- Welcome to Klimadebatt.
Klimadebatt
klimadebatt.com
Recent posts
#1
Energi og miljø / Barclays med bombe-whitepaper:...
Last post by Telehiv - 13.03.2026, 11:27:23Taler klimanarrativet midt imot: «Transition Realism: A Stranded Asset Perspective on the Energy Transition»
Barclays PLC er en av de største globale analyse- og finanstjenesteleverandørene og opererer i Europa, USA, Asia og Afrika, og de lyttes til. Forrige uke slapp de et bombe-whitepaper med tittelen «Transition Realism: A Stranded Asset Perspective on the Energy Transition».
Rapporten legger ikke fingrene imellom på at klimaetablissementets energipolitiske favoritt-skrekk (fossile brensler) må redefineres:
- I årevis har vi blitt forelest om at fossile brensler er de essensielle "stranded assets" (strandede eiendelene) der billioner i olje-, gass- og kullreserver er dømt til å forbli ubrukt under jorden mens verden raser mot netto null. Begrepet «strandede eiendeler» – investeringer som lider av uforutsette eller for tidlige nedskrivninger, devalueringer eller konvertering til forpliktelser – har slik blitt en fast del av det klimapolitiske narrativ og diskurs.
Men den energitekniske virkeligheten har forlengst innhentet dette narrativet
Som Barclays-analytikerne påpeker lurer de reelle risikoene nå i fornybarsektoren:
- «Risikoen for strandede eiendeler blir systemomfattende,» advarer artikkelen.
- "Historisk sett betydde stranding kullkraftverk. I dag er det stadig mer sannsynlig at fornybar energi, som står overfor flerårige sammenkoblingskøer, reduksjon og trengsel, vil bli svekket.»
Å piske fram dagens fornybarløsninger er som å piske på hesten da bilene kom
Barclays bruker et bilde på at dagens fornybarløsninger ikke kan erstatte mer funksjonell fossil energi. De peker på at "i en tid preget av geopolitisk omveltning, energiusikkerhet, vedvarende inflasjon og AIs umettelige maktsult, dukker fornybar energi — som en gang var yndlingene i ESG-porteføljer — nå frem som de nye vognpiskene i en bilalder".
Barclays-artikkelen kunne ikke vært mer aktuell.
Den hevder at energiomstillinger er «additive, ikke erstattende» med nye kilder som vind og sol som stables oppå fossile brensler i stedet for å fortrenge dem, etter som globalt primærenergiforbruk når rekordhøye nivåer. Som vi ser av nedenstående graf er fornybar energi (i den grad foreliggende løsninger i det hele tatt kan forsvare dette begrepet) bare er et tynt lag oppå de energiløsningene som er stabile og funksjonelle nok for moderne energikrevende industrisamfunn:
Lenke til Barclays-artikkelen:
https://home.barclays/content/dam/home-barclays/documents/news/Insights/Barclays%20Transition%20Realism%20White%20Paper%20February%202026.pdf
WUWT omtaler analysen her: https://wattsupwiththat.com/2026/03/12/barclays-sounds-the-alarm-on-renewable-energy/
Barclays PLC er en av de største globale analyse- og finanstjenesteleverandørene og opererer i Europa, USA, Asia og Afrika, og de lyttes til. Forrige uke slapp de et bombe-whitepaper med tittelen «Transition Realism: A Stranded Asset Perspective on the Energy Transition».
Rapporten legger ikke fingrene imellom på at klimaetablissementets energipolitiske favoritt-skrekk (fossile brensler) må redefineres:
- I årevis har vi blitt forelest om at fossile brensler er de essensielle "stranded assets" (strandede eiendelene) der billioner i olje-, gass- og kullreserver er dømt til å forbli ubrukt under jorden mens verden raser mot netto null. Begrepet «strandede eiendeler» – investeringer som lider av uforutsette eller for tidlige nedskrivninger, devalueringer eller konvertering til forpliktelser – har slik blitt en fast del av det klimapolitiske narrativ og diskurs.
Men den energitekniske virkeligheten har forlengst innhentet dette narrativet
Som Barclays-analytikerne påpeker lurer de reelle risikoene nå i fornybarsektoren:
- «Risikoen for strandede eiendeler blir systemomfattende,» advarer artikkelen.
- "Historisk sett betydde stranding kullkraftverk. I dag er det stadig mer sannsynlig at fornybar energi, som står overfor flerårige sammenkoblingskøer, reduksjon og trengsel, vil bli svekket.»
Å piske fram dagens fornybarløsninger er som å piske på hesten da bilene kom
Barclays bruker et bilde på at dagens fornybarløsninger ikke kan erstatte mer funksjonell fossil energi. De peker på at "i en tid preget av geopolitisk omveltning, energiusikkerhet, vedvarende inflasjon og AIs umettelige maktsult, dukker fornybar energi — som en gang var yndlingene i ESG-porteføljer — nå frem som de nye vognpiskene i en bilalder".
Barclays-artikkelen kunne ikke vært mer aktuell.
Den hevder at energiomstillinger er «additive, ikke erstattende» med nye kilder som vind og sol som stables oppå fossile brensler i stedet for å fortrenge dem, etter som globalt primærenergiforbruk når rekordhøye nivåer. Som vi ser av nedenstående graf er fornybar energi (i den grad foreliggende løsninger i det hele tatt kan forsvare dette begrepet) bare er et tynt lag oppå de energiløsningene som er stabile og funksjonelle nok for moderne energikrevende industrisamfunn:
Lenke til Barclays-artikkelen:
https://home.barclays/content/dam/home-barclays/documents/news/Insights/Barclays%20Transition%20Realism%20White%20Paper%20February%202026.pdf
WUWT omtaler analysen her: https://wattsupwiththat.com/2026/03/12/barclays-sounds-the-alarm-on-renewable-energy/
#2
Ny forskning / Alarmistene bommet her også: A...
