Main Menu

Recent posts

#1
Hvis noen lurer: Hva er det en graf for snø-vann ekvivalens (SWE) viser?

1) Man ønsker å finne samlet vekt for total snømasse, og starter derfor med observert utstrekning + høyde for snømengdene
2) Dermed har man det innledende snøvolumet
3) Men vekten vil jo variere veldig med tetthetsgrad; is har nesten samme tetthet som vann, mens løssnø har mye lavere tetthet. Det må derfor gis en beregning for samlet massevekt, dvs. hva er tettheten for hele den observerte snømengden?
4) Ved å anvende en tetthetstabell regner man for letthets skyld om snømassen til hvor mye vann denne snømengden utgjør = snø-vann ekvivalensen. 1 liter vann = 1kg slik at vekt kan angis både gjennom gigatonn eller km³
6) Det er dette både FMI og ECs SWE-grafer viser; estimert vannvekt av samlet snømasse på nordlige halvkule

Da håper jeg at det blir mer forståelig at det må reises tvil om FMIs motiver når de med sin bruk av tetthetstabellen nå har endt med å framvise et kjempesprik på mange hundre gigatonn lavere snøvekt enn EC.
#2
Quote from: frankolsen on 14.12.2025, 16:34:39
Quote from: Telehiv on 10.12.2025, 16:01:51Vår danske venn har fulgt med på tråden her, og vil at jeg skal legge ut FMIs "miljøskadede" graf til allmenn observasjon en gang til - klart og tydelig, fordi "Tiden nærmer sig, hvor finnerne sandsynligvis vil forsøge at ro tilbage til sikrere kyster, dette diskuteres allerede som sandsynligt i vores professionelle miljø".
Altså at FMI må komme mer i samsvar med andre måledata for å ikke tiltrekke seg negativ oppmerksomhet også denne sesongen.

Hehe, vi får bare følge med på grafen nedenfor, om vårt danske klimaorakel får rett for tredje gang:


 

Det kan muligens være en forklaring på denne forskjellen.
Jeg ser at kanadierne bruker snøvannsekvivalent (Snow water equivalent) i sine beregninger mens finnene bruker snøutbredelse, Snow area extent.
Det samme gjør vel NASA i denne grafen som stemmer bedre med finnene sin:
https://www.star.nesdis.noaa.gov/smcd/emb/snow/HTML/snow_extent_monitor.html


Nei, finnenes graf er en SWE-graf, dvs. analog til den kanadiske som jeg sammenligner mot, og gjelder ikke snøutbredelse men snømengde. Jfr. at begge grafer opererer med vektangivelse for total snømasse. FMI sitat:
"The GCW/FMI SWE Tracker is a product of the Finnish Meteorological Institute (FMI), based on GlobSnow snow water equivalent (SWE)".
Det er finnenes tolking av Glob Snow-dataene gjennom en tetthets oppslagstabell som skaper forskjellen mot den kanadiske.

Den kanadiske SWE-grafen beskriver altså det samme, sitat: "The Environment Canada (EC) GCW Snow Water Equivalent Tracker provides an estimate of current Northern Hemisphere SWE relative to the 1998-2011 period"

NOAAs graf som du lenker til viser derimot snøutbredelse, noe som er mye lettere å bestemme fra satelitt og derfor også vanskelig å manipulere ubemerket med. Derfor ser man også bare mindre forskjeller mellom instituttenes grafer for snøutbredelse.   

Snømengde (altså både FMI- og EC-grafene jeg viser fram) er derimot mer eksponert for subjektive vurderinger (les: lettere å trikse med) fordi man her må velge hvilken tetthet for snømassene som til enhver tid gjelder: Velger f.eks. FMI å benytte en lavere tetthet fra tabellen enn EC gir det automatisk en redusert vekt for samme snømengde. Hvilken min danske venn har pekt på som den mest sannsynlige forklaringen nå.

