Skamming en sentral del av barneoppdragelsen i århundrerMen skamming finner nå helt
nye veier til maktutfoldelse: Skam omfavner snart alle våre daglige gjøremål som kan kobles til
klima.
La oss imidlertid først ta en mer generell runde i denne effektive styringsredskapen for menneskelig atferd:
Historien kan framvise rike - og ikke minst effektive - tradisjoner rundt
skamming, med grunnlag i tradisjonelle, bibelske moralnormer og oppdragelsesprinsipper der
barn skal tuktes og alle skal være lydige, enten det er overfor foreldrene, husbonden, budene eller Gud.
I Salomos ordspråk kapittel 13, vers 24 heter det for eksempel: «
Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» I Norge, Nord-Europa og andre deler av verden ble det imidlertid etter hvert mer vanlig med mindre voldelige metoder, for eksempel å sette ulydige eller frekke småbarn og unge elever i
skammekroken hjemme eller på skolen, som en mindre streng og grov straff enn fysisk avstraffelse i form av ris, pisking, ørefiker, lugging og annen pryl.
Akvarellen Skamvrån («Skammekroken») ble malt av den svenske kunstneren Carl Larsson i 1894.
Å sette ulydige barn i skammekroken var en vanlig straff i 1800-tallets barneoppdragelse.Lenger nede på kontinentet gikk det ofte hardere for seg (uten det skal frikjenne alle hjemlige voldsutøvere av sorten "i god mening" til denne dag):
Fysisk avstraffelse av barn som metode i barneoppdragelsen har vært begrunnet med Bibelens ord om å tukte den man elsker.
Bildet viser en tysk lærer fra 1500-tallet som riser en elev på rumpa som en ydmykende straff, men også i pedagogisk og dannende øyemed.Skamming mot voksne - fra gammel kirketukt til nytt klimapolitisk virkemiddelI vår tid kreves det mer subtile metoder enn primitiv fysisk straff for å oppnå en vellykket skamming av
et visst offentlig omfang. Dette er imidlertid heller ikke nytt, og slett ikke forbeholdt dagens maktsyke klimafanatikere: Peking mot sterke skam- og skyldgrunnlag har alltid blitt brukt psykologisk som effektive midler i en sosial kontroll av menneskers atferd. Dette har siden eldgamle tider tatt seg uttrykk i ulike typer stigmatisering og skamstraffer for forskjellige slags lovbrudd. Eksempler på bruk av vanærende symboler og offentlig skam omfatter alvorlige straffer som gapestokk, steile og hjul, brennemerking, autodafé (den offentlige forkynnelse og senere også fullbyrdelse av inkvisisjonens kjennelse i kjettersaker) og annen åpen uthengning og latterliggjøring. Det har også vært vanlig å utpeke syndebukker, og gi menneskegrupper kollektiv skyld for noe negativt. Kjente eksempler er tvangsbruken av jødestjerner i Hitler-Tyskland og skamklipping av tyskertøser etter andre verdenskrig. I moderne tid kan outing av homoseksuelle til en viss grad betraktes på samme måte.
Klimaskammingen forlengst annammet som skattepolitisk moralgrunnlagNå er det altså mennesker som ikke kryper for kvasiforståelsen av "korrekt klimaatferd" som skal henges ut og sanksjoneres. Det er ikke bare selvoppnevnte "klimaeksperter" og andre ukvalifiserte verdensfrelsere folk må stå til regnskap for:
Myndighetenes skatteleggingsprofil er her blitt en stadig tydeligere del av denne maktutfoldelsen: Nekter du å delta i den offentlige "klimaofringen" (underkaste deg alle kostbare klimapåfunn) er du umoralsk og kan straffes på ulikt vis med bøter og tvangsforelegg.
Gitt den historisk dokumenterte samfunnseffekt av skamming, er det derfor ikke så underlig at dagens klimaaktivister leter fram disse gamle herske- og ydmykelsesstrategiene for å fremme sine saker og motiver. Men vi skal merke oss at man dermed også dreier skammingen over fra den mer typiske historiske bruk innenfor
barneoppdragelsen til brennemerking av
voksnes atferd ifht. å tvinge gjennom moralregimet for "korrekt klimaatferd".
Og ironisk nok, skammingen som tradisjonelt ble brukt mot barn - av voksne, er nå snudd på hodet til at et lett forstyrret svensk barn er i ferd med å opphøyes til vår tids Tetzel* og sannhetsvitne for global frelse.
*Tetzel:
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_TetzelHvordan kan denne skammingen utvikle seg videre?Når et samfunn først lykkes med en virkningsfull skamme-strategi har historien altså vist at det knapt finnes grenser for hvor langt - og lenge - slike prosesser kan trekkes før galskapen får flertallet til å si stopp. Europa har som vist gjennomgått skamprosess-metoder av mange hundre års varighet tidligere, og vi skal ikke se bort fra at skam-strategien kan perverteres videre også i vår tid, til man til slutt får se "klimafornektere" måtte gå til tavlen på sine arbeidssteder og sverge troskap til CO2-eden for å unngå å få sparken, jfr. historiske tradisjoner her også:
En amerikansk skoleelev ca. 1906 iført det som på engelsk kalles dunce cap og på svensk dumstrut.
Bruken av en slik «dumrianhatt» skulle ydmyke elever som ikke oppførte seg riktig eller kunne leksene sine,
og har ikke vært like vanlig i Norge. Eleven ble ofte samtidig plassert i en skammekrok i klasserommet.
