Recent Posts1
Energi og miljø / Re: Elbil-salget og oljen
« Last post by Emeritus on Today at 14:09:16 »Jeg har lenge stilt spørsmålet om hvor stor del av det samlede oljeforbruk på verdensbasis som går med til drift av ulike deler slik som personbiler, lastebiler/busser, fly osv. Her fant jeg en oversikt over USA som står for ca. 20% av det samlede oljeforbruk i verden:
https://www.eia.gov/energyexplained/oil-and-petroleum-products/use-of-oil.php
69 % av det samlede forbruket går med til å drive hele transportsektoren. Den mer detaljerte fordelingen er slik:
- 45,5% til bensin som i all hovedsak benyttes til drift av personbilparken
- 20% til diesel som stort sett går med til tungtransport, fyringsoljer, jernbane og noe personbil (dieselandelen på småbiler i USA er lav)
- 14,6% til gass som stort sett benyttes i kraftverk
- 8,3% deler til jetfuel, sivilt og militært
De øvrige ca. 12% benyttes til en rekke andre formål slik som smøreoljer, plastproduksjon etc.
NÅR NÅS PRISLIKHET
Dette er som nevnt USA tall, men er det noen realitet i store deler av transportsektoren blir elektrifisert er dette en katastrofe for oljenæringen. Teknisk sett tør jeg hevde at personbilparken allerede i dag langt på vei er moden for en elektrifisering. Det er rimelig å forvente en fortsatt utvikling på batterifronten. Det som da hindrer at el - bilene tar over er prisen, VW hevder at de vil nå prislikhet mellom olje og elektrisk når de lanserer 2. generasjons EV platform om noen år.
https://insideevs.com/news/386122/vw-price-parity-ev-gas-meb/
Mens andre pålitelige kilder hevder prislikhet ved selve bilkjøpet ikke er mulig med dagens batteriteknologi med mindre råvareprisene skulle falle, noe som ikke er sannsynlig.
https://www.digitaltrends.com/cars/mit-study-finds-ev-market-will-stall-in-the-2020s/
Men her må det skilles mellom pris ved kjøp av ny bil og prisen ved å kjøpe pluss å drive en bensin/diesel bil gjennom dens livslengde. Det er allerede klart at både vedlikeholdskostnader og energikostnader ved elbiler er lavere enn for bensin/diesel.
GJLEDER DETTE ALLE BILTYPER?
Det jeg har skrevet her gjelder først og fremst typiske mellomklassebiler som Golf og lignende. Småbiler med diesel/bensindrift vil av en eller annen grunn fortsatt være billigere enn elektrisk en stund til. Når det gjelder premium, sportsbiler og andre luxusbiler vil prislikhet bli nådd først. Og det forstår jeg. Hvis Tesla holder noe i nærheten av hva de lover kommer de snart med en sportsbil med rekkevidde på 1000 km og farts og andre tekniske spesifikasjoner som knuser alt som finnes av bensinbiler, og da tar også jeg med de såkalte hypersportsbilene som koster fem mill. pluss. Og denne skal Tesla bare ha 1,5 mill. for.
Det samme vil gjelde S - klasse og det øvrige luksussegmentet. Her er utviklings og byggekostnadene på motor og drivverk høye og antall biler som blir levert lavt. Dette samtidig som resten av det som gjør bilen dyr slik som oppheng, fjæring, interiør osv. koster det samme om det er en bensin eller elektrisk. Batteriet er fortatt like dyrt, men forskjellen spises raskere opp dels fordi batterikostnaden utgjør en mindre del av totalkostnaden ved å bygge bilen, og dels fordi det tradisjonelle drivverket også er svært kostbart å bygge. Og det gjelder endog før en begynner å regne inn vedlikeholds og energikostnader som sannsynligvis blir dramatisk lavere.
HVA MED ENERGISEKTOREN ELLERS?
Her på forumet har jeg allerede lagt frem dokumentasjon på at vindkraft på land i dag er den billigste kraftformen å bygge ut, og at denne prisen forventes å gå ytterlig ned fremover (tall fra NVE.)
Tilsvarende ser en nå også i USA:
https://www.forbes.com/sites/energyinnovation/2020/01/21/renewable-energy-prices-hit-record-lows-how-can-utilities-benefit-from-unstoppable-solar-and-wind/#56ccd8092c84
Og dette er data fra det som bygges i 2020. 76 % av ny kraft vil bestå av vind og sol, mens 85 % av det som legges ned er kull og gass. Fornybar har nå passert kull som energikilde, og kull forventes å gå ytterligere ned i 2020 og ny kraft basert på gass utgjør bare 22 %.
Og dette skjer i en situasjon der Presidenten snakker frem kull, gass og olje, men markedskreftene synes faktisk å drite i hva El Presidente mener.
