Re: Norsk strøm: Vindkraft og potensiale for et nytt industrieventyr

Started by Emeritus, 18.10.2019, 18:20:54

Previous topic - Next topic

Emeritus

Hvor blir det av debatten? Med unntak av mine avsluttende kommentarer om fibromyalgikjerringene synes jeg at innlegget mitt var informativt og en brukbar balanse til denne "vindhat" holdningen som har preget KD.com i mange år. Et hat som nå er bortenfor alle proporsjoner og som virkeligheten er i ferd med å falsifisere.

Disse dokumentene inneholder en del vesentlige fakta:

https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

https://www.tu.no/artikler/her-er-norges-nye-vindkraft-mester/223177

Ca. 25% av den norske vannkraftproduksjonen er "nonintermittent" i den forstand at de ikke har magasiner og dermed har en begrenset kapasitetsfaktor, jeg finner ikke tallet men mener at et grovt snitt ligger på rundt 3000 timer av årets 8760 timer som blir rundt 33%. Dette er litt høyere enn snitt landvind, men under de beste landvindprosjektene og godt under det som hittil er erfart på Equionors Hywind prosjekt utenfor Peterhead i Scotland.

Norsk magasinkapasitet er enorm, om det sluttet å regne i dag, vil vi i prinsippet ha nok vann i magasinene til å opprettholde energiforbruket i syv - åtte måneder. Det er dette som gjør ikke magasinert vannkraft like verdifullt som magasinert, i motsetning til kull og gasskraftverk, kan et vannkraftverk startes og stoppes raskt, og en kan hele tiden utnytte kraften der den er tilgjengelig.

I denne sammenheng vil vindkraft komme i akkurat samme posisjon som uregulerte vannkraftverk, magasinverkene går når vindturbinene står stille og vice versa.

For flere år siden hadde vi her på KD.com en debatt om hvor mye av den norske kapasiteten som kunne benyttes som "batteri" for Europa, ulike anslag lå på rundt 30TWh. Men dette skulle altså utveksles med kabel fra Danmark/England, og norske vannkraftverk skulle da benytte overskuddsvind og pumpe vannet tilbake til magasinene osv.

Med land eller havvind spredt langs hele landet blir dette regnestykket totalt annerledes siden en kan benytte all magasinkapasitet i hele landet, dette i stedet for kun den som ligger på Sørvestlandet som var scenariet ved 30TWh.

Dette kan gjøre det mulig å kanskje doble den norske kraftproduksjonen av 100% fornybar nonintermittent energi, hvilke muligheter gir ikke det?

Jeg er enig i at vi har et problem knyttet til forbrukerne og kraftprisen, men det er jo for pokker ikke forbrukerne vi lever av, og uansett kan dette løses innenfor nasjonale rammer hvis der er politisk vilje til det.

Hvor blir det av entusiasmen og fremtidshåpet. Er dere andre her på bloggen en gjeng kullkuker som ikke ser at vi først fikk vannkraften, så fikk vi oljen, så får vi faen meg en tredje gullkalv servert i fanget der vi kan kombinere våre magasinresurser i vannkraften med vår teknologiforsprang i oljen knyttet til havvirksomhet, og dermed få en tredje energiboom i landvind og havvind  som verden skriker etter?

Og dere tyter om Quislinger?

translator

Foreslår at du setter opp noen i hagen din (antar du har stor eiendom) med gjerde rundt, og på god avstand setter du opp dette skiltet. Lykke til og god vinter!

https://www.trysil.kommune.no/tema/vindkraft/Sider/Farevarsel-ved-vindm%C3%B8llene.aspx
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

Dette var vel det beste en kunne vente fra deg. Når en Klimarealist begynner å bekymre seg for fuglene, får jeg umiddelbart assosiasjoner med Lommemannen og hans kritikk mot nivået av seksualundervisningen på ungdomsskolenivået.

Dette fugletytet ditt har ingen dekning i emperien, ikke ulikt all annen emperi du forsøker å formidle her på forumet.



Bebben

All energiproduksjon har en miljøkostnad, også vannkraften. Elver og fosser reguleres og legges i rør.
Hadde det ikke vært for avfallet, hadde kjernekraft antakelig vært det reneste. Moderne gasskraft er jo også ren - men den velges delvis bort økonomisk pga høye gasspriser og delvis ideologisk på grunn av Karbondjevelen.