Her er de to grafene for snømengde, og da ser man at FMI har gjort et betydelig grep i tolkningsparametrene slik at de før COP30 begynte å angi en betydelig lavere snømengde enn EC (som de også gjorde foran forrige COP-konferanse). Derfor ser du at mens FMI brått har falt under historisk snitt fortsetter EC å ligge signifikant over for samme periode:

FMI:


EC:


Merk: Det er ikke småtterier som har forsvunnet pr. midt av desember gjennom FMIs nåværende regnestykke:
- Mens EC angir en snømasse på over 1700 gigatonn, har FMI nå regnet samme snømasse ned til knapt 1300 gigatonn.


#3
Quote from: Telehiv on 10.12.2025, 16:01:51Vår danske venn har fulgt med på tråden her, og vil at jeg skal legge ut FMIs "miljøskadede" graf til allmenn observasjon en gang til - klart og tydelig, fordi "Tiden nærmer sig, hvor finnerne sandsynligvis vil forsøge at ro tilbage til sikrere kyster, dette diskuteres allerede som sandsynligt i vores professionelle miljø".
Altså at FMI må komme mer i samsvar med andre måledata for å ikke tiltrekke seg negativ oppmerksomhet også denne sesongen.

Hehe, vi får bare følge med på grafen nedenfor, om vårt danske klimaorakel får rett for tredje gang:


 

Det kan muligens være en forklaring på denne forskjellen.
Jeg ser at kanadierne bruker snøvannsekvivalent (Snow water equivalent) i sine beregninger mens finnene bruker snøutbredelse, Snow area extent.
Det samme gjør vel NASA i denne grafen som stemmer bedre med finnene sin:
https://www.star.nesdis.noaa.gov/smcd/emb/snow/HTML/snow_extent_monitor.html
#4
Andre emner enn klima / Politikere og kvinnehistorier
Last post by stjakobs - 13.12.2025, 09:54:50
Det er for tiden mye prat om hva kjente personer gjorde hos Jeffrey Epstein. La oss for en liten stund vende tilbake til noe som skjedde før det - det er dokumenterbart.

Kennedy.png

John F. Kennedy er legitimt en av historiens mest produktive og profilerte kvinnejegere av presidentvalget, rangert sammen med skikkelser som François Mitterrand, Silvio Berlusconi, eller de forskjellige franske og italienske lederne som gjorde forføring til en nesten offisiell del av sitt image.

Dokumentert bevis (fra historikere, Secret Service-agenter, assistenter og kvinnene selv) viser:

• En flere tiår lang rekke affærer som begynte på 1940-tallet og fortsatte gjennom hele hans presidentskap.

• Partnerne varierte fra 19 år gamle praktikanter i Det hvite hus (Mimi Alford, som skrev en detaljert memoar) til Hollywood-stjerner (Marilyn Monroe, Gene Tierney, Angie Dickinson), mistenkte østtyske spioner (Ellen Rometsch), mafiakjærester (Judith Exner, som samtidig lå med Chicago-sjef Sam Giancana), og utallige kvinner og ansatte i selskapslivet.

• Secret Service registrerte hundrevis av kvinner som ble brakt inn i Det hvite hus, hotellsuiter og Kennedy-komplekset i Palm Beach. Agenter laget begrepet «Fiddle and Faddle» for to av de faste unge ansatte som svømte nakne med ham i bassenget i Det hvite hus nesten daglig.

• Han hadde ofte flere kvinner på én dag. På ettermiddagen 22. november 1963 i Fort Worth (timer før han ble attentatet) hadde han separate seksuelle møter med to forskjellige kvinner før frokost og en tredje samme kveld i Dallas.

• Ryggsmertene og Addisons sykdom krevde tung medisinering; han fortalte den britiske statsministeren Harold Macmillan i 1961: «Hvis jeg ikke har en kvinne på tre dager, får jeg en forferdelig hodepine.»

• Medhjelpere (Dave Powers, Kenneth O'Donnell) og Secret Service-agenter (Clint Hill, Larry Newman) bekreftet senere at det store antallet var ekstraordinært selv etter tidens slappe standarder.

Kort sagt, JFKs seksuelle appetitt og hensynsløshet var på et nivå som overgår de fleste moderne politiske sexskandaler og plasserer ham i toppsjiktet av historiske «Casanovaer» som også hadde den øverste politiske makten. Bare en håndfull ledere i historien – f.eks. Katarina den Stores ryktede dusinvis av elskere, eller kong Ibn Saud av Saudi-Arabia med sine hundrevis av koner og konkubiner – opererte på et sammenlignbart eller høyere nivå. Blant amerikanske presidenter har Kennedy ingen nær rival.



