EUs fjerde energipakke ligger på OEDs bord nå

Started by Telehiv, 21.10.2019, 12:32:44

Previous topic - Next topic

Telehiv

Jeg har lenge uttrykt bekymring for at EUs energipakker fra 1-3 har vist en foruroligende tendens til å ta økende kontroll med Norges styringsrett over egne energiressurser. Stadig flere synes å dele denne bekymringen, jeg siterer nedenfor fra Maria Zählers artikkel i Resett ( https://resett.no/2019/10/19/mer-makt-ut-av-norge-her-er-noe-av-det-du-bor-vite-om-eus-fjerde-energipakke/ ), som på sin side har innhentet bekymringsuttalelser fra ulike organer i denne forbindelse.
Jeg vil overlate til forumets lesere til selv å vurdere den info Maria Zähler leverer, her et utdrag som særlig diskuterer den fjerde energipakken som nå altså er til vurdering i Olje- og Energidepartementet.

"Den fjerde energipakken består blant annet av en revidering av ACER-forordningen, en revidert elektrisitetsforordning og et revidert elektrisitetsdirektiv. Pakken innebærer blant annet at EU-kommisjonen og energibyrået ACER vil bli få større makt på bekostning av nasjonal, politisk styring.
Den reviderte ACER-forordningen, hvis formål er fri flyt av energi over landegrensene i EUs indre marked, gir energibyrået adgang til å etablere egne lokalkontor i de ulike landene for oppfølgning av EUs planer og regler.

Skal overvåke norske myndigheter
Byrået har fått tildelt «nye viktige oppgaver», og i selve forordningens fortale er det nevnt at «ACERs rolle når det gjelder overvåking og bidrag til implementering av nettverkskoder og retningslinjer har økt», og at dette er en «nøkkelfunksjon» for byrået.

ACER vil med energipakke fire kunne vedta pålegg om å få utlevert informasjon, også fra den norske regulatoren. Reguleringsmyndighetene (RME), Nettverkene for systemoperatører for strøm og gass (ENTSO-E), de regionale koordineringssentrene, EUs enhet for distribusjonssystemoperatører, transmisjonssystemoperatører (eksempelvis Statnett) og de godkjente kraftbørsene skal gi ACER den informasjon som byrået mener det trenger for å utføre oppgavene fastsatt i EU.

EU vil bestemme over flaskehalsinntekter
Såkalte flaskehalsinntekter oppstår når man selger strøm til områder med lavere strømpriser enn i det eksporterende landet. I den nye elektrisitetsforordningen skjerpes reglene rundt Norges handlingsrom til å selv bestemme over disse inntektene. Bestemmelsen kan hindre muligheten for å bruke inntektene til å redusere strømprisene i Norge. Med revisjonen i pakke fire er det ACER som skal bestemme dette.

Altså kan det spøke for Arbeiderpartiets «ufravikelige krav» om at disse inntektene skulle gå til reduserte nettariffer, som partiet fremmet i forbindelse med vedtaket av energipakke tre i 2018 (se min listing av alle 8 "ufravikelige" kravene nedenfor)

ACER vil med energipakke fire også kunne overta, overstyre og treffe vedtak når norske reguleringsmyndigheter ikke selv følger opp ACERs uttalelser. Byrået skal dessuten spille en sentral rolle i utviklingen av infrastruktur for strøm og gass, og kunne fatte bindende vedtak på dette området, og således diktere utbygging mer enn det tidligere har vært lagt opp til.

Staten mister kontroll
Det fastsettes i elektrisitetsforordningen at RME skal være enerådende energiregulator i Norge, og det legges også opp til at myndigheten skal være totalt uavhengig av norsk politisk styring, også finansielt. RME vil snarere bli forpliktet til å samarbeide tett med ACER og EU-kommisjonen.

Videre skal Statnetts virksomhet detaljstyres av EU, via regulatoren RME. Det er fastsatt at RME skal sertifisere at Statnett følger opp bestemmelsene som angår dem. For å forsikre at Statnett gjør som EU vil, skal det utnevnes en overvåkningsoffiser (compliance officer) som skal følge opp Statnett. Denne tjenestepersonen skal utnevnes av Statnett, men må godkjennes av RME.