Vind- og solkraft har en sterkt fordyrende faktor i forhold til fossile brensler og vannkraft. I de sistnevnte tilfellene har naturen gjort mesteparten av jobben for oss ved å konsentrere energien i kull, olje og gass, og geografien har sanket sammen regndråpene for oss. Energien i vind og sol må vi derimot sanke inn selv. Det gjør at det må investeres mer energi per innhøstet energi, og Energy Return on Energy Invested (ERoEI) blir et lavt forholdstall. Sist jeg så et slikt tall for vind og sol (på breddegrader som Sveits) var det katastrofalt dårlig.

Nå skal jo Equinor hive masse penger på havet bygge ut havvind og kommer til å høste en del erfaringer. Jeg merker meg at de sier selv at de ikke forventer at det skal bli lønnsomt. Så hvorfor ikke vente og se. De får investere av hjertens lyst for min del, så lenge det ikke er mine penger. Kanskje det blir lønnsomt en dag, kanskje ikke. Jeg tillater meg å tvile på om dette opplegget kan konkurrere med langt mer velprøvd teknologi for energiproduksjon. Samt på at det vil spille noen som helst rolle for Karbondjevelen. Men forskning og prøving og feiling er jo OK.

Det nye "industrieventyret" må altså gjerne komme for meg, men helst ikke i min hage. (En oljebrønn ville nok hatt en bedre sjanse.) Og vedrørende grønnfargen vil jeg gjerne få se om den fortsatt er der uten sukkulente subsidier. Eller om det egentlig er dollarfargen det handler om. Ikke noe galt i det heller for den del, så lenge man ikke seiler under falskt flagg.




Jo dårligere tider, jo bedre skjemt! (Ernst Röhl)

Emeritus

Sitat Bebben:

QuoteVind- og solkraft har en sterkt fordyrende faktor i forhold til fossile brensler og vannkraft. I de sistnevnte tilfellene har naturen gjort mesteparten av jobben for oss ved å konsentrere energien i kull, olje og gass, og geografien har sanket sammen regndråpene for oss. Energien i vind og sol må vi derimot sanke inn selv. Det gjør at det må investeres mer energi per innhøstet energi, og Energy Return on Energy Invested (ERoEI) blir et lavt forholdstall. Sist jeg så et slikt tall for vind og sol (på breddegrader som Sveits) var det katastrofalt dårlig.

Nå snakker jeg om forholdene i Norge, ikke vindkraft generelt. Og den vakre historien om alt naturen har gjort for oss stemmer jo ikke i det hele tatt. Olje, gass og kull må først utvinnes til en betydelig kostnad og deretter flyttes over lange avstander, så må det lagres og til alt overmål må det betales for også. Fossile kraftkilder er ikke mer "nonintermittent" enn kvaliteten på leveringskjeden. Og vinden lar seg ikke affisere av om det er fare for krig i den Persiske Gulf.

Og for vannkraft har naturen bare gjort litt av jobben. 75% av norsk vannkraft er magasinbasert og er avhengig av slike:





Det er kombinasjonen av vind og vannkraft som gjør potensialet for Norge helt unikt. Vind er nøyaktig like intermittent som ikke magasinert vannkraft som utgjør ca. 25% av den norske kraftproduksjonen. Vind og vann er endog "dobbelkomplementære." Tilsiget til norske vannkraftverk er lavest fra høsten til våren (ca. fra uke 43 til ca. uke 17) da vi trenger kraften mest, men det er også da det blåser mest. I Norge er altså vind minst like "nonintermittent" som olje og gass, og i likhet med vannet er den helt gratis og kommer igjen gang på gang til evig tid. Det hele koker ned til kostnad, og nå hevder altså NVE at landvind i dag har den laveste faktiske energikostnader over levetiden (LCOE,) og at dette ville bli den klart billigste energikilde i 2040:

https://www.nve.no/energiforsyning/energiforsyningsdata/kostnader-i-energisektoren/?ref=mainmenu

Vannkraft har i dag en LCOE på 35øre/kWt mot landvind på 34 øre/kWh, men at landvind vil falle til 21 øre/kWh i 2040 og være den desidert billigste.

Og det du skriver om Equinor og lønnsomhet nekter jeg å tro, her må du ha lest feil. Vis meg det aksjeselskap som går ut og hevder at nå skal vi bruke x milliarder, men vi tror ikke det vil lønne seg. Og det er også feil det du skriver om at Equinor "skal" hive en masse penger på havet. Equinor har allerede drevet å kaste disse pengene på havet i minst 10 år. Først med pilotanlegget utenfor Karmøy fra 2009, og deretter det første fullskala anlegget utenfor Peterhead i 2017.



