Nyeste innlegg

Sider: 1 ... 8 9 [10]
91
Baseball,
jeg antar du sikter til operatørselskapene når du viser til årsaker som "dårlig planlegging, for dårlig dokumentasjon og for dårlig spesifisering". I så fall kan vi være nokså enige om den siden. Dyktige norske leverandører, for eksempel Aker, Aibel, Kværner samt Kongsbergmiljøene særlig innen subsea har tradisjonelt hatt svært dyktige engineeringmiljø som har kompensert for operatørselskapenes manglende evne til å produsere tilfredsstillende prosjektspec'er. For uerfarne Statoils kjempeutbygginger på 80- og 90-tallet var dette gull verdt, fra condeep-tiden til diverse tekniske innovasjoner rundt både flytende utbygginger og subsealøsninger. Problemet var at Statoil etter hvert begynte å tro det var deres fortjeneste at det gikk så bra med prosjektene deres der hovedentreprenørene var norske. Da de dro utenlands med sine største prosjekter fikk de virkeligheten rett i trynet (slik de har fått satsingen sin bl.a. i Nord-Amerika i trynet av lignende grunner):
- utenlandske verft kunne ikke norske sokkelkrav og standarder slik at masse måtte gjøres om (hehe, jeg var f.eks. innblandet i evalueringen av en overskridingsstudie for få år siden der asiatene bygde køyene på 1,80 for de trodde det var greit....)
- asiatene klarer selvsagt ikke å "reparere" dårlige spec'er fra den andre siden av kloden med en helt annen organisasjonskultur, slik de norske leverandørene har reddet ræva på dårlige operatørselskapsspec'er i de par-tre tiårene foran
- de norske selskapene er i en helt annen klasse mht. å våge å gå direkte i dialog med operatørselskapene (oppdragsgiverne) og påpeke ting som er uholdbare og/eller innovasjoner som kan foretas. Erfaringene er at asiatene bare bygger etter det de får, de anser det som en stor fornærmelse å begynne å "irettesette" oppdragsgivers kravspec'er. I stedet holder de munn og gjør det de tror er best. Det har vist seg å gå veldig galt siden de ikke kjenner forvaltningsregimet de bygger mot.

Dette bare som noen kommentarer til hvorfor det sjelden er lurt å ikke ta med norske eksperter på norske utbygginger. Dette dreier seg ikke om hva asiater kan klare på egen hånd, det er ofte imponerende nok, men hva slags problemer man får når de skal bygge mot noe de ikke mestrer på den andre siden av jorden, og til dels inkompetente company men (oppdragsgivers representanter) kommer i fly for å se til dem.... been there, seen that  8)


 
   
92
Årsakene til kostnadsoverskridelsene er for dårlig planlegging, for dårlig dokumentasjon og for dårlig spesifisering.

Jeg jobber som tidligere nevnt i flere fagdisipliner som omhandler teknologiutvikling, herunder også offshore. Uten å si for mye kan jeg peke på et hovedproblem som ikke bare gjelder ved flytting av produksjon til utlandet innen offshore, men også i flytting i det meste av annen teknologidrivende produksjonsvirksomhet som snart ikke lenger finnes i Norge. Og det problemet er evnen til helhetlig tankegang.

Vi sender tegninger av plattformdeler til Asia, og forventer å få feilfrie velfungerende moduler tilbake. Men så viser det seg at deler ikke passer sammen, og modulene må "ferdigstilles" i Norge. Hvorfor blir det sånn?

Fordi produksjonsunderlaget opprinnelig ble brukt hos en totalleverandør som var bundet av kontraktsklausuler om at delene skulle passe sammen, og derfor var 100% avhengig av å følge opp dette. Toleransene ble satt inn på egne tegninger, som sluttkunden aldri har sett.

Når man så deler opp totalentreprisen mellom ulike underleverandører uten at møtende grensesnitt toleransesettes, kan man heller ikke forlange at delene passer sammen. Elementært for oss som jobber i faget. Litt mindre elementært for ledelsen som skal forklare at man ikke så dette komme i ettertid, samtidig som media selvsagt ikke forstår nok av dette til å stille kritiske spørsmål.

