Recent Posts21
Andre emner enn klima / "Hvordan presidentvalget i USA kan ha blitt stjålet"
« Last post by translator on 18.01.2021, 18:54:14 »I all "støyen" rundt valget og den aktuelle situasjonen bare et par dager før alle forventer at Biden innsettes som president, bringer document.no en sjeldent god analyse av valgfusket og hvordan det sannsynligvis førte til at feil kandidat "vant". Artikkelen er oversatt til norsk (utdrag):
https://www.document.no/2021/01/18/hvordan-presidentvalget-i-usa-kan-ha-blitt-stjalet/
Quote
Som en borger som også er statsviter, har jeg prøvd vise nødvendig aktsomhet i vurderingen av hva som skjedde ved det siste valget. Hvem vant hva, og på hvilket nivå, og hva betyr det? Og hva med anklagene om valgfusk? Folk spør meg stadig hva jeg mener, og jeg besluttet å skrive ned konklusjonene jeg har nådd til dags dato, samt på hvilket grunnlag. Fordi anklager om valgfusk har satt spørsmålstegn ved utfallet av presidentvalget, har jeg viet disse særskilt oppmerksomhet.
(...)
Først og fremst viser historien at en sittende president får flere stemmer enn ved første valg, blir gjenvalgt. President Trump fikk mange flere stemmer, ikke hundretusener flere, men mer enn 10 millioner flere (ikke medreget stemmene hans støttespillere mener han ble frastjålet). Trumps støtte blant latinamerikanere, en gruppe som ofte er blitt beskrevet som fiendtlig innstilt til ham, økte seg til 32 prosent, og enda mer blant latinamerikanske menn. Hans støtte blant svarte økte med 50 prosent.
Et annet viktig faktum: Visse amerikanske stater stemmer nesten alltid på vinneren. Florida og Ohio er øverst på denne listen, dels fordi de gjenspeiler den demografiske sammensetningen i hele USA. Hvis du legger til Iowa, kan du med stor sikkerhet forutsi at den som vinner disse de tre statene, også vil vinne presidentvalget. Trump ikke bare vant disse statene, han vant dem svært komfortabelt – i Ohio og Iowa med rundt åtte prosentpoeng, i Florida med over tre prosentpoeng. I 1960 var ikke utfallet i disse statene det samme som ved hele presidentvalget. Hvilket valg var det? Nixon mot Kennedy, altså valget som nesten helt sikkert ble stjålet for JFK i Illinois (Cook County) og Texas. Det var valget som skapte den anomalien at noen ble president uten å vinne Ohio. Etter 1960 ble det det igjen en regel at presidentvalget bare ikke kunne vinnes uten Ohio. Men i 2020 klarte Biden på en eller annen måte å vinne uten Ohio.
La meg gå litt mer i detalj. Det finnes et annet og enda mer overbevisende mål på hvem som vil vinne et presidentvalg. Denne størrelsen antyder at det var noe veldig rart, sågar uforklarlig, med utfallet av dette presidentvalget i vippestatene. Det finnes en rekke toneangivende fylker over hele USA som nesten alltid stemmer på den som vinner nasjonalt. Noen fylker stemte på vinneren ved hver eneste presidentvalg fra 1980 til 2016. I 2020 var det med få unntak omvendt. De stemte ikke på han som anses å ha vunnet, men på Donald Trump. Nitten fylker er blitt identifisert som spesielt velegnede for å spå utfallet i presidentvalget. De er nesten sikre på å stemme for vinneren. Det blir antatt at hvis en kandidat vinner 15–16 av disse 19 fylkene, vil han også vinne presidentvalget.
Så hvordan gikk valget i disse fylkene i 2020? Trump vant hele 18 av de 19! Det sier desto mer at han også forbedret sitt eget resultat i disse fylkene. Hvis kun ett fylke hadde stemt på vinneren av presidentvalget i veldig lang tid, ville ikke det i seg ha så stor prediktiv kraft, men det er slående når det skjer med flere slike fylker. Valencia County i New Mexico har gjenspeilet utfallet av hvert eneste presidentvalg siden 1952. Der vant Trump med ti prosentpoeng i 2020. Vigo County i Indiana har stemt på alle vinnere av presidentvalget unntatt to siden 1882. I 202 vant Trump dette fylket med femten prosentpoeng. Westmoreland County i Virginia bare to ganger siden 1928 unnlatt å stemme på vinneren av presidentvalget. Trump vant det fylket med seksten prosentpoeng. Dette er bare spesifikke illustrasjoner av en trend i de normalt avgjørende fylkene, som favoriserte Trump omtrent så ettertrykkelig og overveldende som det er mulig.