Last post by Telehiv - 12.03.2026, 10:12:21Ingen statistisk signifikant nedgang i septemberarealet for havisen siden 2005
Til tross for flere fagfellevurderte, men altfor alarmistiske spådommer om sommere uten sjøis innen 2020 publisert på 2010-tallet, har det ikke vært noen statistisk signifikant nedgang i septemberarealet for havisen siden 2005.
Dette påviser forskergruppen England et al., 2025:
"The trend of September Arctic sea ice extent for the most recent two decades 2005-2024 is -0.35 and -0.29 million km² per decade according to the NSIDC and OSISAF sea ice indices respectively...these trends are not statistically significant from zero at a 95% confidence level."
Det er ikke bare i det årlige månedlige minimum (september) at tap av havis har stoppet de siste to tiårene; studien finner også at den nåværende pausen i arktisk havis sees hver eneste måned gjennom hele året.
Mangelen på statistisk signifikant nedgang i havis er «robust på tvers av observasjonsdatasett, måleparametere og årstider», og lengden på pausen er uten sidestykke de siste 47 årene med observasjoner:
- "Trenden fra 2005 til 2024 er den tregeste hastigheten på tap av havisareal over noen 20-årsperiode siden starten av satellittregistreringen."
Intern variasjon forklarer trender
På lignende vis man så i den varme mellomkrigstiden minket arktisk havis som kjent raskt fra omtrent 1995 til 2005. Forfatterne angir her at intern variasjon (AMO, PDO) var «kanskje viktigere» enn menneskeskapt påvirkning for å forklare denne tiårige nedgangen: «Intern variasjon er minst like viktig, kanskje mer, for å forklare den bratte nedgangen i denne perioden [1990-2000-tallet].»
Forskerne hevder at dataene viser at intern klimavariasjon kan «fullstendig motvirke» menneskelige påvirkninger, og til og med drive vekst av havis i de kommende tiårene, og skriver at pausen forventes å fortsette i «ytterligere fem til ti år.»
I Polarbearsinternational.org sin pressemelding bemerkes hvor «bemerkelsesverdig» det er at 2025 var det 13. året på rad (etter det spesielt lave året 2012) uten at det har vært en nytt minimumsrekord. I september i fjor (2025) var det 10. laveste minimumet i september i dataene fra 1979 til i dag.
Kommentar:
Neste gang dere hører en klimaforsker fortsette å hevde at havisen minker dramatisk i Arktis, så vit at vedkommende lyver for åpen mikrofon (jeg hørte en på radio så sent som i morges).
Lenke: https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2025GL116175
Til tross for flere fagfellevurderte, men altfor alarmistiske spådommer om sommere uten sjøis innen 2020 publisert på 2010-tallet, har det ikke vært noen statistisk signifikant nedgang i septemberarealet for havisen siden 2005.
Dette påviser forskergruppen England et al., 2025:
"The trend of September Arctic sea ice extent for the most recent two decades 2005-2024 is -0.35 and -0.29 million km² per decade according to the NSIDC and OSISAF sea ice indices respectively...these trends are not statistically significant from zero at a 95% confidence level."
Det er ikke bare i det årlige månedlige minimum (september) at tap av havis har stoppet de siste to tiårene; studien finner også at den nåværende pausen i arktisk havis sees hver eneste måned gjennom hele året.
Mangelen på statistisk signifikant nedgang i havis er «robust på tvers av observasjonsdatasett, måleparametere og årstider», og lengden på pausen er uten sidestykke de siste 47 årene med observasjoner:
- "Trenden fra 2005 til 2024 er den tregeste hastigheten på tap av havisareal over noen 20-årsperiode siden starten av satellittregistreringen."
Intern variasjon forklarer trender
På lignende vis man så i den varme mellomkrigstiden minket arktisk havis som kjent raskt fra omtrent 1995 til 2005. Forfatterne angir her at intern variasjon (AMO, PDO) var «kanskje viktigere» enn menneskeskapt påvirkning for å forklare denne tiårige nedgangen: «Intern variasjon er minst like viktig, kanskje mer, for å forklare den bratte nedgangen i denne perioden [1990-2000-tallet].»
Forskerne hevder at dataene viser at intern klimavariasjon kan «fullstendig motvirke» menneskelige påvirkninger, og til og med drive vekst av havis i de kommende tiårene, og skriver at pausen forventes å fortsette i «ytterligere fem til ti år.»
I Polarbearsinternational.org sin pressemelding bemerkes hvor «bemerkelsesverdig» det er at 2025 var det 13. året på rad (etter det spesielt lave året 2012) uten at det har vært en nytt minimumsrekord. I september i fjor (2025) var det 10. laveste minimumet i september i dataene fra 1979 til i dag.
Kommentar:
Neste gang dere hører en klimaforsker fortsette å hevde at havisen minker dramatisk i Arktis, så vit at vedkommende lyver for åpen mikrofon (jeg hørte en på radio så sent som i morges).
Lenke: https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2025GL116175
#3
Generelt / DNB Carnegies analytikermiljø ...
Last post by Telehiv - 11.03.2026, 12:09:31Jeg har i mange tiår vært involvert i oljesektoren, både operativt, som risikoanalytiker og i økende grad som investor. Som pensjonist kan jeg nå leke meg på fulltid både innen klima og aksjevurderinger. Jeg reagerer derfor raskt hvis jeg ser noen påfallende holdningsendringer i analysemiljøene.
Og nå er det det nye sammenslåtte DNB Carnegie (tidligere DNB Markets etter den nylige sammenslåingen med Carnegie i 2025/26) som har påkalt min interesse: Dette nykomponerte analytikermiljøet har raskt inntatt et påfallende negativt syn på olje- og gassaksjer, særlig med et blikk mot 2026–2028.
DNB Carnegie: "Klimaskadet"?