Så i media fremstilles det selvsagt som om feilen ligger hos de primitive asiatene. Ingen norsk leder har noensinne innrømmet feil, så hvorfor begynne nå?

Jeg tok min utdannelse og startet min praksis den gangen Norge hadde produksjonsbedrifter i mekatronisk plastindustri. Det er dessverre ingen igjen av disse nå. Timeprisene ble for høye, og arbeidsplassene forsvant utenlands. Og hvem har ansvaret for dette?

LO. Om LO på vegne av sine medlemmer hadde forhandlet frem bedre kjøpekraft i stedet for høyere lønninger, hadde Norge fortsatt vært konkurransedyktig på mekatronisk produksjonsindustri. Nå er det for sent. LO og deres medlemmer forlangte stadig høyere lønninger i over 20 år, uten å legge merke til at den midlertidig økte kjøpekraften ble trukket inn i neste statsbudsjett for å finansiere det svulmende statsbyråkratiet. Og når landets største fagforening ikke engang får med seg sånt, kan man jo saktens spørre seg om hva de faktisk får med seg.

Deler av min virksomhet jobber med optimalisering av vannkraft i Kina. Sånn sett gjør jeg sannsynligvis mer for miljøet enn de fleste her inne. Og det er vel derfor jeg har en realistisk tilnærming også, i stedet for den religiøse innfallsvinkelen enkelte andre her har.

Det er typisk norsk å komme med 20 år gamle tegninger med norsk tekst og spørre om tegningsrevisjon trengs for å få produksjonspris i Kina. Det er også typisk norsk å si at det er kinesernes feil når produktet ikke samsvarer med det tegningseieren trodde var tegnet.
Sånn er det bare.
93
For min del resulterte denne saken i skjermdump og sending til diverse venner med humoristisk vinkling på hva som skal til for å bli gravid. Utsagnet er så håpløst at det fortjener all verdens kritikk.
94
Og nå får vi håpe at det snart ryddes opp i det nærmest nasjonalsvikende idiotiet med å sende svære nasjonale verdier til utlandet:


Aasta Hansteen (oppe til venstre), Goliat (oppe til høyre), Martin Linge (nede til venstre) og Edvard Grieg (nede til høyre) er blant prosjektene som har blitt evaluert i Rystad-rapporten. Flere av prosjektene er bygget ved Hyundai Heavy Industries (i midten).

NORSKE SKREKK-OLJEPROSJEKTER I ASIA
Skrekktallene fra Asia-prosjektene viser at de har kostet fellesskapet svært mye. Nå er saken som kjent tatt til olje- og energiministeren, som forhåpentligvis begynner å styre litt mer aktivt i særlig statsselskapets egne underliggende preferanser. For problemet er jo at Statoil er børsnotert både i USA og Norge, og rent formelt kan ikke myndighetene da legge seg tydelig opp i sitt eget selskap - en børsnotering som derfor må være i klar strid med intensjonene i norsk petroleumslovgivning (der statsforvaltningen skal sikre jevn og stødig vekst og sysselsetting av norsk industri, osv.). Men både børsnotering av Statoil og fusjonen Statoil/Hydro som i tillegg delte restene av havarerte Saga var jo et rent politisk megalomant kupp av Helge Lund og Eivind Reiten der sittende statsminister måtte late som han ikke visste før det var for sent. Her har økonomiske historikere mye godt å grave i i tiårene framover...
   
