Nyeste innlegg

Sider: [1] 2 3 ... 10
1
Energi og miljø / Sv: Biofuel-bløffen
« Nyeste innlegg av Emeritus 12.12.2017, 17:52:12 »
Sitat BBS;

"Kan vi så gå til den sensasjonelle opplysningen om at du faktisk har vært borti noe som i følge deg selv ikke finnes, nemlig en kondensatorbank?
Hvorfor tror du det ble brukt en kondensatorbank i stedet for en batteribank?"

Da ber jeg om en avklaring; For det første synes vi å være enige om at en kondensatorbank er noe annet enn en batteribank. Mener du at de ca. 350 kWh som er installert på hvert fergeleie består av kondensatorer(bank) og ikke batterier?
2
Energi og miljø / Sv: Biofuel-bløffen
« Nyeste innlegg av Baseballstick 12.12.2017, 09:25:34 »
En kondensator er altså dårligere egnet til frittstående energilagring enn konvensjonelle batterier.
Men om den har energitilførsel, kan den likevel lagre mye energi.
Som den igjen kan avgi på vesentlig kortere tid enn et batteri.

Er vi enige om denne oppsummeringen?
Og om det faktisk skulle vise seg at vi er enige, er du da i stand til å se hva utfordringen på strømferga var?
Fergas batterier ble ladet fulle på nattestid, men batteriene holder likevel ikke til en driftsdag.
Batterier på ferga må derfor etterfylles raskest mulig ved hvert eneste landligge, mens bilene kjører av og på.

Vi kan oppsummere problemstillingen på følgende måte:

Tilgjengelig strømforsyning på fergekai er ikke tilstrekkelig, det etterfylles for lite strøm til fergas batterier ved hvert landligge.
Tilgjengelig strømforsyning på fergekai kan imidlertid brukes til å lade en batteribank kontinuerlig i hvert av fergas anløpspunkter, sånn at denne batteripakken har kapasitet til å lade fergebatteriene hurtigere enn strømnettet klarer, mens ferga ligger til kai.
Men en batteribank klarer heller ikke å avlevere den nødvendige energimengden tilstrekkelig raskt.
Ferga går fortsatt tom for strøm ift driftsplan.
Hvordan kan vi løse dette?

Hmm, finnes det en teknisk innretning som lagrer elektrisk energi på samme måte som et batteri, men som avleverer denne energien vesentlig raskere?
Og kan vi i så fall bygge en bank med denne type tekniske innretninger?
Og om vi skulle få til dette, hvordan skal maskinisten på ferga forklare dette til enhver idiot som måtte finne på å spørre om hvordan dette fungerer?

Kan vi så gå til den sensasjonelle opplysningen om at du faktisk har vært borti noe som i følge deg selv ikke finnes, nemlig en kondensatorbank?
Hvorfor tror du det ble brukt en kondensatorbank i stedet for en batteribank?

Skikkelig nyttig diskusjon dette, jeg føler at jeg er i ferd med å lære noe nytt her nå.  ::)
3
Energi og miljø / Sjøtransport
« Nyeste innlegg av Emeritus 11.12.2017, 20:51:02 »
Vel , Gentlemen (her er vel ingen Ladies på dette forumet) nå har BBS og jeg kranglet om noe så ubetydelig som terminologien omkring lagring av elektrisk kraft, og dette har skjedd mens den egentlige nyheten har druknet.

Og nyheten er at norsk leverandørindustri og norske rederier er i ferd md å revolusjonere kort og mellomlang sjøfarts ferdsel. Og dette har gått i et tempo som slår omtrent alt vi har sett tidligere av paradigmeskifter.

Første væruavhengige teknologi var som kjent kull og dampmaskinen. Blandt de første som tok dette i bruk i Norge var Fjord1, riktignok under firma Nordre Bergenhus Amts Dampskibe i 1858. Men med en sammenhengende historie fra sitt opprinnelige navn, via Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane til det ble fusjonert med MRF (Møre og Romsdal Fylkesbåter) i 2001 (etter en masse mellomspill,) til Fjord1.

Første dampskip var to bortimot like baater, DS «Framnæs» og DS «Fjalir»,

https://no.wikipedia.org/wiki/DS_«Fjalir»_(1858)

de var kjøpt i England men ble vedlikeholdt i Bergen og bidro til å lære bergenserne hvordan de skulle bygge baater. Disse ble begge kjøpt inn i 1858 og trafikkerte fjordene til etter andre verdenskrig - rundt 1947 - vi snakker her om knappe 100 år. Men hvor ble det av de?

