Yngre Dryas, hva skjedde?

Started by Amatør1, 16.11.2021, 20:58:00

Previous topic - Next topic

Amatør1

Denne tråden tar utgangspunkt i noe som klimaforskningen har gitt oss: Kunnskapen om et fenomen som kalles Yngre Dryas (YD), en periode med plutselig og kraftig global avkjøling på slutten av siste istid, mens istiden var iferd med å avta og klimaet bli betydelig varmere. Temperaturfallet var kraftig, -10C til -15C, startet ca 12900-12800 år før vår tid og varte i 1200 år før en like rask og kraftig oppvarming fant sted. Dette er et utgangspunkt for en tolkning av hva som skjedde før, under og etter YD og er ment å favne et mye videre tema enn det som har konkret med klima å gjøre. Etter mitt syn er forståelsen av hva som skjedde sentral for forståelsen av vår historie.



Merk at dette innlegget ikke favner hele temaet, men forsøker å etablere noen fakta vi kan nøste ifra i kommende innlegg. Implikasjonene er signifikante.  8)

Konvensjonell klimaforskning og historieskrivning forteller at YD hang sammen med fenomener som Lake Agassiz - en enorm innsjø på isbreene i Nord-Amerika og at denne tappet seg ut i Nord-Atlanteren med påfølgende forstyrrelse av golfstrømmen. etc. Men, som vi fårhåpentlig skal se, så er dette i beste fall bare en flik av sannheten.

Videre ser vi av figuren over at 100% av menneskenes sivilisasjon slik vi har lært det, ble etablert etter YD. Faktisk er det vel slik at vi lærte på skolen at Sumererne i Irak og  de Egyptiske faraoene ikke kom til syne før for 5000-4000 år siden, så i praksis var det en periode på nesten 7000 år etter YD før sivilisasjonene ble etablert.

Tilbake til YD: En annen kunnskap vi har om den tiden er at megafaunaen i Nord-Amerika ble utslettet: Store sabeltann-tigre. mammuter, ulver og kameler mm. I det hele tatt en imponerende og eksotisk samling store dyr. Igjen forteller konvensjonell historieskrivning at megafaunaen forsvant fordi de store isbreene i Nord Amerika, Laurentide Ice sheet og Cordilleran Ice Sheet, var på retrett  og etterlot seg en korridor som tillot menneskene å ta seg over Bering-brua (havnivået var ca 120m lavere), gjennom korridoren og inn i nåværende USA, der de gjorde kort prosess med millioner av kjempestore dyr.   ::) 



Men, selvsagt: henger dette på greip? Hva har vi å gå etter som kan bekrefte eller avkrefte dette? Jo det er en hel del viser det seg, og ett fenomen er de såkalte Carolina Bays.

Carolina Bays
Dette er elliptisk formede forsenkninger i terrenget over hele USAs østkyst, samt tilsvarende fenomener i innlandet i Nebraska. Forsenkningene finnes der det er sand og jord nær vannspeilet, og de har typisk en hevet perimetri på et par meter. Når vi sier at det er elliptiske forsenkninger, så mener vi det i matematisk forstand. Det er hundretusenvis av slike forsenkninger, og de har dimensjoner fra noen hundre meter til noen kilometer. De er ikke så lette å få øye på fra bakken, men fra lufta er de lett synlige. Se for eksempel dette fra Google Maps, sør-øst for Fayetteville i North Carolina.



Som man kan se er det en rekke slik "bays" i området, og bruker du Lidar vil du finne at hele øskysten fra Florida og nord til New Jersey er spekket med slike "bays". Igjen forteller konvensjonell vitenskap oss at dette er dannet av vind og vær over tusenvis av år. Men hvordan danner vind og vær matematiske ellipser av ulike størrelser og som overlapper hverandre over hele østkysten og i Nebraska, men ingen andre steder?

Mest sannsynlig er forklaringen en helt annen, og her vil jeg introdusere Antonio Zamora sin hypotese:

Mechanism for the creation of the Carolina Bays



Som dere kan se er hypotesen at dette er sekundærnedslag av isblokker som resultat av et komet- eller asteroidenedslag på den 3000m tykke Laurentide Ice Sheet over Saginaw Bay, Michigan ved de store sjøene mellom USA og Canada. Utslettelsen av megafaunaen kan tilskrives bombardement av isblokker og ikke en liten gruppe sultne Clovis-folk.