Statnett må også annethvert år oversende RME en tiårig plan for videreutvikling av strømnettet, som må være tilpasset EUs egne nettverksplaner. Regulatorene må passe på at så er tilfelle, og dersom det er tvil, skal dette rapporteres til ACER.

EU vil bestemme over utenlandskablene, ikke Norge
Med nettverkskoder og retningslinjer vil EU-kommisjonen vedta strømflyten fra Norge i detalj, dersom det reviderte elektrisitetsdirektivet blir vedtatt av Stortinget. Markedet skal styre fremfor nasjonale hensyn. ACER skal fatte vedtak dersom nettverkskoder og retningslinjer brytes.

Dersom direktivet blir vedtatt som en del av pakke fire, vil det bli nedfelt i norsk lov. Dersom Norge så bryter med EU-kommisjonens bestemmelser om strømflyten, vil saken komme opp i EFTA-domstolen."

--------------------------------------------------------------------------

Kommentar:
Vi ser altså at Arbeiderpartiets "8 ufravikelig krav" for å godta EUs tredje energipakke i 2018 allerede nå i fjerde pakke er blitt en vits, for her er de 8 punktene:

1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene.

2. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid.

3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.

5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter og erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes.

6. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

7. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette skal inntas i energiloven.

8. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

Jaja.......




Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier regjeringen vil kjempe mot forslag fra EU om å innføre minstelønn i EU, som også vil kunne omfatte Norge, gjennom EØS-avtalen.

EU angriper nå også norsk lønnsmodell:
EU er virkelig på høgget for tiden med å overta enkeltnasjoners kontroll med egne ressurser og systemer. Og som VG skriver idag:
"Det er ikke ofte regjeringen, LO og NHO går sammen om en sak. I dag brøler de mot Brussel og mot at det skal innføres minstelønn i Norge."

Kanskje vil vi få se at Norge vil finne det nødvendig å gå mot både fjerde energipakke og dette minstelønnsforslaget?

Les VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rA320e/regjeringen-lo-og-nho-kjemper-mot-eu-minsteloenn-kan-gi-lavere-loenn-i-norge?utm_source=vgfront&utm_content=row-1




Emeritus

#1
Først en kommentar til EU's minstelønn. Lovregulering av minstelønn er jo i utagagnspunktet en glimrende tanke som faktisk viser at  i EU er opptatt av arbeidstakerrettigheter.

Selv om Norge sannsynligvis har det beste arbeidstakervern i verden vil jeg minne om at det i sin tid var et EU - direktiv som tvang Stortinget til å endre Arbeidsmiljøloven knyttet til oppsigelsesvern ved konkurs. I Norge kunne en arbeidsgiver eller bedrift kvitte seg med fagforeninger, høye lønninger og en krevende ansatte ved å rigge bedriften for oppbud (konkurs,) for så dagen etter starte igjen med blanke ark. Og det skjedde, men etter EU - direktivet fikk arbeidstakere fortrinnsrett ved nyansettelser i samme eller hovedsakelig samme virksomhet og lukket dermed det smutthullet.   

Hva angår EU's innblanding i lønnsfastsettelsen så har både dansk og svensk LO avvist dette og fortalt EU at dette kan vi bedre enn dere og at forslaget er OK i bananrepublikker, men ikke passer det det nordiske trepartssamarbeidet.

Så var det ACER. Jeg har hittil ikke uttalt meg om dette verken på KD.com eller andre steder, men har forsøkt å sette meg litt inn i det. Foreløpig finner jeg det komplisert men kan allerede nå skyte fra hoften og hevde at mye av det denne Maria Zähler hevder vil snu opp ned på europeisk rettstradisjon, noe jeg tviler på at et EU - direktiv er i stand til, mye av dette er fake news.

QuoteDet fastsettes i elektrisitetsforordningen at RME skal være enerådende energiregulator i Norge, og det legges også opp til at myndigheten skal være totalt uavhengig av norsk politisk styring, også finansielt. RME vil snarere bli forpliktet til å samarbeide tett med ACER og EU-kommisjonen.

