Nyeste innlegg

Sider: 1 ... 8 9 [10]
91
Aktører og hendelser / Sv: Flommen i Utvik - en varslet katastrofe
« Nyeste innlegg av Telehiv 29.07.2017, 19:01:58 »
Dette er forskjellige fenomener. Du omtaler vårflommer i de store vassdragene som
skyldes mye is og snø som smelter hurtig på samme tid, at slike fenomener dominerte under LIA er ikke overraskende. Og at dette var dominerende fenomener på 17 og 18-tallet er heller ikke underslått men vel kjent, men disse flommene har andre årsaksforhold.

Flommen i Utvik skyldes ene og alene lokal ekstremnedbør lenge etter at vårsmeltingen var over.

Jeg benytter anledningen til å rette opp en feil, jeg skrev i det opprinnelige innlegget at elven var stor som følge av mye bresmelting i den foregående uken. Storelva i Utvik har, i motsetning til elva i nabobygda Innvik, lite innslag fra bresmelting (opplyst av Oddbjørn Bruland.) Det som kom dundrende nedover elva fra mandag fra ca. 07.00 til ca. 14.00 var således utelukkende lokal nedbør. Tilsvarende som skjedde i Flåm og i Odda, den gang i oktober.

Det er vel bare delvis forskjellige fenomener; ekstremnedbør over kort tid er en sterkt medvirkende faktor også i de historisk store flommene.
Når det gjelder Utvik, synes det å være et svært lokalt regnskyll som traff på uheldigste vis i en menneskeskapt og unødig sårbar infrastruktur (samme problem i Flåm og Odda osv. der man utrolig nok har vært så historieløse at man har latt folk bygge langs elvekanter langt under gamle flommål), som like godt kunne truffet et ubebodd og mindre sårbart område der man knapt ville reagert på den.
Som sådan kan man ikke trekke noen større årsaksforklaring ut av verken dette eller andre tilfeldige regnskyll her i verden. Til det er bingofaktoren altfor høy og registreringsfokuset i stor grad avhengig av om det rammer oss mennesker eller ikke. Hvis man ser på det globale bildet slår statistikkene for de siste tiårene hverandre i hjel hele tiden (jfr. alle de siste IPCC-rapportene), slik de alltid har gjort i historisk tid:
- noen steder i verden er det registrert redusert nedbør i kombinasjon med minst like store regnskyll som før
- andre steder er det registrert økt nedbør i en periode og mindre ekstreme regnskyll på samme tid
- og alle varianter rundt dette
 
At det for eksempel kan registreres økt nedbør i lille Norge i en periode har selvsagt ingen ting med det globale bildet å gjøre, siden man her like lett kan trekke fram en rekke steder i verden der redusert nedbør er tilfellet. Og videre: Ved å gå bakover i tiden ser vi at de samme områdene kan ha hatt omvendt nedbørsmønster tidligere; noen steder kan ha hatt mer nedbør før, andre mindre alt etter som de store klimabildene har endret seg gjennom hundre- og tusenårene. Å la avisene få lov å radbrekke og misbruke slikt materiale på mest kortsynte og uvitende vis har selvsagt ingen ting i en reell klimavurdering å gjøre. Her må vi ikke gjøre oss like dumme eller useriøse.

   
92
Aktører og hendelser / Sv: Flommen i Utvik - en varslet katastrofe
« Nyeste innlegg av Emeritus 29.07.2017, 16:26:54 »
Dette er forskjellige fenomener. Du omtaler vårflommer i de store vassdragene som
skyldes mye is og snø som smelter hurtig på samme tid, at slike fenomener dominerte under LIA er ikke overraskende. Og at dette var dominerende fenomener på 17 og 18-tallet er heller ikke underslått men vel kjent, men disse flommene har andre årsaksforhold.

Flommen i Utvik skyldes ene og alene lokal ekstremnedbør lenge etter at vårsmeltingen var over.