Som kritisk til all lefling med klimarøyrsla har jeg begynt å lure på om DNB Carnegie har dratt inn en altfor grønt skifte-preget strategi i sine analyser?
- en ting er at de i flere år har levert en rekke dårlige (troskyldige?) anbefalinger på grønne aksjer som stort sett har konket/tapt dramatisk mye verdi
- en annen ting er hvordan man i den senere tid systematisk har nedgradert omtrent alle oljerelaterte selskaper
Strøm av feilvurderinger innen olje
Det siste har igjen ført til at det nye meglerhuset har gjort en strøm av feilvurderinger både i olje og innen grønt, og har faktisk prestert å kjøre anbefalt portefølje i minus siden nyttår - mens indeksen for Oslo Børs har steget over 12%. Porteføljen er spredt over flere sektorer, men noe av de dårlige resultatene skyldes at man har gått glipp av klare gevinster i de siste måneders vekst i oljerelatert, herunder gitt hårreisende feilaktige vurderinger av en rekke oljeselskaper, her noen eksempler for de sentrale norske:
- VÅR Energi: Aksjen har steget 26% i 2026 til nesten 40 kroner, mens DNB Carnegie sier SALG og holder fremdeles på kursmål 25.
- AKER BP: Aksjen har steget nesten 20% i 2026 til godt over 300 kroner, mens DNB Carnegie sier HOLD og kursmål 280.
- OKEA ASA: Aksjen har steget nesten 40% i 2026 til over 30 kroner, mens DNB Carnegie sier HOLD og kursmål 21.
- Equinor: Aksjen har steget godt over 30% i 2026 til 316 kroner, mens DNB Carnegie sier SALG og kursmål 210.
Ellers er det flere eksempler på ren uvitenhet om - for fagfolk - slett ikke uventet knallvekst i enkelte andre oljeaksjer.
- Interoil har gått over 400% (!) i år, uten at DNB Carnegie har vært i nærheten av å tipse at sånt kunne komme
Derimot har vi sett en rekke eksempler på ren haussing av såkalte "grønne" aksjer eller teknoaksjer der man ikke har sett det møtende tog i tunnelen.
- et typisk eksempel her er LINK, der man hadde et hausset kursmål på 46, helt til kursen stupte fra 33 til ca. 20 kroner over natten. Da kom DNB Carnegie haltende etter og satte nytt kursmål på 21...
Jeg kunne forsatt i det uendelige, men regner med dere har tatt poenget:
DNB Carnegie synes å overstyres av et sett "ideologiske" og nærmest tvangspregede holdninger som gjør at selskapet ikke lenger er troverdig som nøytral aksjeanalytisk rådgiver.
KI leverer sånne hovedpunkter i DNB Carnegies syn på olje:
Pessimisme for 2026–2028: Selskapets analytikere har advart om at perioden 2027–2028 kan bli et kritisk vendepunkt for norske oljeaksjer, med frykt for redusert inntjening.
Min kommentar: Dette er ikke i tråd med bransjens mest troverdige egne fagfolk samt IEA og OPEC sine analyser
Oljeprispress: Meglerhuset ser økt sannsynlighet for press på oljeprisen i 2026, selv om de er noe mer konstruktive for 2027.
Min kommentar: Potensielle (kursdrivende) Midt-Østenkonflikter er visst ikke med i DNB Carnegie sine analyser?!? Som gammel risikoanalytiker steiler jeg av dette.
Nedgraderinger i sektoren: Selskapet har levert "selg"-anbefalinger eller nedgraderinger av selskaper innen oljeservice og energi, der økte kostnader og lavere prosjektinvesteringer trekkes frem.
Min kommentar: Ikke fundert på troverdig innsikt i saksforholdene, blårussvada
Selektiv tilnærming: Til tross for et generelt forsiktig syn, gjøres det selektive vurderinger. I januar 2026 ble for eksempel Vår Energi nedgradert, mens Aker BP ble oppgradert, noe som viser at de skiller mellom selskapene.
Min kommentar: Disse to aksjene har tvert imot oppført seg omtrent helt likt i 2026, i tråd med faktiske markedsforhold som DNB Carnegie ikke synes å forstå, hensynta eller akseptere.
Utsikter for oljeservice: DNB Carnegie har uttrykt skepsis til oljeserviceaksjer på grunn av begrenset kontantstrøm og risiko for lavere etterspørsel etter olje- og gassprosjekter.
Min kommentar: Helt i brudd med det globale energibehovet pr 2026.
Man får si som en fortørnet toppfigur i Finland skal ha sagt da han oppdaget at FMIs nedkutting av snømengdene på nordlige halvkule var havnet i skrikende kontrast til bl.a. kanadiske ECs rapportering:
- Haluaako joku kertoa, mistä helvetistä tässä on kyse? (Hva i helvete er det som foregår?)
Og nå er det det nye sammenslåtte DNB Carnegie (tidligere DNB Markets etter den nylige sammenslåingen med Carnegie i 2025/26) som har påkalt min interesse: Dette nykomponerte analytikermiljøet har raskt inntatt et påfallende negativt syn på olje- og gassaksjer, særlig med et blikk mot 2026–2028.
DNB Carnegie: "Klimaskadet"?
Som kritisk til all lefling med klimarøyrsla har jeg begynt å lure på om DNB Carnegie har dratt inn en altfor grønt skifte-preget strategi i sine analyser?
- en ting er at de i flere år har levert en rekke dårlige (troskyldige?) anbefalinger på grønne aksjer som stort sett har konket/tapt dramatisk mye verdi
- en annen ting er hvordan man i den senere tid systematisk har nedgradert omtrent alle oljerelaterte selskaper
Strøm av feilvurderinger innen olje
Det siste har igjen ført til at det nye meglerhuset har gjort en strøm av feilvurderinger både i olje og innen grønt, og har faktisk prestert å kjøre anbefalt portefølje i minus siden nyttår - mens indeksen for Oslo Børs har steget over 12%. Porteføljen er spredt over flere sektorer, men noe av de dårlige resultatene skyldes at man har gått glipp av klare gevinster i de siste måneders vekst i oljerelatert, herunder gitt hårreisende feilaktige vurderinger av en rekke oljeselskaper, her noen eksempler for de sentrale norske:
- VÅR Energi: Aksjen har steget 26% i 2026 til nesten 40 kroner, mens DNB Carnegie sier SALG og holder fremdeles på kursmål 25.