Younger Dryas Extinction



Vel dette innlegget skulle være en kort smakebit, men det har jo blitt litt lengde på det. Her er det en hel del å tenke på, og jeg har tenkt mye på dette de siste par-tre år, og finner at dette er en en plausibel og fascinerende hypoteste.

Men det slutter ikke her, for dette handler kun om starten på YD, vi har også temaet hva som skjedde før den tid, samt flere tusen år etterpå. Det får vi komme tilbake til, for det er viktig.

stjakobs

Jeg har sett at nedkjølingen for ca. 13000 år siden ble forklart (fra aktivist-forskerhold) med Milankovitch. Dette får jeg imidlertid ikke til å stemme med det som er beregningene, da den siste store kulde-dippen vel egentlig skulle ha funnet sted for ca. 40 000 år siden.

Noen som har formening om dette?
Politics is the art of looking for trouble, finding it everywhere, diagnosing it incorrectly and applying the wrong remedies.

Amatør1

#2
Quote from: stjakobs on 16.11.2021, 21:41:49
Jeg har sett at nedkjølingen for ca. 13000 år siden ble forklart (fra aktivist-forskerhold) med Milankovitch. Dette får jeg imidlertid ikke til å stemme med det som er beregningene, da den siste store kulde-dippen vel egentlig skulle ha funnet sted for ca. 40 000 år siden.
Milankovitch-syklene er en følge av endringer i baneparametre, inklinasjon på jordaksen etc., og skjer ikke over natten som det vi snakker om her. Dersom disse aktivist-forskerne mener dette, kan de jo snakke med aktivist-forskerne hos NASA som mener Milankovitch opererer over mye lengre tidsskalaer. En annen sak er at Milankovitch ikke kan forklare eksistensen av Carolina Bays.

QuoteWhy Milankovitch (Orbital) Cycles Can't Explain Earth's Current Warming
First, Milankovitch cycles operate on long time scales, ranging from tens of thousands to hundreds of thousands of years.

Et asteroide- eller kometnedslag opererer på en helt annen tidsskala som vi ser her. En hypotese er at YD-nedslaget stammer fra et fragment i Taurid Meteor Stream som jordkloden passerer igjennom 2 ganger i året. Encke's komet er en del av dette, og den er antagelig et fragment av en mye større komet, og kanskje var det et slikt fragment vi fikk besøk av for nesten 13000 år siden.

Telehiv

#3
Quote from: Amatør1 on 16.11.2021, 20:58:00
Som dere kan se er hypotesen at dette er sekundærnedslag av isblokker som resultat av et komet- eller asteroidenedslag på den 3000m tykke Laurentide Ice Sheet over Saginaw Bay, Michigan ved de store sjøene mellom USA og Canada. Utslettelsen av megafaunaen kan tilskrives bombardement av isblokker og ikke en liten gruppe sultne Clovis-folk.

Først, takk for interessant innspill, det er en rekke hendelsesvariable som forsøkes koblet her, så her var det mye å gjenoppvekke av det man måtte ha innabords av gamle kunnskaper om de aktuelle periodene. Skal prøve å henge på :-)

Dernest er det også noteringsverdig at du lanserer andre årsaksforhold for naturendringer enn menneskeskapte, som er blitt den nye tids maniske foretak i kjølvannet av klimanarrativet: Uansett hva som har skjedd så lenge menneskene har bebodd kloden koker man nå sammen historier om hvordan det har påvirket natur og miljø. Langt utover realistiske rammer.

Et typisk eksempel er jo da Mann et al ble tatt med hendene dypt nede i knabbingen av den varme middelalderportemoneen, da begynte noen andre å påstå at det som kanskje måtte innrømmes av ekstra varme på den tiden kom fra menneskenes rabiate brenning av skoger (med tilhørende ukontrollert CO2-utslipp). Problemet var selvsagt at man da kræsjet med andre forskere som påstår at sot og aske fra skogbranner (som med vulkanutslipp) tvert imot virker avkjølende. Slik holder man jo på i "the settled science".
Så det er forfriskende å se dine alternative tanker dukke opp her, Amatør1!