Jeg benytter anledningen til å rette opp en feil, jeg skrev i det opprinnelige innlegget at elven var stor som følge av mye bresmelting i den foregående uken. Storelva i Utvik har, i motsetning til elva i nabobygda Innvik, lite innslag fra bresmelting (opplyst av Oddbjørn Bruland.) Det som kom dundrende nedover elva fra mandag fra ca. 07.00 til ca. 14.00 var således utelukkende lokal nedbør. Tilsvarende som skjedde i Flåm og i Odda, den gang i oktober.
93
Aktører og hendelser / Sv: Flommen i Utvik - en varslet katastrofe
« Nyeste innlegg av Telehiv 29.07.2017, 13:27:08 »
Nedbørstabellene som ulærde, historieløse, sensasjonshungrige og alarmistmotiverte media og "klimaforskere" legger fram i våre dager, er selvsagt altfor kortsiktige til å være relevante for en debatt om menneskeskapte klimaendringer. Dessverre unnlater de å vise det fulle hstoriske bildet med viten og vilje, i de tilfellene det faktisk foreligger kunnskap om det i det hele tatt. For eldre vær- og klimadata viser nemlig at de verste flomkatastrofene vi har hatt her til lands er langt tilbake i tid, lenge før CO2-påstandene kan fremmes.

Og ikke bare det: De har i de aller fleste tilfellene skjedd i de kaldeste periodene i historisk tid. La oss ta den berømte Storofsen sommeren 1789 som et typisk eksempel, jeg bare siterer fra en typisk leksikonomtale:

Forspillet til Storofsen:
Vinteren 1788–1789 var svært kald, selv til den lille istid å være (den var en av de seks vintrene mellom 1608 og 1814 hvor Themsen i London frøs til så det var mulig å holde marked på isen[5]). Snøen kom imidlertid sent, dette førte til barfrost og dyptgående tele. Denne telen hadde trolig ikke sluppet taket i de dypeste jordlagene i høyfjellet da det kraftige regnværet kom. Barfrosten førte til høytstående grunnvann som mettet myrer og porer i jordsmonnet med vann. Senere på vinteren kom det også unormalt mye snø og sludd.
Dette var mot slutten av den perioden som gjerne kalles den lille istid. En tid med lange vintre og kalde somrer, noe som førte til at breene vokste kraftig. Tregrensen var også lavere enn den er i dag, trolig rundt 200 meter. I en periode etter midten av 1700-tallet var klimaet mildere, men fra 1773 ble det kaldere igjen[1]. Aller kaldest var det i 1784[1], som følge av et gigantisk vulkanutbrudd ved Laki på Island. Store mengder gass ble sluppet ut i atmosfæren, noe som førte til nedkjøling og langvarig islegging på mange av elvene i Europa. Og den påfølgende isgangen førte til rekordstore flomstigninger. Mosel steg blant annet med cirka ti meter[1]. I 1787 og 1788 var igjen uvanlig tørt og kaldt i Norge, og på senvinteren kom det store mengder snø. Våren 1789 kom sent, og da den kom, ble det svært varmt og fuktig. Fuktigheten førte til liten fordampning av snøen.



Her et typisk "flommål" ved Glomma (Storofsen 1789 market helt i toppen av steinen) der omtrent alle de største flommene skriver seg fra den lille istid.

Av dette fulgte Storofsen:
Storofsen, også kalt Storfloa, var en ekstremflom som rammet store deler av Innlandet i Norge i juli 1789. Uværet utløste også en rekke jordskred.[1] Dette har gitt uværssommeren navnet Skriusommaren – sommeren med skred. Flommen skyldtes en kombinasjon av sen snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme, også i fjellet. Den toppet seg mellom 21. og 23. juli[1], da en bonde i Sunndalen skal ha målt hele 320 mm med regn[1]. Flommen rammet særlig Glommavassdraget, de øvre delene av Begnavassdraget, Numedalslågen, Driva, Orkla og de midtre delene av Gaula[1], men også andre områder fikk smake uværet. Flommen strakk seg like til Otra på Sørlandet[1]. Også Trysilelva, som renner videre inn i Sverige og munner ut i Vänern ved Karlstad, hadde rekordvannføring. Vänern fikk trolig også norsk flomvann via Vrangselva, som pleier å motta noe av Glommas vannføring i flomperioder.
Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne[1], mens andre kilder hevder at det kan ha vært opp mot 80 omkomne. Steinar Åge Brenden oppgir at 72 skal ha omkommet, hvorav 61 i Gudbrandsdalen (herav 24 i Vågå)[2]. I Gudbrandsdalen alene ble mer enn 3000 hus totalskadet[3]. Mer enn 1500[1] gårdsbruk fikk skatten nedsatt som følge av skadene flommen påførte. Det økonomiske skadeomfanget ble anslått til 563 500 riksdaler[1].
I Gudbrandsdalslågen skal vannet ha fylt hele dalbunnen. Mjøsa ble nesten dekt av trær og avfall, og det skal ha tatt to år før innsjøen var ren igjen. De to dagene flommen var verst, var vannstanden opptil syv meter over det normale. Vannføringen var trolig nærmere 5000 m3/s nedstrøms Øyeren. Til sammenligning var vannføringen 3600 m3/s under Vesleofsen i 1995[4]. Befolkningen fikk liten hjelp av myndighetene grunnet dårlig informasjon om katastrofen.