Fjalirs historie er rimelig sikker, den ble solgt til noen trøndere i 1940 og gikk der under navnet "Brandasund," deretter hadde den en broged historie og ble til slutt hugget opp av Brødrene Anda i Stavanger i 1951, etter 92 års tjeneste på kysten.

Men hva med med DS "Framnæs?" Den var i Fylkesbaatane sin tjeneste helt frem til 1951 - også den i en periode på 92 år, og det  i samme rederi som skal være en verdensrekord. Deretter forteller historien lite, det er bare opplyst at den ble solgt til Belgia for opphugging. Og nå begynner det virkelig å bli spennende; der er sterke og overbevisende skildringer, ja nærmst religiøse myter, om at den da 92 år gamle Framnæs var i så god forfatning når den ankom til Belgia for hugging, at den overlevde og deretter ble ble solgt til Congo og fortsatt gikk noen år på Congoflodens nedre del som lokalbåt. Om dette er det tallrike beretninger, og det har opp gjennom årene vært snakket om å utstyre en ekspedisjon for å finne den. En ting er sikkert, om den storryen er riktig ligger Framnæs i ferskvann, og i Congo driver de ikke med skipsopphugging.

Vel, hvor var jeg, jo teknologisk forståelse og fremtidsrettethet i det mest tilbakestående fylket vi har, nemlig Sogn og Fjordane. Dette var stygt sagt, men jeg tar meg store friheter siden jeg er halvt Fjording selv (BBS; ikke hesterasen, men etnisk bakgrunn.)

Så var krigen slutt, Fjord1 kjøpte opptil flere fregatter som ble bygget om, marsjfarten steg, men det tok fortsatt et døgn fra distriktslegen hadde konstattert blindtarm, til en ble opperert i Bergen.

Så kom katamaranene, jeg hadde en fantastisk aften på Fjordglytt sent på syttitallet mellom Vadheim og Bergen, siden KD.com på alle måter er et anstendig organ kan jeg ikke si så mye om selve aftenen, men her er et bilde av baaten;

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_«Fjordglytt»#/media/File:MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_(000000).jpg

Deretter fikk vi Komandøren, en revolusjon mht katamaranteknologi, og denne var endog til dels utviklet i fylket;

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_«Kommandøren»_(1990)#/media/File:MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_(091901).jpg

Etter den tid har Br. Aa i Hyen - en bakevje i Nordfjord - utviklet nye katamaraner med et drivstofforbruk og effektivitet som resten av verden ikke forstår en dritt av;

http://www.braa.no/

Og hvem var først ute med LNG i stor stil?

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjord1#/media/File:MF_Bergensfjord.JPG

LNG er nå et gjesp og veldig aliminnelig og kjedelig.

Hva er da mer naturlig med et nytt kvantesparng? Der en tar kraften fra elvene som velter seg ned helt gratis og kommer seg både over og ut fjorden.

Jeg tør påstå at det vi har sett de siste par - tre årene savner sidestykke i vår teknologiske historie. BBS har selvsagt rett i at MF Ampere har hatt mange landligger fordi de ikke var fulladdet nok til å tilfredsstille SD's harde krav. Men hvilken teknologi har virket fra dag en. Ampere er en så enorm suksess at samtlige fergeselskap i Norge nå kjører på denne teknologien.

De har fått støtte fra både ENOVA, Forskningsrådet m.m. Men hva så? Det sombegynner å sildre ned over ryggen på styrene i fergeselskapene er at elektrisk fremdrift - og det helt uavhengig av støtte - er langt bedre bedriftsøkonomi enn de tradisjonelle dielsefergene. Og det er det jeg har forsøkt å formidle og det er denne revolusjonen vi bør følge md på. Dette har skaket bransjen slik at endog Color Line begynner å lure på om dette er noe mellom Kristiansand og Hirtshals, eller endog lengre seilinger. Og dette har skjedd på tre år etter at Ampere åpnet ballet;

https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-hybridskip-160-meter-langt-og-plass-til-2000-passasjerer/368127

Og denne baaten er allerede kontrahert og skal bare yte en halvtime, og dette stort sett i havn, men de har tydligvis større ambisjoer;

http://www.passengership.info/news/view,color-line-and-norled-join-partners-to-create-new-electric-system_50060.htm


4
Energi og miljø / Sv: Biofuel-bløffen - hva er en kondensator
« Nyeste innlegg av Emeritus 11.12.2017, 17:09:35 »
Sitat BBS;

"Men mens du er i gang, hva er forskjellen på batteri og kondensator? Ikke nødvendigvis den fysiske oppbyggingen, jeg tenker mer egenskaper knyttet til lagring av energi og utlading av energi? Dette har jeg alltid lurt på, og nå som jeg har en fagmann i diskusjon øyner jeg en mulighet for å lære noe nytt."

