En kvikk intro til hvorfor klimajukseforskere får diare av å høre McIntyre nærme seg deres arbeidDen kanadiske statistikeren Steve McIntyre, lenge i spann i med den erfarne analytikeren Ross McKittrick, har skrevet sitt navn i gullskrift mht. kritisk og redelig etterprøving av tvilsom klimaforskning. Best kjent er han for å ha knekket Mann et als famøse "hockeykølle", som brukte en rekke tjuvtriks for å a) glatte bort global varm middelalder og den lille istid, for deretter b) å trikse med en blanding av proksyer og spleisede data av ulike slag for å c) illudere at vår tid opplever en "unprecedented global warming".
McIntyres systematiske etterprøvninger og påfølgende bunnsolide dokumentasjon av dette forsøket på å omskrive verdens klimahistorie viste at det egentlig bare var snakk om elendig og cherry-pickende datasvindel. I ettertid har McIntyres lavmælte men knusende avsløringer fått klimajuksefanter til å gjemme seg i krokene med diare bare de hører navnet hans. Selv om de selvsagt raskt fikk rigget et enormt støtte-, rehabiliterings- og tåkeleggingsapparat for synderne, vet alle velinformerte forskere hva som egentlig er fakta i denne saken.
Men McIntyre har avslørt mer juks: Da GISS måtte innrømme "koking" av data I 2007 etterprøvde McIntyre på hvilket grunnlag sentrale IPCC-dataleverandører hadde justert betydelig på temperaturdata, herunder tvilsom omgang med såkalt "urban heat island-effekt (UHI). Han oppdaget da raskt at de nordamerikanske datasettene som startet i januar 2000 ikke var blitt gitt fradrag for parallelt registrerte UHI-effekter, og varslet Goddard Institute for Space Studies (GISS) om at han hadde sikker dokumentasjon på deres unnlatelser. I løpet av dager reagerte GISS med å skru tilbake triksene sine, og "takket" deretter McIntyre for "
bringing to our attention that such an adjustment is necessary to prevent creating an artificial jump in year 2000". En bedre beskrivelse er at GISS ble tatt på fersken med hånda i grøtfatet, for GISS måtte krype til korset og iht. egne utsagn nedjustere gjennomsnittlig temperatur for Nord-Amerika med 0.15-0.30 °C (avhengig av hvem som tilstod mest da dette pågikk, sannheten var muligens enda verre, se McIntyre nedenfor) for årene 2000-2006.
McIntyres oppfølgende kommentar er klassisk i all sin drepende saklighet (mine understrekinger):
"My original interest in GISS adjustment procedures was not an abstract interest, but a specific interest in whether GISS adjustment procedures were equal to the challenge of "fixing" bad data. If one views the above assessment as a type of limited software audit (limited by lack of access to source code and operating manuals), one can say firmly that the GISS software had not only failed to pick up and correct fictitious steps of up to 1 deg C, but that GISS actually introduced this error in the course of their programming. According to any reasonable audit standards, one would conclude that the GISS software had failed this particular test. While GISS can (and has) patched the particular error that I reported to them, their patching hardly proves the merit of the GISS (and USHCN) adjustment procedures. These need to be carefully examined".McIntyre sier egentlig at de har jukset før, de driver fortsatt med juks, og hvis de ikke blir enda mer "carefully examined" vil de fortsette med det også.
McIntyre har nå avslørt omfattende juks med proksyer fra AntarktisJeg omtalte McIntyres tidligere meritter såpass grundig at leserne forstår at klimajuksere har lært at man ikke lurer McIntyre. Nå blir det nok storsalg av toalettpapir igjen, for nå har han lagt ut en ny studie der han påviser fanteri rundt studien PAGES2K (2017), som er basert på Antarktis-proksyer.
Jeg skal gjøre en lang historie kort: Les hele hans gjennomgang her, og se hvordan han plukker jukset i filler. McIntyre skriver systematisk og tilsynelatende kjedelig, men vær så snill: Les ham nøye og bivån et nytt drap på jukseklimaforskningen, dokumentert opp og ned vegger (mye bedre enn se selv klarer å føre sin egen råtne databruk) så de ikke tør å saksøke ham denne gangen heller, bare luske seg diareplaget i skjul og starte de vanlige redningsaksjonene i MSM og det politiske støtteapparatet:
https://climateaudit.org/2019/02/01/pages2k-2017-antarctic-proxies/ 
WUWT har omtalt saken her, men egentlig bare gjengitt McIntyres eget oppslag. Men en del av kommentarene på WUWT er herlige i all sin sardoniske konstatering av at "the usual suspects" er tatt på fersken igjen:
https://wattsupwiththat.com/2019/02/07/pages2k-2017-antarctic-proxies/ Vi må igjen stille spørsmålet: Når skal det institusjonelle maktapparatet skjønne at denne maskepien vil rakne skikkelig før eller senere?
Recent Posts