Ny kald vinter? Vinterprognosene er i gang

Started by Telehiv, 10.11.2018, 13:00:31

Previous topic - Next topic

Telehiv

"Når det legger seg mye snø i Sibir i oktober, blir det gjerne solide kuldeperioder i Nord-Europa utpå vinteren. I år kom Sibirsnøen litt sent, men den kom i oktober."

Hehe, dette er en velkjent meteorologisk erfaring, selv om den i farten kan minne om det gamle finnmarkske visdomsord:
"Når skaren bærer en voksen mann på St. Hans - ja, da blir det sen vår".

SIBIRSN�EN KOM: Midt i oktober lå det svært lite snø i Sibir, men 29. oktober var snødekket større enn i fjor på samme tid.
Her er snødekket tirsdag 6. november. Foto: NOAA



Lei av å dumme seg ut med varmevarsler?
Vi har i årevis vært vant til de IPCC-politiserte sesongvarslene som uavvendelig har konkludert med at "kommende vinter ventes å bli unormalt varm". Etter stadig tettere bommertfrekvens synes en del meteorologer nå å våge å rive seg litt ut av klimaalarmistenes jerngrep og begynner å vareiere menyen.

For eksempel VGs Harald Vikøyr har nå gjort seg litt flid med å innhente et sett av meteorolog-synspunkt rundt værforhold og -systemer som kan indikere hvordan kommende vinter blir, og ikke bare fra de faste Thermageddon-fjolsene. Han skriver nemlig:
 
Når snøen legger seg i Sibir i oktober, kan det bety kald vinter
Du har hørt om rognebær som skal gi mye snø? Eller var det lite snø? Her er de viktigste signalene for vinterværet som brukes av fagfolk på vær.

Meteorolog Frode Haavik Korneliussen i StormGeor tror på ny kald vinter
â?? Snøen i Sibir og regn ved Ekvator er ulike forhold som favoriserer en bestemt værutvikling. De klaffer ikke alltid, men statistikken viser for eksempel at sannsynligheten for en kald vinterperiode øker med stort snødekke i Sibir i oktober, forklarer meteorolog Frode Haavik Korneliussen i StormGeo.

Siden det tross alt kom snø - og nokså mye - sent i oktober, mener han at sannsynligheten er tilstede for nok en vinter med en kald og tørr periode:
â?? Snødekket i Sibir er nÃ¥ større enn pÃ¥ tilsvarende tid i fjor. Men trolig skjer det ikke før utpÃ¥ nyÃ¥ret. Ifjor kom kulden først i februar. Noe lignende kan skje i vinter, men vi fÃ¥r neppe en sÃ¥ streng vinter denne gangen, mener han.

PÃ¥virker Amerika og Europa
PÃ¥ amerikanske NASAs Earth Observatory er det lagt ut bilder av snødekket i Sibir bÃ¥de for 14. oktober â?? med barmark â?? og 29. oktober, som har bra snødekke. Her forklares det at langt øst i Sibir gjerne dannes et stabilt tørt vinterhøytrykk som forsterker kulden og blokkerer alle lavtrykk som ville bidratt med mild luft. Høytrykket har gjerne sentrum over Baikal-sjøen nær Irkutsk, men har en tendens til Ã¥ fÃ¥ innflytelse pÃ¥ været bÃ¥de i Nord-Amerika og Nord-Europa.


KALD NORSK VINTER: Vinteren 2010 var en av de kalde og tørre, og preget av et sterkt sibirsk høytrykk. Her Frognerkilen i januar.

â?? Faller snøen tidlig i oktober, blir gjerne dette høytrykket sterkt i løpet av vinteren, og kan gi effekter som svekker og flytter pÃ¥ polarvirvelen. Dette kan igjen gi kalde vinterperioder bÃ¥de i Europa og i Amerika, forklarer Earth Observatory.
Hvordan dette henger sammen, er ikke alltid fullgodt påvist, men statistikken tyder på en klar sammenheng:
Meteorolog Haavik Korneliussen bruker ukentlig sÃ¥kalte teleconnections â?? signaler som gjerne registreres pÃ¥ andre siden av jorden, men som viser seg Ã¥ ha en systematisk effekt, særlig pÃ¥ været om vinteren i Norge.