Jeg er på ingen måte fagmann og har heller ikke fremstilt meg slik. Svaret på spørsmålet fremkommer bl.a. i linkene jeg allerede har limt inn.

La vi først ta superkondensatorer som er utenfor det vi drøfter, men som har et mulig potensiale for det som er tema, nemlig lagring av energi. Dette er foreløpig fremtidsteknologi, og der bl.a. thin film teknologi er aktuelt, tar jeg ikke feil ble det gitt en nobelpris om dette for noen år siden. Det er også denne teknologien som skal benyttes i case studien til Lamborghini  Terzo Millennio der batteriet - superkondensatorer basert på thin film teknologi - skal utgjøre en del av karosseriet;

https://www.tek.no/artikler/lamborghini-jobber-med-elektrisk-superbil-som-i-ikke-i-bruker-batterier/411694

Men her håper en å utvikle kondensatorens egenskaper til å danne en mellomting mellom batteri og kondensator.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kondensator_(elektrisk)#Super-_og_hyperkondensatorer

En kondensator er i praktisk bruk ikke ment for langtidslagring av elektrisk kraft. Og med langtidslagring mener jeg de tidsintervaller vi taler om i mobiltelefoner og biler. Kondensatorer finnes nærmest over alt - bl.a. i det SEAS forsterkerbyggesettet jeg kjøpte og bygget for over 40 år siden.

Sist jeg var borti kondensatorer - og det var så vidt jeg husker endog en kondensatorbank - var i forbindelse med at et av de selskaper jeg er engasjert i, stadig hadde crash i PLS'ene. Vi hadde hatt dette problemet i mange år, men ble akutt når et nyinnkjøpt tysk anlegg krasjet to ganger på få måneder og tyskerne insisterte på å få sette opp en målestasjon som registrerte hva vi fikk inn fra nettet. Det viste seg da at nettet kunne gi pulser på millisekunder langt over den spenning den aktuelle maskin var bygget for, og at det overspenningsvern som allerede var installert ikke taklet problemet. Gradvis har vi satt inn ulke innretninger mellom nettet og de enkelte anlegg for å få kontroll på dette, her spiller kondensatorer en viktig rolle for å jevne ut og glatte strømforsyningen (jeg husker i farten ikke benevnelsen på de innretninger vi satte inn, men det var to hovedtyper teknologi som ble benyttet.) I den aktuelle bedrift er der til sammen en installert effekt på 1,5 mW der en del enkeltkomponenter med en høye effekter slår seg på og av hele tiden, noe som også kunne kødde til forsyningen og styringen til andre komponenter.

Jeg kunne langt mer om dette for fire - fem år siden da dette var en aktuell problemstilling. Hvis jeg ikke hadde forstått at ditt spørsmål var provokatorisk stillet, kunne jeg ha gitt deg navn og telefonnummer til den fagmann som vi hyrte inn for å løse dette.

Men svaret er; kondensatorer kan mellomlagre å styre elektrisitet i korte tidsintervaller (sekunder), et batteri er bygget for å lagre elektrisk kraft i lange tidsintervaller (dager og uker).

Eller som en kan lese her;

"En elektrisk kondensator kan lagre en liten mengde energi over en kort periode. Den fungerer som et batteri, og ladningen kan brukes til å drive elektriske apparater. Men den kan ikke holde så mye energi som alminnelige batterier, og den kan heller ikke holde energien over lang tid. Kondensatorer brukes til å jevne ut eller filtrere signaler, og som tidsforsinker. Et eksempel på en kondensator er kupélyset i en bil."

 https://skolediskusjon.no/kompendier/fysikk/elektrisitet/kondensator   
5
Energi og miljø / Sv: Biofuel-bløffen
« Nyeste innlegg av Baseballstick 11.12.2017, 09:35:07 »
Huff, dette var ille. Tenk å bli så grundig avslørt som inkompetent.

Men mens du er i gang, hva er forskjellen på batteri og kondensator? Ikke nødvendigvis den fysiske oppbyggingen, jeg tenker mer egenskaper knyttet til lagring av energi og utlading av energi? Dette har jeg alltid lurt på, og nå som jeg har en fagmann i diskusjon øyner jeg en mulighet for å lære noe nytt.