Videre skal Statnetts virksomhet detaljstyres av EU, via regulatoren RME. Det er fastsatt at RME skal sertifisere at Statnett følger opp bestemmelsene som angår dem. For å forsikre at Statnett gjør som EU vil, skal det utnevnes en overvåkningsoffiser (compliance officer) som skal følge opp Statnett. Denne tjenestepersonen skal utnevnes av Statnett, men må godkjennes av RME.   

Det hevdes altså at det norske statsforetaket Statnett SF som har bokførte eiendeler på ca. 68 milliarder kroner og eier en rekke datterselskaper som er organisert som aksjeselskaper nå ikke lenger skal ta egne beslutninger og at styret og administrasjonen i Statnett skal sendes til syden for godt?

Nei, jeg tror ikke det. Et slikt direktiv vil ikke bare vil bryte med sunn fornuft, men endog den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon første tilleggsprotokoll art. 1 og selvsagt Grunnlovens § 105.

Jeg foreslår at den godeste Maria tar seg en utdannelse. Vi er begge enige om at den generelle standarden på norske journalister ikke er noe å slenge ræva i taket av, at de er ansatt i Resett er ikke noen garanti for det motsatte. Tvert i mot, husker jeg riktig var det den samme Maria som for et års tid siden opprørte store deler av norske rednecks når de ble fortalt at et EU - direktiv var i ferd med å nekte nordmenn elektrisk oppvarmede varmtvannstanker. Til tross for inngripen av den daværende energiminister Terje Søviknes der han i klartekst opplyste at dette var det rene vrøvl, greidde ikke Resett å formidle sannheten.


Emeritus

#2
Dette er et helt nytt tema, men i samme bane som Telehiv har innledet med, men som også går rett inn i debatten om vindkraft. Telehiv har sitert fra Arbeiderpartiets krav/program knyttet til norske vannkraftresurser pkt. 6:

Quote  6. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Hvis AP i dag hadde vært like fremsynte som Finn Lied, Tor Aspengren, Jens Chr. Hauge og Emeritus, hadde de også tilført "vindkraftresurser" i programmet.

Hva betyr det å være samfunnsøkonomisk lønnsomme? At alle forbrukere, selv den mest uansvarlige Snackbarslufse eller Remaråne skal kunne bruke så mye strøm de vil og alltid ha penger til å betale strømregningen?

Den norske kraftprisen til forbruker er i dag på ca. kr. 0,456 pr. kWt uten avgifter og nettleie. Den norske forbrukers bankkonto belastes likevel med kr. 1.126 pr. kWt der nettleien utgjør 30,4 øre, norske forbrukere skal altså betale kr. 0,769 øre for tjenesten de mottar, men så skal staten altså ha elavgift og moms som utgjør differansen mellom det de betaler - kr. 1.126 og kr. 0,769 eller kr. 0,357 -  hvor av 0,347 er el - avgift og moms. Den siste øren, eller kr. 0.01, er Elsertifikatene som har skapt så store rektale trykkbølger hos det norske folk.

Staten forsyner seg altså av 32,71% av strømregningen som alle alenemødre med unntak av de i Nord - Troms og Finnmark må betale siden disse er fritatt for Elavgift (ikke bare alenemødrene, men alle i denne delen av landet.)

https://www.ssb.no/elkraftpris/

Hvor var jeg, jo: Hva mener AP med samfunnsøkonomisk lønnsomt? Det kan i hvert fall ikke være synonymt med at vi alle skal ha lavest mulig strømpriser, det kunne staten fixet på et blunk. Og da nærmer vi oss saken. Kan den norske forbruker tåle en elektrisitetspris på kr. 0.60 ex. works, eller kr. 0,144 høyere enn i dag? I så fall er vindkraft drittbillig og vi begynner å nærme oss flytende havvind. Jeg ser et klart problem, det er norsk kraftkrevende industri, men det kan fixes. For det første eier mye av den kraftkrevende industrien vannkraftverkene selv, de er unntatt for el-avgift og uansett har vi som er Staten en rekke andre virkemidler og trix som kan bøte på dette.

Og da kommer den kjetterske tanken som jeg faktisk tror ligger innebygget i AP's samfunnsøkonomisk lønnsomt og som jeg til alt overmål er enig i. Hvis Norge kan overprodusere 150 Twh som vi selger som en hvilken som helst vare til kontinentet og GB der de har kraftpriser de aldri greier å matche våre, og der vi som er Staten til og med kan dra inn et par hundre milliarder i året, hva faen er galt med det?

