Miljøaktivist advarer mot diktatur

Started by translator, 01.06.2019, 14:53:02

Previous topic - Next topic

translator

Da jeg var innom Dagens Næringsliv i forbindelse med et annet innlegg jeg skrev i dag, kom jeg over denne artikkelen av Kjetil B. Alstadheim. Alstadheim har bakgrunn fra Natur og ungdom og han var tidligere journalist i Klassekampen, så jeg har ingen problemer med å kalle ham miljøaktivist. Overskriften hans "Klimatrussel mot demokratiet. Et grønt diktatur blir ikke først og fremst grønt. Det blir først og fremst diktatur." fikk meg imidlertid til å betale 1 kr for å lese hele artikkelen. Her er den:

"
Enten må kongene bli filosofer, eller så må filosofene bli konger.»

Platon (427–347 før vår tidsregning)



Det er de siste månedene skjedd noe som er bra, og noe som er skummelt, i klimadebatten. Det som er bra, er at engasjementet og oppmerksomheten er økt blant annet takket være klimaaktivisten Greta Thunberg. Det som er skummelt, er grønn lefling med autoritære tanker.

Så jeg skvatt litt da nasjonal talsperson Une Bastholm holdt tale på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte sist helg. Hun sa at «vårt politiske system i Norge er veldig bra når en trenger kompromisser, men fungerer dårlig for kriser som ligger noen år frem i tid». Hun sa at økosystemene og klimaet «inngår ikke kompromisser». Og hun sa at «tiden for å spørre pent er forbi».

Bastholm er ingen antidemokrat. Men slike formuleringer leder en lett ut på farlige stier.

Mer eksplisitt er kampanjen «Extinction Rebellion», som har laget mye ståhei, særlig i London. Extinction Rebellion sier de vil ha et «ekte demokrati» som velter de «korrupte» interessene som undergraver dagens demokrati. Også her hjemme er denne gruppen dukket opp. Aktivister limte seg fast utenfor Norges Bank. Og 25 «kulturpersonligheter og akademikere» klistret ukritisk sine navn under et opprop i Aftenposten som etterlyste «opprør mot regjeringen» for å «gjenopprette et ansvarlig folkestyre» og med en påstand om at «samfunnspakten» er «brutt». Og et krav om «at det dannes et råd som skal føre tilsyn med at tiltakene som er nødvendige, blir gjennomført». Nærmere bestemt et ikke demokratisk valgt borgerråd som skal styre klimapolitikken.

Det er mye rart i disse resonnementene. Blant annet baserer de seg på at det korrupte demokratiet, som de ikke har tillit til, skal oppnevne et råd for å bli passet på. Men den greske filosofen Platon ville støttet tanken om en grønn junta. I boken «Staten» argumenteres det for at folket ikke er i stand til å velge ledere som tenker langsiktig og helhetlig. Derfor burde styringen overlates til filosofene. I dette tilfellet økofilosofene.

Også en mer sober stemme har luftet sin bekymring om klima og demokrati. Hans Petter Graver, jusprofessor og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, spurte på akademiets årsmøte om det er nødvendig med «justeringer i måten vi tenker demokrati» og om det er mulig å redesigne demokratiske institusjoner «uten å havne over i autokratiske systemer».

Bekymringen er forståelig. Selv om tegnene er der allerede, handler klimapolitikk om å begrense skader som blir virkelig alvorlige først om noen tiår. Irritasjonen over en ny bomstasjon eller lav pensjon er her og nå. Det er noe av det vanskelige med klimakrisen. Men den utfordringen gjelder ikke bare demokratier.

Noen romantiserer hvor effektivt Kina håndterer miljøproblemer. Men det er der utslippene har tatt av de siste par tiårene. Det er fortsatt uvisst når Kinas utslippskurve vil bøye nedover. For også et autoritært regime som Kina må levere noe av det samme til folk flest som demokratier i Vesten for å sikre stabilitet i samfunnet, nemlig økonomisk fremgang, arbeidsplasser, mulighet til å kjøpe nye dingser – og luft som ikke er helseskadelig å puste inn.

Den nye rapporten fra FNs naturpanel viser at én million arter er truet med utryddelse. Demokratiet bør ikke være blant dem. Hensikten kan være så god den bare vil. Men hvordan skal klimatiltak dyttes ned over en befolkning som ikke støtter dem, uten totalitære midler og begrensninger i ytrings- og pressefrihet? Hvor skal bompengeopprørere og dieseldissidenter interneres?