Emeritus

Når jeg kom inn i Klimadebatt.com hadde jeg ingen kunnskap om vindkraft. Dette er noen år siden, og jeg trodde at vindkraft var noe SV - greier der vi i beste fall kunne skaffe litt lys for å se at tevannet ble varmet opp av noe biodynamisk skitt, dette mens vi alle satt runt et bål av avfall, og der ingen hadde hatt en varmtvannsdusj på 14 dager.

Det tok meg litt tid og praktisk øyensyn før jeg forstod at dette var galt. "Øyensynet" overveldet meg i Egersund for ca. fem år siden da jeg for første gang så dimensjonene og kompleksiteten på en vindturbin.

Deretter har jeg gang på gang forsøkt å få i stand en DEBATT på Klimadebatt.com. Mine innlegg har stort sett blitt møtt med besvergelser av typen "vindkraft er ikke lønnsomt" eller et bilde av en havørn som har møtt en vindturbin, slik som dette bildet:



Jeg limte muligens inn et feil bilde nå, men denne type faktuell frihet tillater jeg meg, jeg er tross alt på KD.com.

Men så var det vindkraft. Og her har Telehiv i et innlegg for et par dager siden som oppsummerte kvaliteten på Klimadebatt.com og Klimarealistene i ett enkelt innlegg:

http://klimadebatt.com/forum/index.php?topic=1287.msg10198;topicseen#msg10198

I dette innlegget fremsettes følgende velformulerte bekymring;

QuoteDen opplyste del av det norske folk begynner å kjenne vindmølledildoen trykke ubehagelig mot blæra nå, og stiller stadig mer kritiske spørsmål til hva som egentlig foregår. Utplyndringen har imidlertid hittil vært så offentlig velsignet at selv den mest stupide og kapitalvulgære vindmølleinvestor har fått slippe til, selvsagt med våre lokale små-Quislinger med støttende tilrop og åpen kollekthånd i bakgrunnen. Mens mer intelligente/framtidsrettede nordmenn har begynt å undres på hvor lenge skattefordelene til vindkraften kan fortsette - mens havørnene og annen verneverdig storfugl drysser ned som agner for vinden.

Denne tiraden fremsettes samtidig med et forsøk på å gjengi norsk skattepolitikk knyttet til vindkraft, en gjengivelse som ikke bare er hylende gal, men endog avslører at forfatteren mangler helt elementær innsyn i økonomi.

Skal vindkraft begynne å betale grunnrenteskatt allerede nå? I så fall forklar hvorfor.

Skal vindkraft ha de samme avskrivningsregler som vannkraft? I så fall forklar hvorfor?

Er norsk subsidiepolitikk teknologinøytralt, eller har vindkraft gunstigere regler enn elvekraft? I så fall forklar.


Finner du det forsvarlig å spre denne feilinformasjonen når du er kjent med alle de lette hodene som leser hva du skriver? Innser du ikke selv at omtrent alt det du skriver om det norske skatteregimet knyttet til vannkraft og vindkraft er det rene sprøyt, men der folk som leser hva du skriver tror at du har peiling på hva du skriver om?

Du skriver om alle utlendingene som investerer i norsk vindkraft og benevner de grunneiere som får fylt opp lommebøkene fordi de er grunneiere som "Quislinger." Mulig du har et poeng der. Men burde du ikke i samme slengen i det minste forsøke deg på en analyse der du forklarer hvorfor store internasjonale energiselskaper står i kø for å sikre seg disse rettighetene?

Gjør internasjonale energiselskaper dette fordi de er noen idioter som ikke forstår at norsk vindkraft "ikke er lønnsomt," eller håper de på at kombinasjonen av noen Klimarealister og kjerringer med en hang til fibromyalgi skal fortsette å forlede det norske folk til å tro at "vindkraft ikke er lønnsomt"slik at det vil koste oss langt mer å ta tilbake kontrollen, enn om vi slapp denne feilinformasjonen fra Klimarealistene og deres medløpere?

Tillegg søndag formiddag, jeg regner ikke med å få noe svar så jeg fortsetter å gi korrekt informasjon om temaet;

Jeg har nå satt meg litt mer inn i Elsertifikatordningen (ESO), her er for øvrig en informativ artikkel om temaet;

https://www.harvestmagazine.no/pan/elsertifikater-hvordan-funker-de-og-hva-koster-de-oss

ESO er ikke noe EU eller EØS prosjekt, men et rent svensk/norsk samarbeid etablert i 2011 som skulle bidra til å øke utbyggingen av fornybar energi. Ordningen varer frem til 2021 og innebærer at all fornybar energiproduksjon - for Norge i praksis vannkraft og vindkraft - som blir startet opp før 31.12.2021 er omfattet av ordningen.