- AKER BP: Aksjen har steget nesten 20% i 2026 til godt over 300 kroner, mens DNB Carnegie sier HOLD og kursmål 280.
- OKEA ASA: Aksjen har steget nesten 40% i 2026 til over 30 kroner, mens DNB Carnegie sier HOLD og kursmål 21.
- Equinor: Aksjen har steget godt over 30% i 2026 til 316 kroner, mens DNB Carnegie sier SALG og kursmål 210.
Ellers er det flere eksempler på ren uvitenhet om - for fagfolk - slett ikke uventet knallvekst i enkelte andre oljeaksjer.
- Interoil har gått over 400% (!) i år, uten at DNB Carnegie har vært i nærheten av å tipse at sånt kunne komme
Derimot har vi sett en rekke eksempler på ren haussing av såkalte "grønne" aksjer eller teknoaksjer der man ikke har sett det møtende tog i tunnelen.
- et typisk eksempel her er LINK, der man hadde et hausset kursmål på 46, helt til kursen stupte fra 33 til ca. 20 kroner over natten. Da kom DNB Carnegie haltende etter og satte nytt kursmål på 21...
Jeg kunne forsatt i det uendelige, men regner med dere har tatt poenget:
DNB Carnegie synes å overstyres av et sett "ideologiske" og nærmest tvangspregede holdninger som gjør at selskapet ikke lenger er troverdig som nøytral aksjeanalytisk rådgiver.
KI leverer sånne hovedpunkter i DNB Carnegies syn på olje:
Pessimisme for 2026–2028: Selskapets analytikere har advart om at perioden 2027–2028 kan bli et kritisk vendepunkt for norske oljeaksjer, med frykt for redusert inntjening.
Min kommentar: Dette er ikke i tråd med bransjens mest troverdige egne fagfolk samt IEA og OPEC sine analyser
Oljeprispress: Meglerhuset ser økt sannsynlighet for press på oljeprisen i 2026, selv om de er noe mer konstruktive for 2027.
Min kommentar: Potensielle (kursdrivende) Midt-Østenkonflikter er visst ikke med i DNB Carnegie sine analyser?!? Som gammel risikoanalytiker steiler jeg av dette.
Nedgraderinger i sektoren: Selskapet har levert "selg"-anbefalinger eller nedgraderinger av selskaper innen oljeservice og energi, der økte kostnader og lavere prosjektinvesteringer trekkes frem.
Min kommentar: Ikke fundert på troverdig innsikt i saksforholdene, blårussvada
Selektiv tilnærming: Til tross for et generelt forsiktig syn, gjøres det selektive vurderinger. I januar 2026 ble for eksempel Vår Energi nedgradert, mens Aker BP ble oppgradert, noe som viser at de skiller mellom selskapene.
Min kommentar: Disse to aksjene har tvert imot oppført seg omtrent helt likt i 2026, i tråd med faktiske markedsforhold som DNB Carnegie ikke synes å forstå, hensynta eller akseptere.
Utsikter for oljeservice: DNB Carnegie har uttrykt skepsis til oljeserviceaksjer på grunn av begrenset kontantstrøm og risiko for lavere etterspørsel etter olje- og gassprosjekter.
Min kommentar: Helt i brudd med det globale energibehovet pr 2026.
Man får si som en fortørnet toppfigur i Finland skal ha sagt da han oppdaget at FMIs nedkutting av snømengdene på nordlige halvkule var havnet i skrikende kontrast til bl.a. kanadiske ECs rapportering:
- Haluaako joku kertoa, mistä helvetistä tässä on kyse? (Hva i helvete er det som foregår?)
#4
Andre emner enn klima / Re: Diktaturer på randen - ryk...
Last post by Telehiv - 10.03.2026, 10:40:06Verden lever i usikkerhet om hvordan krigsforløpet i Midt-Østen vil utvikle seg:
- vil verden styre mot en ny oljekrise og oljepriser langt over 100 dollar fatet?
- vil ting roe seg ned og oljeleveransene kommer i bedre balanse igjen?
Et nostalgisk tilbakeblikk på hvordan folk har løst oljemangel tidligere
Min foreldregenerasjon fortalte om hvordan man løste oljemangelen under krigen med knottgenerator-motorer.
Under oljekrisen i 1973 var det en ung mann som gjenopplivet løsningen:
Oljekrisen i 1973 førte til mange kreative løsninger. Kai Erland fra Brennåsen utenfor Kristiansand behøvde ikke bekymre seg om rasjonering og åpningstider på bensinstasjonene. Erland kjørte en 1951-modell Pobeda med knottgenerator-motor, og sørget selv for drivstoffet med øks og ved fra egen skog. Foto: NTB
- vil verden styre mot en ny oljekrise og oljepriser langt over 100 dollar fatet?
- vil ting roe seg ned og oljeleveransene kommer i bedre balanse igjen?
Et nostalgisk tilbakeblikk på hvordan folk har løst oljemangel tidligere
Min foreldregenerasjon fortalte om hvordan man løste oljemangelen under krigen med knottgenerator-motorer.
Under oljekrisen i 1973 var det en ung mann som gjenopplivet løsningen:
Oljekrisen i 1973 førte til mange kreative løsninger. Kai Erland fra Brennåsen utenfor Kristiansand behøvde ikke bekymre seg om rasjonering og åpningstider på bensinstasjonene. Erland kjørte en 1951-modell Pobeda med knottgenerator-motor, og sørget selv for drivstoffet med øks og ved fra egen skog. Foto: NTB
#5
Modeller eller observasjoner / Re: Hva er de faktiske smeltef...