Autoritære fantasier, også om de er grønne, er en oppskrift på mindre frihet, mindre åpenhet og mindre kontroll av maktbruk. Og mer overgrep og sløsing.

Klimaproblemet er foreløpig løst hverken av demokratier eller autoritære regimer. Det må løses i en verden der det finnes begge deler. I demokratiske land som Norge er løsningen ikke å engasjere seg mot demokratiet.

Løsningen er å engasjere seg i det.
"

https://www.dn.no/uten-filter/klimatrussel-mot-demokratiet/2-1-611703
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

translator

Dagsnytt 18 i går: "Vil vurdere vekting av stemmer"

Statsviter Anne Heyerdahl mener eldre menneskers stemme (fra 40 og oppover) ved valg bør har mindre verdi enn for folk som er yngre. Hvorfor? Fordi eldre folk er er mer klimaskeptiske og stemmer mindre grønt enn ungdommen. Dette er etter hennes mening et demokratisk problem. Det grønne diktaturet nærmer seg.

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201908/NNFA56082619/avspiller
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Telehiv

#2
Quote from: translator on 27.08.2019, 19:29:30
Dagsnytt 18 i går: "Vil vurdere vekting av stemmer"

Statsviter Anne Heyerdahl mener eldre menneskers stemme (fra 40 og oppover) ved valg bør har mindre verdi enn for folk som er yngre. Hvorfor? Fordi eldre folk er er mer klimaskeptiske og stemmer mindre grønt enn ungdommen. Dette er etter hennes mening et demokratisk problem. Det grønne diktaturet nærmer seg.

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201908/NNFA56082619/avspiller

Dette er selvsagt enda et eksempel på en dramatisk primitivisering av klimaaktivismen, der totalt klimadyslektiske mennesker - det være seg barnehagelærerinner, biskoper eller statsvitere - baserer sitt klimahysteri på alt annet enn faglige kilder. Hovedmønsteret er jo som alltid i sånne saker, nemlig politisk korrekthet (les: lydighet) overfor samfunnets belønningssystemer, og som man ved å tilslutte seg venter å høste gevinst fra.
Og følgelig blir de tilsvarende ukvalifiserte forslagene til "klimavirkemidler" mer og mer absurde, udemokratiske, og selvskadende for våre samfunn.

Benestad et al var bare starten på klima-primitivismen
De som for noen måneder siden trodde den fascistoide pamfletten til Benestad et al var en uvanlig glipp som vi ikke ville oppleve flere ganger, begått av akademikere som jo burde vite bedre om demokrati og folkerett, tok sørgelig feil:
- nå kommer de fascistoide kravene til fjerning av klimavantros menneskeverd i samfunnet omtrent ukentlig.

ConTrari1

De kan hyle så mye de vil, det svekker bare deres "sak". Jo mer de skriker om udemokratiske inngrep, desto mer motvilje vekker de blant folk, disse ekstremistene krysser nå vippepunktet for hva som kan tolereres av politiske virkemidler. Dette er ikke annet enn en innrømmelse av at de taper "klimakampen". Hva blir det neste? Krav om separate valg for "klima", der stemmerettsalderen senkes til 5 år?
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.

Emeritus

#4
Klimarealister (medlemmer eller bare personer med samme bias) må ha et særdeles sterkt utviklet hyklersk gen.

Det er ikke lenge siden disse tankene ble fremstilt som nytenkende, eller for å sitere ordrett;

Quote"...men uansett fant jeg den artikkelen av biolog Jon Gulbrandsen uhyre interessant og god."

Der denne Gulbrandsen foreslår følgende;

QuoteInnfør obligatoriske tester av intelligens, kunnskap og personlige egenskaper (slik som mot, integritet og uselviskhet) for aspirerende rikspolitikere, legg strykprosenten på 95 og la de resterende 5 prosentene stille til valg.

La velgere gjennomgå en enkel evne- og kunnskapsprøve før de får lov til å stemme.  I dag tar mange velgere stilling til svært vanskelige spørsmål, sannsynligvis uten å vite hva de gjør.

