Tyrkia/Syria, Europa og Brexit

Started by Emeritus, 10.10.2019, 15:08:27

Previous topic - Next topic

Emeritus

Det som nå skjer i Tyrkia/Syria er et glimrende eksempel på hvorfor Brexit og en fragmentering av Europa vil være svært skadelig for nettopp Europa.

Først har vi denne herren:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/10/10/195617560/erdogan-truer-med-a-apne-porten-til-europa

Som truer med å sende 3,5 mill nye muslimer til Europa. Så har vi denne herren:

https://www.axios.com/trump-isis-escapees-syria-turkey-kurds-a74c803c-6b5b-4006-af45-6ff750b29a68.html

som kan fortelle oss at de flere tusen IS krigere som kurderne har i fangeleirer vil stikke til Europa, ikke til USA, så da er det ikke så farlig.

Dette burde Europa hatt kontroll på selv, det gjelder både egne grenser og ikke minst hva slags faenskap USA steller til i våre nærområder for så å velte belastningen over på Europa i form av flyktningestrømmer og infiltrasjon av terrorister. Det "klassiske" Europa har større befolkning og større BNP enn USA, like fullt lar vi oss herje med av Putin, Erdogan og Trump, hadde Europa stått samlet og der en ikke tillot at bl.a. Trump og Putin aktivt går inn for Brexit nettopp for å hemme utviklingen av et selvstendig og sterkt Europa, kunne vi i de minste ha gitt de en smekk i våre umiddelbare nærområder.

Fuck Brexit og de krefter som arbeider for at Europa ikke kan bli herrer i eget hus.

Ex-administrator

EU gikk for langt. Det er problemet.

Brexit er symptomene på sykdommen, og var uunngåelig med så mye virus som kommer fra Brussel.

Ja, EU er en sikkerhetspolitisk suksess nesten uten sidestykke i verdenshistorien. Så hvorfor kunne de ikke stoppe? Hvorfor kunne de ikke fortsette å være en allianse mellom forskjellige nasjoner? Hvorfor må de skjære stadig flere over samme byråkratiske kam? Til og med Norge, som ikke er medlem engang, skriver fra seg råderetten over egen energi og samferdsel, samt at folk i Finnmark og på Svalbard gradvis må innrette seg mer og mer til samme reglene som de som har utsikt over Middelhavet. Idiotiske direktiver i tonnevis, som overhodet ikke er skapt for å ha samme effekt i Vadsø som i Fuengirola.

Det er en fuckings skandale at det har gått så langt. Altfor mange i EU har vært besatt av tanken på en UNION i stedet for en allianse, og så nok for seg å bli én nasjon i løpet av dette århundret. Og der er verdenshistorien nådeløs. Dess større en enhet er, dess sikrere er dens kommende undergang.

Heia Brexit, da ender vi heldigvis ikke opp som nasjonen Europa.

Emeritus

#2
At EU har gått for langt og for hurtig har EU etter hvert innsett selv.

Men at alle disse direktivene fratar oss så mye selvstyre er en sannhet med store modifikasjoner, og der noen i den norske debatten har dratt dette så langt at det for lengst har forbigått det latterlige. Vi hadde bl.a. en diskusjon for et års tid siden - startet i Resett - som i fullt forbannet alvor hevdet at vi nordmenn snart ville gå rundt som stinkende svettebomber fordi EU skulle forby elektrisk oppvarmede varmtvannstanker. Det var ikke en gang fake news, men et rent påfunn uten snev av basis. Det gikk så langt at Energiminister Terje Søviknes måtte skrive et eget innlegg i Resett og gjorde oppmerksom på dette. Men i stedet for at Lurås tok konsekvensen og opplyste det i klartekst, lot han galskapen utvikle seg og nå går en rekke norske rednecks rundt og tror at deres siste dusj er rett rundt hjørnet, og forbanner EU i samme slengen. 

Trenger vi et eget Vegdirektorat i Norge som skal utforme norske trafikkregler, norske krav til kjøretøyer og norske krav til trafikkopplæring og hva som kvalifiserer til førerkort? Hadde det ikke holdt med 10 norske byråkrater i Brussel som kunne sørge for at norske særforhold hadde blitt ivaretatt, slik det også skjer i dag, mens Vegdirektoratet fortsatt er besatt av hundrevis av såpekokere som har samme oppgaven.

