Skrevet av Emne: Klimaalarmismens 3 falsifiserte stadier - men hvor mange forstår dette?  (Lest 313 ganger)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 596
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Klimaindustriens spekulative og udokumenterte påstander om:
1) (unprecedented) "global oppvarming/CAGW"
2) (unprecedented) "klimaendringer"
3) (unprecedented) "ekstremvær"
er i tur og orden blitt tilbakevist av seriøs forskning.

Slik oppstod villfarelsene, og slik har de blitt falsifisert:

Dagens CO2-hypotese og CAGW-alarmismen startet som politisk prosess midt på 1980-tallet som respons på et første varmere tiår etter den ca. 30-årige kaldere perioden i etterkrigstiden, en nedkjøling som varte fram til 1976 - mens CO2-nivået samtidig steg!

Altså en første falsifisering av CO2-hypotesen allerede der, men datidens "klimaforskere" med James Hansen i spissen så i midlertid bort fra dette, og satset sin argumentasjon på at en påbegynt varmere periode etter 1976 skulle bare øke og øke i takt med økende CO2-nivå i atmosfæren. Man valgte altså nå bevisst å se bort fra kjente historiske varme og kalde sykluser på ca. 30 år. Og her ikke minst den kalde etterkrigsperioden rett forut der temperaturen i en 30-års periode sankstigende CO2-nivå.

Middelet for å avvise disse naturlig sykliske/empiriske fakta var å koke opp framskrivningsmodeller med alt for høy klimasensitivitet, dvs. hvor mye en dobling av CO2 kunne varme opp atmosfæren. Skrudde man opp denne faktoren og CO2-økningen parallelt, viste alle modeller økende oppvarming. 

Men etter 1998 - da temperaturstigningen igjen flatet ut (pinlig nok helt iht. forventet naturlig 30-års syklus) mens CO2-nivået har fortsatt å stige - stod disse modellene helt avkledd. Hele dette teoretiske byggverket har deretter blitt stegvis stadig mer falsifisert av empiriske observasjoner.

Klimaalarmistenes taktiske disposisjoner har dermed måttet tilpasses tilvarende. CO2-hypotesens gradvise falsifisering - med tilhørende dekkoperasjoner og taktiske begrepsendringer, har derfor nå foregått i 3 faser, først ved:

a) en retrett fra 80-tallets innledende politisk-institusjonelle etablering av begrepet "katastrofal menneskeskapt global oppvarming" (CAGW) etter at observasjoner viste utflatet temperatur siden 1998. Dermed har CO2-sensitiviteten måttet bli gradvis nedjustert av IPCC etter hvert som modellene har sprikt mer og mer mot observasjoner. Etter utflating av globale temperatur etter 1998 ("pausen") ble "global oppvarming" av IPCC dermed taktisk erstattet av:

b) det vitenskapelig sett meningsløse og ikke-falsifiserbare begrepet "klimaendringer" (men fremdeles "menneskeskapte" må vite), der påstandene om "historisk unormalt klima" de siste årene har blitt stegvis tilbakevist av historiske data. Dermed kom en ny "retrett": Å taktisk oppjustere alarmismenivået til

c) "ekstremvær", i den forstand at (menneskeskapte) "klimaendringer" vil føre til ikke tidligere kjent omfang av dramatiske og ødeleggende værforhold

Der ligger medias og uvitende politikeres "kunnskapsnivå" om klima nå. Forskere som vet bedre tør ikke stå opp og si fra. IPCC-miljøets konsensusjustis passer nemlig godt på at ikke for mye tvilsmateriale legges fram i egne rekker. Fjerningen av alt fra revforsker Peter Ridd (se fersk artikkel om dette her på forumet), til sjefen for nederlandsk værmelding, osv. viser hva konsekvensene for religiøst kjetteri er.