Avpolitiser riksmedier med statsstøtte, ved å lovfeste partipolitisk balanse blant journalister.       

For enhver med litt alminnelig samfunnskunnskap så er dette oppskriften på en eller annen form for et totalitært samfunn. Og nå skriker dere om et D18 innslag som jeg faktisk har sett, og der vi har en ny samfunnsviter uten dannelse eller statsvitenskapelig forståelse som antyder langt mildere inngrep i de grunnleggende prinsipper enn den tidligere omtalte Guldbrandsen.

Hvor blir det av prinsippene? Hvorfor er dere Klimarealister (medlemmer eller folk med samme handicap) totalt fraværende i spørsmål om ytringsfrihet og grunnleggende demokratiske prinsipper når det gjelder? Dere hyller de rene fascister der vedkommende har det samme klimasyn som dere og skriker om mangel på ytringsfrihet, og dette samtidig som Geir Aaslid's redaksjonelle linje synes å være et ideal.

Ser jeg konturene av en sterk korrelasjon mellom ekstrem klimadenialisme og mangel på grunnleggende demokratisk folkeskikk?

translator

Denne samfunnsdebattanten er ikke så interessant isolert sett, riktig, men den bekrefter en tendens. Det hadde vært mer interessant om du hadde kommentert Alstadsheims kommentar som jeg innledet tråden med. Han skrev den etter å ha vært på MDGs landsmøte, som nå har 17 prosent i Oslo.
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

QuoteDenne samfunnsdebattanten er ikke så interessant isolert sett, riktig, men den bekrefter en tendens. Det hadde vært mer interessant om du hadde kommentert Alstadsheims kommentar som jeg innledet tråden med. Han skrev den etter å ha vært på MDGs landsmøte, som nå har 17 prosent i Oslo.

Kommentaren til Alstadheim knyttet til landsmøtet i MGD har jeg ikke noen annen kommentar til enn at Une Bastholms kommentar er spot on som kritikk mot de parlamentariske demokratier. Jeg oppfatter ikke at hun er tilhenger av noen annen styreform da dette er det beste vi foreløpig har, men det er på langt nær et perfekt system. Dama er faktisk statsviter og har åpenbart reflektert over dette.

Den nærmest tverrpolitiske hyllesten av fremmedkulturell innvandring som var tonen fra ca. 1970 og helt frem til vår tid er et glimrende eksempel på systemets svakhet, der kortsiktige og populære oppfatninger der politikere av rene bekvemmelighetshensyn ikke vil eller tør tenke langsiktig og "upopulært," påfører samfunnet store belastninger på lengre sikt. Tilvarende har vi nå hva gjelder den ikke bærekraftige utviklingen i sykelønnsordningen og uføretrygden. Politikerne må vite at dette før eller siden smeller, men de bare sparker problemene videre til neste Storting eller neste generasjon.

Hva angår Benestad et al sitt ønske om et ekspertråd som skal godkjenne politiske avgjørelser har jeg allerede kommentert flere ganger, dette er tanker med klare fascistoide trekk.

Men det slår meg fortsatt at når langt mer ekstreme ideer kommer fra den annen side, så mottas det ukritisk av bl.a. Klimarealistene. Vi ser en parallell nå i denne galskapen Moncton holder på med. Den alminnelige WUWT leser er helt enige med Steyn et al om at Manns søksmål mot bl.a. NR/Steyn og Ball er en trussel mot ytringsfriheten og aldri burde ha funnet sted. På den annen side greier ikke den alminnelige WUWT leser å hylle Monckton sterkt nok når han tar til orde for å ikke bare saksøke redaksjonen i Nature Communications, men han vil endog ha de bak lås og slå, og dette skal gjelde en hel redaksjon i et vitenskapelig tidsskrift? Hvor blir det av kravet om pluralisme og romslighet for alarmistene, skal dette bare gjelde skeptikere? Dette stinker jo av hykleri.

translator

#7
Det finnes råtne egg i alle leire, Emeritus. Mulig du har rett i noen av påstandene dine, men det er når de råtne eggene kommer i maktposisjoner eller klarer å få de som sitter i maktposisjoner til å gjennomføre deres agenda, det blir farlig. Derfor er det mer interessant å bruke den fritiden vi har på å diskutere dem. Når det gjelder Moncton så var han så tett på Maggie Thatcher at han vet hva som skjedde i den britiske regjeringen på 1980-tallet. Det er ikke bare Moncton i Thatchers krets som har hevdet at hun lovet forskerne penger for at de skulle skaffe frem beviser for menneskeskapt global oppvarming. Selvfølgelig av helt andre grunner enn at hun faktisk var bekymret for miljøet.