Du skriver at vi har avgitt makt knyttet til samferdsel, er det Postdirektivet du tenker på, eller det nye Jernbanedirektivet som nå ligger på beddingen og som Ap nå er i mot, mens de ikke sitter i regjering?

Jeg hørte i går en debatt på D18 der fagforeningene i NSB gikk hardt ut mot det nye direktivet uten at jeg forstod et eneste av argumentene. Det ble bl.a. hevdet at tog var så spesielt i Norge at her måtte alt styres av Stortinget og at overnasjonalitet på jernbanesektoren nærmest ble sammenlignet med en nasjonal katastrofe. Ja NSB har i minst 50 år vært en nasjonal katastrofe i den forstand at vi ikke har fått det vi skal ha for pengene. Vi kan ikke en gang å bygge jernbanestrekninger uten at det koster mange ganger mer enn i sammenlignbare land, og dette gjelder Østlandet som har omtrent samme topografi som resten av Europa. Asta - ulykken avslørte at NSB hadde et signal/sikkerhetssystem som de fleste afrikanske land hadde blitt flau over. Reisetiden mellom Bergen og Oslo var kortere på 70 - tallet enn i dag. Og NSB er så upålitelige og sløve at ethvert forsøk på å overføre gods fra vei til bane strander gang på gang. De greier ikke en gang å bygge et par krysningsspor ekstra mellom Bergen og Oslo, noe som kunne ha øket godskapasiteten betraktelig, og fiskeeksporten fra Nordvestlandet - som er enorm - går fortsatt med bil fordi NSB ikke greier å organisere noen faens ting via Raumabanen.

La for all del svenskene og tyskeren ta over hele dritten, gi såpekokerne i NSB konkurranse så kanskje vi etter hvert får noe igjen for pengene. La beslutningene i samferdselssektoren bli tatt basert på faglige kriterier, i stedet for at en eller annen Senterpartiordfører skal ha veien lagt litt lengre bort fra fjøset sitt. Eller for ikke å snakke om siste skrik nå, Nord-Norge banen, det er kun i Norge et slikt komplett idiotisk forslag kunne ha dukket opp.

Så sikkerhetspolitikk, som var mitt tyngste argument. Der har jo EU ikke fungert fordi vi har NATO. Og USA vil jo ikke at EU's forsvarssamarbeid skal styrkes på bekostning av NATO. Så her sitter vi europeere som har en større økonomi og befolkning enn USA, og lar oss herje med av en orange orangutang i det hvite hus som nå nettopp har stukket kniven i ryggen på kurderne. Det er mao all grunn til å stille spørsmål ved den såkalte sikkerhets"garanti" USA/NATO har gitt bl.a. Norge. USA driter i garantier og avtaler, de gjør kun det som til enhver tid tjener USA's interesser, og hvis USA skulle ha andre prioriteter når Norge en dag skulle trenge de, er jeg redd for at vi kan bli skuffet.

OK, det var en bra pro EU - utblåsning. Men dette begynte med Tyrkia. Jeg ønsker ikke å fremstå som for navlebeskuende, men for meg og flere her på forumet har invasjonen allerede fått praktiske konsekvenser, det meldes nå i morgentimene om det første terrorangrep inne i Tyrkia der bl.a. fem barn skal være drept. Dette er sannsynligvis bare en begynnelse der kurderne etter hvert vil sikte seg inn på turistområdene lengre vest, og da avlyser jeg min planlagte tur til Alanya, og de tanker er jeg neppe alene om, så vi får håpe at dette er begynnelsen på slutten for Erdogan.


*NSB - ja jeg vet at det heter VY, Jernbaneverket etc.

Telehiv

#3
Quote from: Emeritus on 11.10.2019, 09:12:29
*NSB - ja jeg vet at det heter VY, Jernbaneverket etc.

Ja, Gud hjelpe oss om NSB - i disse globalisttider - skulle fortsette å hete noe med stat i....hehe

Ellers satt jeg i går og leste meg opp på mulige nye og/eller revitaliserte gamle konfliktsoner Europa kan komme opp i etter hvert, kan nevne i fleng:

- UK er nok ikke så ferdig med de katolske terrorister som man har ønsket å tro en stund, Irland-syndromet kan blusse opp på nytt i slagskyggene rundt Brexit hvis de gale kortene spilles klossete nok enda en gang
- Syria er i utgangspunktet et MØ-land, men konflikten er like mye vestlig: Den syriske borgerkrigen er en konflikt mellom myndighetene, ledet av Bashar al-Assad, og ulike opprørsgrupper. Flere av opprørsgruppene kjemper også seg imellom. Russland og Iran støtter Assad-regimet. USA og allierte som Frankrike, Tyrkia og Saudi-Arabia bistår noen av opprørsgruppene, og kjemper mot andre, blant annet mot Den islamske staten (IS). Med Tyrkias nye aggresjon dras NATO og verden forøvrig inn i et stadig mer ukontrollerbart spill som kan eskalere til storkonflikt.
- Libya kan ikke ses løsrevet fra de europeiske spenninger, siden (den i hovedsak europeiske ledete) invasjonen i 2011 har ført til kaos og lovløshet, inkludert oppblomstring av menneskehandel og islamistisk ekstremisme som spilles over på Europa i økende grad.
- Balkan er en hvilende og flersidig revansjelysten bombe, særlig i Serbias mer sekulære maktkorridorer lyser hatet mot både resten av Balkan og ikke minst Europa forøvrig, som de mener seg svært usaklig behandlet av ifm borgerkrigene. En (sentralstyrt) europeisk forskyvning av (MENA) immigrant-problematikk til større byrde for denne delen av Balkan kan bli en fyrstikk til lunten
- Kosovo er en ekstra følsom sak her, med konflikttråder ikke bare til Serbia men også til stormaktene: Kosovo erklærte seg uavhengig 17. februar, 2008. Løsrivelsen førte umiddelbart til opptøyer i Serbias hovedstad Beograd, og i nord i Kosovo hvor de fleste kosovo-serberne bor. Serberne protesterte mot løsrivelsen, og hevdet den var i strid med folkeretten. Noen land gikk umiddelbart ut og anerkjente uavhengigheten (blant andre Frankrike, Storbritannia, USA og Norge), mens Serbia og deres gamle støttespiller Russland fortsatt nekter å anerkjenne Kosovo som en egen stat.
- Øst-Europas rolle i EU; hvis EU fortsetter å omtale de øst-europeiske "immigrantfiendtlige" landene like nedlatende som nå, kan det vokse opp ganske militante og store anti-demokratiske bevegelser - de har knapt kommet seg etter Sovjets etno-rokkeringer og prøver å reorganisere seg som nasjonalstater. Noe som havner i stadig større konflikt med EUs overstatlige sentralisme. De mottar samtidig en overrepresentativ økonomisk støtte fra EU og sliter med å få nok folkelig støtte for å dra en Ugrit osv. foreløpig. 
- Ukraina er selvsagt allerede en åpen konflikt som foregår på ulike nivåer: Mellom grupperinger innad i Ukraina; mellom ukrainske myndigheter og Russland; og mellom NATO og Russland. Det er en konflikt om landområder, makt og sikkerhet, hvor spørsmål knyttet til historie, identitet og folkerett er viktig
- Jødene: Det er skremmende og vondt å se hvordan jøder over hele Europa, i takt med økningen av islamske ekstremister, nå antastes på åpen gate om ikke de passer på å skjule sin kippa ("jødekalotten") og andre "jødestjerne"-indikatorer. Jeg hørte et intervju med en jødisk Oslo-dame på radioen i morges, og hun opplyste at de nå følte seg svært utrygge ved å bevege seg på åpen gate i Oslo. Inntrykket er at de nå er reddere islamistene enn de høyre-ekstreme.
- I et større bilde: Hvor lenge vil Europa passivt se sin liberale, demokratiske og kjønnslikestilte kulturplattform smuldre? Og hvordan vil et evt. mot-opprør utvikle seg? Farlige undergrupper vil alltid utvikle seg i sånne scenarier, og landene med kortest og dårligst demokratisk erfaring vil mest trolig først degenerere til gatejustis.
-
 

Emeritus

Syria var rimelig stabilt under Assad - regimets hårde hånd, på samme måte som Libya og Irak var det under Gaddafi og Saddam.

Der var ikke en eneste sunni terrorist verken i Irak, Syria eller Libya før USA åpnet helvetes porter i Irak og deretter stakk med halen mellom beina. Når BushII i sin tid vurderte å invadere Irak, sa den langt klokere Collin Powell direkte til BushII (Powell var mot invasjonen)"If You break it, You will own it."

https://www.theatlantic.com/international/archive/2015/09/the-pottery-barn-rule-syria-edition/408193/

Men USA har løpt fra eierskapet av Irak og forlot noe som tilsynelatende så lovende ut, et resultat som ikke var bærekraftig og som i all hovedsak hadde blitt etablert ved å dele ut uendelig mange sekker med $ til ulike klan og stammehøvdinger. Og uten Irak, intet IS, og heller ingen borgerkrig i Syria.

