Steven Hawkins Universe og karbon

Started by Smiley, 16.12.2014, 21:51:32

Previous topic - Next topic

Smiley

I følge nevnte tv program er alle karbon molekyler laget av døende stjerner som sprer dem ut i universet. Hvis det er denne måten karbon kom til jorden på så må det vel være en mulighet for at vi stadig får nye karbon molekyler fra universet inn i atmosfæren vår?

Og med en vesentlig større del oksygen i atmosfæren vil det være nok oksygen molekyler til å lage co2 av. Kan verdens co2 nivå ha variert over tid på grunn av tilførsel fra rommet og ikke bare vulkansk aktivitet?


Ex-administrator

#1
Quote from: Smiley on 16.12.2014, 21:51:32
I følge nevnte tv program er alle karbon molekyler laget av døende stjerner som sprer dem ut i universet. Hvis det er denne måten karbon kom til jorden på så må det vel være en mulighet for at vi stadig får nye karbon molekyler fra universet inn i atmosfæren vår?

Og med en vesentlig større del oksygen i atmosfæren vil det være nok oksygen molekyler til å lage co2 av. Kan verdens co2 nivå ha variert over tid på grunn av tilførsel fra rommet og ikke bare vulkansk aktivitet?

Litt mer utfyllende:
I universets barndom eksisterte det kun hydrogen og helium. Gasståker av hydrogen og helium klumpet seg sammen til stjerner, og når massen blir stor nok, blir trykket inne i stjerna så stort at stoffet "antenner". Ved denne formen for forbrenning, og med kombinasjon av trykk, stråling, fusjon og fisjon, dannes det en del biprodukter. Trykket og varmen inne i en liten eller middels stjerne er kraftig nok til å lage en rekke forskjellige stoffer, men ikke karbon.

For å lage karbon trengs det et trykk som er så voldsomt at det kun eksisterer i store stjerner (giganter eller supergiganter). Inntil den første store stjerna i universet døde, hadde det altså ikke eksistert karbon fritt i universet. Etter hvert som tilstrekkelig med store stjerner hadde eksplodert (en nødvendighet for å spre stoffet rundt i universet), ble reststoffene, inkludert karbon, en naturlig del av nye solsystemdannelser. Grunnlaget for karbonholdige planeter var lagt.

Quote from: WikipediaFormation of the carbon atomic nucleus requires a nearly simultaneous triple collision of alpha particles (helium nuclei) within the core of a giant or supergiant star which is known as the triple-alpha process, as the products of further nuclear fusion reactions of helium with hydrogen or another helium nucleus produce lithium-5 and beryllium-8 respectively, both of which are highly unstable and decay almost instantly back into smaller nuclei.[59] This happens in conditions of temperatures over 100 megakelvin and helium concentration that the rapid expansion and cooling of the early universe prohibited, and therefore no significant carbon was created during the Big Bang. Instead, the interiors of stars in the horizontal branch transform three helium nuclei into carbon by means of this triple-alpha process. In order to be available for formation of life as we know it, this carbon must then later be scattered into space as dust, in supernova explosions, as part of the material which later forms second, third-generation star systems which have planets accreted from such dust.[38][61] The Solar System is one such third-generation star system.

Det meste av vår planets karbon har altså vært her hele Jordens historie. Når det gjelder hvor mye som kommer inn til oss nå i etterkant, er det nok minimalt.

Wikipedia har ellers et fint bilde som viser hvor hvert enkelt grunnstoff "stammer fra". Legg merke til at det er en hel del stoffer som faktisk bare oppstår i supernovaer:

Smiley

Siden det dør en stjerne ca hver 50 år i Melkeveien vil det unektelig bli noe carbon som blir spredt i galaxen hele tiden.

Ex-administrator

#3
Quote from: Smiley on 17.12.2014, 18:22:02
Siden det dør en stjerne ca hver 50 år i Melkeveien vil det unektelig bli noe carbon som blir spredt i galaxen hele tiden.

Ja, men dette havner ikke på Jorden.

Det er ingen kjente gasståker i nabolaget til solsystemet vårt, og hvis det var det, ville de sjelden komme inn i solsystemet, da vi beskyttes av heliosfæren.