https://www.youtube.com/watch?v=J_vJw7fBCLM

Hva synes du forresten om swebbtv som svenske myndigheter forsøkte å stanse, via youtube, etter at de hadde fått like høye seertall som Sveriges Television? Ifølge den mest populære kommentatoren der, Lars Bern, sitter politikerne nå fanget i sitt eget klimanett.

https://www.swebbtv.se/program/klimatlarm

"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

#8
Jeg tror ikke på noe som helst fra storyen fra Monckton, mens du snakker om råtne epler......

Jeg ser ingen politiske, strategiske eller noen andre plausible motiv for at de amerikanske og britiske administrasjoner skulle finne på "klimakrisen." "Klimakrisen" er ikke et politisk påfunn av Reagan, Bush I eller Maggie T., men et resultat av vitenskapelige arbeider der grunnlaget ble lagt for snart 200 år siden, og der en grovt sett visste hvordan det ville utvikle seg lenge før det ble noe politisk tema. Dette materialet finner en faktisk i arkivene til Exxon Mobile som hadde ytterst kompetente folk på saken:

https://insideclimatenews.org/news/18092015/exxon-confirmed-global-warming-consensus-in-1982-with-in-house-climate-models

Når det gjelder den svenske saken så har jeg ikke satt meg inn i denne og har ikke hørt om den før nå. En ting er at norske og svenske myndigheter med AP og "Sossarna" i spissen har vist en i europeisk sammenheng ekstrem forakt for ytringsfriheten. Det norske og svenske mediemonopolet knyttet til radio og fjernsyn hadde i dag aldri overlevet EMK art. 10:

Quote1.  Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2.  Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.   

Og Ap skal prise seg lykkelig for at Høyre opphevet monopolet på 80-tallet, ellers kunne Norge ha gått på århundres smell i EMD.

Men at svenske myndigheter på noenlunde høytstående nivå skal være så jævlig dumme at de griper inn på denne måten finner jeg tungt for å svelge. Er personene som skal ha gjort dette identifisert? Er det klarlagt at de ble gjort for å svekke en konkurrent? Kan det tenkes at dette er en historie som swebbtv ser seg tjent med for å vinne ytterligere seertall og for å sende et signal om at de ekte nyhetene får en kun på swebbtv ?

I en forlengelse av dette; vi kommer til å stå overfor helt nye utfordringer både knyttet til pressefrihet og enkeltindividets rett til ikke å bli urimelig krenket med alle de nye sosiale "redaktørfrie" media. Og i denne kategorien kan en også legge inn Resett og andre organer som i prinsippet har redaktører, men der det ikke er noen soliditet bak redaksjonen. Hva hjelper det å saksøke Resett, det kan bare erklære at vi ikke har penger - noe de heller ikke har -  og da er en kommet like langt.

Her er utviklingen knapt i støpeskjeen, og jeg er på langt nær sikker på om ytringsfrihet vil bety det samme om 50 år som i dag.

translator

#9
Quote from: Emeritus on 01.09.2019, 13:53:36
Jeg tror ikke på noe som helst fra storyen fra Monckton, mens du snakker om råtne epler......

Jeg ser ingen politiske, strategiske eller noen andre plausible motiv for at de amerikanske og britiske administrasjoner skulle finne på "klimakrisen." "Klimakrisen" er ikke et politisk påfunn av Reagan, Bush I eller Maggie T., men et resultat av vitenskapelige arbeider der grunnlaget ble lagt for snart 200 år siden, og der en grovt sett visste hvordan det ville utvikle seg lenge før det ble noe politisk tema. Dette materialet finner en faktisk i arkivene til Exxon Mobile som hadde ytterst kompetente folk på saken:

Jeg vet ikke om du er litt naiv eller bare later som. Selvfølgelig vil politikere (de råtne eggene blant dem, ikke eplene) kaste seg over enhver mulighet der det kan være politisk opportunt for å oppnå et mål de har på sin agenda. I tilfelle Thatcher var det energisikkerhet og gruvearbeiderne hun lå i strid med. For Olof Palme var det også energisikkerhet, han ville som Thatcher at Sverige skulle satse på kjernekraft, og da var det jo en fordel å spille tennis med Bert Bolin som var en av de forskerne som talte om CO2 som en trussel (først ville den føre til global nedkjøling og en ny istid, deretter global oppvarming etter at temperaturkurven snudde). Bolin ble første sjef av IPCC i 1988 etter at han fulgte Palmes råd og gjorde "forskerklubben" han syslet med til en organisasjon der politikerne fikk all makt. Tilfeldig? Jeg tror ikke det.