Last post by Telehiv - 10.03.2026, 09:43:45Utviklingen i Antarktisk havis
Hovedmønsteret de siste 50 år har vært en vekst i havisen i flere tiår, til klimaalarmistenes store frustrasjon: Ikke lett å forsvare CO2-hypotesen når isen vokser på stigende CO2-nivåer og historiske data indikerer at Antarktis typisk går i en tilnærmet motfase til forholdene på nordlige halvkule. Men selv om hovedmassivet i Antarktis er veldig stabilt, svinger det en del i havisen, i takt med de sirkumpolare havstrømmene. For et lite tiår siden begynte f.eks. en reduksjon i havisen i Vest-Antarktis, hvorpå havisen igjen har vokst, og ligger nå omtrent på nivå med referanseperioden 1981-2010. Hovedbildet bak dette er:
Kaldt Atlanterhav - varmt Stillehav
Den atlantiske siden utenfor den Vest-Antarktiske halvøyen har fått nedkjølt hav og en kraftig vekst, mens stillehavssiden har en tilsvarende nedgang, jfr. de siste års El Nino varmeeffekter. Store deler av Øst-Antarktis er som vanlig langt mer stabilt og mindre påvirket av endringene i de store havstrømmene.
Det globale havstrømsbildet
Her ser man hvordan havstrømmene fra hhv. Atlanterhavet og Stillehavet påvirker Antarktis:
Hovedmønsteret de siste 50 år har vært en vekst i havisen i flere tiår, til klimaalarmistenes store frustrasjon: Ikke lett å forsvare CO2-hypotesen når isen vokser på stigende CO2-nivåer og historiske data indikerer at Antarktis typisk går i en tilnærmet motfase til forholdene på nordlige halvkule. Men selv om hovedmassivet i Antarktis er veldig stabilt, svinger det en del i havisen, i takt med de sirkumpolare havstrømmene. For et lite tiår siden begynte f.eks. en reduksjon i havisen i Vest-Antarktis, hvorpå havisen igjen har vokst, og ligger nå omtrent på nivå med referanseperioden 1981-2010. Hovedbildet bak dette er:
Kaldt Atlanterhav - varmt Stillehav
Den atlantiske siden utenfor den Vest-Antarktiske halvøyen har fått nedkjølt hav og en kraftig vekst, mens stillehavssiden har en tilsvarende nedgang, jfr. de siste års El Nino varmeeffekter. Store deler av Øst-Antarktis er som vanlig langt mer stabilt og mindre påvirket av endringene i de store havstrømmene.
Det globale havstrømsbildet
Her ser man hvordan havstrømmene fra hhv. Atlanterhavet og Stillehavet påvirker Antarktis:
#6
Modeller eller observasjoner / Re: Hva er de faktiske smeltef...
Last post by Telehiv - 06.03.2026, 10:17:51Snømengde nordlige halvkule: Finske FMI med en voldsom korrigering av tolkningsprofil
Jeg har hatt en ny samtale med min danske kjenning i DMI-systemet som er diskret lattermild over den høyst påfallende utviklingen i finske FMIs graf for snømengde nordlige halvkule, som plutselig har begynt å vise litt logikk iht anerkjente algoritmeparametre for tolkningen av SWE (Snow Water Equivalent; omregning av snømasse til vannenheter):
Canadiske EC har, som vist her flere ganger, vært stabilt i pluss hele vintersesongen - kontrasten til FMI er skrikende:
Fagfolk spør seg: Har noen skremt FMI til mer seriøs databehandling?
Min danske venn sier at det hevdes i fagmiljøet at "noen høyt oppe" har sett FMIs forunderlige negative angivelse av snømengden nesten hele høst/vinter ifht. andre lands angivelser (jfr. EC-eksempelet ovenfor), og til slutt grepet inn og levert denne kraftsalven:
- Haluaako joku kertoa, mistä helvetistä tässä on kyse?
Denne uttalelsen har sirkulert mellom noen fagfolk uten at det trenger å være noe mer enn et morsomt rykte, men dette skal altså bety:
- Hva i helvete er det som foregår?
Så får vi se om FMI nå fortsetter å rapportere mer iht. "gamle" og anerkjente algoritme-omregninger eller om de faller tilbake til de siste par års miksmaks der 10-30% av snømengdene tidvis har "forsvunnet" i PC'en til noen overivrige klimaalarmister i systemet. Faktisk er senvinterens "kapitulasjon" til mer samsvar med andre lands observasjoner en bedre dokumentasjon på råtten narrativkultur enn de meningsløse nedkuttingene som gikk foran.
Jeg har hatt en ny samtale med min danske kjenning i DMI-systemet som er diskret lattermild over den høyst påfallende utviklingen i finske FMIs graf for snømengde nordlige halvkule, som plutselig har begynt å vise litt logikk iht anerkjente algoritmeparametre for tolkningen av SWE (Snow Water Equivalent; omregning av snømasse til vannenheter):
Canadiske EC har, som vist her flere ganger, vært stabilt i pluss hele vintersesongen - kontrasten til FMI er skrikende:
Fagfolk spør seg: Har noen skremt FMI til mer seriøs databehandling?
Min danske venn sier at det hevdes i fagmiljøet at "noen høyt oppe" har sett FMIs forunderlige negative angivelse av snømengden nesten hele høst/vinter ifht. andre lands angivelser (jfr. EC-eksempelet ovenfor), og til slutt grepet inn og levert denne kraftsalven:
- Haluaako joku kertoa, mistä helvetistä tässä on kyse?
Denne uttalelsen har sirkulert mellom noen fagfolk uten at det trenger å være noe mer enn et morsomt rykte, men dette skal altså bety:
- Hva i helvete er det som foregår?