Bakgrunnen til at statsråden må inn i bildet er rapporten som ble offentliggjort av Rystad Energy for en måneds tid siden, der det kom fram at sju oljeprosjekter som har blitt bygget ved asiatiske verft de siste årene har fått en merkostnad på 70 milliarder kroner. Denne merkostnaden er fordelt på de involverte aktører mht. kostnadsoverskridelser, forsinkelser/lengre gjennomføringstid samt verditap knyttet til produksjonsavbrudd relatert til kvalitetsproblemer på plattformdekket. Norsk Industri og bransjeleder for olje og gass, Runar Rugtveit, synes f.eks. ikke rapporten fra Rystad er spesielt lystig lesning: "Vi hadde en rapport i 2014. Konklusjonene da var litt snillere enn de som foreligger nå når fasiten er her" sa han da Rystad la fram skrekktallene nå.

Statoils hemmelige Korea-milliarder:
Statoil skal ha betalt hemmelige milliarder til koreanske verft for å få jobben gjort som avtalt. Les om det her:
https://www.tu.no/artikler/statoil-skal-ha-betalt-hemmelige-korea-milliarder-dette-kan-koste-oss-alle-svaert-mye-penger/396731

Statoil har for øvrig i flere sammenhenger kokt opp en historie om at norsk industri ikke hadde kapasitet i de periodene prosjektene ble tildelt, noe som er delvis unnaluring: Minst to av Asia-prosjektene ( i alle fall Gina Krog og Ivar Aasen) lå godt til rette for Kværner og Aibel.

Norge må våge å stå mer opp for egen industri:
Runar Rugtvedt er bransjeleder for olje og gass i Norsk Industri, og han sier for eksempel at oljebransjen er nødt til å gjøre flere ting i tiden som kommer når nye prosjekter skal settes ut. Blant annet peker han på at norske og utenlandske aktører må konkurrere på like vilkår:
– Kontraktsstrategiene må ikke gå i disfavør av våre miljøer. Vi er veldig opptatt av at de norske miljøene ikke havner i en dårligere konkurransesituasjon, sier han.

Rugtvedt peker på at det også må tas reelle evalueringer av tilbud.
– Da må man for eksempel legge inn ekstrakosten ved å følge opp prosjekter i Asia, ekstrakost på transporttid og ekstrakost på å følge opp underleverandører i Asia, samt at HMS må evalueres på en helt annen måte. Det har vært svært mange kvalitetsavvik der nede, sier han.

Dette bare som noen eksempler på at blåbukken har fått passe havresekken altfor lenge i norsk oljeforvaltning. Jeg savner de gamle strategene som gjorde nasjonale mirakler for oss på 60- og 70-tallet. Hadde vi ikke hatt disse, hadde vi fort endt som Storbritannia etter 50 år med oljeindustri: Ikke ei krone på bok.
Vi har ca. 8.000 milliarder kroner fordi vi, i alle fall inntil de senere årene før vi begynte med de selvskadende utførslene av oppdrag til utlandet, har forvaltet vårt pund med nasjonal intelligens, og ikke latt internasjonale hauker loppe oss til skinnet, som er regelen for oljeproduserende land.
95
Johan Castberg er et kjempefelt, operert av Statoil. Her har vi fått denne meldingen om hovedutbyggingsløsningen:

Milliardavtale havnet i Asia: Skroget til produksjonsskipet som skal på Johan Castberg-feltet vil bli bygget i Singapore.
 
96
https://www.nrk.no/norge/har-ventet-med-a-bli-gravid-pa-grunn-av-klimautfordringer-1.13777437

Hva skal man egentlig si til dette? Og enda viktigere, hvorfor ombestemte hun seg og ble gravid? Var det fordi hun innså at jorda ikke ble varmere likevel?

Egentlig må man bare være glad til for at man ikke forstår alt som foregår inni de indoktrinertes hoder.
97
I mange år har vi sett de største utbyggerne på norsk sektor - med Statoil i spissen - skusle bort svære milliardbeløp på å rute viktige utbygginger til utlandet (særlig Asia og Midt-Østen) i stedet for til våre hjemlige leverandører. Argumentet har vært at norske selskaper er for dyre. En halvape i Statoilledelsen som jeg snakket med for noen år siden mente at man "trenger å lære norske utbyggingsleverandører en kostnadsleksjon", og det kunne gjøres ved å sette ut mer til utlandet. Vårt eget statsselskap har sjokkerende nok i en årrekke (toppet med Helge Lund-blårussepoken) altså stått i spissen for å underminere våre verdensledende leverandører akkurat i den fasen de trengte å få vise hva de var gode for.

