Recent Posts

Pages: [1] 2 3 ... 10
1
Magne Strandengen har i dagens Document en pedagogisk godt tilrettelagt artikkel som heter "Knapt noe av klimaendringene er menneskeskapt. Solen bestemmer".

Strandengen viser til at FNs sjette klimarapport hevdet som et faktum at det er den menneskelige aktivitet som har gitt oss et varmere klima (SPM s. 6), noe tyske forskere reagerte på og så behovet for en motstudie for å gjennomgå data som kunne vise hvordan naturlige periodiske svingninger har innvirket på klimaet. Jeg siterer fra Strandengens utmerkede gjengivelse videre:

Fysikeren Horst-Joachim Lüdecke, professor emeritus ved Hochschule für Technik und Wirtschaft des Saarlandes (HTW), gjorde derfor en ny studie av dette i samarbeid med Carl-Otto Weiss, også han fysiker. Weiss er rådgiver for The European Institute for Climate and Energy. Han var tidligere avdelingsleder i Physikalisch Technische Bundesanstalt (PTB) i Braunschweig.

Historiske temperatur­indikatorer fra de siste 2000 år – årringer, isbreanalyse, osv. – ble undersøkt. I alt var det over 500.000 målepunkter. Man ville finne ut hvor mye av endringene som var periodiske, og hvor mye som skyldtes andre årsaker – f.eks. utslipp av CO2. Stedene som ble undersøkt, er vist på dette kartet (alle figurene er gjengivelser av Lüdeckes arbeid):




Etter å ha samlet inn en stor mengde data brukte de en vanlig metode for å skille mellom periodiske og tilfeldige hendelser, en såkalt Fourier-analyse. Denne produserer et spektrogram, hvor en kan lese ut forskjellige frekvenser i temperatur­variasjonene. Resultatet ser vi her:



To viktige observasjoner:

1. Periodiske variasjoner vises som topper i den røde kurven. Både variasjonenes frekvens og styrken (bidraget) kan leses av. Vi finner her tre dominerende frekvenser med periodetid på henholdsvis 190, 460 og 1000 år.

2. Nivået mellom toppene viser hvor mye av temperatur­variasjonene som ikke kommer av de periodiske naturlige syklusene, men kan komme fra CO2-utslipp o.a. Menneske­skapte klima­endringer ville ha vist seg som en forhøyet bunnlinje. Jo lavere bunnlinje, jo mindre er dette bidraget. I vårt diagram er den ikke målbar i det hele tatt, vi ser ingen andre betydelige bidrag til klima­endringene enn de periodiske svingningene.

Dr. Lüdecke valgte så ut de tre kraftigste toppene, og rekonstruerte et temperatur­forløp basert på disse. Dette kan gjøres med en invers Fourier-transformasjon. Resultatet var et temperatur­diagram som bare tok hensyn til de periodiske variasjonene, helt uten andre påvirkninger, som CO2 etc. Resultatet var interessant:




Vi ser her at et temperatur­forløp basert på de tre dominerende sykluser (grønn kurve) følger det virkelige årlige temperatur­forløpet (blå kurve) innenfor 0,5 grader. Dette er en sterk indikasjon på at klimaet styres først og fremst av de tre sterkeste periodiske variasjonene. Man tror at disse er sykluser i solens utstrålte varme. Lüdeckes studie synes å bekrefte at i hvert fall 190-års­syklusen skyldes solens svingninger.

...uten at man skal ha noen forhåpninger om at denne og tilsvarende CO2-falsifiserende forskning basert på reelle data vil bli tatt inn i FNs CO2-manierte og modellbaserte klimaindustriregime.