Oktobersnø i Sibir
Gir statistisk økt sannsynlighet for periode med kald, tørr vinter i Nord-Europa, men ofte først i januar-mars. Sammenhengen er trolig at mye snø gir økt refleksjon av sollys, og dermed kulde og høytrykk. Dette antas da å forstyrre eller svekke polarvirvelen, som gjerne står bak vestavær og mildvær.

Et stort og ofte permanent vinterlavtrykk som ligger i øvre luftlag over Arktis, og sørger for vestavær med lavtrykk og mildvær på være breddegrader. Sterkest om vinteren, kan forsvinne om sommeren. Kan variere mye i styrke. Jo større temperaturforskjell mellom sør og nord, jo kraftigere kan polarvirvelen bli. Men den kan bli forstyrret, forskjøvet og rett og slett stanset, noe som ofte fører til kald, tørr vinter dominert av høytrykk fra øst.


NIAGARA FR�S: I januar 2014 forårsaket en forstyrrelse i polarvirvelen sterk kulde i USA. Slik så Niagara Falls ut 10. januar.

Solens varmeperioder
Solen varierer i intensitet med om lag 11 år lange svingninger. Vi er nå mot slutten av en varm periode. Den rekordkalde vinteren 2010 var på slutten av en kald periode. Statistisk har vi overvekt av kalde vintre i kalde sol-perioder.

El Nino
Periodisk klimafenomen i Stillehavet, hvor den stabile østavinden dabber av. Fører til at enorme mengder oppstivet varmt vann på Asia-siden av havet siger tilbake mot Sør-Amerika. Gir gjerne til mildt vær og ofte mye nedbør på vestkysten av Latin-Amerika, og typisk tørke i Australia. Er også assosiert med kalde vintre i Europa.
Aktuelt:
- El Nino-fase på gang i høst, antas å ha middels styrke.
- La Nina: Motsatsen til El Nino â?? forÃ¥rsaket av sterkere østavind enn normalt i Stillehavet.

Regnvær over Indonesia
Madden-Julian-svingningen er et bygeværsomrÃ¥de som følger Ekvator kloden rundt, nærmest permanent. Hovedsakelig fra vest mot øst. Oppdaget i 1971. Bruker fra en til to mÃ¥neder hele jorden rundt. Mange Ã¥r senere fant klimaforskere ut at dette bygeværsomrÃ¥det har en sammenheng med været i Nord-Europa. NÃ¥r det regner ved Ekvator i Afrika, favoriserer det tørt vær hos oss, og nÃ¥r det regner i Indonesia, favoriserer det tørrvær hos oss. Regn- og tørrværsfasene kan være pÃ¥ fra 5â??6 dager til flere uker.

NAO â?? vestaværet
Den nordatlantiske svingningen (oscillation = svingning)- viser trykksituasjonen nord og sør i Nord-Atlanteren. Dette har sterk sammenheng med hvor mye det regner i Norge. Ved kraftig lavtrykk ved Island og mer høytrykk i sør, i havet vest for Portugal, har vi såkalt positiv NAO, som gir vestavær og regn. Motsatt, med høytrykk i nord og lavtrykk i sør, går lavtrykkene gjerne inn over Spania og Middelhavet, med tørrvær i nord som resultat.
â?? Det er viktig Ã¥ huske pÃ¥ at dette er forhold som ofte slÃ¥r til, men ikke alltid. Det er heller ikke slik at regnvær i Indonesia fører til regn hos oss, men alt tyder pÃ¥ en sammenheng â?? som vi foreløpig ikke kjenner, sier Haavik Korneliussen.

Sitat slutt.



frankolsen

Kulda er i alle fall på gang nå, med et skikkelig høytrykk over Russland og minusgrader i så og si hele Europa:
http://wxmaps.org/pix/temp4