Jeg syns jeg hører de ufaglærte CO2-alarmistene i bl.a. Cicero og Bjerknessenteret om dette hadde skjedd i våre dager!

Flere illustrasjoner på hvordan dagens alarmisme er utenfor historiske proporsjoner:


Storofsen er på dette bildet markert helt øverst på bautaen med et strek og en dato. Dette var altså vannstanden ved flomtoppen i 1789.
Den vesle plaketten i knehøyde for mannen på bildet representerer flommen i 1995, altså den flommen som nåværende flom sammenlignes med.


Her er rekkefølgen, fra den største flommen til den minste:

1. Storofsen 1789
2. 1860
3. 1938
4.  1810

Vi ser at de aller største registrerte flommene i Norge forekom i typisk kalde perioder (1938 var i den varme mellomkrigstiden men etter en "utliggende" uvanlig kald vinter/mye snø med påfølgende stor smelteeffekt). Og igjen ser vi det samme mønsteret for flommen i 1995: mye snø og sen vårløsning: I følge Wikipedia:
«I begynnelsen av mai ble været varmere, og snøsmeltingen startet som normalt. Den 8. mai meldte Meteorologisk institutt om kaldere vær, og dagen etter kom NVE med en pressemelding som sa at en forsinkelse av snøsmeltingen kunne føre til en storflom. Fram til 22. mai var det kuldegrader i fjellet, og svært liten snøsmelting. »

Det er altså mye snø og sen snøsmelting som fører til stor flom.
Ikke lite snø og tidlig snøsmelting, som er fremtidsscenariet i følge klimahysterikere.
Med andre ord kan vi regne med at en eventuell menneskeskapt global oppvarming vil medføre færre store flommer i Norge. Ikke flere.

94
Andre emner enn klima / Sv: Obamacare består?
« Nyeste innlegg av Emeritus 29.07.2017, 10:27:10 »
Jeg ser ikke helt relevansen av denne skattesammenligningen. Et helsevesen bør vel måles ut fra sin effektivitet, og da er det det enkelte lands andel av BNP som benyttes på helse og hvilke tjenester som ytes til en hvor stor del av befolkningen som er avgjørende. Om dette skjer i offentlig regi, i privat regi, eller en kombinasjon, som for øvrig er det vanlige i de vestlige land, sier i utgangspunktet intet om systemets effektivitet.

Her har du en god artikkel som viser hvor håpløst det amerikanske systemet er organisert i forhold til sammenlignbare land;

https://www.theguardian.com/us-news/ng-interactive/2017/jul/25/us-healthcare-system-vs-other-countries

95
Aktører og hendelser / Sv: Flommen i Utvik - en varslet katastrofe
« Nyeste innlegg av Emeritus 29.07.2017, 10:16:07 »
Dette er åpenbart et naturfenomen og det har skjedd minst like store naturlige endringer i Utvik og andre steder mange ganger tidligere de siste 10.000 år. Bl.a. så fortalte Oddbjørn Bruland (vannprofessoren) at der elva nå hadde tatt løpet har hun gått før, når kunne han ikke si. Og det mente han å kunne hevde basert på at der elva nå har tatt et nytt løp er berget allerede blankskurt og at denne "blankskuringen" ikke er breenes verk, da blir overflaten grovere.  At de menneskeskapte og åpenbart feilkonstruerte broene også bidro til sitt er ikke tvilsomt. Jeg kan for øvrig opplyse at jeg nå også med selvsyn har sett at Vegvesenet, etter at broene ble bygget på trettitallet, i de senere år har satt opp to betongpilarer midt under hver bro for at de skulle tåle ekstra akseltrykk, dette har i vesentlig grad forverret en i utgangspunktet dårlig konstruksjon. Halvdelen av elveløpet under øvre bru var totalt tettet igjen mellom vestre elvebredd og Vegvesenets nyere konstruksjon.