Så får vi se om FMI nå fortsetter å rapportere mer iht. "gamle" og anerkjente algoritme-omregninger eller om de faller tilbake til de siste par års miksmaks der 10-30% av snømengdene tidvis har "forsvunnet" i PC'en til noen overivrige klimaalarmister i systemet. Faktisk er senvinterens "kapitulasjon" til mer samsvar med andre lands observasjoner en bedre dokumentasjon på råtten narrativkultur enn de meningsløse nedkuttingene som gikk foran.
#7
Andre emner enn klima / Snart 17. mai - hvem vil (kan)...
Last post by Telehiv - 05.03.2026, 07:47:07Spørsmålet kan høres tilforlatelig ut, men dreier seg egentlig om det norske monarkiets være eller ikke være. Slik skandalene og krisen i kongehuset har utviklet seg de siste årene kan trolig bare 6 medlemmer av kongefamilien tillates framvist på 17. mai i år:
- Harald og Sonja er selvskrevne (forutsatt at helsa holder)
- Kronprins Haakon (uten Mette Marit pga. den uavklarte skandalen rundt Epstein og Marius i fengsel)
- Ingrid Alexandra og Sverre Magnus
- Evt. kan også 94 år gamle prinsesse Astrid, fru Ferner bli mobilisert som symbolsk støttesignal for kongehusets ærverdige historie
De man trolig ikke kan tillate seg å vise fram 17. mai 2026 er:
- Kronprinsesse Mette Marit (vil mest trolig påberope seg sykdom for å unngå ytterligere mediestorm)
- Martha Louise og Durek (har brutt alle krav og spilleregler ifht kongehuset)
- Marius Borg Høyby har selvsagt sett sin siste stund på slottsbalkongen
Mens forumets lesere grubler på dette, kan vi ta et historisk balkongsveip:
Kong Haralds første 17. mai på Slottsbalkongen i 1938. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv
1945: Den første 17. mai i Oslo etter 2. verdenskrig. Kronprins Olav sto på slottsbalkongen i uniform (t.h.). Han gjør honnør. Grev Folke Bernadotte sto sammen med ham, sammen med flere. Foto: Scanpix
1951: På slottsbalkongen 17. mai 1951 var f.v.: kong Haakon VII, prins Harald, prinsesse Ragnhild og kronprins Olav. De hilste med hatten og vinket til barnetoget. Det var kong Haakon som innstiftet tradisjonen med at kongefamilien hilste på folket 17. mai. Foto: AFTENPOSTEN
1957: 17. mai feiringen i Oslo 1957 ble en heller kjølig opplevelse, ikke minst for kronprinsfamilien på balkongen. Her fra v: Kronprins Olav, prinsesse Astrid og prins Harald, sistnevnte i uniform. Sommeren 1955 fikk kong Haakon et slag mens han badet under et opphold på Bygdø Kongsgård, og i fallet brakk han benet. Etter dette måtte han bruke rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste kong Haakon seg ikke offentlig, heller ikke på slottsbalkongen 17. mai. Kongen døde på Slottet 21. september 1957. Foto: Scanpix
1968: Jubelbruset steg opp mot de tre på slottsbalkongen; kong Olav, kronprins Harald og hans forlovede Sonja Haraldsen vinket og smilte og vinket igjen. Bare to måneder tidligere, 19. mars, ble forlovelsen mellom kronprins Harald og frøken Sonja Haraldsen kunngjort. Det var kong Olav selv som ga beskjeden til Stortinget. Foto: John Myhre, AFTENPOSTEN
2001. Mette-Marit Thjessem Høibys første gang på slottsbalkongen 17. mai . Foto: Paal Audestad, Aftenposten.
Før alt begynte å rakne:
2012: Kongeparets 75-årsjubileum ble markert med hele kongefamilien og alle barnebarna på slottsbalkongen. Foto: Trygve Indrelid, Aftenposten.
- Harald og Sonja er selvskrevne (forutsatt at helsa holder)
- Kronprins Haakon (uten Mette Marit pga. den uavklarte skandalen rundt Epstein og Marius i fengsel)
- Ingrid Alexandra og Sverre Magnus
- Evt. kan også 94 år gamle prinsesse Astrid, fru Ferner bli mobilisert som symbolsk støttesignal for kongehusets ærverdige historie
De man trolig ikke kan tillate seg å vise fram 17. mai 2026 er:
- Kronprinsesse Mette Marit (vil mest trolig påberope seg sykdom for å unngå ytterligere mediestorm)
- Martha Louise og Durek (har brutt alle krav og spilleregler ifht kongehuset)
- Marius Borg Høyby har selvsagt sett sin siste stund på slottsbalkongen
Mens forumets lesere grubler på dette, kan vi ta et historisk balkongsveip:
Kong Haralds første 17. mai på Slottsbalkongen i 1938. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv
1945: Den første 17. mai i Oslo etter 2. verdenskrig. Kronprins Olav sto på slottsbalkongen i uniform (t.h.). Han gjør honnør. Grev Folke Bernadotte sto sammen med ham, sammen med flere. Foto: Scanpix
1951: På slottsbalkongen 17. mai 1951 var f.v.: kong Haakon VII, prins Harald, prinsesse Ragnhild og kronprins Olav. De hilste med hatten og vinket til barnetoget. Det var kong Haakon som innstiftet tradisjonen med at kongefamilien hilste på folket 17. mai. Foto: AFTENPOSTEN
1957: 17. mai feiringen i Oslo 1957 ble en heller kjølig opplevelse, ikke minst for kronprinsfamilien på balkongen. Her fra v: Kronprins Olav, prinsesse Astrid og prins Harald, sistnevnte i uniform. Sommeren 1955 fikk kong Haakon et slag mens han badet under et opphold på Bygdø Kongsgård, og i fallet brakk han benet. Etter dette måtte han bruke rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste kong Haakon seg ikke offentlig, heller ikke på slottsbalkongen 17. mai. Kongen døde på Slottet 21. september 1957. Foto: Scanpix
1968: Jubelbruset steg opp mot de tre på slottsbalkongen; kong Olav, kronprins Harald og hans forlovede Sonja Haraldsen vinket og smilte og vinket igjen. Bare to måneder tidligere, 19. mars, ble forlovelsen mellom kronprins Harald og frøken Sonja Haraldsen kunngjort. Det var kong Olav selv som ga beskjeden til Stortinget. Foto: John Myhre, AFTENPOSTEN