Lenke: https://www.document.no/2022/01/21/knapt-noe-av-klimaendringene-er-menneskeskapt-solen-bestemmer/

2
Andre emner enn klima / Re: Är Corona den nya klimatfrågan?
« Last post by Telehiv on Today at 08:51:13 »
Et lite malapropos i denne debatten; nå ser det ut til å bli et eksempel på at man også kan gjøre "karriere" på å være vaksineskeptiker og gå mot den offentlige konsensus rent generelt, for nå melder DN at:

Omstridt analyse
I begynnelsen av 2022 ble det kjent at Steno Larsen forlater Nordea og sin jobb som global sjefstrateg. Årsaken var at han og sjefanalytikeren Martin Enlund hadde publisert en noe oppsiktsvekkende markedsanalyse.
Analysen fikk kritikk for å inneholde vaksineskepsis og en nazireferanse. Analysen ble kort tid etter publisering trukket tilbake, og økonomene ble suspendert mens Nordea satte i gang en undersøkelse.

– Jeg gleder meg til å starte i Heimstaden som sjeføkonom 1. februar.
Det skriver den mye omtalte danske økonomen Andreas Steno Larsen på Twitter, som sluttet i Nordea etter en omstridt analyse. Nå starter han i Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden.
Ett av momentene i analysen var blant annet:
«Å være short på Fauci og hans europeiske motparter har vært en 100 prosent sikker strategi gjennom pandemien, og slik er det fortsatt, mener vi. «Lockdownista-ene» er tilbake i førersetet. Slik trader du på det».
Videre fulgte nesten 2000 ord der forfatterne satte spørsmålstegn ved koronavaksinens effektivitet, offisielle smittetall og inkluderte en referanse til Nürnbergprosessen etter annen verdenskrig.


https://www.dn.no/eiendom/nordea/heimstaden/sluttet-som-sjefstrateg-i-nordea-etter-omstridt-vaksinenotat-na-gar-han-til-ivar-tollefsens-heimstaden/2-1-1149478
4
Andre emner enn klima / Re: Är Corona den nya klimatfrågan?
« Last post by Administrator on 20.01.2022, 15:45:13 »
Sammensetningen av illustrasjonen fra Afrika har jeg ingen god forklaring på.

Når det gjelde Japan viser du til registrert smitte - ikke til antall covid-dødsfall.

Bildet fra Uttar Pradesh viser en viss økning av covid-døde. I perioden 22.12.2021 til 19.01.2022 er det registrert 75 covid-dødsfall der.

I Norge - fra 27.12.2021 til 18.01.2022 er det registrert 98 covid-dødsfall (+ eventuelle etteranmeldte).

Husk at folketallet i Uttar Pradesh er over 43 ganger større enn i Norge.

Grunnen til at Japan/Ivermectin-greia ble ei greie, var at det ble hausset opp at smitten avtok etter at Japan tok i bruk Ivermectin. Som gjengitt i ConTraris post fra 2. desember:
Quote
Ivermectin was allowed as a treatment on August 13 and after 2 weeks the cases started to come down. In fact, they are now down 99 percent from the peak.

Jeg stilte spørsmål her i tråden hvorfor en behandling skulle påvirke smitte, men fikk ikke svar på det.

Så enten er dette spiker nummer 100 i Japan/Ivermectin-tullet, eller så er det slik at omikron er immun mot Ivermectin.

Oppsummert, hvis du ikke husker:
  • Ivermectin er ikke godkjent som behandling for Covid-19 i Japan. Det har jeg lagt fram bevis for
  • De fleste som skribler om dette på nettet henger seg opp i en video med en uttalelse fra en lege i "Tokyo Medical Association"
  • Denne videoen er ekte, og legen argumenterer for at Ivermectin skal tas i bruk i Japan
  • Men det er kun en anbefaling, og det har ikke blitt gjennomført
  • Denne videoen ble deretter guffet opp ved å påstå at Ivermectin ble innført som behandling 2 uker før den forrige smittetoppen i Japan i august, og ene og alene fjernet all smitte fra Japan
  • Intet av dette har jeg sett noe annet enn påstander rundt. Ikke et fnugg av bevis. Ikke en eneste link. Og jeg har søkt MYE!

Smitten i Uttar Pradesh er forresten også på veg bratt oppover.
5
Andre emner enn klima / Re: Är Corona den nya klimatfrågan?
« Last post by stjakobs on 20.01.2022, 12:15:24 »
Sammensetningen av illustrasjonen fra Afrika har jeg ingen god forklaring på.

