Author Topic: Hvordan IPCC ble drevet til å jukse med historiske temperaturdata  (Read 82 times)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 1 710
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Hovedmønsteret i klimabløffen om "unprecedented warming" er ganske enkel å beskrive:

1) Syklisk oppvarming av Arktis er sant - det er ikke nødvendig å jukse med data for å vise det
Det er ikke noe problem å vise med ikke-klussede observasjonsdata at Arktis i de siste hundreårene veksler mellom kalde og varme 30/60 års sykluser, jfr. den nordatlantiske oscillasjon (NAO), osv.: Arktis er et stort hav omgitt av kontinenter og temperaturene veksler bl.a. iht. det sykliske mønsteret i de store havstrømmene som sirkulerer fra tropene gjennom polhavet og tilbake.

2) CO2-hypotesen (at mer CO2 skal varme opp atmosfæren) krever imidlertid at hele verden varmes opp - det er da juksebehovet oppstår
Klimabløfferne prøver derfor selvsagt å vise at (den sykliske) arktiske oppvarmingen er universell. Men som jeg viser i denne tråden og en rekke andre steder på forumet: Det er rett og slett ikke sant.

Antarktis har f,eks. et mye mer stabilt/mindre syklisk tydelig landklima fordi Antarktis' topografi er omvendt av Arktis: Et helt kontinent omgitt av hav. Derfor har vi heller ikke sett noen signifikant oppvarming i Antarktis de siste tiårene, men tvert imot en langvarig økning i havisutbredelsen og en stabil, muligens også økning i samlet massebalanse. Derfor ser vi hvordan jukserne fortvilet prøver å hoste opp steder i Antarktis der man kan hevde oppvarming, uten troverdighet og uten å lykkes. Det er bare for gjennomskuelig hver gang ei ny alarmistkløne dukker opp med "jeg fant, jeg fant!". Og som de eksemplene fra bl.a. USA, Japan, osv. viser, så ser vi nedkjøling heller enn oppvarming i de siste tiårene.

Den virkelighet som faktisk observeres er:
- Store deler av verden utenfor Arktis oppfører seg slett ikke som CO2-induserte modeller foreskriver.
- Alle IPCC-baserte globale klimamodeller feiler ved å "run too hot" pga. altfor høy innlagt klimasensitivitet.

Som "kølleknekkeren" McIntyre så vittig sa en gang: I disse modellene vil selv innmating av en telefonkatalog gi global oppvarming...

De som har fulgt klimadebatten nøye siden 1990 vil vite at klimamaktens virkelighetsframstillinger har fjernet seg mer og mer fra observerte data, til at man driver ren informasjonsmanipulering med å gi inntrykk av at re-modellerte, cherry-pickede og historisk "ombygde" data er det man faktisk har målt i utgangspunktet.
 
Som frankolsen viste på en annen tråd her, så ser verden slik ut når man henter en rigget graf fra NOAAs propagandasentral National Centers for Environmental Information (NCEI):



Som man ser av den manipulerte NCEI-figuren her, og som jeg har dokumentert med udiskutable figurer og illustrasjoner en rekke ganger før, har sentrale krefter i de 4-5 sentrale IPCC-miljøene (med de 30-40 personene som i praksis bestemmer hvordan klimaalarmismen skal utformes; "the usual suspects") ved en rekke tilfeller nedjukstert den varme mellomkrigstiden til det ugjenkjennelige, og tilsvarende skrudd opp kuldeperioden etter krigen.

Hvis man sammenholder det ovenstående juksterte "produktet" fra NOAAs propagandasentral mot satelittmålingene siden 1979 presentert i et annet miljø (UHA), ser ikke verden slik ut, der ser vi at det ikke har vært signifikant global oppvarming siden 1998:




Grunnlaget for dagens utstrakte bruk av manipulerte data (som alltid revideres til mer likt modellene)
Ut fra figurene ovenfor: Hvordan kan to ulike fagmiljøer, som begge anser seg som klimaforskere, komme til så ulike resultat? Og hvordan har vi havnet i denne ulykkelige vitenskapelige tilstanden, der vi som følger med på "the usual suspects" kan notere nye triks hver gang de dukker opp med en ny graf som er jukstert til å bryte litt mindre med deres egne modeller?