Sverige har besluttet å utvide ordningen i å gjelde frem til 2030, etter 2021 vil det i Norge ikke bli gitt nye Elsertifikater og det med den begrunnelse at vindkraft for lengst er lønnsom uten subsidier. Elsertifikater som blir gitt i 2021 skal benyttes innen 15 år slik at norske forbrukere vil være med på å finansiere utbyggingen frem til 2036, men verdien/kostnaden vil gå gradvis nedover mot null i 2036.

Kraftkrevende industri er helt fritatt ordningen, på samme måte som de er fritatt for el - avgift. (industrien betaler en redusert elavgift på 0,5 øre kWh, mens avgiften for forbrukere ligger på rundt 15 øre kWh)

Så hva koster så Elsertifikatene som betales av forbrukerne. Kostnadene varierer avhengig av etterspørselen av Elsertifikater og ligger i skrivende stund på ca. 1 øre kWt, eller ca. 0,89 % av den totale elpris på kr. 1.12 kWt norske forbrukere betaler for energien inkludert nettleie og avgifter.

https://www.ssb.no/elkraftpris/

Det er altså disse 0,89 % Telehiv hevder det norske folk begynner å kjenne vindmølledildoen trykke ubehagelig mot blæra nå.

Jeg ante virkelig ikke at det norske folk hadde en så sensitiv blære, personlig har aldri kjent på dette trykket.

Så var det KR myten om at vindkraft ikke er lønnsomt. Der finnes faktisk enkle metoder å teste denne myten på og den heter regnskaper.

Jeg har sett på regnskapene for 2018 til de fem største vindturbinselskaper som har vært drevet i minst fem år (alle tall i hele tusen,) disse viser

Navn                                                Driftsinntekter                              resultat før skatt                        innbetalt skatt

Midtfjellet Vindkraft AS                              130.631                                       28.916                                      7.769
Smøla Vind AS                                          112.784                                       43.484                                      9.370
Varanger Kraftvind AS                               100.402                                       32.603                                       5.739
Hamnefjell Vindkraft AS                              93.391                                       23.834                                       5.684
Lista Vindkraftverk AS                                 93.088                                       24.462                                       6.390


Uansett om en står på hodet og driter i vinkel så har det ubetydelige bidraget fra ESO praktisk talt ingen betydning for resultatene. Vindkraft i Norge er faktisk en gullgruve og det hører med til historien at flere av selskapene har tatt ut store utbytter.

Til dette kommer et ytterligere element som Telhiv har berørt ovenfor, nemlig avskrivningsreglene.

Avskrivninger er en regnskapsmessig utgift (om en vil; ikke ekte penger) som skal gjenspeile at en bedrifts produksjonsutstyr slites ned og må skiftes ut etter en tid. En typisk nedskrivningstid i industrien er 10 år, kjøper en bedrift en maskin til kr. 1.000.000,- kan bedriften avskrive 100.000,- pr. år i 10 år, dette føres som en utgiftspost som igjen reduserer overskuddet og dermed skatten.

Vindselskapene har en avskrivningstid på 20 år, det forutsettes altså at etter 20 år er utstyret verdiløst, gitt at i hvert fall deler av investeringene har en adskillig lengre levetid vil dette ytterligere øke det reelle overskuddet. For vannkraftverkenes del er nedskrivningstiden på det tekniske utstyret 40 år, og 67 år på dammer og rørgater.

Og til Telehivs spørsmål om hvorfor vind skal ha kortere nedskrivningstid en vannkraft er jo svaret åpenbart. Der er flere vannkraftverk i Norge som har stått og dundret og gått i snart 100 år, og dammene og mye av infrastrukturen har jo en levetid i et nesten evighetsperspektiv. Så i den grad noen er urettferdig behandlet i forhold til avskrivningsreglene, så er det i hvert fall ikke vannkraftverkene.

Sabben

Emeritus,
Når du legger så mye arbeid ned i ett innlegg fortjener det å være korrekt, vindkraft har en lukkerativ avskrivningsordning på 5 år og ikke 20.
https://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/OEkonomi/Avskrivningsregler

Emeritus

Dette var jeg ikke oppmerksom på og takker for korreksjonen. Når det er sagt så endrer det ikke mye på regnskapstallene på de verk jeg har kommentert over. De nye avskrivningsreglene gjelder;

QuoteEn spesialbestemmelse i skatteloven § 14-51 innebærer imidlertid at driftsmidler i vindkraftverk fortiden avskrives lineært med like store beløp over fem år. De gunstige avskrivningsreglene gjelder for driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021 når arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015. Regelen har sammenheng med det svensk-norske el-sertifikatmarkedet, og formålet er å sikre at avskrivingsreglene ikke skal være avgjørende for om vindkraftverk blir lokalisert i Sverige eller Norge. De gunstige avskrivningsreglene vil bli avviklet etter utgangen av 2021, når godkjenningsordningen for norske el-sertifikatanlegg utløper. Etter dette tidspunktet vil nye investeringer i vindkraft igjen være omfattet av de ordinære avskrivningsreglene, likevel slik at investeringer i vindkraft til og med utgangen av 2021 vil dra nytte av de gunstige avskrivningsreglene til og med 2026. 

https://home.kpmg/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2018/11/vindkraft-muligheter-og-trusler-pa-skatteomradet.html

De fem verk jeg gjengav regnskapene til ovenfor, Midtfjellet, Smøla, Varanger, Hamnefjell og Lista synes alle å følge de gamle avskrivningsreglene. Det ser jeg også på tallene (jeg kan gå langt tilbake i tid.)

De gamle regler er for øvrig slik:

- Gir, rotor, generator og styringsutstyr – saldogruppe d (20 % årlig avskrivning)
- Tårn, anlegg og bygninger – saldogruppe h (4 % årlig avskrivning)
- Transformator og ledninger for oppkobling til kraftnettet – saldogruppe g (5 % årlig avskrivning)
- Ikke avskrivbare driftsmidler; grunn, vei mv.

Og altså ikke 5% lineært (20 år) slik jeg opplyste i forrige innlegg, dette tallet hentet jeg fra NVE's oversikt ovenfor som opererer med en brukstid på vindkraft på 20 år. De vanlige reglene vil da tre i kraft igjen etter 2021.

De nye avskrivningsregler gjør i så fall nyere vindkraft enda mer lønnsomme og endrer ikke på det faktum at eksisterende vindkraft som avskrives etter de vanlige reglene også er svært lønnsomme.

De nye reglene er for øvrig kun gjeldende for vindkraftverk "når arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015."
Nå har jeg ikke sjekket rettskilden selv da KPMG pleier å være pålitelige, men gitt de mange år det tar fra arbeidet med prosjektet begynner til den første kraften er produsert, betyr dette sannsynligvis at foreløpig så er ingen anlegg som kan avskrive etter de nye reglene kommet i drift.

TILLEGG: Nå sjekket jeg kilden direkte:

Quote § 14-51. Avskrivning av vindkraftverk (1202A)

Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, (1202B) avskrives med like store årlige beløp over fem år, når arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015. (1202C) Det samme gjelder for internt nettanlegg (1202D) og betongfundament for vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder presisere hvilke driftsmidler bestemmelsen skal gjelde for. (1202E)
     

Lovkommentaren er ikke særlig opplysende:

QuoteNote (1202C)
Ved Per Helge Stoveland. Noten er sist hovedrevidert 21.05.2019.

For driftsmidler i vindkraftverk ervervet før 19. juni 2015 eller hvor prosjektet er påbegynt før dette tidspunkt, gjelder de ordinære reglene om saldoavskrivninger.
       

Hva som menes med hvor prosjektet er påbegynt kan sikkert skape litt usikkerhet, det kan neppe være fra det tidspunkt noen begynte å tenke på det, men der det er stiftet et selskap og søkt konsesjon kan det ikke være tvil.

Bebben

emeritus skriver

QuoteNå snakker jeg om forholdene i Norge, ikke vindkraft generelt. Og den vakre historien om alt naturen har gjort for oss stemmer jo ikke i det hele tatt. Olje, gass og kull må først utvinnes til en betydelig kostnad og deretter flyttes over lange avstander, så må det lagres og til alt overmål må det betales for også. Fossile kraftkilder er ikke mer "nonintermittent" enn kvaliteten på leveringskjeden. Og vinden lar seg ikke affisere av om det er fare for krig i den Persiske Gulf.

Og for vannkraft har naturen bare gjort litt av jobben. 75% av norsk vannkraft er magasinbasert og er avhengig av slike:

For det siste har fortsatt naturen gjort mesteparten av jobben, det er derfor vi kan bygge en demning. Eller mener du at utbyggerne har laget hele nedbørsfeltet til vassdraget? Bildene dine underbygger poenget mitt snarere enn å motsi det.

Vedrørende fossile brensler så er lønnsomt å utvinne dem og transportere dem, selv til "en betydelig kostnad". Årsaken er at energien de inneholder, er langt større enn den energien (og dermed indirekte kostnadene) som går med til utbygging, produksjon og transport. Denne energitettheten har naturen selv sørget for. I atomkjernene er den selvfølgelig ennå høyere...