Greier Norge å matche denne utviklingen så lenge Midt - Østen og Russland flyter over av lett utvinnbar olje, og er diskusjonen om iskanten av akademisk karakter? Jeg vil gjerne tyne mest mulig ut av disse resursene. Men fra et felt får konsesjon til prøveboring og deretter skal planlegges å bygges ut, tar det 10 - 15 år før det produserer, og dette kan gå raskere enn vi tror.
https://www.eia.gov/energyexplained/oil-and-petroleum-products/use-of-oil.php
69 % av det samlede forbruket går med til å drive hele transportsektoren. Den mer detaljerte fordelingen er slik:
- 45,5% til bensin som i all hovedsak benyttes til drift av personbilparken
- 20% til diesel som stort sett går med til tungtransport, fyringsoljer, jernbane og noe personbil (dieselandelen på småbiler i USA er lav)
- 14,6% til gass som stort sett benyttes i kraftverk
- 8,3% deler til jetfuel, sivilt og militært
De øvrige ca. 12% benyttes til en rekke andre formål slik som smøreoljer, plastproduksjon etc.
NÅR NÅS PRISLIKHET
Dette er som nevnt USA tall, men er det noen realitet i store deler av transportsektoren blir elektrifisert er dette en katastrofe for oljenæringen. Teknisk sett tør jeg hevde at personbilparken allerede i dag langt på vei er moden for en elektrifisering. Det er rimelig å forvente en fortsatt utvikling på batterifronten. Det som da hindrer at el - bilene tar over er prisen, VW hevder at de vil nå prislikhet mellom olje og elektrisk når de lanserer 2. generasjons EV platform om noen år.
https://insideevs.com/news/386122/vw-price-parity-ev-gas-meb/
Mens andre pålitelige kilder hevder prislikhet ved selve bilkjøpet ikke er mulig med dagens batteriteknologi med mindre råvareprisene skulle falle, noe som ikke er sannsynlig.
https://www.digitaltrends.com/cars/mit-study-finds-ev-market-will-stall-in-the-2020s/
Men her må det skilles mellom pris ved kjøp av ny bil og prisen ved å kjøpe pluss å drive en bensin/diesel bil gjennom dens livslengde. Det er allerede klart at både vedlikeholdskostnader og energikostnader ved elbiler er lavere enn for bensin/diesel.
GJLEDER DETTE ALLE BILTYPER?
Det jeg har skrevet her gjelder først og fremst typiske mellomklassebiler som Golf og lignende. Småbiler med diesel/bensindrift vil av en eller annen grunn fortsatt være billigere enn elektrisk en stund til. Når det gjelder premium, sportsbiler og andre luxusbiler vil prislikhet bli nådd først. Og det forstår jeg. Hvis Tesla holder noe i nærheten av hva de lover kommer de snart med en sportsbil med rekkevidde på 1000 km og farts og andre tekniske spesifikasjoner som knuser alt som finnes av bensinbiler, og da tar også jeg med de såkalte hypersportsbilene som koster fem mill. pluss. Og denne skal Tesla bare ha 1,5 mill. for.
Det samme vil gjelde S - klasse og det øvrige luksussegmentet. Her er utviklings og byggekostnadene på motor og drivverk høye og antall biler som blir levert lavt. Dette samtidig som resten av det som gjør bilen dyr slik som oppheng, fjæring, interiør osv. koster det samme om det er en bensin eller elektrisk. Batteriet er fortatt like dyrt, men forskjellen spises raskere opp dels fordi batterikostnaden utgjør en mindre del av totalkostnaden ved å bygge bilen, og dels fordi det tradisjonelle drivverket også er svært kostbart å bygge. Og det gjelder endog før en begynner å regne inn vedlikeholds og energikostnader som sannsynligvis blir dramatisk lavere.
HVA MED ENERGISEKTOREN ELLERS?
Her på forumet har jeg allerede lagt frem dokumentasjon på at vindkraft på land i dag er den billigste kraftformen å bygge ut, og at denne prisen forventes å gå ytterlig ned fremover (tall fra NVE.)
Tilsvarende ser en nå også i USA:
https://www.forbes.com/sites/energyinnovation/2020/01/21/renewable-energy-prices-hit-record-lows-how-can-utilities-benefit-from-unstoppable-solar-and-wind/#56ccd8092c84
Og dette er data fra det som bygges i 2020. 76 % av ny kraft vil bestå av vind og sol, mens 85 % av det som legges ned er kull og gass. Fornybar har nå passert kull som energikilde, og kull forventes å gå ytterligere ned i 2020 og ny kraft basert på gass utgjør bare 22 %.
Og dette skjer i en situasjon der Presidenten snakker frem kull, gass og olje, men markedskreftene synes faktisk å drite i hva El Presidente mener.
Greier Norge å matche denne utviklingen så lenge Midt - Østen og Russland flyter over av lett utvinnbar olje, og er diskusjonen om iskanten av akademisk karakter? Jeg vil gjerne tyne mest mulig ut av disse resursene. Men fra et felt får konsesjon til prøveboring og deretter skal planlegges å bygges ut, tar det 10 - 15 år før det produserer, og dette kan gå raskere enn vi tror.