Ellers har jeg den holdningen at det holder ikke med å tro. I vår manipulerte verden må vi søke å forstå den informasjonen vi blir presentert for. Så lenge vi ikke forstår noe, er det all grunn til å være skeptisk. Kanskje det ikke er noen andre som forstår det heller, og det er gjerne de som skriker høyest. Kjenner du til historien om sjimpansene som fikk og ga juling til hverandre uten at de visste hvorfor?

"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

QuoteJeg vet ikke om du er litt naiv eller bare later som. 

Ja, si det. Først og fremst forsøker jeg å tolke fakta, motiver - ekte som uekte - og alle øvrige omstendigheter som kan danne grunnlag for en beslutning før jeg konkluderer.

Å lage til en historie om at USA under Reagan og Bush I skal finne på en klimakrise som får den konsekvens at karbonbasert energi på sikt må fases ut forutsetter for det første en usedvanlig livlig fantasi. Denne fantasien må kombineres med en nær total uvitenhet om amerikansk historie og politisk liv, Bush I sin bakgrunn og det enkle faktum at Exxon og resten av oljeindustrien er blant de mest innflytelsesrike grupper i USA. Og da har jeg ikke en gang nevnt hvor mange tusen, ja titusenvis av personer som måtte delta i denne konspirasjonen for å få den til å henge sammen.

Men det som gjør meg mest oppgitt av alt er jo at der ikke er et snev av fornuftige eller plausible motiver for en slik teori, det er bare noe usammenhengende rot om arabere, kullarbeidere i England, tennisspillende Palmer og nå sist; det er kineserne.

For i det hele tatt å fremme slike synspunkter må en faktisk være i stand til å stenge ute de siste 80 års politiske og økonomiske historie, dette i tillegg til å koble ut store deler av ens kognitive kapasitet.

Jeg håper dette var et passe svar på at jeg later som jeg er naiv, husk at det også er en konspirasjonsteori. Du stiller spørsmål ved om jeg uttaler meg mot bedre vitende, underforstått; jeg kjenner til konspirasjonen men holder kjeft om den.

translator

#11
Det merkelige er at du virker ikke særlig naiv når det gjelder andre spørsmål som diskuteres her inne (f.eks. innvandring og integrering). Men når det gjelder klimasaken, der vi nå etter min mening står med den vitenskapelig fasiten i hånden (som utelukker karbondioksid), så er ting plutselig så vanskelig.

Også bruker du jo stråmannen flittig da. Reagan, Bush? Ikke har jeg nevnt dem, og ikke vet jeg hvorfor du nevner dem. Det må du evt. opplyse meg om.

Informasjonen om Thatcher har vi fra medlemmer av hennes egen regjering, og når det gjelder Palme kan du se dette intervjuet med Nils Axel Mørner (jeg har tidfestet eksakt):
https://www.youtube.com/watch?v=4L-XfxsbXIw&t=27m56s

I den senere tid har det kommet frem mye som vi aldri før fikk vite om hva som har skjedd i de siste 80 års politiske og økonomiske historie. Har du ikke lest f.eks. Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge, så anbefaler jeg at du gjør det.

Det du kaller konspirasjonsteori er realiteter for andre. Det som skjedde med Peter Ridd (diskutert i andre tråder på dette forumet) fjerner enhver forestilling om at forskere har full frihet til å si hva de mener når de har spesialkunnskaper om et emne. For de som ikke kjenner saken: Ridd ble sparket fra universitetet han jobbet ved etter at han offentlig hadde kritisert den aksepterte ortodoksien at klimaendringene "drepte" Great Barrier Reef. Ridds rettssak mot universitetet har enorme implikasjoner for den internasjonale debatten om klimaendringer, og for den pågående krisen rundt ytringsfrihet som den har ført til. Videoen er kun 10 minutter lang og er laget av Sky News.
https://www.youtube.com/watch?v=QbKa015q4cI


"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

#12
QuoteMen når det gjelder klimasaken, der vi nå etter min mening står med den vitenskapelig fasiten i hånden (som utelukker karbondioksid), så er ting plutselig så vanskelig.   

