Global temperatur som snitt av store regionale variasjoner: Meningsfullt?

Started by Telehiv, 16.05.2019, 14:58:03

Previous topic - Next topic

Telehiv

Vi kan vel alle være enige om at Arktis har hatt en oppvarming siden slutten av 1970-tallet, omtrent av den type vi så i mellomkrigstiden. Så får vi se hvorvidt de siste 3-4 års kaldere havvann indikerer en kaldere fase i de kommende tiårene eller ikke. Jeg sitter samtidig og leser en studie (se link nedenfor) som tar for seg at flere større regioner i verden, bl.a. Sentral-Asia, ikke synes å ha hatt noen oppvarming på over 400 år:



Et mål for "gjennomsnitt" er ofte verken entydig eller sikkert
I snitt (pun intended) finner forskerne (IPCC, for godt mål) at verden i gjennomsnitt ("global temperatur") er blitt varmere de siste tiårene.
Men hvordan finner man et korrekt, løpende "globalt gjennomsnitt" når noen deler av verden i en gitt målt periode er blitt varmere og noen kaldere? Er det egentlig mulig å etablere et gyldig felles mål for dette i det hele tatt?

Hvis man ser nærmere på statistisk teori for dette, vil nok mange komme til den konklusjon at det kan være mer vitenskapelig meningsfullt å prøve å etablere et snitt for en begrenset region enn å gi seg ut på et globalt estimat, jfr. noen enkle fakta rundt slik statistikkbygging:

Begrepet gjennomsnitt (eller middelverdi) er egentlig langt mer komplisert enn bl.a. media og de mest uskolerte klimaaktivister synes å tro når de proklamerer at "global temperatur har økt med 0,71 C de siste 150 år", e.l. Mange synes da å tro at man enkelt bare kan ta "snittet fra alle kjente data". Og enda verre, at man argumenterer som at dette er en udiskutabel sannhet. Her skulle også mer seriøse forskere vært flinkere med å informere legfolket om den usikkerhet - ikke bare konkret tallmessig men også de ulike tolkningsmessige utfallsrom - som alltid må tas med i et reelt forskerarbeid.

Gjennomsnitt er nemlig et matematisk begrep for noe så upresist (under gitte omstendigheter, som for eksempel mht. "global temperatur") som sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon, og har også flere forskjellige meninger alt etter konteksten. Men generelt: I sannsynlighetsteori og statistikk blir gjennomsnitt og forventet verdi brukt synonymt for å referere til et mål for sentraltendens enten av en sannsynlighetsfordeling eller for en stokastisk variabel.

"Gjennomsnittlig global temperatur" krever både et enormt datasett OG et representativt utvalg av dette igjen (for å redusere feilkilder)
For et utvalg eller datasett av denne type gjelder termene aritmetisk gjennomsnitt, forventet verdi, og noen ganger er gjennomsnitt brukt synonymt for å vise til en sentral verdi av et diskret sett av tall, nemlig summen av verdiene dividert med antall verdier, det aritmetiske gjennomsnittet av et sett med tall x1, x2, ..., xn. (Hvis datasettet var basert på en serie av observasjoner innhentet ved prøvetaking fra en statistisk populasjon, vil det aritmetisk gjennomsnittet kalles utvalgsgjennomsnitt for å skille det fra populasjonsgjennomsnittet.)

I den grad det er mulig å etablere et meningsfullt mål for "global temperatur" må man altså uansett hensynta at dette går ut på omtrent det samme som å stå med ene foten i ei bøtte varmt vann og den andre i isvann. I snitt blir det sånn passe, men alle skjønner at utviklingen av dette snittet over tid ikke kan forstås som snittet for alle vannbøtters utvikling i hele verden.

Byambaa et.al. (2019): Climate variations over the southern Altai Mountains and Dzungarian Basin region, central Asia, since 1580 CE
Med dette i bagasjen kan vi ta en titt på artikkelen som peker på at "ja men, vi finner jo mange regioner i verden som ikke viser oppvarming":

Link: https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/joc.6097

Her en figur som gir en viss helhetsoversikt for artikkelens tema:


Figure 6: A graphical comparison of tree ring based temperature reconstructions from the southern Altai. June temperatures for the eastern Kazakhstan Altai since 1698 (a), mean May–September temperatures for the western Chinese Altai since 1639 (b), June temperatures for the middle Chinese Altai since 1570 (c), mean June–July temperatures for the eastern Chinese Altai since 1613 (d), mean June–July temperatures for the southern Mongolian Altai since 1402 (e, this study). Thin grey lines and thick black lines show the reconstructed temperature and 13‐year low‐pass‐filtered curve, respectively. (a–d) from Zhang et al. (2015). Dark and light grey bars show cold and warm periods. The cold periods of low solar activities are named by S, Spörer; M, Maunder, D, Dalton, and G, Gleissberg minima (Schwikowski et al., 2009) and triangles indicate volcanic eruptions (Briffa et al., 1998; Eichler et al., 2009)

Studien er akkurat nå gitt en omtale i WUWT, med henvisninger til også andre regioner som skiller seg fra bildet av "global oppvarming":
https://wattsupwiththat.com/2019/05/16/no-hockey-sticks-studies-reveal-long-term-lack-of-warming-and-a-recent-cooling-trend/

Både denne og en rekke andre studier de senere årene utfordrer det "vitenskapelig etterrettelige" i å etablere en global temperatur, og vil heller se hva man kan lære av mer fokus på isolerbare regionale mønstre - som da igjen kanskje kan hjelpe å gi et sikrere større bilde.

Uansett: God 17. mai til alle - VÆRET skal bli strålende i STORE DELER av Norge, men jeg har ennå ikke sett Met.Inst. eller Yr sitt gjennomsnitt for Norge på 17. mai. Skjønner?! 8)


ConTrari1

Gjennomsnittlig vær vil uansett være været enn vi trodde.
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.