Brexit-syretrippen: Hvor kan dette ende?

[Telehiv]

Britenes håndtering av Brexit etter folkeavstemningen overgår alle kjente psykedeliske tripper beskrevet i populærlitteraturen.
Mens Europas klimaaktivister i samme periode har begått det ene selvskadingsvedtaket etter det andre i land etter land, har Storbritannia begått sin egen private og vedvarende selvskading ved å ikke klare å beslutte noe som helst i Brexit-saken:

Etter EU-toppmøtet i Brussel i går har det derfor også blitt tydelig at EU er lei av å spille ball med britene, og nå setter ned foten. Ettersom det britiske parlamentet har stemt ned Theresa Mays fremforhandlede Brexit-avtale to ganger, var hun denne uken tvunget til å spørre EU om en utsettelse av Brexit, som egentlig var planlagt å skje om akkurat en uke.
Jeg sitter og leser Ingvild Borgen Gjerdes tanker rundt dette i fredagens rapport fra DNB Markets, der hun ender med å sette opp tre mulige utfall av saken, som vi kan se på til slutt her.

Alt tyder på at EUs ultimative grep i går har satt UK i en real kattepine



I basis for britenes nye og EU-dirigerte kattepine er jo nå at britene ønsket å få tre måneder ekstra tid på å finne ut av ting, mens EU repliserte i går at de gir dem bare to uker. Kravet fra EU er klart: Britene må enten godta Mays avtale neste uke, som EU lenge har sagt er den eneste på bordet, eller de må finne ut av veien videre innen 12. april.

Hvordan skal vi tolke EUs være-ikke være strategi nå?
EU har rett og slett kjørt opp et bordet-fanger ultimatum:
- Hvis britene godtar avtalen neste uke, vil EU gå med på at Brexit utsettes til 22. mai.
- Hvis avtalen ikke godkjennes, har britene dermed en uke ekstra på seg til å finne ut hva de skal gjøre.

Borgen Gjerde skisserer her tre alternativer:
• Forlate EU uten en avtale
• En lang utsettelse av Brexit
• En reversering av Artikkel 50, det vil si at UK ombestemmer seg helt og velger å bli i EU likevel.

Borgen Gjerde tror at sistnevnte virker lite sannsynlig nå, førstnevnte vil ha alvorlige økonomiske konsekvenser for britisk økonomi, og en lang utsettelse, som vil innebære at britene må delta i valgene til EU-parlamentet i mai, er også lite attraktivt.

Tolker jeg Borgen Gjerde rett her, sier hun at britene har plassert seg i en pest-eller-kolera situasjon. Som i tillegg er preget av et minimum av tid å komme seg ut av: Uansett hvilke av de to første punktene britene velger, vil det bli et veldig innenriks oppstyr og konflikter som vil ta år å bakse seg gjennom. Her er jeg enig med Borgen Gjerde.

Jeg er derimot ikke enig i at "en reversering av Artikkel 50" (i praksis en ny folkeavstemning) "virker lite sannsynlig nå". Tvert imot, nettopp ved at de to andre alternativene ser så ille ut for britene etter hvert, så kan nettopp "det utenkelige" (ny folkeavstemning) være det mest kontrollerbare valget videre.

Når man ikke har noe valg...
Inntil britene nå står med kniven på strupen, har ny folkeavstemning vært holdt fram som "forakt for folkemeningen", osv. Ingen har derfor våget å si rett ut at man kanskje kan redde seg på en ny folkeavstemning (utlagt: som da vil gi et ja til medlemskap) - minner fra en lang men fremdeles fersk borgerkrig skremmer for mye til det. Men som jeg mistenker ut fra de notoriske nedstemninger av alle andre alternativ, har både den britiske og EUs egen elites plan hele veien vært å få omstøtt folkeavstemningen. Bakspillerne for britisk elite har bare ventet på at EU skulle gi dem et så tøft valg at en folkeavstemning kan spises av det britiske folk uten at all skyld for dette rettes mot egne politikere - nå kan de rent retorisk skylde på EU.