Translator, hva angår CO2 tror jeg vi har nådd det som på engelsk benevnes "a impasse" som er definert slik i Cambrigde Dictionary;

Quote
a situation in which progress is impossible, especially because the people involved cannot agree   

La vi være enige om å være uenige.

QuoteOgså bruker du jo stråmannen flittig da. Reagan, Bush? Ikke har jeg nevnt dem, og ikke vet jeg hvorfor du nevner dem. Det må du evt. opplyse meg om.
 

Hvis du ikke har nevnt Dem så burde du enten lese litt historie og deretter innse at du har utelatt noe veldig viktig.

Utelukker du BushI (og Reagan administrasjonen) i etableringen av IPCC så utelukker du den udiskutabelt mest innflytelsesrike nasjonen i etableringen av IPCC. Den egentlig første IPCC rapporten ble skrevet flere år før AR1 (den var amerikansk og jeg har linket til den mange ganger her på bloggen) deretter ble IPCC etablert på slutten av 80 - tallet. Det skjedde omtrent samtidig som muren falt og USA beveget seg fra supermakt til hypermakt og kunne be resten av verden om å spise fra håndflaten sin. Jeg har nevnt noe om historisk innsikt og forståelse; tror du at IPCC kunne bli etablert uten USA's og dermed Reagan administrasjonens og BushI sin velsignelse?

Så til det siste; 

QuoteDet du kaller konspirasjonsteori er realiteter for andre. Det som skjedde med Peter Ridd (diskutert i andre tråder på dette forumet) fjerner enhver forestilling om at forskere har full frihet til å si hva de mener når de har spesialkunnskaper om et emne. For de som ikke kjenner saken: Ridd ble sparket fra universitetet han jobbet ved etter at han offentlig hadde kritisert den aksepterte ortodoksien at klimaendringene "drepte" Great Barrier Reef. Ridds rettssak mot universitetet har enorme implikasjoner for den internasjonale debatten om klimaendringer, og for den pågående krisen rundt ytringsfrihet som den har ført til. Videoen er kun 10 minutter lang og er laget av Sky News.

Om jeg kjenner Peter Ridd saken? Vel, uten av å skryte for mye av meg selv så tror jeg at jeg er den her på forumet som kjenner Peter Ridd saken best. Jeg har lest dommen og har bare for noen få dager siden skrevet noe som kan kalles en "analyse" av hva som vil skille første og andre instans behandling av Ridd - saken.

La meg være klar; jeg er en sterk tilhenger av både akademisk frihet og ytringsfrihet, jeg blir endog beskyldt for å være ekstremist i slike spørsmål. Spørsmålet i Ridd saken er ikke hvem som har vitenskapelig rett, men hvilke virkemidler og ytringsfrihet en akademisk ansatt på ett og samme universitet har til rådighet for å kritisere sine kollegaers arbeid. Hvis (og merk det forbeholdet) Peter Ridd har avslørt at GBR miljøet systematisk, bl.a. på James Cook universitetet, har fjusket i forskningen så har Peter Ridd bare oppfylt sin akademiske plikt og bør få en medalje eller noe lignende. Dersom Peter Ridd er uten dekning for sine påstander om at hans kollegaer ved samme universitet ikke har drevet med systematisk og grovt forskningsjuks kan han ha et problem. Han er ikke sparket for sine vitenskapelige arbeider, men for brudd på alminnelig folkeskikk (for å omskrive: employment's code of conduct som er den ordrette betegnelsen)

For å oversette det hele til norske forhold, kunne en professor ved Det Matematiske Institutt ved UiO gå ut å hevde at hele miljøet på Det Fysisk Institutt bedrev systematisk forskningsjuks og at de bare sølte bort offentlige midler for å berike seg selv? Eller til mer vanlige arbeidsforhold; kan en ansatt beskylde andre ansatte i en annen avdeling for en rekke pliktbrudd, underslag, dårlig kundebehandling og fandens oldemor uten å ha solid dekning for dette? Hva slags arbeidsmiljø vil det bli?