-------------------------------------------------

Johnson.png 


Det finnes betydelig historisk bevis for at Lyndon B. Johnson hadde en uvanlig fiksering på penisen sin, som han ga kallenavnet «Jumbo», og at han utviste grov, ekshibisjonistisk oppførsel med den ved flere dokumenterte anledninger – selv om den nøyaktige frasen «offentlig under opphetede krangler» er en liten overdrivelse av de registrerte hendelsene.

Troverdige beretninger fra journalister, assistenter og biografer inkluderer:

• Robert Caro (i The Passage of Power og andre bind av hans LBJ-biografi) beskriver flere episoder der Johnson plukket ut penisen sin uoppfordret. En berømt hendelse skjedde da en reporter spurte hvorfor USA fortsatt var i Vietnam; LBJ skal ha dradd ut penisen sin og sagt: «Dette er hvorfor!» (noe som antydet at krigen handlet om maskulin besluttsomhet). Caro hentet dette fra flere ansatte og journalister i Det hvite hus.

• I The Years of Lyndon Johnson: Master of the Senate forteller Caro at LBJ gikk naken rundt svømmebassenget i Det hvite hus og ved minst én anledning dro ut penisen sin mens han ropte til assistenter.

• Journalisten David Halberstam og andre rapporterte at LBJ noen ganger urinerte foran ansatte eller reportere, og av og til blottet seg mens han gjorde det.

• Tidligere assistent i Det hvite hus, Bill Moyers, bekreftet at Johnson noen ganger dikterte brev mens han var naken, eller blottet seg for mannlige ansatte som et tegn på dominans.

• I Robert Dalleks biografi, Lone Star Rising og Flawed Giant, bemerker han LBJs vane med å vise frem «Jumbo» til kongressmedlemmer på badet i Det hvite hus, og spør om de noen gang hadde sett noe så stort.

Disse hendelsene skjedde nesten alltid i semi-private omgivelser (badet i Det ovale kontor, bassenget i Det hvite hus, ombord på Air Force One eller i kongressens garderober) snarere enn egentlig «offentlig», og de var vanligvis handlinger av bevisst skremming eller grov humor snarere enn spontane reaksjoner midt i en krangel på gaten. Kjernepåstanden – at LBJ var besatt av penisen sin og gjentatte ganger dro den ut foran sjokkerte kolleger og reportere – er imidlertid godt dokumentert av flere anerkjente historikere og øyenvitner.

Så historien er i hovedsak sann, bare litt overdrevet i sin mest virale, meme-lignende form.




#5
Vår danske venn har fulgt med på tråden her, og vil at jeg skal legge ut FMIs "miljøskadede" graf til allmenn observasjon en gang til - klart og tydelig, fordi "Tiden nærmer sig, hvor finnerne sandsynligvis vil forsøge at ro tilbage til sikrere kyster, dette diskuteres allerede som sandsynligt i vores professionelle miljø".
Altså at FMI må komme mer i samsvar med andre måledata for å ikke tiltrekke seg negativ oppmerksomhet også denne sesongen.

Hehe, vi får bare følge med på grafen nedenfor, om vårt danske klimaorakel får rett for tredje gang:


 
#6
Kanadiske EC bekreftes av meldinger om rekordsmye snø i Alpene
Mens kanadiske EC viser at snømengdene nordlige halvkule ligger over historisk referanse arbeider ikke bare stadig mindre troverdige "klimainstitutter" som finske FMI med å forsvare sin "snømangelretorikk", men selvsagt også de notoriske klimaalarismeorganene NRK, Met.inst., VG, Dagbladet osv. som nekter å gi opp sitt narrativ.
Mens de mest troverdige observasjonene altså melder om snømengder solid over historisk referanse. 