Europa har nå innsett at det må bli slutt på å fylle opp med fremmedkulturelle og at prioritet nr. 1 er å rydde i eget hus. Ikke alle innrømmer det, men der er ikke mye reell vilje til å fortsette den politikk som har vært rådende de siste 50 årene. Og alle de ulike konfliktene innad i det gamle Øst - Europa, og for den del i Vest - som den i Spania - kan kun løses av EU og da av et EU som opprettholder de liberaldemokratiske verdier EU er bygget på. Derfor er det så jævlig synd at en av de mest verdifulle nasjonene i denne tradisjonen avholdt dette idiotiske valget for et par år siden. Brexit kommer nok til å skje til slutt. Det er helt riktig at hele establishmentet hittil har motarbeidet det. Men skulle det ikke skje og GB forblir i EU, vil engelskmennene forbli en pest og en plage videre, og det vil bare svekke resten av EU's bestrebelser på å rydde opp. For opprydding er det virkelig behov for.

Emeritus

Sitat Telehiv:

QuoteJa, Gud hjelpe oss om NSB - i disse globalisttider - skulle fortsette å hete noe med stat i....hehe   

La det være klart: Jeg har ingenting i mot at staten både eier og driver saker og ting. At staten/det offentlige skal ha eierskap og kontroll til kraftressursene er jeg 100% tilhenger av. Jeg håper Stortinget snarest mulig innfører samme prinsippene knyttet til vindresurssene som på sikt kan bli like verdifulle.

Likeledes at staten har negativ kontroll på DnB selv om bankdrift er noe stater stort sett har holdt seg borte fra, men et så lite land som Norge bør ha en nasjonal eiet forretningsbank, og i mangel på Wallendaler må staten ta rollen. Alternativene Røkke, Fredriksen eller Hagen hadde vært å miste nattesøvnen av.

Men dette betyr ikke at staten/det offentlige drive sykehjem, barnehager, bosstømming, togtrafikk, veibygging og en rekke andre oppgaver som først og fremst fagbevegelsen synes å ha etablert som et must for at det skal gå bra. Dette er drift og der viser all erfaring at hvis det ikke drives og styres etter forretningsmessige prinsipper så ender det opp med ineffektivitet og surr.

Den beste garanti for at statlige/offentlige eide virksomheter skal gå til helvete er at avgjørelsene tas ved å benytte den vanlige incestuøse  Senterpartimetoden der en setter sammen et styre bestående av politikere og et par fagforeningstopper der alt de har til felles er at de ikke har greie på noe som helst og lar alle ulike sidemotiver være styrende for beslutningene.

Forby Senterpartiet!!! 

Emeritus

#6
Jeg følger litt med på nyheten. Det har nå oppstått et enormt lojalitetsproblem bant de gjenværende amerikanske styrker i Syria.

Kurderens militære organisasjon - Peshmerga - er kjent for å være den mest veldisiplinerte og dyktigste militære styrke som ikke er knyttet til noen FN - anerkjent nasjon, og det i den grad en ikke erkjenner at de ca. 23 til 27 millioner kurderne snart bør få sin egen nasjon.

Og hva er problemet? Siden Peshmergaen både er velorganisert og pålitelige har amerikanerne inngått avtaler om at de skal beskytte de amerikanske basene i Syria og nå spør kommandantene i  Peshmergaen på hvilken side amerikaneren kjemper, skal vi vokte over at våre fiender ikke angriper styrker som vi i lang tid har kjempet sammen med, men som nå ikke lenger støtter oss, men tvert i mot velsigner at vårt folk blir angrepet?

Emeritus

https://www.aftenposten.no/verden/i/wP54oL/erdogan-sa-de-bare-skulle-drepe-terrorister-sara-8-lekte-i-hagen-da-granaten-traff

Selvfølgelig blir de sivile rammet og gjerne hardest. Men nå har tyrkerne endog skutt i nærheten av amerikanske styrker. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at Erdogan kort og godt skal ta rotta på Peshmergaen, en styrke som har tapt 10.000 mann i kampen mot IS.

Kan USA og for den del Europa sitte å se på dette? Drømmescenariet ville jo være at Peshmergaen viser seg så sterke at Tyrkia får trøbbel og påkaller NATO og artikkel 5.