Messages

Spillegale alkoholikere er ikke det jeg foretrekker Ã¥ bruke tid pÃ¥. 

Det er rett og slett skremmende.

https://stopthesethings.com/2018/01/31/wind-powered-south-australia-pays-14000-per-mwh-for-power-that-coal-fired-plants-can-deliver-for-50/

Hørte på NRK Nyheter på tur til jobb i dag. Hovedtema var selvsagt Trumps tale som markerte et år.

Jeg tror det var USA-korrespondent Anders Magnus (best kjent som Krekar-selfie Magnus) som uttalte noe ala:

"Dette var ikke den vanlige Trump. Talen var regissert og avdempet, nesten tam. Når twitter-impulsiviteten avløses av teleprompter, viser det seg at flere kan like Trump."

Vel. Kanskje teleprompter er vanlig for presidenter? Hvordan var Obamas første år i det hvite hus?

He used a TelePrompTer at least 178 times. (Technically, it was 177 ½ . On July 13, 2009, one of the teleprompter screens on the left side of his lectern fell to the ground and broke shortly after he began speaking. So he was left with half a TelePrompTer.)

https://www.cbsnews.com/news/obamas-first-year-by-the-numbers/

Det blir veldig tydelig at her skal vi ikke være nøytrale.

Denne studien er fra 2012, og basert på totalt utdatert lektyre. Men den ble kjørt i parallell med for lengst oppstartet utviklingsprosjekt, og gjennomgått i god tid før installasjonen av Hywind.

Jeg er helt sikker på at det går an å lære noe av dette. Både om turbiner, girbokser, og ikke minst om skråsikkerhet vedrørende ting man ikke har peiling på. Og også litt om stand-up.

https://pdfs.semanticscholar.org/d9ac/2a77c0111a52b14cffc756e8913034b7285c.pdf

Du kan nok slappe helt av, PetterT.
Det ser ut som Valaker til stadighet uttaler seg om ting han ikke kan, og er vant til å ta feil.

Her har vi en representant for venstresidens tanker om Kamprad.

Hennes eget bidrag til samfunnet består av å rekruttere til islam, heve trygd og delta på voldsfremmende demonstrasjoner. Gjennomsnittsintelligensen langs ytre venstre akse i Sverige ser ut til å være lik den norske.

Nei takk, en kjeltring er en kjeltring, om han er fattig eller rik. At slike folk når døden banker på døra begynner å dele ut penger de likevel ikke får med seg i graven har selvsagt ingen betydning for de faktiske forhold.

Kort sagt: Hvorfor denne krypingen for og/eller beundringen for sykelig griske folk som har brutt det meste av forretningsetikk i tiår etter tiår for å berike seg selv?

Har du gjort deg noen tanker om Gahr Støre?

Jeg ser opp til folk som lykkes i forretningslivet. Kommer fra små kår selv, og vet hvor mye jobb som kreves for å heve seg i Norge. Og hvor mye underholdning man får av jantelovens våpendragere samt tilsynet for høy moral underveis. Den beste underholdningen kommer imidlertid fra folk som opphøyer seg selv til noe de ikke er, for eksempel ved å omtale arv som om det er noe de har oppnådd gjennom egeninnsats.

Det er ingen i Norge som har blitt mangemillionær av å være fast ansatt hos andre, og det er svært få som ikke har tatt en snarvei eller har et skap med x antall skjeletter et sted. Om vi ser hva disse alfapersonene medfører av skatteinntekter, arbeidsplasser og sosiale goder, skjønner de fleste at helheten likevel bikker til beste for samfunnet.

Jeg blir rett og slett uvel av at Kamprads død hylles av batikkhekser og sosialistsnyltere som aldri har utført ærlig arbeid. Han var en innovatør og nytenker, og fortjener bedre enn dette.

Man skal jaggu ha personlighetsforstyrrelser når man prøver å tillegge folk svarfrist og møteplikt på et nettforum. Også i ei finværshelg med godt skiføre, da.

Det kan jo være greit å minne om at noen av oss har et liv utenom også.

Din interesse for Hywind bringer tilbake gamle minner. Se skjermdump av preliminær installasjonsprosjektering, gjennomført av meg.

Om du ønsker nærbilder av noe, er det bare å si fra innenfor konfidensialitetsavtalens rammer.

Til om med på 60-tallet når jeg var liten, var gearboksne på biler en stadig grunn til bekymring. Vi hadde en lokal drosjesjåfør som mente seg kompetent på området, og han kunne ramse opp de ti verste og de ti beste. Og det er nå mer enn femti år siden, og vi har fortsatt gearboks på alle fosildrevne biler, og vi har fortsatt problemer med de. Men du er inne på noe, på eldre design var gearboksene et problem på vindturbinene.