Resultatet vet vi: Skandaløse overskridelser på både kostnad og tid, hinsides dårligere enn det vi med sikkerhet vet norske leverandører ville klart når sluttstrek settes.

I stedet for Statoil med kontroll over 80% av verdikjeden på norsk sokkel (for øvrig usunt mye og ødeleggende for leverandørene i seg selv) og som selvsagt skulle vært den sentrale støttespiller for norsk leverandørindustri måtte det utenlandske selskaper til for å synliggjøre hvor dyktig og kostnadseffektiv norsk leverandørindustri faktisk er på feltutbygginger på alle plan, eksempelvis:
- svenske Lundin har vist innsikt i dette og lyktes med tungt norskbaserte utbygginger
- tyske Wintershall er det siste, og kanskje mest lysende eksempelet på hva som kan oppnås når norske leverandørhoder slår seg sammen og får anledning til å bruke samlet evne til nytenkning, effektivisering og løsningsinnovasjon: Mariafeltet 

Om Mariafeltet
- Utvinnbare reserver for Maria-feltet var først anslått til 23,3 mill Sm3 oe. (standard kubikkmeter oljeekvivalenter) olje, 1,9 mill. Sm3 oe. gass og 3,0 mill Sm3 oe. NGL (Natural Gas Liquids). Under utbyggingen er anslagene gradvis økt, også pga. ytterligere vellykket produksjonsløsning.
- Feltet med en lønnsom utbygging vil altså skape store verdier for fellesskapet.
- De forventede investeringene knyttet til utbyggingen var opprinnelig på 15,7 milliarder kroner. Sluttsummen ble hele 3,7 mrd. kroner billigere, vi skal se på årsakene nedenfor.

Mariafeltes elegante og ressurs- og kostnadsvennlige tilknytning av en subsealøsning til nærliggende infrastruktur:


Norske leverandører
Viktige kontrakter ble tildelt Aibel i Haugesund, FMC Kongsberg Subsea, Subsea 7 (herunder fra deres anlegg på Vigra) og Reinertsen (Trondheim)
- Rettighetshaverne i utvinningstillatelsen er Wintershall (operatør, 50 prosent.), Petoro (30 prosent) og Centrica (20 prosent).

Utbyggingsmodellen er optimalt miljø- og ressursvennlig: Subsealøsning tilknyttet etablert infrastruktur
Den suverene løsningen der man slipper å bruke kostbare/forurensende overflatefartøy av FPSO-typen ble utpønsket i samarbeid med utvalgte norske leverandører, og framforhandlet (tøff, men vellykket prosess) med de nærliggende installasjonene, er lønnsom på 30 dollar/fat. Hadde man satt også dette bort til Asia med en konvensjonell/fantasiløs overflateløsning hadde ikke feltet vært lønnsomt på dagens oljepris - før de høyst forventede overskridelsene og bruddene på byggeforskriftene hadde begynt å tikke inn...   

Hva oppnådde man med å bruke norske leverandører?
Nå kan vi som kjenner norsk leverandørindustris faktiske styrke godte oss i flg erfaringer uttrykt av Oljedirektoratet i dag:

- Oljedirektoratet melder at samtykke er gitt oppstart av Maria-feltet i Norskehavet.
- Utbyggingen kommer i drift nesten ett år før opprinnelig plan.
- Kostnadene er reduserte og anslaget oljereserver er økt litt.
- Produksjonsstarten skjer i desember. Dette er om lag 10 måneder tidligere enn opprinnelig plan som var fjerde kvartal i 2018.
- Et godt gjennomført prosjekt og raske og effektive boreoperasjoner har bidratt til dette
- Oljedirektoratet er godt fornøyd med utviklingen av Maria-prosjektet, sier Kalmar Ildstad, underdirektør i Oljedirektoratet for utbygging og drift i Norskehavet.