Finansavisen/Kapital svikter NRK-narrativet
For oss med litt humor opp i denne elendigheten er det derfor gøy å se at næringslivorganet Kapital finner å betjene en viktig del av sine lesere: Rike, skiglade nordmenn som elsker Alpene.
Kapital har derfor på egenhånd (trolig med en gryende mistanke om at andre medier neppe er den sikreste sannhetskilden) undersøkt hvordan årets snø ligger an nede i Europa, og slår - politisk ukorrekt - opp i Finansavisen at:

"Snørekorder gir kraftig etterspørselsløft" 


LOVER GODT: Store snøfall før sesongstart. Her 25. november i Val Thorens. FOTO: Val Thorens turistkontor

Tenkte bare å nevne dette i farten, siden NRK neppe kommer til å bistå Alpe-lystne skientusiaster med slik informasjon.

Lenke (dessverre bak betalingsmur, men dere tar vel poenget):
https://www.finansavisen.no/reise-og-fritid/2025/12/09/8312048/snorekorder-gir-kraftig-ettersporselsloft-i-alpene
#7
Les den nesten 1 mnd gamle kommentaren sitert nedenfor en gang til, for mye tyder på at vi ser en ny runde tvilsom omgang med observasjonsdata fra finske FMI:
- Vår alltid like sannspådde danske venn med innsidekunnskap fra de nordiske klimainstituttene fryktet nemlig da at finnenes graf for snømengde nordlig halvkule kunne bli manipulert med ifm. COP30. Og gjett om han fikk rett, FMI har levert et signifikant fall i snøvolumet nettopp i ifm. oppkjøringen til COP30 (akkurat som de gjorde i fjor, da de til slutt mistet helt kontrollen på sin tukling med algoritmene for tetthetstabellen og måtte trekke tilbake hele grafen, se siterte avsnittet nedenfor "FMIs grafsammenbrudd 2024/25"):
NB: MERK AT GRAFENE FOR BÅDE FMI OG CANADA ER SELVOPPDATERENDE, SLIK AT VI IKKE VISSTE I NOVEMBER AT TING VILLE UTVIKLE SEG AKKURAT SÅ SPRIKENDE SOM VÅR DANSKE VENN SPÅDDE!
 
FMI 2025/26


Dette i soleklar kontrast til Candadas observasjonsdata for samme tidsrom, der man hele veien i stedet har sett et stabilt nivå OVER referanseperioden:

CE 2025/26


Her er hva vi skrev i november:

Quote from: Telehiv on 12.11.2025, 09:37:23Snødybde nordlig halvkule: Som forventet bryter FMIs graf igjen med økningen i Canadas graf - hvorfor?

Ifjor overbrakte jeg en (perfekt sannspådd) advarsel fra min meget velinformerte kjenning i DMI om at finnene raskt kom til å få trøbbel med grafen for SWE/snømengde på den nordlige halvkule pga. "interne ønsker" om å endre algoritmene i tetthetsoppslagstabellen og derav hele hovedprinsippet for modellavledet sluttresultat. Resultatet ble som kjent en skandale med store interne krangler og en meningsløst feil dataframvisning og til slutt et sammenbrudd i hele modellen, slik at nedenstående graf var alt de etterhvert kunne framvise for hele 24/25-sesongen (et etterarbeidet forsøk på å vise hele sesongen sies å være et håndtrukket gjenopprettingsforsøk for å formelt illudere en trend, altså ren statistisk komikk):

FMIs grafsammenbrudd 2024/25


Heldigvis hadde vi Environment Canada (EC) sin GCW Snow Water Equivalent Tracker som gir et estimat av nåværende SWE på den nordlige halvkule i forhold til perioden 1998-2011. De forteller åpent om hvordan de estimerer SWE ved hjelp av en tetthetsoppslagstabell, dvs. at CMC-analysen bruker faktiske overflateobservasjoner i sanntid av snødybde i kombinasjon med modellavledet informasjon.

Utlagt 1: Hvis man ønsker å manipulere sluttresultatet er det bare å trikse med tetthetsoppslagstabellen.
Utlagt 2: Siden man stort sett har felles overflateobservasjoner er det tolkningen (endring i tetthetsoppslagstabellen/modellavledet datainput) som kan skille mest. Hvis det blir signifikant sprik mellom FMI og ECs grafer er dette da sannsynligvis hovedårsaken.