Men jeg ser heller ingen grunn til å betvile det som rapporteres av VG, dette kan enkelt etterprøves ved at nedbørsmålingene er offentlig tilgjengelig. Der er også andre kilder enn NMI som kan si noe om spørsmålet, blant annet har vi NVE som i aller høyeste grad har en interesse av dette. Ingen klimaendringer uten også positive effekter, en økning av nedbørsmengdene vil bety flere Terrawattkroner i den norske statskassen. 
96
Aktører og hendelser / Sv: Flommen i Utvik - en varslet katastrofe
« Nyeste innlegg av Knuta 29.07.2017, 00:46:09 »
Jeg antar at det vil bli hevdet at flommen i Utvik er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Noe det er umulig å si noe om. En generell økning i temperatur vil føre til mer nedbør og øke risikoen for ekstremnedbør som lokalt kan få slike konsekvenser, men å hevde at denne konkrete flommen ikke hadde skjedd uten klimaendringer, blir det rene vrøvl.

Det er en ting jeg lurer på. Hvordan kan naturlig erosjon foregå hvis ikke jordras, flom og lignende skjer? Igjennom millioner av år har det skjedd nettopp jordras, flom og lignende. Jeg sier det bare så vi har det til ettertanke før vi legger all skyld på en nylig katastrofe.
97
Andre emner enn klima / Sv: Obamacare består?
« Nyeste innlegg av Knuta 29.07.2017, 00:39:36 »
Det er fortsatt en gåte for meg hvordan et land som benytter 15% av BNP på helse - omtrent 5% mer enn andre sammenlignbare land som Frankrike, Japan, Tyskland og England - ikke greier å etablere et helsevesen som sikrer hele befolkningen et minimum.

Noe å tenke på?
https://www.ssb.no/a/kortnavn/skattoecd/tab-2001-12-18-01.html
USA ligger langt nede på denne lista sammenlignet med vestlige land.
Dessverre har ikke SSB nyere tabeller, men så store endringer er det vel ikke.

98
Aktører og hendelser / Sv: Flommen i Utvik - en varslet katastrofe
« Nyeste innlegg av Telehiv 28.07.2017, 23:37:08 »
I resten av verden utenom Utvik viser ikke-korrupt forskning at det i hovedsak er anti-alarmistiske værforhold som knapt har vært så slappe på 1000 år  8)
99
Aktører og hendelser / Sv: Flommen i Utvik - en varslet katastrofe
« Nyeste innlegg av Emeritus 28.07.2017, 22:13:56 »
Jeg antar at klimaguruene Petter T. og Water har noen nådeløse kommentarer til denne artikkelen;

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/klima/regnvaeret-i-norge-knuser-alle-klimaprognoser-forskerne-forstaar-ikke-hvorfor/a/24105300/

Men de har i det minste fått noen ord og uttrykk de kan google for å opprettholde sin nekt, nekt og atter fornekt forståelse av dette spørsmålet.

Og jeg forstår det ikke selv, det som traff Utvik mandag har ikke truffet Utvik på veldig mange år (det blir bare tåpelig å snakke om 300 års eller 1000 års flom) men i deler av bygden - som ikke har noe med broene eller andre menneskelige inngrep å gjøre - avdekket regnværet bart fjell som ikke har sett dagens lys på i hvert fall 5000 år.
100
Andre emner enn klima / Kriminalitet og innvandring
« Nyeste innlegg av Emeritus 28.07.2017, 21:05:09 »
Kan vi få noe tallmateriale på dette snart.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2017/07/28/195320137/frp-amundsen-uredelig-undersla-kriminalitet-er-knyttet-opp-mot-innvandring

Ryddegutt; du er Frp'er og det er ikke noe galt i det. I forhold til "sannheten" om kostnadene ved norsk innvandringspolitikk er kriminalitetsbildet sterkt undertrykt. Jeg har skrevet om dette før. Arne Huuse, som jeg kjente for lenge siden da jeg selv var i etaten, og som nå er pensjonist, laget en oversikt som han ble beordret om å holde kjeft om.

Frp ba for et par år siden om å få kriminalitetsstatestikken brutt ned på etnisitet og en del endre kriterier, noe SSB ikke hadde kapasitet til, og måtte i så fall ha ekstrabevillinger for å levere.

SSB består i stor grad av Stoltenbergtyper som mener seg i posisjon til å vite hva folk flest bør vite, hva de har godt av å vite og hva de ikke bør vite.

Jeg tror Frp kan komme med noen skikkelige valgkampbomber hvis de spiller kortene riktig. Og med "spille å kortene riktig" mener jeg å behandle disse tallene på en intelligent måte, la tallene bli kjent, la SV og Grandiosa forsøke å forsvare dette med alle mulige håpløse bortforklaringer, alt Frp trenger å gjøre er å la tallene bli kjent for det norske folk - noe vi i følge SSB ikke har godt av - så kan folk tenke selv.   

Sider: 1 ... 8 9 [10]