Når det gjelde Japan viser du til registrert smitte - ikke til antall covid-dødsfall.

Bildet fra Uttar Pradesh viser en viss økning av covid-døde. I perioden 22.12.2021 til 19.01.2022 er det registrert 75 covid-dødsfall der.

I Norge - fra 27.12.2021 til 18.01.2022 er det registrert 98 covid-dødsfall (+ eventuelle etteranmeldte).

Husk at folketallet i Uttar Pradesh er over 43 ganger større enn i Norge.
6
Andre emner enn klima / Re: Är Corona den nya klimatfrågan?
« Last post by Administrator on 20.01.2022, 09:56:11 »
Ser ut som om Ivermectin har utspilt sin rolle i Japan.
7
Nils Arne Eggen har vært en engasjerende del av alle idrettsinteresserte, godt voksnes, liv siden han begynte sine trenermirakler med å vinne serien - av alle steder - med Moss. Hans videre eskapader med Rosenberg hjemme og ute er ikke bare norsk idrettshistorie, men også en viktig ledelsesteoretisk kulturhistorie om hvordan man løfter talenter fra den norske steinrøysa opp til internasjonal klasse. Mot alle odds.

Hvordan skal man minnes en slik person?
Noen ganger kan pressen slå til med et oppslag som blir stående, i dagens VG finner vi trolig et sånt - som på en gripende måte oppsummerer landets takknemlige holdning til dette fyrverkeriet av et menneske:




8
Vår gamle forumvenn Bebben sitter og fyrer med gamle utgaver av Store Norske for tiden. I denne trådens anledning har han sendt en privat svart-humoristisk kommentar, sitat:

"Det er neppe tilfeldig at det er bare ett kontinent med svakere økonomisk utvikling enn Europa nå - Antarktis".



9
Det har vært reist viktige norske innvendinger fra fagfolk mot EUs taksonomi, men stortinget banket ukritisk det hele gjennom.

For et lite år siden, mens en forhastet høring var begynt å bli dundret gjennom i de ulike medlemsland (med EØS-medlem Norge allerede som ivrigste klakør...) leste jeg med interesse en gjennomgang fra Erlend Engh Brekke, konstituert divisjonsdirektør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB, som ble publisert på DNBs nettsider.

Brekke påpekte innledningsvis at det var snakk om "Taksonomi i trøbbel".
Samtidig prøvde han å balansere sin kritikk ved også å prøve å lete etter forhold ved taksonomien som kunne ha positiv betydning for medlemslandene, ikke minst Norge siden man der allerede var klare som egg for å tiltre.

Brekke påpekte likevel at Europakommisjonens arbeid med klassifikasjonssystemet for bærekraft hadde hard motbør i enkelte av EUs medlemsland, og da særlig mht. hvilke økonomiske aktiviteter som skal regnes som bærekraftige og ikke.

Store konsekvenser for sektorer/foretak som ikke "passer inn" i rådende bærekraftsideologi
Brekke skrev, rimelig forutseende, allerede for et år siden at taksonomien kan bety at en sektor eller et foretak kan få betydelig høyere kapitalkostnader, og slik føre til en flytting av kapital fra en sektor til en annen. Uten at dette nødvendigvis er samfunnsøkonomisk ønsket (jfr. selvskadingspotensialet over hele fjøla i alle sektorer). For nedsiden blir selvsagt da at sektorer som ikke regnes som bærekraftige (av EUs klimakoryfeer), kan bli alvorlig skadelidende. Brekke skrev derfor at "Forslaget til taksonomi er derfor blitt en politisk slagmark mellom sterke økonomiske interesser".

DnBs sektorvurderinger
Før jul 2020 hadde Europakommisjonen på høring et utkast kriterier i fire uker. DNB leverte i den forbindelse innspill både til norske myndigheters høringssvar og et eget svar fra den norske finansnæringen.
Her har DnB blant annet løftet fram:

Shipping: Det er bra at shipping inkluderes i kriteriene, men også skip som frakter fossilt brensel må kunne regnes som bærekraftige.