Det tyske oljeselskapet Wintershall - som er et selskap i BASF-gruppen - er altså operatør for Maria-feltet. Investeringskostnadene er snaut 12 milliarder kroner, mens estimatet i Plan for utbygging og drift (PUD)var på 15,7 milliarder kroner. I mai i år uttalte Winthershall at framdriften i Maria-prosjektet var så god at selskapets konserndirektør Mario Mehren regnet med oppstart i første halvdel av 2018. Framdriften gikk ennå raskere enn konsernsjefen så for seg.


   
 
98
I menneskets evige kamp om hva en skal tro på (og nå snakker jeg ikke om religiøs tro), hvilke faglige  autoriteter vi kan stole på og hvem som er «inne på noe» og hvem som ikke har forstått noe som helst, er det et godt utgangspunkt det du foreslår, nemlig klimamodellene.

Først må jeg få arrestere deg på overskriften din som er denne; 

«Klimamodellene har overdrevet grovt CO2-effekten»

Vel har de de? Eller har vi bare enda en Klimarealist som konkluderer uten å ha satt seg inn i fakta og mangler vitenskapelig basis for sine påstander.

La vi ta IPCC først siden dette er det mest avskyelige og falske organ dere Klimarealister kjenner til. Vi har en oversikt her;

https://www.carbonbrief.org/factcheck-climate-models-have-not-exaggerated-global-warming

Ser det så ille ut? Å spå om fremtiden er som kjent vanskelig, og hadde jeg kunnet spå om aksjemarkedet på samme måte som klimamodellene har spådd om temperaturutviklingen hadde jeg jo sluppet å motta USD 1.000.000 i året fra Maurice Strong for å skrive kritiske innlegg om klimaskepsis generelt og Klimarealistene spesielt.

La vi se på en om enda en større skurk i Klimarealistenes arkiv over klimakriminelle, nemlig James Hansen og hva han spådde i 1988;

https://moyhu.blogspot.no/2016/11/update-check-on-hansens-1988-projections.html

I følge forfatteren er riktig knapp å trykke på ; GISS Ts (Met stations)

OK, Petter T. hva synes du om James Hansens nå snart 30 år gamle spådom? Tør du i det hele tatt å svare på denne utfordringen, eller bare stikker du av og later som ingenting, eller møter du empirien med en serie juksifisiseringspåstander?

La vi ta en titt på alternativene som også benytter klimamodeller. Hva med Klimarealistene Stordahl, Solheim og Humlum, her fra 2012;

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364682612000417

"Our forecast indicates an annual average temperature drop of 0.9 °C in the Northern Hemisphere during solar cycle 24. For the measuring stations south of 75N, the temperature decline is of the order 1.0–1.8 °C and may already have already started. For Svalbard a temperature decline of 3.5 °C is forecasted in solar cycle 24 for the yearly average temperature. An even higher temperature drop is forecasted in the winter months (Solheim et al., 2011)."

Det skal altså i solsyklus 24, som vi nå har et par år igjen av, bli 3,5C kaldere på Svalbard og dette skal særlig slå ut om vinteren. Og hva sier empirien etter fem år, jo Svalbard har hatt 80 konsekutive måneder med temperaturer langt over anomaliene og dette har vært mest uttalt om vinteren.

Så kom faen ikke her med dette modelltytet ditt, riktignok har klimamodellene bommet etter ca. år 2000 og har lagt over temperaturene, men har tatt seg en del inn igjen de siste par årene.

Men kan du vise til en større bom hva angår modeller enn det Stordahl, Solheim og Humlum presterer i den aktualle artikkel?

Så får vi se om en ekte klimaforsker får rett i det han skrev i 2014;

http://www.nature.com/articles/nclimate2106

"This hiatus could persist for much of the present decade if the trade wind trends continue, however rapid warming is expected to resume once the anomalous wind trends abate."