Amatør1

#4
Quote from: Telehiv on 17.11.2021, 08:41:02
Først, takk for interessant innspill, det er en rekke hendelsesvariable som forsøkes koblet her, så her var det mye å gjenoppvekke av det man måtte ha innabords av gamle kunnskaper om de aktuelle periodene. Skal prøve å henge på :-)

Dernest er det også noteringsverdig at du lanserer andre årsaksforhold for naturendringer enn menneskeskapte, som er blitt den nye tids maniske foretak i kjølvannet av klimanarrativet

Hei og takk for svar! Jeg skal følge opp med mer etter hvert som jeg har tid og energi. Men merk at dette ikke primært er en historie bare om klima, og spesielt er det ikke ment som et innspill for/mot "menneskeskapte" klimaendringer. Dette politisk dogmatiske narrativet har jeg personlig lagt bak meg da jeg har til gode å se troverdige argumenter i den retningen. Så jeg foreslår at det temaet henvises til andre tråder.

Det jeg forsøker å peke på i denne tråden er hva som finnes av faktiske, fysiske observasjoner om hva som skjedde rundt YD, samt hva jeg mener er troverdige tolkninger av disse observasjonene. Dette er altså et forsøk på en vitenskapelig metodikk: etablere hypoteser basert på fysiske og verifiserbare observasjoner, altså å etablere det faktagrunnlaget jeg nevte i åpningsinnlegget.

Ja, det er endel hendelsesvariabler som kobles, og jeg er interessert i å høre hva du og andre mener om observasjonene og hvordan disse kobles. Første fase i denne prosessen er å forsøke å etablere et hendelsesforløp rundt YD. Som det framgår er påstanden i første omgang at jorda ble utsatt for en kataklysme i form av et nedslag av et fragment av en komet eller asteroide på den 3000m tykke iskappen over dagens Michigan, USA for ca 12900 år siden. Før vi går videre med implikasjonene er det interessant å vite om det er enighet om dette faktagrunnlaget.

P.S.: bruk lenkene til Youtube-videoene i åpningsinnlegget, det ser ut til at "embeddingen" ikke virker særlig bra, ihvertfall ikke i min nettleser. Jeg anbefaler sterkt å se igjennom disse 2 videoene. Forøvrig er Antonio Zamora sin kanal med mye relatert info å finne her:  https://www.youtube.com/channel/UCM8bvhhFAB-Wmr-PeEVkGTA

Telehiv

#5
Amatør1, for å prøve å danne seg et bilde av de periodiske forhold du er særlig fokusert på (Yngre Dryas) så beskrives de dramatiske temperatur/klimaendringene typisk slik i standardlitteraturen:

Yngre Dryas
Jeg siterer for lathets skyld bl.a. fra oppslagsverk (wiki) og deretter en del forskningskilder:
Yngre dryas (eller dryas 3, på engelsk younger dryas eller YD) var en kald periode på slutten av siste glasial.
Yngre dryas er den siste og lengste av flere avbrudd i den gradvise oppvarmingen av jorda etter siste istids maksimum rundt 27 000 til 24 000 kalenderår BP. Kulden satte inn svært brått, kanskje så på så kort tid som rundt ett år i året 10 730 f.Kr., og resulterte i et temperaturfall på rundt fem grader celsius i Europa og rundt tre grader celsius globalt. Resultatet var breframstøt og tørrere forhold over mye av dagens tempererte strøk på den nordlige halvkula.
De ulike metodene som er brukt for å fastsette begynnelse og slutt på yngre dryas gir bare små avvik, så det er rimelig sikkert at den drøyt tusen år lange kuldeperioden satte inn rundt år 10 900 f.Kr og endte 9 600 f.Kr.
Med yngre dryas endte den geologiske epoken pleistocen og jorda gikk inn i holocen.




