Nikola Tesla og andre grensesprengere for over hundre år siden

[Telehiv]

Jeg har sakset noen interessante historiske bilder som samtidig peker fram mot tenkning i vår egen tid:

Tesla
Navnet Tesla forbindes av de fleste idag med elbilen Tesla. Men opphavet til bilmerkets navn er den geniale, men svært så eksentriske fysiker, ingeniør og elektrisitets- og magnetismefikserte oppfinner Nikola Tesla (1856-1943). Det hevdes at store deler av Teslas patenter og teoretiske arbeid dannet grunnlaget for moderne vekselstrømsteknikk inkludert flerfase distribusjonssystemer og vekselstrømsmotoren. Moderne biografier har derfor døpt Tesla «mannen som oppfant det tyvende århundret» og «skytsengelen til moderne elektrisitet». Ved siden av bidragene til elektroteknikk, har Tesla i varierende grad påvirket fagfelt som robotteknikk, fjernstyring, radar og datateknologi, ballistikk og kjernefysikk, og teoretisk fysikk.
Et morsomt historisk bilde fra rundt 1900 viser Nikola Tesla i laboratoriet sitt i Colorado med sin svære Teslaspole og en resonansoverføringsenhet kalt en "magnifying transmitter", med kulelyn flagrende rundt omkring. Tesla drømte bl.a. om å overføre trådløs elektrisitet over store avstander uten tap av effekt.




Yosemite nasjonalpark og Teddy Roosevelts pionerarbeid for nasjonalparker



Det er vanskelig å se for seg en sittende amerikansk president uten et stort sikkerhetsoppbud, men i 1903 besøkte president Theodore Roosevelt (til venstre), naturforskeren, naturverneren og grunnleggeren av Sierra Club, John Muir (til høyre) i Yosemite. De to er her avbildet ved Glacier Point i Yosemite-dalen. Dette historiske besøket stimulerte presidenten til å starte et nasjonalt konserveringsprogram av verneverdige områder i stor skala.

Dette holdningsskapende arbeidet bidro bl.a. til at mange av de gigantiske trærne av typen sequoia og redwood ble reddet for ettertiden. Disse trærne er noen av verdens største, høyeste og eldste trær. Mammuttrær kan leve i ca. 3 000 år, mens redwood-trær vokser seg over 107 meter høye.  Men først holdt man på sånn:



RMS Titanic
Kongstanken med Titanic var at det med sin systematiske oppbygning av vanntette seksjoner ikke skulle kunne synke (sic!). Uavhengig av det tragiske forliset som likevel skjedde pekte denne tankegangen framover mot moderne sikkerhetstenkning rundt skip. Den 10. april 1912 satte RMS Titanic, datidens mest luksuriøse passasjerskip, seil på jomfruturen fra England til New York City. Mange trodde at fartøyet, som var utstyrt med vanntette rom, ikke kunne synke. I dette uforglemmelige bildet seiler skipet forbi et isfjell. Dagen etterpå traff Titanic et lignende isfjell, noe som førte til at rundt 1 500 mennesker av de totalt 2224 ombord mistet livet. Sikkerhet på sjøen var på dette tidspunkt fremdeles et klassespørsmål i dobbel forstand: Det var ikke nok redningsmidler og livbåter til de som reiste på de billigste klassene. 




Luftskipet Hindenburg
I dag jobbes med alle slags løsninger for å redusere fossile utslipp i luftfarten. Mye av energien går til å holde dagens fly i luften. Gassbårne luftskip tilbød imidlertid "varig oppdrift" og krevde relativt svake motorer. Men man glemte noe rundt valg av gass:  I 1937 brøt Hindenburg, et tysk luftskip fylt med svært brennbar hydrogen, ut i flammer under landing i Lakehurst i New Jersey. Luftskipet ble totalt ødelagt og 36 mennesker mistet livet i katastrofen, som førte til at man helt sluttet å bruke luftskip til kommersiell flytransport. Kan en mer brannsikker løsning egne seg til en del av moderne lufttransportbehov?