Gitt Trumps landsomfattende fremgang, er det ikke overraskende at republikanerne, i motsetning til medienes spådommer om «en blå bølge», faktisk fikk 13 mandater i Representantenes hus. Ikke en eneste sittende republikansk representant i Huset mistet plassen sin – ikke én!
(...)
Bidens enorme økonomiske fordel har utvilsomt hjulpet ham, men vi vet nå at han likevel kjempet i oppoverbakke. Han måtte overvinne en Trump-bølge. Det finnes noen viktige og veldig slående indikasjoner på hvordan Biden gjorde det. Et forbløffende eksempel på at han møtte sterk motstand er at han vant færre amerikanske fylker enn noen annen vinner av presidentvalget i moderne tid. Obama vant 873 fylker i 2008. Biden vant knapt 500 i 2020! (Trump vant rundt 2550 fylker.) Er dette rekord for en vinner? Bidens andel av stemmene i hver stat nådde ikke engang opp mot Hillary Clintons. Demokratene er vanligvis avhengige av at den svarte befolkningen stemmer 85–90 prosent i deres favør for å vinne presidentvalget. Biden var ikke spesielt nær den prosentandelen. Han fikk en mye lavere andel svarte stemmer enn Obama, men også en lavere prosent enn Hillary Clinton. Blant svarte menn nådde han ikke 80 prosent, og det er et bekymringsfullt lavt tall for Demokrater. Demokratenes andel av de latinamerikanske stemmene gikk også ned.
Man skulle kanskje tro at Biden måtte ha matchet eller overgått Hillary Clintons stemmeprosenter rundt om i landet for å vinne valget. Men i det store og hele skjedde det motsatte. Han gjorde det dårligere i de store byene, altså de Demokratiske festningene som er avgjørende å vinne presidentvalget og andre valg.
Når man tar alle disse mønstrene i betraktning, er det ett trekk ved presidentvalget som er spesielt bemerkelsesverdig og veldig vanskelig å forklare, og dette skaper alvorlig tvil om Bidens antatte valgseier. Det som reiser urovekkende spørsmål, er de paradoksale unntakene fra Bidens svake resultater nasjonalt. Av en eller annen grunn var det bare i noen få stater at stemmene til Biden gikk mot de nasjonale trendene som er beskrevet her. Og hvor fantes dette helt avvikende mønsteret? Jo, i vippestatene som Trump hadde vunnet i 2016. Det var statene som Biden nå bare måtte vinne for å bli president. I disse statene snudde Biden på en eller annen måte dramatisk den dårlige trenden han hadde i resten av landet! Som nevnt vant Biden bare ett av de 19 vippefylkene rundt omkring i USA, men han vant visstnok alle vippestatene! Hvordan kunne en slik bragd være mulig? Ved å gjøre det veldig mye bedre i de store byene i vippestatene enn i de store byene ellers i landet.
Den gamle, nesten passive kandidaten Biden, som ikke skapte noen synlig folkelig entusiasme – stikk motsatt Trump – fikk på en eller annen måte tallene han trengte i Philadelphia, Detroit, Atlanta, Milwaukee og andre byer i vippestatene, for dermed å «vinne» disse statene, i Georgia med svært liten margin. Valgdeltagelsen i disse demokratiske byene var historisk, og veldig høy sammenlignet med byer utenfor vippestatene. Det er blitt påstått at antallet avgitte stemmer i mange distrikter i tungt demokratiske fylker i Michigan oversteg antallet registrerte velgere. I Pennsylvania hevdes det at minst én lastebil med allerede utfylte stemmesedler skal ha blitt hentet fra New York. I den samme staten ble lover for hvordan man skal stemme og gjennomgå stemmesedlene ganske enkelt satt til side av lokale tjenestemenn. I tidligere år var en betydelig andel av poststemmene blitt kjent ugyldige på grunn av åpenbare feil. I år, da nye og delvis improviserte avstemningsprosedyrer hadde ført til et langt større antall poststemmer, mange av dem deponert i samlekasser, ble nesten ingen av dem ble ugyldiggjort i demokratiske skanser.
I de store statene Florida og Texas, hvor det er mange store byer, ble stemmetellingen fullført på valgkvelden. Det skjedde ikke i byer i vippestatene. Det ble tellingen plutselig stoppet på valgkvelden. Valgobservatører og de fleste andre ble sendt hjem. Videoopptak fanget da opp noe som skjedde i et valglokale ved et konferansesenter i sentrum av Atlanta, Georgia. Noen få valgmedarbeidere ble igjen, trakk ut kofferter med stemmesedler fra under et dekket bord, og matet dem inn i stemmeautomatene tidlig på morgenen uten at de lovpålagte valgobservatørene var tilstede. Et stort antall beedigede erklæringer vitner om at lokale tjenestemenn i byene åpenbart bryter valgloven, og aksepterer tvilsomme stemmer. Det kom også anklager om at stemmesedler ble satt inn i telleapparatene mer enn én gang. Blant de mange eksemplene på «tradisjonell» valgfusk og «uregelmessigheter» i byens politiske maskineri var stemmer fra døde mennesker, folk som ikke bodde på stedet, og folk uten statsborgerskap i USA. Mange stemmer ble avgitt av folket som ikke hadde registrert seg.