Og la det være nevnt slik at det ikke skal skapes noen myter; i dommen er det ikke sagt ett eneste ord om at Ridd hadde rett i sine påstander om vitenskapelig fjusk etc, dommen sier at det var innenfor hans akademiske frihet å hevde dette, jeg har lest dommen.

Men dette kunne han selvsagt hevde hvis han kunne føre beviser for det, og han hadde blitt erklært som helt. Men er det fortsatt innenfor den akademiske frihet å påstå at ens kollegaer er en gjeng bedragere og vitenskapsmanipulatorer, og endog hevde dette med  - for å si det forsiktig - syltynn vitenskapelig dekning for en slik påstand?

Det er det Peter Ridd saken dreier seg om.

Jeg har ingen personlig oppfatning, jeg er i tvende sinn og tror James Cook Universitetet gjorde en stor tabbe da de sparket han, de har uansett utfall skapt en martyr.

translator

Det er en ting du glemmer i Ridd-saken, nemlig den aller viktigste:

Uavhengig av hvor relevant kritikken til Ridd er (og verken du eller jeg er i stand til å bedømme det) så har man lykkes med å  sende et signal til andre forskere om hva som skjer deg dersom du ikke holder kjeft. Derfor selvfølgelig, og kun derfor, er det nesten ingen andre forskere som går imot IPCC, iallfall ikke før de nærmer seg pensjonsalderen. Å tro at man skal ha en forskerkarriere og samtidig tråkke IPCC-tilhengere på tærne, er jevngodt med personlig karrieremord. Dette er Peter Ridds egne ord. 
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

Quoteer det nesten ingen andre forskere som går imot IPCC, iallfall ikke før de nærmer seg pensjonsalderen. Å tro at man skal ha en forskerkarriere og samtidig tråkke IPCC-tilhengere på tærne, er jevngodt med personlig karrieremord. Dette er Peter Ridds egne ord.     

Nei dette henger virkelig ikke sammen.

Peter Ridd har vært klimaaktivist i en årrekke og det har så langt jeg har sett ikke hatt noen betydning for hans akademiske karriere. Bl.a. er han vitenskapelig direktør for AEF, en organisasjon som - for å uttrykke seg forsiktig - er svært kritisk til IPCC.

https://www.australianenvironment.org/

Det er bare en myte at der er noen IPCC konsensus. Der er et enormt spenn i hva de anslagsvis 10.000 personer som opp gjennom årene på ulike måter har vært aktive i IPCC mener om klima. Hvis der var en IPCC konsensus hadde der vel neppe vært et spenn fra 1,5 til 4,5C i ECS? Den kanskje enkeltstående viktigste klimametricen av de alle?

Dette med det voldsomme gruppepresset er et påfunn fra skeptikere. Der finnes åpenbart miljøer som ikke tillater mye slinger i valsen før en risikerer å bli isolert under lunsjen, og jeg kan godt tenke meg at slik miljøer finnes i Norge uten at jeg skal nevne navn.

Men å generelt hevde det som Ridd og andre hevder er bare tøv. De virkelige forskere driter i hva andre mener og lar empirien styre, det er også derfor seniorforskere fra rundt 40 års alderen stort sett blir ansatt med "tenure." I dette ligger at de har et svært sterkt stillingsværn og at de kun kan avsettes etter dom. 

Og du har jo heller ingen dekning i disse påstandene når en ser på utviklingen til de i Norge som stort sett forkaster IPCC. Ole Humlum har nettopp blitt pensjonist men har vært IPCC skeptisk i minst 15 år. Olav Martin Kvalheim er professor ved UiB og arbeider for full musikk. Fred Sigernes kjører for fult og fikk professorstatus til tross for sin klimaskepisis. Tom Segalstad er så vidt jeg vet aktiv fortsatt, men har i hvert fall 10 - 15 år vært svært så IPCC kritisk. Og hva med Svensmark, riktignok er hypotesen hans omstridt, men Svensmark nyter faktisk en betydelig internasjonal respekt for å ha fremmet en alternativ og høyst original vitenskapelig tese.

Hvilket karriæremessig mord har disse blitt utsatt for?