Og vår danske informant har så langt fått rett også denne sesongen, først FMI med omtrent flat trend. Dog med en kort påfallende nedgang før dette årets klimamøte-inputforberedelser og så et raskt forsøk på gjenoppretting - akkurat som i fjor! som vi ikke finner i den kanadiske grafen.
For ordens skyld: FMI har referanseperiode 1982-2012, og CE 1998-2011. Dette skal imidlertid ikke bety så mye mht. relativ avviksgrad i en enkeltsesong, som er den statistiske variasjon vi først og fremst snakker om her.

FMI 2025/26


Canadierne viser derimot en stabilt høy trend så langt i sesongen:

CE 2025/26


PS: Vår danske venn tror dette spriket mellom FMI og CE vil tiltrekke seg mer faglig oppmerksomhet etterhvert, med noen kritiske spørsmål om hva som faktisk foregår. Han utelukker derfor ikke at vi vil få se nye pussige datapresentasjoner fra FMI også denne sesongen, evt. en tilpasning mer i retning EC hvis kritikken blir sterk nok. Med en smile-emoji legger han til at "Måske vil FMI nærme sig EC lidt mere, når COP30 er overstået?"

Vel, vi får bare følge med, og se hvor dette ender.

Oppsummert:
Ja, vi har fulgt med - og FMIs troverdighet i denne saken står ikke til troende.
#8
Aktører og hendelser / Re: Bovaer - Agroindustriens k...
Last post by Water - 05.12.2025, 21:39:20
Litt faglig om bovaer fra Jan Raa:

"Oksidasjonsproduktet 3-NOPA er giftig

EFSA-komiteen refererer videre til søkerens egne studier som viser at Bovaer er giftig for andre dyr enn drøvtyggere (inkludert mennesker). Giftvirkningen skyldes imidlertid ikke 3-NOP i Bovaer, men 3-NOPA (3-nitrooksypropionsyre) som dannes ved enzymatisk oksydasjon av 3-NOP. Hos drøvtyggere blir imidlertid 3-NOP fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes giftig 3-NOPA – ifølge EFSA-komitéen.

Men dersom det er riktig at 3-NOP i Bovaer blir fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes 3-NOPA, hva kan da være forklaringen på at dette giftige oksidasjonsproduktet likevel finnes i melk og kjøtt?

Forklaringen kan være at en del av 3-NOP i fôret unnslipper nedbrytningsprosessen i vomma, for deretter å bliomdannet til 3-NOPA i kroppen og transportert videre til melka. I så fall blir 3-NOP omdannet til 3-NOPA på samme måte i drøvtyggere som hos ikke-drøvtyggere, inkludert mennesker. Det er i tråd med EFSA-rapporten: «The metabolism of 3-NOP, either ingested by laboratory animals or escaping rumen fermentation, is qualitatively similar".

Varierende 3-NOPA-innhold i melk

At en del av 3-NOP passerer vomma og blir omdannet til 3-NOPA i kroppsvev, kan også forklare at det  er stor variasjon i mengden 3-NOPA i melka fra kyr som får Bovaer i fôret – ifølge EFSA-rapporten. Det kan kanskje forklare de uventet store forskjellene mellom morgen- og kveldsmelk når det gjelder 3-NOPA-innhold. I EFSA-rapporten står det: «Another limitation consists in the unexpectedly high differences of NOPA concentration between morning and afternoon milking». Rapporten drøfter ikke hva årsaken kan være. Kan den være forskjeller i fôrformulering eller har den å gjøre med kuas allmenntilstand og rumenfunksjon? Så lenge man ikke vet hvorfor 3-NOPA-innholdet i melk varierer, kan det neppe utelukkes at noen melkepartier kan inneholde vesentlig høyere mengder enn de som er gjengitt i EFSA-rapporten.   