Jeg skal i det videre forsøke å gi en forklaring på hvordan IPCC med sin overdrevne fokus på CO2-hypotesen i sin første rapport i 1990 malte seg opp i et umulig vitenskapelig hjørne, ved å vise fram en historisk temperaturgraf som ville falsifisere hele CO2-hypotesen: Den første IPCC-rapporten i 1990 satte nemlig ganske raskt IPCCs CO2-aktivister i en kattepine, for i 1990 så den autoriserte temperaturhistorie slik ut, med en middelalder varmere enn nå, og en lille istid som virkelig var kald:



Som egentlig kom fra Lamb (1965), da man heller fryktet en ny istid, og ennå ikke hadde fått behovet for å skjule tidligere varmeperioder på lave CO2-nivåer:




Løsningen ble "Mike's trick": Hockeykøllesvindelen
I det sentrale IPCC-miljøet (som bestemmer bl.a. hvordan IPCCs rapport for policy makers skal se ut) skjønte man raskt at Lambs "ærlige" graf fra 1965 og deres tilsvarende 1990-graf representerte en direkte historisk falsifikasjon av CO2-hypotesen:

Man viste jo fram høyere temperaturer i tidligere historiske sykluser på lavere CO2-nivåer enn i dag!

Noe måtte derfor gjøres hvis ikke man skulle snuble med CO2-hypotesen allerede i tilløpet. Men i stedet for det som ærlige forskere gjør: Returnere til tegnebordet når en hypotese sprekker opp, så valgte IPCCs strateger dessverre å begynne å manipulere historiske data for å ikke gå på en direkte falsifisering av CO2-hypotesen. Som da åpnet for Michael Manns store svindelgrep: Å flate ut både varm middelalder og den lille istid for deretter å jukse inn den berømte "hockeykølle"-formen for å vise sterk temperaturstigning de siste tiårene. En slik maltraktering av historiske klimafakta kunne kanskje ha passert i historisk ulærde miljø i USA, men skolerte europeere innen en rekke disipliner skjønte jo raskt at her måtte det være virkelig store og illeluktende ugler i mosen.




Michael Mann et als forkastelige kjeltringsstrek (MHB 1998, deretter utvidet i 1999 til også å omfatte middelalderen) for å få til denne grafen ble fullstendig avslørt av bl.a. den kanadiske statistikeren Steve McIntyre i spann med Ross McKittrick, som oppdaget hvordan Mann for de siste tiårene hadde erstattet proksydata med innspleisede og cherry-pickede data av andre typer. Vitenskapelig useriøst fra A til Å. McIntyre brukte flere år på presse ut dataene som endelig dokumenterte dette, selv om han allerede innledningsvis hadde klart å regne seg til hvordan jukset var foregått.

En variant av hockeykøllegrafen ble så brukt i FNs klimapanels tredje rapport (TAR), da denne kom i 2001.
Denne jukseforskningen ble imidlertid så grundig avslørt at IPCC deretter valgte å la hockeykølla og dens historiske svindelforsøk forsvinne stille ut til venstre til neste rapport. 

Men skaden var allerede gjort: I all sin falske vulgaritet parret med uvitende/lettlurte politikere, kollektinnsamlende naturvernaktivister og skamløst opplagskåte MSM-miljøer ble det dannet et svært internasjonalt engasjement og politisk kannestøperi av en grad som verden aldri senere har kommet seg ut av -  selv om alle tegn på en vitenskapelig villfarelse av stort format lyser fra alle kritiske gjennomganger av denne "klimavitenskapen".
 
Rotter innemalt i et maktpolitisk krisehjørne er ikke pent å se på
Det triste med dette var at IPCCs klimapolitiske strateger (som vi egentlig snakker om her, systematisk redelig vitenskap er forlatt for lenge siden) åpenbart må ha opplevd seg tvunget til å fortsette med sine datamanipulasjoner for å slippe å innrømme at modellene deres hele veien har vært "CO2-kokte" på altfor høye verdier for klimasensitivitet (hvor mye global temperatur stiger ved en dobling av CO2-nivået i atmosfæren).

Dermed har man endt i en tragisk etterkorrigeringsspiral der ingen våkne vitenskapsfolk lenger tror på de overdrevne estimatene som serveres fra de kretser.

Det er i dette historiske lys - med en enorm vitenskapelig fallhøyde som konsekvens om man begynner å innrømme noe - vi må forstå drivkreftene bak den evige utpumpingen av stadig mer paniske alarmismerapporter som stadig lettere kan faglig skytes ned ved et øyekast.

Vi får se om denne tråden utvikles til å ta en ny gjennomgang av de senere tiårs manipulering med verdens klimavirkelighet.
I første omgang var poenget å vise hvordan vitenskapen kan havne på moralsk avveie når hele verden vil bli fortørnet om det viser seg at man har bommet, og det grovt.