Men hva sier seriøs statistikk - som IPCC ikke vil ta inn i sin rapportering - når det gjelder "ekstremvær"?
Jo, problemet med å skifte fokus fra det ikke-falsifiserbare begrepet "klimaendringer" (siden klimaet selvsagt alltid har vært i endring, og vil være i endring, uten hjelp av menneskelige faktorer) til "ekstremvær" er dessverre for IPCC at man med dette plutselig kan direkte falsifisere klimaindustriens påstander om "historisk unormale nivåer".
Se bare her, her knuses hele oppkoket om "unprecedented" ekstremværtilstander komplett:



Kommentar til figuren:
Første del av 1900-tallet har en bias; en påfallende lav forekomst i forhold til tiårene etterpå. Dette forklares oftest med at det rett og slett ikke ble rapportert inn relevante globale data for dette før 1. verdenskrig. Man antar derfor at de faktiske tallene for de første par tiårene på 1900-tallet var mye høyere enn det som framgår av denne figuren. Systematisk innsamling av slike data ble ikke iverksatt før etter 1. verdenskrig.


Credo:
Mens unge forskere fremdeles ligger kuet på kne for klimamakta: Vi får bare håpe at vi "gamle" og obsternasige sannhetssøkere får leve så lenge at vi kan se det endelige knefall i denne lurvete "vitenskapen".

« Siste redigering: 18.11.2018, 16:51:05 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 596
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Faktum er at de siste tiårs observasjoner av utviklingen i "ekstremvær" viser nedgang på omtrent alle de områder klimaalarmistene hevder det motsatte:

Orkaner i USA, der man lager "menneskeskapt klimakatastrofe" av det som faktisk er en nedgang i frekvens:




Tropiske sykloner det samme:




Globalt, nedgang der også:



Osv....

Osv....




 
« Siste redigering: 18.11.2018, 21:07:09 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 596
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Massebalanse og isutbredelse Antarktis
Her er det udiskutabelt økning i både massebalanse og utbredelse de siste tiårene, jfr. graf presentert i nylig artikkel her på forumet.
Dette "problemet" løser IPCC ved å rett og slett ikke omtale det så sant de kan unngå det!
Hvis de likevel må, så lyver de rett og slett eller kommer med avsporingsgraf fra lille Vest-Antarktis og later som det gjelder hele Antarktis.
For her er sannheten:




Snø og is nordre halvkule
Nordre halvkule har hatt en naturlig varmere periode siden slutten av 1970-tallet (det naturlige sykliske mønster de siste hundreogfemti år er mer eller mindre en motfase til Antarktis). Det er derfor et velkjent trick fra klimalarmistenes side å presentere data bare tilbake til 1979 (under dekke av at man ikke har kvalifiserte data før dette). Dette er som vanlig løgn og bedrag, ved å gå inn selv på de IPCC-lojale instituttenes egne sider kan man lure ut data ikke bare tilbake til den kaldere etterkrigstiden - som da selvsagt viser at isen vokste i nordområdene - på stigende CO2-nivåer! - men også til den varme mellomkrigstiden som skjedde på langt lavere CO2-nivåer enn de siste tiårs varmeperiode. Igjen en empirisk falsifisering av CO2-hyoptesen.
En kunnskap man helst ikke vil dele med allmuen….Går man tilbake til mellomkrigstiden ser man nemlig at isen i nordområdene var like redusert - kanskje mer - enn i dag.

Men først, se hvorfor man velger 1979 som "gunstig" startpunkt for arktisk isnivå: Fordi det er den største isutbredelsen vi har hatt i nyere tid:



Dernest, på denne linken finner dere data fra før 1979 som viser mitt poeng om hvorfor man slett ikke trenger å kutte ut data før 1979, for her vil dere nemlig finne at f.eks. Rutgers University Global Snow Laboratory (GSL) har lagt ut perioden 1967–2018 for "the North America + Greenland, Northern Hemisphere, Eurasia, and North America". Da ser verden plutselig slik ut:
https://www.ncdc.noaa.gov/snow-and-ice/extent/snow-cover/namgnld/10


Dagens Arktis er omtrent på mellomkrigsnivå, før ny isvekst nå begynner iht. naturlige sykluser
Hvis vi går enda lenger tilbake får vi denne dokumentasjonen på at arktisk klima nylig har vært like varmt som nå - men på langt lavere CO2-nivåer!, som IPCC-miljøet følgelig gjør alt for å avspore rundt:



For å si det i klartekst:



Og med store bokstaver:




Denne gjengen skal heller ikke lykkes med å underslå parallelle historiske temperaturfakta:



« Siste redigering: 19.11.2018, 16:54:27 av Telehiv »