Skrevet av Emne: Publiseringsindustriens nakkegrep  (Lest 260 ganger)

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 516
    • Vis profil
Publiseringsindustriens nakkegrep
« på: 08.04.2018, 17:01:49 »
Translator har bedt meg ta opp dette temaet. Jeg er ikke i stand til å gi en bedre innledning enn dette;

https://www.theguardian.com/science/2017/jun/27/profitable-business-scientific-publishing-bad-for-science

Denne industrien - som stort sett er eiet privat, av ulike investeringsselskaper eller av stiftelser - har gjennomgående en enorm fortjeneste. Men det som er mest fasinerende er at de ikke har de kostnader alle annne publiserinsgvirksomhet har.

Selve forskningen betales stort sett av det offentlige og utføres av vitenskapsmenn og kvinner som har lavere lønninger enn det deres utdannelse ok kompetanse vanligvis skulle tilsi. Å bli forsker i Norge er ikke særlig attraktivt fra et økonomisk ståsted. Hvis en legger inn at i hvert fall de fleste som får anledning og finansiering til å ta doktorgrader i naturvitenskapelig fag like gjerne kunne ha blitt leger, har de elendig betalt før de eventuelt når et nivå der de kan begynne å velge og vrake, men da snakker vi i hvert fall om minst 10 - 15 års hardt arbeid, mens en medisinstutent kan bli fastlege etter at par - tre år å lett dra in 1,5 innenfor vanlig arbeidstid.

Endog reviwerne er i de aller fleste tilfeller ubetalt. Å fagfellevurdere anses som en del av den generelle vitenskapelige virksomheten og betaling for dette redaksjonelle arbeidet er ikke vanlig før en oppnår redaktørstatus (alstå assistent editor) som de fleste journaler har mange av. Så i motsetning til all annen publiserinsgvirksohet blir nesten alt arbeidet betalt av andre, stort sett det offentlige.

Vel, dette var en kort innledning. Det viktigste; at der i praksis ikke er noe som heter post review - altså at artiklene blir målt og testet etter en tid der en ser om artikkelen tåler tidens tann, kan vi snakke om senere.