2001. Mette-Marit Thjessem Høibys første gang på slottsbalkongen 17. mai . Foto: Paal Audestad, Aftenposten.
Før alt begynte å rakne:
2012: Kongeparets 75-årsjubileum ble markert med hele kongefamilien og alle barnebarna på slottsbalkongen. Foto: Trygve Indrelid, Aftenposten.
#8
Ny forskning / Nye sedimentstudier avkrefter ...
Last post by Telehiv - 03.03.2026, 10:43:15De uvitenskapelige alarmismepåstandene rundt +1,5 °C rakner mot seriøse studier
I den rådende klimaalarmistiske politiske diskurs har 1,5 °C over førindustrielle temperaturer blitt framstilt som en planetarisk "dødslinje" naturen ikke vil tåle å krysse. Problemet er bare at sånt kan bare hevdes om man lukker øynene for alle veldokumenterte historiske klimaforhold: Verden har, med unntak for de velkjente istidsavbruddene, stort sett vært varmere enn nåtiden i titalls millioner år uten at de påståtte livstruende effektene kan påvises i seriøse studier.
Ikke overraskende er det kommet enda en studie som bekrefter dette, denne gang om «Robuste tropiske marine økosystemer under tidlig eocen global oppvarming», som viser at klodens organismer slett ikke har problemer med å håndtere selv langt varmere forhold enn nå. Studien er foretatt ved Institutt for geovitenskap, Geovitenskapelig fakultet, Utrecht University, Princetonlaan 8a, 3584 CB Utrecht, Nederland
WUWT har slått opp saken med artikkelen "The Sediments Don't Support the 1.5°C Panic"
https://wattsupwiththat.com/2026/03/02/the-sediments-dont-support-the-1-5c-panic/
Studien oppsummerer slik:
Biotic response across the Paleocene−Eocene Thermal Maximum (PETM; 56 Ma) is well documented, but information for other, lower-magnitude, early Eocene transient global warming events (hyperthermals) is sparse. We studied dinoflagellate cyst assemblages across six post-PETM hyperthermals (I1, I2, J, K, L1, and L2; 53.7−52.0 Ma) in the eastern tropical Atlantic Ocean. Remarkably, we observe no assemblage changes associated with the hyperthermals, which starkly contrasts the demise of eukaryotes during the PETM and harmful algal blooms associated with long-term warming during the Middle Eocene Climatic Optimum (ca. 40 Ma) at the same site. However, our results mimic observations of resilient calcareous nannoplankton assemblages to certain lower-magnitude hyperthermals in the tropical Pacific. We conclude that tropical early Eocene phytoplankton communities were resilient to multimillennial-scale warming of up to ∼1.5 °C.
Oversatt til norsk blir det omtrent sånn:
Biotisk respons i perioden Paleocen−Eocen termisk maksimum (PETM; 56 Ma) er godt dokumentert, men informasjon om andre, lav-magnitude, tidlige eocen forbigående globale oppvarmingshendelser (hypertermaler) er sparsom. Vi studerte dinoflagellatcystesammensetninger på seks post-PETM hypertermiske områder (I1, I2, J, K, L1 og L2; 53,7−52,0 millioner år) i det østlige tropiske Atlanterhavet. Bemerkelsesverdig nok observerer vi ingen sammensetningsendringer knyttet til hypertermalene, noe som står i sterk kontrast til utdøing av eukaryoter under PETM og skadelige algeoppblomstringer forbundet med langvarig oppvarming under mellomeocen klimaoptimum (ca. 40 millioner år siden) på samme sted. Våre resultater simulerer imidlertid observasjoner av robuste kalkholdige nannoplanktonsammensetninger til visse lav-magnitude hypertermiske fenomener i det tropiske Stillehavet. Vi konkluderer med at tropiske tidlig eocen planteplanktonsamfunn var motstandsdyktige mot oppvarming på opptil ∼1,5 °C.
Eukaryote celler
Planter, dyr og sopp er sammen med organismene som tilhører slimriket, urdyrriket og det gule riket, bygd opp av eukaryote celler og har dermed mange fellestrekk i oppbygning og indre struktur.
Lenke til selve artikkelen (med lenke til full pdf-versjon)
https://pubs.geoscienceworld.org/gsa/geology/article/doi/10.1130/G54281.1/726832/Resilient-tropical-marine-ecosystems-during-early
I den rådende klimaalarmistiske politiske diskurs har 1,5 °C over førindustrielle temperaturer blitt framstilt som en planetarisk "dødslinje" naturen ikke vil tåle å krysse. Problemet er bare at sånt kan bare hevdes om man lukker øynene for alle veldokumenterte historiske klimaforhold: Verden har, med unntak for de velkjente istidsavbruddene, stort sett vært varmere enn nåtiden i titalls millioner år uten at de påståtte livstruende effektene kan påvises i seriøse studier.