Etter at den offisielle stemmetellingen var suspendert, skjedde det endringer i tabellene som har forbløffet statistikere og dataeksperter. Disse ekspertene har ikke klart å forklare dem som noe annet enn et resultat av svindel. Problemet her var elektronisk opphopning av stemmer. Stemmene som ble registrert, viste et ensartet mønster i flere stater, for eksempel ved at de gav en bestemt prosentandel av stemmer til Biden og Trump. Noen summer av elektronisk registrerte stemmer var alle eller nesten alle for Biden.
Det skjedde også forskjellige «feil», forklart som «menneskelige feil», og noen av dem ble «korrigert» elektronisk. Folk som har kunnskaper om valgsvindel i andre land, har pekt på plutselig stans i stemmetellingen og «feil» som karakteristisk for datagenerert svindel. Tellemaskinene som brukes i vippestatene har vist seg å være ganske lette å manipulere, for eksempel ved å sette inn algoritmer for kontinuerlig skifte av stemmer fra en kandidat til en annen. Det er absolutt relevant at de samlede valgdataene i dette valget ble koblet til internett, til og med til servere i utlandet. At det finnes metoder for å manipulere valg gjennom elektronisk avstemming, er velkjent for eksperter, ikke minst på etterretningsfeltet.
Fordi jeg ikke har spesialkunnskap, vil jeg ikke ta stilling til det europeiske og amerikanske eksperter på statistikk og amerikanske valg har hevdet er helt usannsynlige elektroniske stemmemønstre i vippestatene. Det er mange tegn på manipulasjon, og de registrerte anomaliene i stemmene sies å være så skjærende at de er statistisk uforklarlige som noe annet et resultat av svindel. I Pennsylvania ble det rapportert at et stort parti på rundt 550.000 stemmer hadde vært 99,4 prosent for Biden, et tall som er hindises latterlig, selv om man skulle anta at det utelukkende bestod av stemmer fra demokratiske skanser. Det fantes lignende rapporter andre steder, som i Fulton County, Georgia.
Disse oppsiktsvekkende skjeve justeringene av stemmetallene skjedde etter at valgobservatørene hadde gått. Et annet eksempel på statistisk uforklarlige forandringer i tabellene er at en rekke bunker på nøyaktig like mange stemmer gikk til samme kandidat. Selv om Trump gjorde det veldig bra i resten av landet, og gjorde det bedre enn i 2016, var det ingen av disse anomaliene i stemmegivningen som gikk i hans favør. Eksperter som har sammenlignet Dominion-maskinene i vippestatene med maskiner av en annen type i andre stater, har hevdet at Dominion-maskinene i gjennomsnitt rutinemessig flyttet 2–3 prosent av stemmene fra Trump til Biden. Dataforskere og statistikere hevder at Trump-stemmer mange steder bare forsvant, eller bunker ble byttet fra Trump-kolonnen til Biden-kolonnen. I DeKalb County, Georgia, ble en bunke på over 12.000 stemmer byttet over til Biden.
Folk som har teknisk innsikt i disse tingene, har spekulert i at noen av de uregelmessighetene som er lettest å oppdage, skyldes at svindlere er blitt desperate etter å ha merket at enda flere stemte på Trump enn de hadde forventet. For å veie opp for dette, måtte de improvisere. De tok risiko, ble uforsiktige og kunne ikke lett skjule sporene etter det de gjorde.
Bildet som fremtrer, er altså ikke bare av lokale kjeltringer som ignorerer loven og manipulerer stemmesedler på gammelmåten, men av organisert manipulasjon på stor skala. Fenomenet gjør seg gjeldende ved forskjellige sider av avstemningen. En ting var hvordan stemmesystemet ble laget og kunne brukes, en annen hvordan stemmesedlene ble mottatt og talt opp, og atter en annen, sannsynligvis den viktigste, hvordan stemmene ble registrert digitalt. Det var den siste formen for avvik som ble avslørt. I alle deler av hele prosessen virket uregelmessighetene i samme retning: De snudde den nasjonale valgtrenden som favoriserte Trump.
Claes G. Ryn er professor i statsvitenskap og grunnlegger av det nye Center for the Study of Statesmanship ved The Catholic University of America.
https://www.document.no/2021/01/18/hvordan-presidentvalget-i-usa-kan-ha-blitt-stjalet/