Yngre dryas startet med en usedvanlig rask avkjøling (innenfor en tiårsperiode), som på høyere breddegrader førte til nye breframstøt, på samme måte som i eldre dryas rundt 1 000 år tidligere. I Mellom-Europa nådde avkjølingen fram til 10 600 f. Kr. årsmiddeltemperaturer på - 3 til - 4 °C.[10] I gjenoppvarmingsfasen før 9 600 f. Kr. kan verdiene ha nådd rundt omtrent + 4 °C .
Kjerneboringer på den grønlandske innlandsisen (GRIP) og isotopundersøkelser av argon og nitrogen har vist at temperaturene der lå rundt 15 K lavere enn i vår tid. For Storbritannia er det fastslått gjennomsnittstemperaturer på rundt −5 °C.

Den spektakulært hurtige starten på yngre dryas er langt mer studert enn den mer gradvise avslutningen, men studier av marine sedimenter indikerer at den kalde Labradorstrømmens klimatiske innvirkning gradvis ble svekket, at Golfstrømmens nordlige front krøp lenger og lenger nordover og at sjøisen forsvant på relativt kort tid.




Typiske forklaringer på de påfallende raske omskiftningene i temperatur ved slutten av Yngre Dryas
Ortodoks klimaforskning forklarer typisk dette med en såkalt Dansgaard-Oeschger hendelse, her hjemme f.eks. av professor Jan Mangerud (emeritus ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen) så sent som i fjor:

Intro-artikkel: https://bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/yngre-dryas-et-kaldt-avbrekk-i-en-tid-med-smelting
Selve artikkelen: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/bor.12481

Her sier Mangerud f.eks. at:
The YD is unique in the sense that it is the largest and most abrupt climate change on Earth since the Last Glacial Maximum and thus within the reach of radiocarbon dating. Yet, I consider it is part of a regular Dansgaard-Oeschger event

I Britannica finner vi f.eks. dette i samme gate:

D-O climatic oscillations (re Dansgaard-Oeschger hendelser) typically consist of a rapid warming episode that unfolds over decades and is followed by a gradual cooling interval that extends across centuries or millennia. For example, the sudden warming episode that occurred approximately 11,500 years ago, marking the end of the Younger Dryas cool period, increased temperatures by about 5–7 °C (9–12.6 °F). This increase took place over roughly 30–40 years, peaking by as much as 8 °C (14.4 °F) over 40 years. In addition, the Little Ice Age that began during the 14th century has been interpreted by some scientists as a D-O oscillation.

Om årsaksforholdene til de raske skiftningene:
The causal mechanisms behind the timing and amplitude of D-O events remain uncertain. Suggestions of solar and oceanic causes have been made, but no clear proof is yet available. In addition, some studies suggest that D-O events may be triggered by complex interactions between the atmosphere, the polar ice pack, and the oceans that affect how heat energy is transported toward the poles. Modeling studies suggest that the northern part of the subpolar gyre in the North Atlantic—a location where ocean currents and wind systems meet and thermal gradients are sharpest due to southward reaching ice—may play a critical role in the onset of D-O events under certain conditions

Lenke: https://www.britannica.com/science/Dansgaard-Oeschger-event

Oppsummert kommentar:
Vi noterer at ortodoks forskning synes å vegre seg for å betone solens dynamiske påvirkning for mye, og ender opp med å liste et udefinert sett av ulike andre årsaker (re: "complex interactions between the atmosphere, the polar ice pack, and the oceans that affect how heat energy is transported toward the poles"), som alle normalt kan anses som undereffekter av sol- og planetbane-endringer.

Mitt spørsmål til deg, Amatør1, er derfor:
I hvor stor grad bygger du på de samme antakelsene - som er beheftet med stor usikkerhet og gjettverk, og hva er evt. de forhold som skiller din forklaring fra denne "ortodokse" famlingen?

PS: Når jeg leser startinnlegget ditt en gang til, ser jeg at få (ingen?) av de "ortodokse" forklaringene som foreligger synes å operere med "angrepet" fra rommet (isblokk-bombardementet) som et kjent historisk fenomen? Som indikerer at Zamoras hypotese ikke er med i noen av narrativene så langt. Men uansett må man vel kjenne de ortodokse årsaksforklaringsforsøk på Yngre Dryas, for å kunne vurdere sannsynligheten for at Zamoras ishypotese har noe for seg. Hvis den faktisk har det, er det å håpe at flere forskere begynner å jobbe med problematikken. For det er jo spennende bilder som tegnes.