Ikke overraskende er det kommet enda en studie som bekrefter dette, denne gang om «Robuste tropiske marine økosystemer under tidlig eocen global oppvarming», som viser at klodens organismer slett ikke har problemer med å håndtere selv langt varmere forhold enn nå. Studien er foretatt ved Institutt for geovitenskap, Geovitenskapelig fakultet, Utrecht University, Princetonlaan 8a, 3584 CB Utrecht, Nederland
WUWT har slått opp saken med artikkelen "The Sediments Don't Support the 1.5°C Panic"
https://wattsupwiththat.com/2026/03/02/the-sediments-dont-support-the-1-5c-panic/
Studien oppsummerer slik:
Biotic response across the Paleocene−Eocene Thermal Maximum (PETM; 56 Ma) is well documented, but information for other, lower-magnitude, early Eocene transient global warming events (hyperthermals) is sparse. We studied dinoflagellate cyst assemblages across six post-PETM hyperthermals (I1, I2, J, K, L1, and L2; 53.7−52.0 Ma) in the eastern tropical Atlantic Ocean. Remarkably, we observe no assemblage changes associated with the hyperthermals, which starkly contrasts the demise of eukaryotes during the PETM and harmful algal blooms associated with long-term warming during the Middle Eocene Climatic Optimum (ca. 40 Ma) at the same site. However, our results mimic observations of resilient calcareous nannoplankton assemblages to certain lower-magnitude hyperthermals in the tropical Pacific. We conclude that tropical early Eocene phytoplankton communities were resilient to multimillennial-scale warming of up to ∼1.5 °C.
Oversatt til norsk blir det omtrent sånn:
Biotisk respons i perioden Paleocen−Eocen termisk maksimum (PETM; 56 Ma) er godt dokumentert, men informasjon om andre, lav-magnitude, tidlige eocen forbigående globale oppvarmingshendelser (hypertermaler) er sparsom. Vi studerte dinoflagellatcystesammensetninger på seks post-PETM hypertermiske områder (I1, I2, J, K, L1 og L2; 53,7−52,0 millioner år) i det østlige tropiske Atlanterhavet. Bemerkelsesverdig nok observerer vi ingen sammensetningsendringer knyttet til hypertermalene, noe som står i sterk kontrast til utdøing av eukaryoter under PETM og skadelige algeoppblomstringer forbundet med langvarig oppvarming under mellomeocen klimaoptimum (ca. 40 millioner år siden) på samme sted. Våre resultater simulerer imidlertid observasjoner av robuste kalkholdige nannoplanktonsammensetninger til visse lav-magnitude hypertermiske fenomener i det tropiske Stillehavet. Vi konkluderer med at tropiske tidlig eocen planteplanktonsamfunn var motstandsdyktige mot oppvarming på opptil ∼1,5 °C.
Eukaryote celler
Planter, dyr og sopp er sammen med organismene som tilhører slimriket, urdyrriket og det gule riket, bygd opp av eukaryote celler og har dermed mange fellestrekk i oppbygning og indre struktur.
Lenke til selve artikkelen (med lenke til full pdf-versjon)
https://pubs.geoscienceworld.org/gsa/geology/article/doi/10.1130/G54281.1/726832/Resilient-tropical-marine-ecosystems-during-early
#9
Andre emner enn klima / Re: Diktaturer på randen - ryk...
Last post by Telehiv - 02.03.2026, 21:54:11Da har det skjedd: Iran stenger Hormuzstredet
Rådgiver i revolusjonsgarden, Ebrahim Jabbari, sier nå mandag kveld på iransk TV at de stenger stredet.
– Vi vil ikke la en eneste dråpe olje forlate regionen, sier Jabbari.
– Vi vil sette fyr på et hvert skip som forsøker å passere gjennom stredet.
All skipstrafikk til og fra land som Bahrain, Kuwait, Qatar, De forente arabiske emirater, Irak og Iran må passere Hormuzstredet og Omanbukta.
Hvor lenge vil den øvrige verden kunne leve med dette? 20 prosent av verdens oljeforbruk passerer gjennom Hormuzstredet. Foto: Nicolas Economou / Reuters / NTB
Rådgiver i revolusjonsgarden, Ebrahim Jabbari, sier nå mandag kveld på iransk TV at de stenger stredet.
– Vi vil ikke la en eneste dråpe olje forlate regionen, sier Jabbari.
– Vi vil sette fyr på et hvert skip som forsøker å passere gjennom stredet.
All skipstrafikk til og fra land som Bahrain, Kuwait, Qatar, De forente arabiske emirater, Irak og Iran må passere Hormuzstredet og Omanbukta.
Hvor lenge vil den øvrige verden kunne leve med dette? 20 prosent av verdens oljeforbruk passerer gjennom Hormuzstredet. Foto: Nicolas Economou / Reuters / NTB
#10
Andre emner enn klima / Re: Diktaturer på randen - ryk...
Last post by Telehiv - 02.03.2026, 10:18:59Stenging av Hormuzstredet kan sende oljeprisen til himmels
Alle som er eksponert i oljebransjen, ikke minst aksjonærene på Oslo Børs, følger nøye med på hva som skjer i Hormuzstredet, der Iran truer med stenging. Her er et øyeblikksbilde på hvilken enormt viktig del av global oljetransport (ca 20%) som kan bli blokkert når som helst:
MASSIV BETYDNING: En femtedel av den olja og gassen som verden forbruker, passerer gjennom dette stredet - Hormuzstredet. Nå advarer Iran alle skip mot å passere, og forskringspremiene har økt kraftig over natta. Det kan bety høyere strømpriser for Europa. Foto: Marinetraffic
Alle som er eksponert i oljebransjen, ikke minst aksjonærene på Oslo Børs, følger nøye med på hva som skjer i Hormuzstredet, der Iran truer med stenging. Her er et øyeblikksbilde på hvilken enormt viktig del av global oljetransport (ca 20%) som kan bli blokkert når som helst:
MASSIV BETYDNING: En femtedel av den olja og gassen som verden forbruker, passerer gjennom dette stredet - Hormuzstredet. Nå advarer Iran alle skip mot å passere, og forskringspremiene har økt kraftig over natta. Det kan bety høyere strømpriser for Europa. Foto: Marinetraffic