Vannkraft: Kriteriene er altfor strenge og vil innebære at mye av norsk vannkraft regnes som ikke bærekraftig.
Min kommentar: Merk dere ikke minst dette pillråtne utgangspunktet fra EUs side, her er det mye skummelt i gjære for norsk kostnadskontroll med vannressursene, jfr. det nye strømutvekslingsregimet som tilsvarende ikke skulle føre til "merkbar prisøkning" (sic). 

Havbruk og sjømat: Bør inkluderes i klassifiseringssystemet for at næringens tilgang på kapital ikke skal svekkes.
Min kommentar: Gullgruven norsk sjømat er noe europeisk storkapital gjerne vil få tak i billigst mulig, og en intendert svekking av bransjens kapitaltilgang er en ny pill råtten startblokk for dette.

Olje og gass: Klimatiltak innenfor næringen underkjennes i forslaget til taksonomi, og gir disinsentiver til å rense opp næringen.
Min kommentar: Her inviterer man alle uvitende aktivister til å danse ekstatisk på Europas energigrav, om man kan si det på en humoristisk måte.

Grønn eiendom: Altfor snevre kriterier kan virke mot sin hensikt.


Motstand blant EU-landene
Flere av EUs medlemsland har altså flagget sterke innvendinger mot forslaget (mens Norge stort sett har hoppet opp og ned for å få være med, med et lite unntak for å argumentere mot "ikke-grønt" stempel mot skogbruksnæringen, der Senterpartiet har vært litt våkne). En gruppe sørlige og østlige medlemsland er f.eks. bekymret for at forslaget er for strengt, bla. når det gjelder naturgass som energikilde. Våre nordiske naboer Sverige og Finland er på linje med Norge kritiske til at skogbruksnæringen ikke får noe grønt stempel.

Også store land som Tyskland og Frankrike har berørte miljøer med innvendinger. En studie bestilt av det føderale tyske miljødepartementet har vist at bare 1 prosent av selskapene på DAX-børsen og 2 prosent av selskapene på franske CAC 40 og Euro Stoxx 50 ville regnes som bærekraftige under den foreslåtte taksonomien. For dere med litt bakgrunn i samfunnsvitenskap/samfunnsøkonomi, tygg litt på den!

EUs demokratiske underskudd ubehagelig tydelig i hele prosessen
Kommisjonens forslag er en såkalt "delegert rettsakt", tilsvarende en norsk forskrift, som EUs medlemsland kan legge ned veto mot med kvalifisert flertall. Dette krever at land som tilsvarer 55 prosent av EUs medlemmer og 65 prosent av EUs befolkning, flagger motstand. Utlagt: Hvis man ikke klarer å mobilisere dette, bankes saken gjennom. Når dette er ønsket av storfolket i de største EU-landene er både norske og andre smålands protester selvsagt nytteløse.

Utvannet saus i ferd med å bli sluttresultatet - selv om selvskadingen fremdeles vil bli massiv
Selvskadingen ble tidlig så tydelig påpekt i mange av smålandenes protester at Europakommisjonen likevel måtte begynne å vanne ut taksonomikriteriene betydelig. Men da protesterte de grønnforvridde ideologene i Europaparlamentet (som også må godkjenne forslaget) og varslet at de ikke vil godta en utvannet taksonomi som strider mot det overordnede målet om å "redusere EUs utslipp av klimagasser og verne om miljøet". Selv om de ikke aner hva de legger i disse flosklene, og hvordan dette skal oppnås. De som har sett mer vitenskapelig på saken har for lengst innsett at det er snakk om å opprette enda et skilderhus av opportunistisk fokuserte rapporteringsmodeller som bare plager riker og land - unntatt Norge da, som også her allerede er i ferd med å løpe skoa av seg for å vise hvor flinke de er til selvskading på kne for EU. Vi har jo penger til det....