EFSA-rapporten viser til at appetitt og vekst hos drøvtyggere blir redusert når konsentrasjonen av Bovaer i fôret er høyere (det dobbelte) enn den anbefalte øvre grensen (100 mg/kg), og at stoffet også har andre negative virkninger på dyrene. Men heller ikke når konsentrasjonen var det dobbelte av anbefalt maksimum, kunne det påvises restmengder av Bovaer i noen deler av dyrekroppen. Det gir støtte til forklaringen som går ut på at det er oksidasjonsproduktet 3-NOPA som er årsaken til giftvirkningen, og at det må ha vært dannet fra 3-NOP som ikke blir nedbrutt i vomma. Ingen studier av giftighetsmekanismene

De som drikker «miljømelk», vil få i seg 3-NOPA i tillegg til andre kjemikalier som finnes i ultra-prosesserte matvarer.  Enhver sikkerhetsvurdering må bygge på kunnskap om de toksikologiske egenskapene til denne kjemikalien. I databasen PubMed finnes det imidlertid ikke én eneste referanse til studier som omhandler 3-NOPA, og derfor heller ingen studier av stoffets giftvirkning. Vi har med andre ord å gjøre med en kjemikalie med ukjente toksisitetsmekanismer.

Siden Bovaer vil bli brukt daglig i fôret til melkekyr, er det grunn til tro at 3-NOPA hele tiden vil finnes i melk fra disse kyrne. Det må derfor forventes at det blir gjennomført studier av langtidsvirkningen av daglig inntak av 3-NOPA i konsentrasjoner som ligger under den grenseverdien som er blitt definert som trygg."

https://janraa.no/metanhemmere-losningen-pa-et-ikke-problem/
#9
Andre emner enn klima / Re: Hva er bakgrunnen for at d...
Last post by Telehiv - 02.12.2025, 10:50:39
Quote from: stjakobs on 01.12.2025, 21:57:35
QuoteMidt oppe i tuttifrutti-kaoset er det en besnærende tanke som slår meg:
Er ikke dette en veldig god beskrivelse av leke- og posørbestanden i MDG, da?

Det var de første jeg tenkte på, men det er flere!

Asle Toje har levert en meget interessant kronikk hos e24 som på kortfattet men dyptpløyende vis berører årsaksforholdene bak og uttrykksformene for dagens virkelighetsfjerne og selvskadende forvaltning av Norge.
I en fire punkts oppsummering viser Toje hvordan det norske samfunnet (les: oljeøkonomien, som MDG vil fase ut fortest mulig...) holder folk understøttet uansett hvilken unyttig og dysfunksjonell og virkelighetsfjern (jfr. trådtittelen) tidsånd man tilslutter seg:

- Norsk økonomi forsterker problemet. En stadig større andel av befolkningen mottar trygd eller andre trygdeytelser, noe som gjør at flere nyter og færre yter. Mange velgere har derfor økonomisk interesse av å utvide en forvokst stat ytterligere.

- Også privat sektor påvirkes. Mange bedrifter er avhengige av staten som kunde og tjener mer på fakturerende ineffektivitet enn på innovasjon. Når staten insisterer på kostbar og upraktisk «grønn» teknologi med tvilsom effekt, sementeres strukturer som hemmer effektivitet ytterligere.

- Norsk innvandringspolitikk er ikke økonomisk bærekraftig. Mens tilhengerne påsto at åpne dører ville gi økonomisk vekst, har eksperimentet sammenfalt med lavere økonomisk vekst, investeringer og innovasjon. Storstilt import av lavproduktive borgere var ingen mirakelkur.

- Integreringen går ofte saktere enn forutsatt, og mange står utenfor arbeidslivet. Vi betaler for dette med tap av indre samhold. Resultatet er høye offentlige kostnader, avtagende samfunnsøkonomiske gevinster og en politisk kultur preget av taletrengt maktesløshet.

 
Lenke: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/9pla0p/vaar-lammede-stat


DE STYRENDE. F.v.: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), SV-leder Kirsti Bergstø, SP-leder Trygve Slagsvold Vedum, MDG-leder Arild Hermstad og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen under den direktesendte partilederdebatten på TV2 i 2025. Foto: Paul S. Amundsen / NTB
#10
Andre emner enn klima / Re: Hva er bakgrunnen for at d...
Last post by stjakobs - 01.12.2025, 21:57:35
QuoteMidt oppe i tuttifrutti-kaoset er det en besnærende tanke som slår meg:
Er ikke dette en veldig god beskrivelse av leke- og posørbestanden i MDG, da?



Det var de første jeg tenkte på, men det er flere!