Fortell nå hvor stor jobb naturen har gjort for oss når vi skal sanke inn vinden.

Vedrørende lønnsomheten i havvind la jeg for så vidt ikke så mye mer i det enn at jeg tenkte på at Pål Eitrheim i Equinor nylig uttalte at det var "urealistisk at havvindparken Hywind blir lønnsom":

https://e24.no/energi/i/WbWeod/equinor-topp-urealistisk-at-havvindparken-hywind-blir-loennsom

Til tross for milliarder  i subsidier.

Jeg ser du finner overskudd i noen vindkraftselskaper, og det er jo vel og bra. Men de har visst litt å ta igjen? Det er ikke vanskelig å finne artikler som handler om store tap etter optimistiske prognoser, f. eks:

- Statkraft skrev ned verdien av sine svenske vindparker med 1,75 milliarder i 2016
https://roanhytteforening.no/statkraft-tok-milliardtap-pa-vindkraft-i-fjor/

- Fitjar kraftlag har tapt 33 millioner kroner på engasjementet sitt i Midtfjellet Vindpark
https://kraftnytt.no/2016/10/17/tapte-33-millioner-pa-vindparken/

En av forklaringene som ble gitt på disse og andre tap var "lave strømpriser". Dette er jo en implisitt innrømmelse av at denne type kraftproduksjon er dyrere enn den som den konkurrerer med. Og joda, bare prisen blir høy nok blir vel hva som helst lønnsomt? Det er vel ikke tilfeldig at strømprisen i Danmark og Tyskland er høyest i Europa. Spørsmålet er om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i infrastruktur som på grunn av sin art er mindre effektive. For meg ser det ut som "det grønne skiftet" er en idé som er det motsatte av økonomisk vekst, som går ut på å oppnå stadig mer for stadig mindre innsats. Det må som sagt investeres mye mer energi - og da mener jeg energi og ikke penger - per energienhet som kan hentes ut i forhold til f.eks. vannkraft og kjernekraft.

Til dette kommer selvfølgelig problemene med lagring. Jeg har ikke sett noe sted at disse er løst. Inntil da virker det prematurt å rulle ut disse energitypene i stor stil.

Nå hevdes det at kostnadene går ned på grunn av bedre teknologi og at vindkraften vil bli konkurransedyktig uten subsidier. Og det er jo flotte greier. Og havvind kan de altså bygge ut langt til havs uten å rasere norsk natur. Kanskje det blir bra hvis de får det til, men det er ikke noe jeg vil satse mine sparepenger på. Jeg vil helst holde grønne fantaster langt unna både dem og pensjonen min. De kan investere sine egne penger og skape sine egne klimajobber: Det er fri etableringsrett i landet og både billig, enkelt og ubyråkratisk å starte opp.

For å vri litt på noe jeg skrev tidligere, ville jeg ha vært mer bekvem med det grønne dollarblikket enn jeg er med blikket for det grønne skiftet. Jeg oppfatter at det er en ideologisk faktor med i spillet her, og at den faktisk utgjør en usikkerhets- og risikofaktor for vurderingen av hvor lønnsomt, enn si fornuftig, denne satsingen egentlig er. Og der tror jeg kanskje også du vil finne en del av forklaringen på hvorfor så mange klimaskeptikere også er skeptiske til "fornybar" energi.
Jo dårligere tider, jo bedre skjemt! (Ernst Röhl)

Emeritus

Kjapt svar, hvis du mener at vannet har gjort jobben med å renne nedover har du rett, men hva hadde kraftprisen vært i dag hvis disse damanleggene skulle bygges i dag? Alle mine tall bygger på kostnadene i dag og hva det koster å utvide den norske kraftproduksjonen og da hevder altså fagetaten at vind allerede i dag er billigst og i løpet av noen år vi bli markant billigst.

Statoils prosjekt på Tampen blir bygget for å redusere CO2 utslippene på sokkelen, og det blir i beste fall et nullprosjekt siden alternativet er å benytte den gassen som allerede er på plattformen. Men i store bildet er dette en bagatell, Statoil skal de neste årene investere flere hundre milliarder på ulike kommersielle prosjekter de helt sikkert ikke planlegger å tape penger på:

https://www.equinor.com/no/what-we-do/new-energy-solutions/our-offshore-wind-projects.html