Dette var altså noen eksempler på at det ikke har manglet på innvendinger i kompetente miljøer rundt om i Europa, såvel som i enkelte frittstående norske fagmiljøer. Men som alltid; politikernes løpegutter i mediene har aldri skjønt alvoret eller konsekvensene av dette, siden de både har ideologiske blindbriller på og ellers ikke leser dokumenter av stor betydning for rikets enker og faderløse. Det er viktigere å dekke hva folk sier av ukorrekte ting på "Farmen", som alle kan bevitne for tiden.
Dermed kan stortinget, etter å allerede ha snublet inn et pinlig og ukritisk vedtak i desember 2021, snart banke resten nedover våre arme hoder.

Som sagt; Gud se i nåde til oss alle.
For nå er vi i trygge forvaltningsmessige stortingshender, dere.
Bare gi dem en leilighet og parkeringshus så går alt det andre kriminelle bra også.
10
EU opererer med et mål om en 55 prosent "utslippsreduksjon" i 2030 og "klimanøytralitet" i 2050. Den nevnte "utslippsreduksjon" og "klimanøytralitet" er sørgelig nok basert på en for lengst falsifisert CO2-hypotese og satsing på alternative "grønne" energikilder som ikke er i nærheten av å levere det man forutsetter.
Altså en ren selvskading av Europas energisituasjon (jfr. forlengst inntrådt energikrise) og generelle næringsgrunnlag (utkonkurreres pga. dysfunksjonelle energiløsninger), med en økende fattiggjøring av befolkningen som konsekvens.
For ordens skyld: Reelt, funksjonelt miljøvern er knapt mulig å identifisere i disse grandiose planene.

EUs nye klassifiseringssystem for bærekraft ("taksonomien") skal kreve at både investorer, selskaper og långivere må kartlegge sine aktiviteter fra 2022.

En fullstendig feilslått energipolitikk stopper ikke EU-byråkratene fra å gjøre situasjonen enda mer komplisert og dysfunksjonell: Nå rigger de et enormt klassifiseringsapparat/rammeverk for å etablere finansieringsmuligheter (les: som du og jeg skal betale) for denne selvskadende "grønne" omstillingen.

I en kronikk i e24 i dag skriver Anna Strömberg i Carnegie Fonder at "dette rammeverket skal bestemme hvilke aktiviteter som faller innenfor taksonomiens mål og hvilke terskelverdier som kreves for å være i tråd med taksonomien".
I fortsettelsen har jeg delvis sitert henne og delvis lagt inn egne kommentarer til beskrivelsen. Ved å lese lenken nederst vil dette framgå tydeligere.

Hele greia koker foreløpig ned til en utvidet CO2-maniert selvskading, og også Strømberg har ikke uventet oppdaget at "i det første trinnet er det stort fokus på klima og i hvilken grad et selskaps virksomhet anses som bærekraftig i et klimaperspektiv" (sic). 
-Et eksempel er stålproduksjon som er kvalifisert for taksonomien, men kun stålproduksjon som skjer med et CO2-utslipp som ikke overstiger terskelverdien som er i tråd med taksonomien.
Og videre:
- Selskapene forventes å rapportere hvor stor andel av omsetningen som dekkes og er i tråd med taksonomien og forvaltere forventes på sin side å rapportere hvor stor andel av fondets samlede omsetning som er i tråd med taksonomien.


Hvor mye næringsliv som blir pålagt disse enorme inngrepene kan illustreres ved at Carnegie har funnet at "kun 5 prosent av den svenske børsens totale omsetning er i tråd med taksonomien. Dette vil bli utvidet etter hvert som taksonomien bygges på med ytterligere miljømål.
- I dag er det ikke mange bedrifter som rapporterer etter strukturen som nå kreves.
- Samtidig har forvaltningsbransjen i Europa, som ifølge McKinsey har 255 000 milliarder kroner under forvaltning, en stor jobb foran seg. Det svarer til en forvaltningskapital på størrelse med 20 oljefond."