Men i den vidunderlige verden der elektresitet råder er gearboksen overflødig, det er derfor diesellokomotivene er elektriske lokomotiver med en dieselgenerator på ryggen, men uten gearboks og clutch. Og til og med vindmøllene har kvittet seg med gearbosken. Det du omtaler er teknologi som er noen år gamle. Siemens introduserte direktedrevne vindturbiner for flere år siden og det er fem slike, hver med en effekt på 6 MW og med direkte drift, som er installert i Statoils Hywnd anlegg utenfor for Peterhead.

https://www.siemens.com/innovation/en/home/pictures-of-the-future/energy-and-efficiency/sustainable-power-generation-hywind.html

https://www.energy.siemens.com/hq/pool/hq/power-generation/renewables/wind-power/6_MW_Brochure_Jan.2012.pdf

La meg si noe om dette. Jeg hadde egentlig tenkt å la det være, siden mangelen på innsikt, kunnskap og kompetanse er på så lavt nivå at konstruktiv diskusjon med 100% sikkerhet uteblir. Men jeg skal legge meg på samme nivå som om jeg skulle forklare virkemåten til min mor, også får vi se hvor det går.

En forbrenningsmotor har et turtall der den avgir mest effekt ift tilført energimengde. En generator har også et turtall der den avgir mest effekt ift tilført energi mengde. (Virkningsgrad...)

Om forbrenningsmotoren belastes tungt på feil turtall, vil den enten kveles og stoppe (for lavt turtall) eller gå varm og skjære seg (for høyt turtall). Om en generator kjøres på feil turtall, vil den avgi for lite (sykkeldynamo, svakt lys) eller for mye effekt (sykkeldynamo, sprenger lyspæra).

For å konstruere en generator (eller forbrenningsmotor) med best mulig virkningsgrad, må man bestemme tilførselsparametre og ønsket effektleveranse basert på disse.
Forbrenningsmotoren kan ha variasjoner på boring x slaglengde, antall sylindre, sylinderkonfigurasjon, antall ventiler pr sylinder, ulike tilførselstyper av drivstoff og luft, ulike kompresjonsnivåer, ulike tenningstidspunkter osv for å oppnå best mulig virkningsgrad ift tilført energi. Generatoren kan konstrueres for generering av likestrøm eller vekselstrøm, samt ulike nivåer av spenning og effekt tilpasset bruksområde.

Men både forbrenningsmotoren og generatoren vil ha ulik virkningsgrad med varierende turtall. Er dette forståelig så langt? (Min mor nikker.)

NÃ¥r forbrenningsmotoren er klar, kan den brukes til fremdrift eller andre typer energiforflytning fra drivstoff til bevegelsesenergi.
Om motoren settes i en bil, må det brukes girboks. Girboks har ulike prinsipper for kraftoverføring.
Vi har manuelle girbokser der man overfører kraft via ulike tannhjulskonfigurasjoner. (Som en tråsykkel, der man kan velge lite tannhjul på krank og stort tannhjul på bakhjul for høyt moment i motbakker, eller stort tannhjul på krank og lite tannhjul på bakhjul for høy fart i unnabakker.)
Det finnes automatiske girbokser der kraftoverføring skjer via en converter i form av to turbinhjul i et oljebad. (Lavere virkningsgrad, høyere effekttap.)
Også har vi trinnløse variatorsystemer, der man ikke bruker tannhjul. Kort fortalt en kilerem som roterer mellom to akslinger med flyttbare slireremshjul, sånn at reima starter med stor diameter på en aksel og liten diameter på den andre, og når systemet øker i turtall vil rotasjonskreftene flytte vekter i remhjulene som endrer utvekslingsforholdet ved at reimas anleggsdiameter endres fra større til mindre på en aksel og motsatt på den andre akselen. Før i verden var dette mest brukt på scootermopeder og snøscootere, så kom den nederlandske bilprodusenten DAF med dette i bil, Volvo kjøpte patentet og brukte det i sin 343 (populært kalt "Sliromatic", og nå brukes dette av mange produsenter. Audi og Subaru har lyktes veldig bra med dette systemet.
Fordelen med dette systemet er at motoren ved behov kan gå på helt jevnt turtall der den yter best, også regulerer girboksen kjøretøyets hastighet trinnløst.
(Om dette var en ren leksjon om virkningsgrad ville jeg tatt med effekttap i ulike typer tannhjulsoverføring, som sammen med redusert produksjonskostnad er hovedårsak til at dagens bilpark med få unntak bruker forhjulstrekk. Jeg kunne også nevnt noe om de tre hovedtypene for motorinstallasjon i båter, der det pussig nok er varianten med lavest virkningsgrad som brukes på de raskeste båtene, men jeg skal la dette ligge av hensyn til min mor.)