Argumentet med at dette vil ramme forbrukerne er jo faen meg bare tull, det viser tallene mine ovenfor. Av den samlede norske kraftproduksjonen på ca. 140 TWh går under 50 TWh til forbrukerne.

Hva om samme argumentet ble benytte mot norsk fiskeeksport, nå har fisken blitt så dyr at nå må vi faen meg slutte å eksportere den?

Emeritus

Å lese seg opp og herunder forstå de ulike spørsmål knyttet til EU's energipakker er temmelig krevende og er i realiteten en øvelse i EU/EØS juss som svært få, inkludert meg selv og de fleste norske advokater kan noe særlig om. Jeg har rimelig god oversikt over regelverket på et par sektorer og vet hvor mye arbeid det er å sette seg inn i ett felt. Derfor er jeg uhyre skeptisk til alt jeg leser i aviser og hva som uttales av aktivister og andre som eksempelvis Maria Zähler. Det er enkelt å avsløre at de ikke en gang forstår det helt elementære.

En god og pålitelig kilde til kunnskap om disse spørsmålene finnes her:

https://www.europalov.no/oversikt/EU-pakker

Denne nettsiden ble opprinnelig startet av Tore Grønningsæter med lang erfaring med denne type arbeid og har senere blitt kjøpt opp av Stiftelsen Lovdata, se mer her:

https://www.europalov.no/om-nettstedet

Hva angår den fjerde energipakken fant jeg en sak her:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76803

De svar statsrådene gir i disse sammenhenger er forberedt av departementene og gis under konstitusjonelt ansvar. I tilknytning til EU's fjerde energipakke opplyser Olje og Energiminister Freiberg:

QuoteJeg gjør oppmerksom på at ingen av rettsaktene som inngår i ren energipakken er innlemmet i EØS-avtalen. Infrastrukturforordningen (347/2013) er ikke en del av denne pakken, og er i dag heller ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Så kan dette leses i relieff til Resettartikkelen:

QuoteACER vil med energipakke fire også kunne overta, overstyre og treffe vedtak når norske reguleringsmyndigheter ikke selv følger opp ACERs uttalelser. Byrået skal dessuten spille en sentral rolle i utviklingen av infrastruktur for strøm og gass, og kunne fatte bindende vedtak på dette området, og således diktere utbygging mer enn det tidligere har vært lagt opp til.   

Så lenge infrastrukturordningen ikke er en del av EØS har den jo ingen som helst binding i forhold til hva Norge gjør.

Resett synes å ha misforstått dette også;

QuoteStaten mister kontroll

Det fastsettes i elektrisitetsforordningen at RME skal være enerådende energiregulator i Norge, og det legges også opp til at myndigheten skal være totalt uavhengig av norsk politisk styring, også finansielt. RME vil snarere bli forpliktet til å samarbeide tett med ACER og EU-kommisjonen.   

Mens departementet svarer slik:

QuoteStortinget har samtykket til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Stortinget vedtok samtidig endringer i energiloven og naturgassloven. Endringene har ennå ikke trådt i kraft. En av endringene er at departementet skal utpeke en reguleringsmyndighet for energi (RME), som skal være en egen enhet i Norges vassdrags- og energidirektorat. Kompetansen til RME følger av lovendringer vedtatt av Stortinget, og må utøves innenfor rammen av vedtatte lovendringer og forskrifter. Jeg skylder derfor å gjøre oppmerksom på at RME er norsk reguleringsmyndighet, og ikke et organ underlagt EU. 

Resett's artikkel er bare et nytt eksempel på at det til stadighet spres fake news om hva EU og EØS samarbeidet betyr og ikke betyr. Dette synes å være en bevisst strategi da det meste jeg har sett på Resett om slike spørsmål synes preget av ekstrem anti EU/EØS aktivisme.

Hvorfor? Er Helge Lurås en femtekolonist som løper Trump og Putins ærend der de begge kjører en splitt og hersk taktikk for på hver sin måte å svekke Europa, eller er Lurås bare en uredelig og uvitende tosk?