Lagringsproblemet er for lengst løst, det er jo nettopp det som gjør situasjonen i Norge helt unik. Det er akkurat like enkelt "å lagre" vindkraft som det er "å lagre" de ca. 35 TWt som produseres av ikke magasinert vannkraft. Man skrur av magasinverkene når vinden blåser og skrur de på når vinden ikke blåser. Dette har Samkjøringen drevet med i 70 år i forhold til uregulert vannkraft og der er masse kapasitet å ta av. Er ikke det tilstrekkelig kan eksisterende magasinverk benyttes som pumpeverk. Da benytter en overskuddsenergien fra vind og pumper vann fra lavere magasiner opp i høyere magasiner og beholder ca. 90% av energien. Dette er kjent og velprøvd teknologi.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pumpekraftverk

Det er regnet på hvor mye Norge kan fungere som batteri for kontinentet, Sørvestlandet alene kan håndtere ca. 30 TWh, tas hele landet i bruk er lagringskapasiteten mer enn stor nok til at vi kan doble den norske kraftproduksjonen uten å bygge en eneste ny dam, og all denne energien vil være "nonintermittent."

Regnskaper er regnskaper og når de fem største anleggene i Norge går med store overskudd og subsidiedelen er next to nada er det i grunn ikke så mye å diskutere. Og det var synd med Fitjar Kraftlag som ikke hadde nerver til å sitte lenger, de tre siste årene (2016, 2017 og 2018) har eierne av Midtfjellet tatt ut et utbytte på henholdsvis 14.000, 25.000 og 28 000, eller 67 millioner kroner. Det gjør ikke et selskap med svak økonomi.

Og de eneste som "ideologerer" er klimaskeptikere, det ser du på det totale vrengebildet som gis bl.a. her på bloggen. Min begeistring har ingenting med ideologi å gjøre, på lik linje med grådige internasjonale investeringsselskaper ser jeg på dette som en jævlig god forretningsmulighet og et av mange bein vi kan stå på når vi etter hvert må erstatte de ca. 800 milliard i inntekter som en gang i fremtiden forsvinner fra sokkelen. Og i tillegg er jeg på dette punktet nasjonalsosialist (ikke i den vanlige betydningen,) det er en skam at norske politikere ikke for lengst har lagt en strategi for nasjonalt eierskap. Men det kommer seg, Statkraft investerer nå som bare faen og åpner i disse dager sammen med Fosen Kraft det største feltet i Norge til en kostnad på over fem milliarder og med en effekt på 288 MW, da snakker vi om parker med den samme produksjonskapasitet som store magasinverk.

Jeg tror vi trygt kan overlate dette til Statkraft og de som kan det.

Bebben

Et enda kjappere svar:

QuoteStatoils prosjekt på Tampen blir bygget for å redusere CO2 utslippene på sokkelen, og det blir i beste fall et nullprosjekt siden alternativet er å benytte den gassen som allerede er på plattformen. Men i store bildet er dette en bagatell (...)

Sammenlign dette med

QuoteOg de eneste som "ideologerer" er klimaskeptikere (...)

Altså er milliardene i subsidier rettet mot å "redde planeten". Hvilket man må være særdeles sterk i troen for å tenke at de vil gjøre, enn si utgjøre noen annen forskjell enn rett og slett å ta de samme pengene og hive dem på sjøen, eller betale noen samiske sjamaner eller voodoo-spesialister fra Karibia for å oppnå det samme. Og det altså selv om man skulle tro at Planeten må reddes fra Karbondjevelen.

Et par milliarder her og et par milliarder der, det blir fort penger av slikt, har jeg latt meg fortelle. Men vi er altså så rike at vi har råd til det. Jeg tror jeg vet svaret på hvorfor, og det siste som kunne ramle meg inn, var å skamme meg over det.

Når det er sagt, liker jeg som sagt dollarblikket ditt bedre enn "How dare you"-blikket, og jeg innser lett at jeg ikke sitter med alle svarene. Gjør Statkraft og emeritus det, slik at dette faktisk kan bli et industrieventyr? Vel, jeg ville som et minimum ikke lagt alle eggene i den kurven der.

Jo dårligere tider, jo bedre skjemt! (Ernst Röhl)

Emeritus

Ideologi? Hvilken ideologi representerer eksempelvis jeg som kort og godt legger til grunn den vitenskapelige konsensus på området som sier at fortsatt uhemmede utslipp av klimagasser kan/vil føre til uønskede konsekvenser hvis disse ikke begrenses? Med unntak av Carl I. Hagen et al. er det jo også tverrpolitisk enighet om dette i Norge, i resten av Europa, Japan, Kina - ja stort sett hele den industrialiserte del av verden? At der er uenighet om nyanser og hvilket hastverk en bør legge for dagen er heller ikke "ideologi."

Det er heller ikke ideologi at jeg mener vi kort og godt skal følge Helsedirektoratets anbefalinger om vaksinering av barn og resten av befolkningen.