Det er mulig at den sentrale årsaken til denne paniske motviljen mot å vende tilbake til redelig vitenskap og herunder innrømme store vitenskapelige feiltrinn, er rett og slett den drepende fallhøyden som er skapt gjennom den voldsomme internasjonale institusjonaliseringen og prestisjen i klimalarmismens industrielle og politiske univers: Jeg tør se den "klimaforsker" som først innrømmer:

"Unnskyld verden, for at vi har dratt dere ut i et gjørmehull av villfarne klimaspekulasjoner som ikke bare har medført enorme tap og feilsatsinger for verdenssamfunnet, men også svekket fokuset på reellt miljøvern" 


« Last Edit: 08.02.2019, 11:18:22 by Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 1 710
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Re: Hvordan IPCC-jukset ender med å ødelegge våre samfunn
« Reply #1 on: 07.02.2019, 23:00:10 »
Vi har her på forumet linket til Kent Andersens artikler hos Document flere ganger, siden han er den i Norge som synes å ha skaffet seg best oversikt over hvordan klimaindustriens skjulte maktprosesser utfolder seg mer og mer både her til lands og internasjonalt.

I dag leverte han en ny analyse av utslagene av politikernes og storkapitalens samrørende klimaspill, med tittelen:

Det Grønne «Bermudatriangelet» – en skjult maktstruktur 


Her skriver han bl.a.:

"Norske husstander fratas alle alternative varmekilder som olje, gass og parafin ved lov, for å skape et strømmonopol, samtidig som hele Norge skal elektrifiseres – fra hver minste bil til den største oljeplattform. Og lommeboka di er gissel for hele svindelen. Dette synes kynikerne i Norsk Energi er så glimrende, at de har vedtatt en ny VISJON: «Norge skal ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden.»"

Les artikkelen og bli vettskremt av hva som foregår bak din uvitende rygg:
https://www.document.no/2019/02/07/det-gronne-bermudatriangelet-en-skjult-maktstruktur/

For dem som vil vite mer om hva forfalskede klimadata og meningsløse "klimatiltak" har medført av sosiale konspirasjoner og økonomiske og miljømessige villfarelser, så kan de lese også disse artiklene fra Kent Andersen:

https://www.document.no/2019/02/01/tord-lien-og-klimaindustrien-med-nye-skroner-om-vindmoller/

https://www.document.no/2019/01/30/fiffen-i-davos-resirkulerer-klimadommedag-igjen/

https://www.document.no/2019/01/20/klimaoppgjor-i-verdensbanken/

https://www.document.no/2019/01/03/klimakirkemotet-i-polen-kollekt-og-avlat-i-bytte-for-ingenting/




« Last Edit: 07.02.2019, 23:02:36 by Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Posts: 1 710
  • Qui vivra verra
    • View Profile
Som det framgår av virkeligheten beskrevet i startinnlegget, så finnes det 2 virkeligheter i den mainstreamstyrte klimaforskningen:

1) Rådata
Dvs. før de tukles med, men bare settes inn i sine tabeller slik man gjorde før i tiden.
Problemet for IPCC er at de rene måledataene fra store deler av verden da ikke samarbeider med deres klimamodeller, slik at modellene spriker stadig mer mot observasjonsdata etter som årene går. Her fra en tidlig påvisning av tilstanden i 2012, der man skal merke seg at spriket mot faktiske observasjoner er blitt verre fram mot 2019 siden modellene foreskriver stadig økende oppvarming mens observasjonene viser ingen signifikant oppvarming siden 1998:



2) Etterjusterte, reviderte og modelltilpassede data, aka "tampered data"
Jfr omtalen av dette mangfoldet av triks og miks foran.

For å avsløre dette må man få tak i originaldataene og sammenholde mot juksterte data
Jeg har tidligere vist til en rekke eksempler fra mange steder i verden, der datatukling gjør at originaldataene knapt kan kjennes igjen.
En som meget fortjenstfullt har tatt etterprøvingsjobben for Japan er Kirye, som viser at midtvinters (januar) originaldataene ikke viser varming i Japan de siste 30 år i det hele tatt, tvert i mot en svak nedgang. I sterk kontrast til de manipulerte data som klimaindustrien leverer for de samme områdene - det er bare å gå inn i IPCC-oversiktene og sjekke.



Hva da med hele vintrene i Japan? Ingen varmetrend der heller, slik det hevdes i de juksterte framstillingene:



Hva da med alarmismen om at ekstremstormer ("tyfoner") har økt så mye pga. "global oppvarming"?
Neida, akkurat som vi har framvist bløffen om dette for USA tidligere, så ser vi en fallende trend også for Japan, her helt siden 1951:




Som en meget klimastudert kjenning sa forleden: "Hvor er denne klimakrisen, dere?! Er den fremdeles bare i de velkjente juksemodellene?"
Svaret er: JA

« Last Edit: 08.02.2019, 10:40:48 by Telehiv »