Mitt beste tips: Eliten/trådholderne i både UK og EU får det som de egentlig vil: Ny folkeavstemning som avlyser brexit.
De ble tatt på senga her, og nå vil de bære senga inn i et nytt rom og benekte at de har sovet i det hele tatt 

PS: Om man fremdeles ikke våger å fronte en ny folkeavstemning, så kan det også godt tenkes at man klarer å krangle seg til en lengre utsettelse - der man igjen ikke beslutter noe som helst - og til slutt ender med ny folkeavstemning uansett.
 
   

 

[Telehiv]

Den eneste i Storbritannia som synes å heve seg elegant over denne kattepinen, er nettopp en katt; Larry. Katten som i dag gjør tjeneste som Chief Mouser to the Cabinet Office, med tjenestested Downing Street 10.



Larry var en hjemløs katt, og ble hentet fra et dyreherberge av daværende statsminister Camerons stab. Etter at rotter ble observert i bakgrunnen av direkte fjernsynsreportasjer utenfor statsministerboligen, oppsto rykter om at regjeringen ville ansette en ny musejeger. Katten skulle i sin tid også tjenestegjøre som kjæledyr for barna til statsminister David Cameron og hans hustru Samantha - før Cameron fikk den geniale ide å kjøre en folkeavstemning om medlemskapet i EU. Cameron fikk nei og ble kastet på dør, mens Larry slikket sine poter og overså hele problemstillingen.

Spørsmålet nå er selvsagt: Vil også May bli kastet på dør, slik at Larry igjen må forholde seg til en ny regent i 10 Downing Street? 

Kilder i statsministerboligen beskriver for øvrig Larry som en «god rottejeger» med «utpreget jaktinstinkt». Raskt etter tiltredelsen i Downing Street oppsto en historie i britiske medier, som påsto at Larrys opprinnelige eier hadde startet en aksjon for å finne ham igjen. Denne saken har siden vist seg å være en avisand, og at verken noen tidligere eier eller aksjon finnes. Her ser vi en klar parallell til andre britiske hvitvaskinger av maktovergrep, jfr. de Potemkinkulisse-pregede høringene av Climategate og (særlig) Phil Jones' eskapader: Britenes maktapparat er nøye på å stå med rene hender i saker som angår både datajuks og kattestell.   

Larry trives i storkarselskap, her under et møte med statsminister David Cameron, og USAs president Barack Obama


I februar 2011 verserte det rykter om at anonyme kilder motarbeidet Larry med påstander om «uttalt manglende jaktinstinkter». Disse påstandene ble imidlertid avvist av en seniorrådgiver ved Statsministerens kontor, som fortalte at det på dette tidspunktet var for tidlig å vurdere saken ettersom Larry ennå ikke var blitt presentert for sine hovedarbeidsområder av frykt for at han ville stikke av.

Mediefokuset rundt Larry har ført til en økt interesse for å adoptere hjemløse katter, og Battersea Dogs and Cats home, dyreherberget hvor Larry bodde, omplasserte 15% flere katter året etter at Larry flyttet inn i Downing Street. Larry har blitt beæret med en blå plakett som er oppslått ved dette dyreherberget.

Larrys bedrifter og betraktninger rundt livet i statsministerboligen har blitt tema for en ukentlig tegneserie i den britiske avisen The Sunday Express, skapt av tegneserietegneren Ted Harrison.

PS: Min egen katt har gitt klare kloresignaler om at han ønsker å bli pennevenn med Larry, når jeg har drøftet saken med venner, enker og faderløse.
 

[Telehiv]

Nå har jeg sikkert egget flere til å kreve mer info om Larrys liv og levned, og legger derfor ut noen flere ledetråder:

Larrys tanker:




Mays siste syretripp: