OECDs landsoversikt for skattetrykk: Kan det forklare de "gule vestene"?

[Telehiv]

Aksjoner og demonstrasjoner fra Frankrikes "gule vester" har blitt omtrent et daglig medieinnslag etter siste presidentvalg, der folk ikke ville ha mer av Sarkozys og Hollandes styre som hadde medført en forverring av de fattigstes og middelklassens kår. Med EUs stadig nye energipolitiske og klimarelaterte avgifter og skatter og økte strømpriser i bakhodet stemte man så på en mann som ga seg ut for å være en «ny vind» i det franske politiske landskap. Men man fikk fort lære at man bare hadde valgt en ny utsuger uten den minste medfølelse med de trengende klasser. Den franske overklassearroganse rullet bare videre over fotfolkets hoder i Frankrike.

Macron-regjeringen vet ikke helt hvor de skal sette inn motstøtene, bortsett fra stadig mer voldelig bruk av politi i gatene:: De «gule vestene» utgjør nemlig  på ingen måte en homogen gruppe, og rekrutterer både arbeidsledige (de store EU-landene har alle høye arbeidsgiveravgifter som i neste omgang svekker sysselsettingen; bedrifter legges raskt ned, og man vegrer seg særlig for å ansette ulært ungdom), pensjonister, bønder, privat og offentlige ansatte, unge og gamle, og også folk som klarer seg bra men som ser folks utmattelse utvikle seg. Macron på sin høye hest har derfor nå omsider begynt å fatte at det er ikke ubegrunnede og vilkårlige demonstrasjoner vi er vitne til, men et folkeopprør, som verken Macron eller andre «eksperter» hadde forutsett. Og ingen vet hvor det ender. De aller fleste som demonstrerer vil ikke ha en revolusjon engang. Det de vil er at Macron skal gå tilbake på de aller verste av hans reformer som bare gjør vondt verre for folk flest.

OECDs skatteoversikt
OECD har nylig levert sin gjennomgang for 2018 av de ulike lands økonomiske tilstand, herunder skattetrykket. Det er her mulig å gjøre seg noen refleksjoner rundt hvilke land som har opparbeidet seg det høyeste skattetrykket og samtidig synes å ha den tydeligste folkelige misnøyen med de sittende regimer: Frankrike er nå i skattetoppen sammen med sentrale EU-land som Tyskland og Italia.
Når innbyggerne i disse allerede skattetyngede landene plutselig får tunge klimalegitimerte energiprisøkninger i tillegg forstår vi at reaksjonene må komme:



Hvor snart vil skattetrykk + økte energipriser gi nye gule vest-aksjoner i andre sentrale EU-land?
I Tyskland meldes det at den første bølgen av folk som ikke klarer de nye Energiewende-strømregningene er begynt å kastes ut av sine hus.
De gule vestene i Frankrike demonstrerer av flere grunner, men man frykter å komme i samme energiøkonomiske situasjon som tyskerne etter hvert.
Jeg antar at disse forholdene vil bli mer debattert etter hvert som media ser disse koblingene mellom skattetrykk og folkeopprør, og man har OECD-oversikten å sammenligne mot.

Her hjemme?
Her hjemme er vi fremdeles så velfødde at de gule vestene ikke er kommet fram ennå tross en tredobling av strømkostnadene på få år (kombinasjonen av påslag på både nettleie og elpris for husholdningene; en del bedrifter har fremdeles gunstigere avtaler), men vi har fått bompengenekt-partier som raskt har fått skremmende oppslutning for den sittende makt. Byer som Bergen og Stavanger er nå nummeret før de sittende mainstream-politikere kan bli kastet ut med bompengemasten tredd nedover hodet.

PS: Å trekke fram skattetrykk alene kan selvsagt ikke gi noen fullgod forklaring på opprøret som ulmer i de nevnte land. Situasjonen og årsakskompleksene i de ulike land er for kompliserte til det. Men det kan være en interessant innfallsvinkel til settet av utløsende faktorer, i land som særlig siden finanskrisen for drøye ti år siden har vært plaget av høy arbeidsledighet, innvandringsproblematikk, og - ikke minst - store påslag i husholdningsutgiftene, der de stadig økende energikostnadene oppfattes særlig frustrerende.
   

[Telehiv]

De gule vestene representerer en folkelig misnøye som er gjenkjennelig i en rekke europeiske land der den rådende elite anklages for å favorisere globalistiske politikeres personlige internasjonale karrieremuligheter og andre opportunistiske eksesser enn innbyggernes tarv. I Frankrike er det særlig sterke reaksjoner på et politisk styre som favoriserer skattekutt for de rike og tilsvarende brede avgiftspåslag for vanlige folk, ikke minst på energisiden - ofte legitimert med "klimakrisen". Dette er ikke helt ulikt den norske situasjonen, der misnøyen foreløpig har utkrystallisert seg i protest mot mer bompenger. Og sendt SPs "distriktsforsvar"  skyhøyt på meningsmålingene, mens FrP straffes for å ikke holde sine avgiftsløfter.

De gule vestenes aksjoner skjøt virkelig fart i november i fjor som en protestaksjon mot økende priser på drivstoff spesielt og høyere levekostnader generelt i Frankrike. Men den utviklet seg så raskt til en protest mot president Emmanuel Macron og hans reformpolitikk. Bevegelsen har protestert hver lørdag, både i Paris og i andre franske byer hver lørdag siden november. Demonstrasjonene forrige helg synes å være de største i løpet av de siste lørdagene, men langt mindre enn 16. mars da en rekke butikker og restauranter på Champs-Élysées og ved Triumfbuen ble ramponert. Ved områdene øst i Paris rundt Place de la Republique var det kamper mellom politi og demonstranter. Politiet brukte tåregass mot demonstrantene, som svarte med å tenne på barrikader.

I forrige uke lovet Macron desentralisering, mulighet for flere folkeavstemninger og lavere skatter, men sa samtidig at franskmenn må jobbe mer for å finansiere skattekuttene. Det synes ikke som dette vil dempe raseriet.