 :)
6
Energi og miljø / Sv: Biofuel-bløffen
« Nyeste innlegg av Emeritus 10.12.2017, 19:08:01 »
Enda mer fake news. Du linker inn til noe som omhandler superkondensatorer, en mulig fremtidig lagringsform;

"På grunn av høye kostnader er superkondensatorer lite brukt til energilagring. Det er først og fremst i nødstrømsforsyning og i elektriske biler at superkondensatorene har blitt brukt. Men det forskes nå mye på både produktforbedring og kostnadsreduksjon, slik at superkondensatorene etter hvert kan bli tilgjengelige for flere anvendelser."

https://en.wikipedia.org/wiki/Supercapacitor

"Kondensatorbank" som synonym for batteri er og blir et nyord, men kondensatorbank er et elektrofaglig begrep, men det har ikke noe med langtidslagring av energi å gjøre, men benyttes hovedsaklig til dette formålet;

"The most common use of a capacitor bank for AC power supply error correction is in industrial environments which use a large number of transformers and electric motors. Since this equipment uses an inductive load, they are susceptible to phase shifts and power factor lags in the power supply which can result in a loss of system efficiency if left uncorrected. By incorporating a capacitor bank in the system, the power lag can be corrected at the cheapest cost for the company when compared to making significant changes to the company power grid or system that is supplying the equipment."

Så kutt ut denne feilinformasjonen der du først viser at du ikke vet hva en kondensatorbank er, og deretter tror du kan lure det hele til ved å tilføre "super."

Du er ikke på mekk, mikk og elktrolinjen på yrkesskolen nå, det eneste du har oppnådd er å vise at du ikke behersker terminologien på ditt eget fagfelt.

7
Energi og miljø / Sv: Biofuel-bløffen
« Nyeste innlegg av Baseballstick 10.12.2017, 14:38:59 »
http://www.fornybar.no/andre-teknologier/elektrisitetslagring/superkondensatorer

Sa ikke maskinisten på favorittferga di noe om dette da, Emerutiss? Du som later som du er veldig oppdatert på dette, burde jo vite at ferga ikke engang var første fremkomstmiddel som benytter kondensatorbanker...?
8
Media og politikk / Sv: Snø i Texas er ikke dagligdags
« Nyeste innlegg av Emeritus 10.12.2017, 11:14:54 »
Den mest plagsomme og trøttende form for klimadebatt er alle disse værmeldingene. Det settes nesten hver en eneste dag en rekord ett eller annet sted i verden.

Det som er interessant ut fra et klimasynspunkt, er om det er noe mønster i disse rekordene. Blir det eksempelvis oftere mellom varmerekordene i Shanghai?

https://www.washingtonpost.com/news/capital-weather-gang/wp/2017/07/21/the-worlds-most-populated-city-shanghai-just-had-its-hottest-day-in-recorded-history/?utm_term=.9c0bb57ab505

"The Chinese city, which has more people than any in the world, has tracked temperatures since 1872. Friday’s temperature extreme fits into a recent pattern of increasing hot weather. “Shanghai is getting hotter — the previous record of 40.8 [Celsius] was set only in 2013, and eight of the 12 highest temperatures reached over the past century were recorded in the last five years, according to the city weather bureau,” the AFP reported.

Men heller ikke dette sier noe sikkert om AGW eller det naturlige klimaet i Shanghai, det er eksempelvis trolig at den enorme økningen i den økonomiske aktiviteten de siste 20 - 30 år spiller en rolle her.

Skal slike værmeldinger ha noen som helst klimatologisk interesse må de settes i system, er det eksempelvis en økning i antallet varmerekorder på steder der en har hatt lange målingeserier og der en kan være rimelig trygg på at det måles det samme i dag som for 100 år siden, tilsvarende vil gjelde for kulderekorder.


9
Aktører og hendelser / Årets klimafjott
« Nyeste innlegg av Baseballstick 10.12.2017, 09:08:24 »
Forumets svar på Dame Edna foreslo en kåring, men var ikke i stand til å lage den selv. Jeg tar ansvar, som vanlig. Og forventer ingen annen takk enn underholdningsverdien. :)
10
Media og politikk / Sv: Snø i Texas er ikke dagligdags
« Nyeste innlegg av Baseballstick 10.12.2017, 09:03:15 »

Unnskyld meg, men har vi en nært forestående prisutdeling benevnt "Klimafjott of The Year?"

Bra forslag, jeg skal se om det er mulighet for det i dette forumet.  :)
Sider: [1] 2 3 ... 10