Vel vi får se. Den samme forskeren sa allerede i 2014 at Antarktisk sjøis igjen ville minke når IPO/PDO skiftet, noe den i følge Meehl allerede har gjort, og noe vi ser på målingene. Og merk at Meehl anser denne nedgangen som et naturlige utslag, Antarktis sjøis er foreløpig lite påvirket av AGW, det er bare forvirrede Klimarealister som tror at alle endringer hevdes å ha noe med AGW å gjøre.

Og i mellomtiden kan dere Klimarealister fortsette å spre denne forfalskede forsiden av TIME, det er omtrent det eneste dere er kompetente til.

https://s3-us-west-1.amazonaws.com/www.moyhu.org/2017/11/penguins.gif

(Dere må ha den åpen noen sekunder før den falske versjonen veksler mellom den originale versjonen.)
99
Aktører og hendelser / Sv: Klimarealistene
« Nyeste innlegg av Emeritus 15.11.2017, 01:05:39 »
Sitat Translator;

"Det er lett å kaste ut en liste over folk andre ikke har hørt om (det kunne jeg også gjort),"

Denne listen er ikke tilfeldig - les linkene -  og du er ikke, jeg er det i hvert fall ikke, i stand til å sette opp en liste over fremragende vitenskapsmenn og kvinner på et felt vi har minimal kunnskap om. Så at verken du eller andre her på forumet har hørt disse navnene, bare bekrefter påstanden min.

Sitat Translator;

"Å være forsker på heltid er knallhardt, og hovedproblemet er at man får altfor lite penger til å forske, det skjer som regel ved tilfeldigheter."

Den setningen er både rett og gal. I begynnelsen må man jobbe for å skaffe midler, da bruker en forsker veldig mye tid på søknader for å skaffe penger.

De jeg snakker om - altså de på listen - er overhodet ikke i den kategorien. Jeg kjenner personlig en forsker på dette nivået (ikke klima.) Ikke bare får han aksept for bortimot alle prosjekter han søker på. Han blir tilbudt prosjekter fra bedrifter som betaler av egen lomme. Han blir også nedrent av andre forskere fra hele verden som vil ha han med på prosjekter, dels fordi han er kjent for sine meritter, dels fordi at hans navn blant forfatterne sikrer aksept i de mest anerkjente journalene og dels fordi de andre vil lære.

Kevin Trenberth er nå i sitt fireogsyttiende år, han kunne ha gått av med pensjon for mange år siden, men har hittil i 2017 gitt ut mer klimavitenskap enn Bob Carter gjorde i hele sin karriere. Han gav ut ni papers i 2016 og hittil i år fire, og da er listen min kun oppdatert til mai 2017.
100
Aktører og hendelser / Sv: Klimarealistene
« Nyeste innlegg av translator 15.11.2017, 00:26:11 »
Det er lett å kaste ut en liste over folk andre ikke har hørt om (det kunne jeg også gjort), men hvor mange tror du kaller sg klimaforskere fordi det er der de kan tjene penger på forskningen sin? Å være forsker på heltid er knallhardt, og hovedproblemet er at man får altfor lite penger til å forske, det skjer som regel ved tilfeldigheter. F.eks. en arkeolog lever på gamle meritter før det plutselig kommer penger til institusjonen fordi kanskje noen skal bygge en ny vei. Slik er det i mange fag og stillinger. Unntaket er hvis man forsker på noe som kan knyttes til klima, da strømmer pengene til. Og folk omskolerer seg fra reveforsker eller partikkelfysiker til å bli klimaforsker, slik som denne Bjørn Samset. Det er ikke til å undres over at de gjør det.

Apropos flabbergasted, dette var det uttrykket Richard Muller brukte om sin egen reaksjon da han så McKittric/McIntyres kritikk av Michael Manns hockeykølle, og det var (som du sikkert forstår) ikke særlig flatterende med hensyn til Mr Mann.
Sider: 1 ... 8 9 [10]