Karl Marx, Bertrand Russel og Thomas Aquinas var ideologer, uansett faen hva som skjer vil Gerald Mehl og Suki Manabe aldri bli omtalt som ideologer, noe Jean-Baptiste Joseph Fourier, Svante Arrhenius eller Guy Callendar heller aldri vil bli.

Emeritus

Telehiv har lagt ut en ny artikkel i samme bane som denne strengen. Det fremgår at der er hele 1300 ulike tema nå på KD.com og jeg tipper at minst 20 av de gjelder alternativ eller fornybar energi, så jeg limer inn Telehivs link her og fortsetter;

QuoteE24 har lagt ut denne artikkelen, med så mange energiframskrivninger og antakelser som kan debatteres at jeg bare legger den ut til alle deres andre info:
https://e24.no/energi/i/9v0Jzw/iea-frykter-urettferdig-fordeling-av-nettkostnader-venter-kraftig-vekst-i-fornybar-energi.

Eller for å si det slik:
Bare i denne artikkelen er der sikkert antakelser og påstander nok til å holde alternativ-diskusjonen på Durek-nivå helt til jul :-)

Det finnes bokstavelig talt titusenvis av artikler om alternativ energi, (u)lønnsomhet, nettproblemer, intermittitet (jeg burde finne et bedre begrep.)

Det fine med utviklingen er at vi ikke lengre er avhengig av artikler om hva tilhengere og motstandere og alarmister og deniers mener om alternative kilder, vi har allerede begynt å få en fasit.

For Norges del har vi den ultimate og udiskutable fasiten, nemlig de ulike vindselskapers regnskaper, hvis disse leses i sammenheng med det vi vet om subsidiesystemet er det ikke lenger noe å diskutere, med mindre det hevdes at Phil Jones og Michael Mann har vært der og tuklet med dette også. I så fall sender jeg en hitman etter vedkommende som påstår det.

Så til Telehivs artikkel. Den gjelder nettet og sol, særlig de problemer lokal sol gir, der folk har sol på taket og får dekket kanskje 60% av behovet, men er avhengig av nettet for de siste 40% av tiden. Dette ser åpenbart problematisk ut, men gjelder ikke norsk vind.

Norske vindparker drives ikke av forbrukere men er samlet i klynger spredd ut over hele landet, på samme måte som vannkraftverkene er spredd ut over hele landet og kan benytte den samme infrastrukturen som vannkraftverkene. Nettet må selvsagt tilpasset en øket produksjon, men der er ingen forskjell på å ta i mot 230 MW/s fra et vindkraftverk som det er å ta i mot 230 MW/s fra et vannkraftverk. Dette har samkjøringen drevet med i minst 70 år og det er akkurat de samme elektronene som beveger seg gjennom nettet om det er vind eller vann.

Og nå er altså hele denne diskusjonen - om norsk vindkraft er lønnsom - ikke lenger noe en behøver å ta stilling til ved å lese i ulike artikler fra Bloomberg eller WUWT, vi har den ultimate fasiten i regnskapene. Så vil de kommende årene vise.

Emeritus

Sandra B. i SP er ute med et nytt forslag på D18 for hvordan å regulere hvor og ikke det kan bygges vindkraft. Forslaget går ut på at det skal være kommunal vetorett for utbygging, samt at mer av verdiene må bli værende igjen i lokalsamfunnet. Og hva var svaret fra vindbransjen?

Jo, at av 39 konsesjoner som er gitt de siste årene er der bare ett - 1 - tilfelle, der kommunen har vært i mot og konsesjon likevel er gitt. Representanten fra vindkraftbransjen kom til alt overmål med følgende forslag: Det bør innføres en avgift på produsert antall kWt som vindselselskapene skal betale, og som i sin helhet skal tilfalle lokalsamfunnet (les kommunene.) Og dette i tillegg til eksisterende avgifter de betaler, bl.a. eiendomsskatt som allerede tilfaller kommunene, og ordinær selskapsskatt som ikke blir overført til Cayman Islands hvis Skattedirektoratet gjør jobben sin. Den rettslige problematikken er identisk med den skattemyndighetene begynte å lære seg allerede på 70 - tallet når det gjald oljeindustrien.

Jeg begynner å forstå at flere og flere i norsk politikk oppfatter Sylvi Listhaug som en løs kanon og ikke tar sjansen på å samhandle med henne. Hun er blant de mest prinsippløse politikere Norge har hatt de siste femti årene og er totalt upålitelig, nesten alle utspill dreier seg om kun en sak i ulike fasetter, og det er saken Sylvi.