Tilbake til generatoren.
Denne er MINST like avhengig av jevnt turtall som forbrenningsmotoren for å yte optimalt. Vi kan nok en gang hente et eksempel fra kjøretøy, siden det er dagligdags og kanskje mest forståelig. Jeg har nevnt sykkeldynamo. I lav fart lader den dårlig. I middels fart lader den passe. I høy fart sprenges pæra. Dynamoen på en bilmotor fungerer etter samme prinsipp. Når du starter motoren og slår på varmeseter, varmetråder, ekstralys og stort stereoanlegg med en gang, så klarer ikke dynamoen å lade batteriet på tomgang. Du må øke turtallet over 1400rpm grovt anslått før du putter A inn på batteriet i stedet for å tappe ned til tross for at motoren går. Og om du legger deg i andre gir på motorveien nært maks turtall for å lade batteriet raskt, så fungerer ikke dette heller. Da slår spenningsregulatoren inn for å beskytte batteriet, og en såkalt "shunt" i motorrommet avgir overskuddsenergien som varme. (Liten metallsak med kjøleribber, vanligvis plassert for seg selv langs panserkant eller på torpedovegg.) Turtallsområdet der generatoren lader akkurat passe, er faktisk veldig innsnevret.

Alle henger med så langt? (Min mor har sovnet, dette ble for omstendelig. Hun er moden for større utfordringer.)

Om vi så skal overføre all denne nye kunnskapen til vindenergi, hva har vi lært?

Jo, det finnes folk som tror at det finnes generatorer som ikke er turtallavhengige. Altså at generatorene lader optimalt på alle turtall. (Min mor har forstått at dette ikke er mulig.) Heldigvis er det ikke mange, men de finnes altså.

De fleste andre forstår at når Siemens sier at de har redusert antall deler i vindmøllene sine, så har de byttet fra convertergirboks til variatorgirboks. Da reduserer man antall bevegelige deler. Men man må ha en variabel utveksling der, om man skal få utnyttet vinden best mulig. Så enkelt er det.

I motsatt fall ville man ha så lav virkningsgrad at vindmøller er bortkastet.

Legg for øvrig merke til at variatorløsninger har lavere virkningsgrad enn mekanisk direktedrift. Siemens har altså valgt å markedsføre en løsning med lavere virkningsgrad enn andre produsenter.

Sånn, jeg håper dette var til nytte for flere enn min mor. Skjønt, jeg tviler.

Men så var det dette med teknologiutvikling igjen, el-bil som et praktisk alternativ er i realiteten et fenomen som dukket opp for et par - tre år siden.

Batteriet blir funnet opp allerede på slutten av 1700-tallet. Gjennom de neste hundre årene blir det videreutviklet og sammen med oppfinnelsen av den elektriske motoren, legger det grunnlaget for å utkonkurrere hest og kjerre.

På midten av 1800-tallet er både batteriet og den elektriske motoren utviklet så mye at oppfinnere i Nederland, Ungarn og USA starter å bygge «elbiler». Men det er ikke før på slutten av 1800-tallet at det tar helt av.

http://www.autoretur.no/elbil-historie-2/

Nok en gang svikter det i realkunnskapene her. 

Norsk vannkraft har en virkningsgrad på mellom 3000 og 5000 timer pr. år.

Nok et bra eksempel på at det er vanskelig å diskutere tredjegradsligninger med førsteklassinger.

Virkningsgrad er per definisjon forholdet mellom tilført effekt og avgitt effekt.
Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1.
Virkningsgraden kan også oppgis i prosent, der en virkningsgrad på 0,9 tilsvarer 90 %.
Termodynamikkens 2. lov forbyr virkningsgrader lik eller over 1.

Når man anslår virkningsgrad som driftstimer, kaster man bare bort andres tid samtidig som man ikke innser hvor ufrivillig morsom man er.
Men det er morsomt da. Det kan ingen nekte på.



Om man ser bort fra virkningsgrad, ser man også bort fra effekttapet gjennom batterilagring av effekt. Og da er jo "batterilagret energi på land for hurtiglading av ferjebatterier" plutselig miljømessig forsvarlig.

Om man ser bort fra virkningsgrad, er man rett og slett unnskyldt for veldig mye god underholdning på dette forumet. Men det må likevel være lov å le, for man skal ha veldig liten selvinnsikt for å ha så god tro om seg selv når bristene blir så åpenbare.

Jeg har tidligere nevnt Dunning-Kruger-effekten. Det er på sin plass å repetere.

Desto mindre vi kan, jo høyere roper vi - og jo mindre kompetente vi er til å utføre en oppgave, desto mindre er sjansene for at vi oppdager at vi er udugelige til å utføre nettopp den oppgaven.

http://jonniklas.blogg.no/1432804148_jo_mindre_vi_kan_jo_h.html

to av verdens mest avanserte nasjoner, Tyskland og Danmark, har en fornybarandel på henholdsvis ca. 30 og 40%, hvorav det meste kommer fra vind.

Danmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen.

https://enerwe.no/kraft/hva-koster-strommen-i-resten-av-europa/

La meg se, kan det være en sammenheng et sted? Hva kan den røde tråden være? Noen forslag?

Personlig kan jeg ikke mye om elektronikk.

Nææh, no shit Sherlock? 

Jeg er enig i hovedpoenget, men påpeker samtidig at jeg ville vært forsiktig med å klassifisere Raymond som mere kompetent enn noe som helst.