av transportsektoren på land vil kreve har jeg ikke oversikt over.

Hva angår banker og bankgarantier så stilles de praktisk talt aldri uten underliggende sikkerhet, dette innebærer at kraftselskapene må matche sikkerhet i form av pant eller andre sikkerheter så stiller banken garantien, hvis ikke mister kraftselskapet konsesjonen. Og du forstår ikke mye av bankgarantier når du hevder dette:

Quote
  En garanti som utløses dersom f.eks. en utenlandsk eier er konkurs og pengene forduftet?

Det er nettopp for slike tilfeller banker daglig stiller hundrevis av bankgarantier. Og de reelle kostnadene spiller i denne sammenheng ingen rolle. NVE bestemmer garantiens størrelse, og bankens garantiforpliktelse er begrenset til denne størrelsen.

Ah, så de reelle kostnadene spiller ingen rolle? Kan du garantere at NVE har full kontroll over kostnadene for tilbakeføring og opprydding av noen hundre turbiner? Dersom de tar feil, og kostnadene blir høyere, hvem dekker differansen?

En hel-elektrisk bilpark er en drøm, neppe realistisk. Vi ser allerede i dag at elbil-andelen av nybilsalget synker. Å tvinge folket til å kjøre EV kan bli en stygg politisk boomerang.

Så elforbruket har steget siden 1990? For en bombe. Men hva med energisparing? Potensialet der er fortsatt stort. Som med effektivisering av eksisterende vannkraftverk:

"Potensialet for utvidelser er nå tema for en het debatt. Den ble utløst av en vitenskapelig publisert NTNU-studie. Konklusjonen her, presentert i DN av professor Leif Lia 10. mai, er at dagens norske vannkraftsystem kan produsere 15 til 20 prosent mer strøm enn nå – hvis det rustes opp og utvides.

Dette tilsvarer 22 til 30 terawattimer (TWh). Like mye strøm som all planlagt norsk vindkraft på land.

Konklusjonen i studien er basert på produksjonsøkninger som flere kraftverk alt har oppnådd gjennom opprusting og utvidelser. I artikkelen understreker forfatterne at politikk og miljøforhold vil avgjøre hvor stor del av de 22 til 30 terawattimene som blir realisert. "

Nei, Tussen griper nok etter halmstrå igjen i forsvaret av sine elskede fugleklaskere.

https://www.sintef.no/siste-nytt/kan-fa-mye-mer-vannkraft-og-bedre-miljo/

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 3 103
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #13 on: 05.01.2020, 22:34:50 »
Sitat Contrari1;

Quote
Nei, Tussen griper nok etter halmstrå igjen i forsvaret av sine elskede fugleklaskere.

https://www.sintef.no/siste-nytt/kan-fa-mye-mer-vannkraft-og-bedre-miljo/     

Og Contrari1 er som vanlig ikke orientert eller følger med. I disse spørsmål velger jeg å stole på fagetatens informasjon levert av den konstitusjonelt ansvarlige statsråd fra Stortingets talerstol:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/misvisende-av-nrk-om-vindkraft-og-vannkraft/id2662308/

Quote
I innslaget sa også professor Leif Lia ved NTNU at det kan bygges 20-30 TWh vannkraft ved opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk med små miljøkonsekvenser. Jeg mener professorens tall ikke er realistiske. NVEs tall viser at potensialet er mye mindre – nærmere 6 TWh. Det meste av dette potensialet er utvidelser som kan ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger, for eksempel ved at vann overføres fra et annet vassdrag. Mange husker for eksempel utvidelsen i Øvre Otta som var en konfliktfylt sak. Det er selvsagt viktig å få mest mulig energi ut av de eksisterende vannkraftverkene, og det gjøres i stor grad i dag. Disse sakene blir prioritert i konsesjonsbehandlingen i NVE. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi.       




ConTrari1

  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 546
    • View Profile
Re: Den tyske energi-miksen: Vindkraft 3,2 prosent
« Reply #14 on: 06.01.2020, 03:41:42 »
Sitat Contrari1;

Quote
Nei, Tussen griper nok etter halmstrå igjen i forsvaret av sine elskede fugleklaskere.

https://www.sintef.no/siste-nytt/kan-fa-mye-mer-vannkraft-og-bedre-miljo/     

Og Contrari1 er som vanlig ikke orientert eller følger med. I disse spørsmål velger jeg å stole på fagetatens informasjon levert av den konstitusjonelt ansvarlige statsråd fra Stortingets talerstol:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/misvisende-av-nrk-om-vindkraft-og-vannkraft/id2662308/

Quote
I innslaget sa også professor Leif Lia ved NTNU at det kan bygges 20-30 TWh vannkraft ved opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk med små miljøkonsekvenser. Jeg mener professorens tall ikke er realistiske. NVEs tall viser at potensialet er mye mindre – nærmere 6 TWh. Det meste av dette potensialet er utvidelser som kan ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger, for eksempel ved at vann overføres fra et annet vassdrag. Mange husker for eksempel utvidelsen i Øvre Otta som var en konfliktfylt sak. Det er selvsagt viktig å få mest mulig energi ut av de eksisterende vannkraftverkene, og det gjøres i stor grad i dag. Disse sakene blir prioritert i konsesjonsbehandlingen i NVE. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi.       

Surr fra Tussen igjen. Dette er en politikers MENING. Han har neppe kompetanse  som man finner på NTNU. Og som artikkelen viser, også SINTEF mener det er et større potensiale her, selv om de tror det er mindre enn hva professor Lia anslår. Men pytt, hva er vel NTNU og SINTEF i forhold til Tussen-
kompetanse?