Norge kommer trolig til å selvskade seg mest av alle
Norske politikere kunne knapt vente med å tiltre dette: Allerede 14. desember 2021 vedtok Stortinget nemlig forslaget om å ta EUs taksonomi inn i norsk lov.
Hvem av dere velgere har forresten blitt informert og gitt grønt lys for dette?!
Lovforslaget må deretter godkjennes i EØS-komiteen, noe som trolig skjer i første halvdel av 2022. Finansaktører og store børsnoterte foretak med mer enn 500 ansatte, blir dermed pålagt rapportering i henhold til EUs taksonomi. Finansdepartementet anbefaler rapportering allerede for regnskapsåret 2021.

EUs handleplan for bærekraftig finans er basert på rene klimapolitiske påfunn
For å få finanssektoren til å plassere kapital i "bærekraftige investeringer", la EU-kommisjonen frem den omfattende handlingsplanen for bærekraftig finans i 2018. Som altså er basert på klimakrisemaksimeringer uten støtte i reell vitenskap, og basert på dysfunksjonelle ideer om tilhørende energiløsninger.

EU sier f.eks. at for at en aktivitet skal være bærekraftig må den bidra vesentlig til minst ett av EUs seks bærekraftsmål, og ikke gjøre vesentlig skade på noen av de fem andre:
- begrensning av klimaendringer
- tilpasning til klimaendringer
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- omstilling til en sirkulær økonomi
- forebyggelse og bekjempelse av forurensning, og
- beskyttelse og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer.

Enn så lenge har bare de to første fått detaljerte kriterier.

Vårt norskkontrollerte vann er snart en saga blott
Apropos vann (jfr. "bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser") så vil man for øvrig snart oppdage at vårt norske (hittil rimelige) vann allerede er lagt inn som "target" for EU - vi skal etter hvert få betale blod for å bruke vårt eget vann om noen år. Kent Andersen er den første som synes å ha forstått dette i norske medier:

Lenke: https://www.document.no/2022/01/07/advarsel-snart-tar-de-vannet-ditt-ogsa/

Men Norge deltar ivrige som tente lys, som ventet og helt uten betenkninger, før denne miljø- og energipolitiske skraphaugen engang er seriøst teknopolitisk vurdert, bare ideologisk fremmet.

FN skal selvsagt være med i kravbildet
"Aktiviteten må også oppfylle sosiale minimumsstandarder, som er FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer."

Vi som ennå klarer å tenke, ser jo at dette er er ren selvskading satt inn i et ytterligere oppgiret system der tusenvis av strategisk plasserte og grådige hender - som i klimaindustrien forøvrig - skal forsyne seg på vanlige folks bekostning.
Vi kan altså se fram til ei herlig kostbar, byråkratisk og overnasjonal smørje av miljøteknisk, energi- og sosialpolitisk havari i mange tiår framover.
Galskapen slutter ikke før EU begynner å selge avlatsbrev for å finansiere sitt eget konkursbo.
Dvs. omtrent samtidig med at Helvete fryser til. 

Men ser kronikkforfatteren dette?!
Å nei da, Anna Strömberg er nemlig "ansvarlig for bærekraft i Carnegie Fonder", og ser bare forretningsmuligheter i dette. Hun avslutter derfor kronikken med en hemningsløs/skamløs selvinvitasjon til å bli en del av kaka, sitat: 

"Bærkraftig byråkratiarbeid
Hele formålet med handlingsplanen for bærekraftig finans er å sikre at finansmarkedet finansierer omstilling og samtidig gjøre det lettere for investorer å sammenligne bærekraftige investeringer. EUs taksonomi og tilhørende rapporteringsdirektiv Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), vil bidra til at vi nærmer oss globale felles standarder for rapportering.

Vi forventer at selskapene Carnegie Fonder er investert i gripper dette regelverket med begge hender og sette seg inn i terskelkrav, kartlegger aktiviteter og utarbeide en strategi som igjen bidrar til god dokumentasjon og rapportering.

Selskapene som kan vise at de er en del løsningen på veien mot et lavutslippssamfunn vil også bli vinnerne, ikke bare blant investorer, men også hos kunder og fremtidige ansatte."


Gud se i nåde til oss alle.



Lenke: https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/47GOra/eus-nye-klimaregler-vil-endre-forvaltningsbransjen-for-alltid


Pages: [1] 2 3 ... 10