Messages

Javel, og hvor mange ganger var M. Manns vitenskapelige arbeider referert i AR5 som vel må anses å ha kommet ut "i de senere år ?"

Her er nok spørsmålet ditt snudd på hodet: jeg snakker om hvor lite miljøer utenfor den indre IPCC-krets siterer Mann + den lille klikken rundt ham*

*Jeg kan her presisere denne klikken rundt Mann, som i essens er den gjengen som har samlet seg i Real Climate, og driver aktive angrep (såkalt "debunking") derfra mot forskere som går i mot AGW/CO2-hypotesen. Dette er kjernen i Real Climate (etter Climategate; f.eks. Phil Jones har jo spaknet veldig vekk):

Gavin Schmidt
Michael E. Mann
Eric Steig
Raymond S. Bradley
Stefan Rahmstorf (sentral i Potsdammiljøet)
Rasmus Benestad
Caspar Ammann
Thibault de Garidel
David Archer
Raymond Pierrehumbert

Og hva mener du med at;

Merk Park et als valg av datakilder: "Utilizing ERA-Interim reanalysis* and satellite-based data". 

skulle være IPCC- kritisk?

Her gjelder det selvsagt at ERA-Interim er den nyeste sÃ¥kalte "global atmospheric reanalysis" utviklet av europeiske ECMWF. I en integrert bruk mot satelittdata. 

Da er vi inne i debatten om hvem som mener de har de beste systemene (her; ECMWF, eller mer brukte IPCC-kilder som NOAA (så langt, i alle fall), som nylig ble bredt anklaget for å ha "jukstert" på sine foretrukne bakkebaserte datasett; jfr. her debatten om hvilke av systemene som er mest pålitelige siden de utviser stadig større sprik etter de siste justeringene av bakkebaserte datasett, jfr. Karl et al, osv.).

ECMWF hevder at prosessen de har ledet ved forskjellige institutter "have improved in quality as a result of better models, better input data, and better assimilation Methods" (dette har jeg dessverre bare i noen lagrede notater uten konkret kildehenvisning).
Men denne prosessen inkluderer i alle fall globale reanalyser fra NCEP (Kalnay et al., 2006; Saha et al., 2010), fra JMA (Onogi et al., 2007). i tillegg til ECMWFs  (Gibson et al., 1997; Uppala et al., 2005). ECMWF hevder at reanalysene har "generated a growing variety of useful data products, spanning longer time periods at increasing spatial and temporal resolutions."

Jeg noterte meg dette i sin tid fordi "konkurransen" om beste faglige alternativ overfor f.eks. NOAA framkommer tydelig når ECMWF nylig hevdet at "A global reanalysis extending back to the late nineteenth century was recently produced by NOAA in collaboration with CIRES, using only surface pressure observations and prior estimates of SST and sea-ice distributions (Compo etal., 2011)."

Kanskje de med dette er litt barnslige, men jeg håper det viser poenget mitt (at disse fagfrontene er uenige om hvem som har best metoder og databehandlingsverktøy).

Ingen av disse - heller ikke studien fra Penn-miljøet - har referanse til Michael Mann og hans lille klikk. 

Slutt å snakk deg bort med Mann, du lager bare enda en stråmann, er Mann sentral i forskningen knyttet til arktisk havis?

Although climate models are powerful tools for a process study,
the pervasive underestimation of the sea-ice decline by the models (Stroeve et al. 2012a)
SpørsmÃ¥let er om denne artikkelen - Park et al.(2015)  er i opposisjon til IPCC miljøet eller ikke. Jeg har merket meg ett avsnitt;

suggests that relevant physical processes are not sufficiently well represented in the models.
Therefore, appropriate data analysis can help fill the gaps in our understanding even if
observation-based data has its own limitations.   

Viser de ikke her til at IPCC's projeksjoner over at nedgangen i arktisk sjøis har vært for lave, og at de faktisk registrerte er høyere?

http://www.the-cryosphere.net/8/1839/2014/tc-8-1839-2014.pdf

Nå kan du selvsagt hevde at det er kritikk mot IPCC at de har bommet på nedgangen i arktisk isutbredelse og volum, ved at IPCC ikke har tatt tilstrekkelig i, men med min begrensede innsikt fremstår dette som mainstream klimaforskning.

Merk Park et als valg av datakilder: "Utilizing ERA-Interim reanalysis* and satellite-based data".

Ikke akkurat IPCCs prioriterte startkapital 

*Her er et knippe forskere som har teoretisert rundt ERA-Interim reanalyse de senere årene (metoden har vel ellers eksistert i over 35 år, altså lenge før IPCC-kjøret med alternative metoder begynte):
D. P. Dee,,
S. M. Uppala,
A. J. Simmons,
P. Berrisford,
P. Poli,
S. Kobayashi,
U. Andrae,
M. A. Balmaseda,
G. Balsamo,
P. Bauer,
P. Bechtold,
A. C. M. Beljaars,
L. van de Berg,
J. Bidlot,
N. Bormann,
C. Delsol,
R. Dragani,
M. Fuentes,
A. J. Geer,
L. Haimberger,
S. B. Healy,
H. Hersbach,
E. V. Hólm,
L. Isaksen,
P. KÃ¥llberg,
M. Köhler,
M. Matricardi,
A. P. McNally,
B. M. Monge-Sanz,
J.-J. Morcrette,
B.-K. Park,
C. Peubey,
P. de Rosnay,
C. Tavolato,
J.-N. Thépaut
F. Vitart

Ikke akkurat "the usual suspects", altsÃ¥ 

Slutt å snakk deg bort med Mann

Jeg trekker fram studier fra mye mer enn arktisk havis, der nettopp Mann et al kunne vært relevant å sitere, og bruker selvsagt slike personeksempler for å poengtere nettopp det du opprinnelig spurte om: Hva er typiske AGW-studier og hva er det ikke? For da må man altså se på to hovedforhold:

- der teksten er tydelig på ståsted
- hvem som siterer hvem

For det er nå et ubestridelig faktum at det har dannet seg en tydelig dikotomi mellom disse to frontene. Derfor siterer de hverandre ikke, unntatt når ærendet er å kritisere hverandre.

De som har fulgt med på de mest omtalte studiene de siste 10 årene vil raskt skille mellom
a) de "klassiske" klimaalarmistene i IPCC-systemet (Phil Jones, Trenberth, Schmidt, og Mann et al (senere også det lille, tilknyttede tyske alarmistmiljøet; Potsdam/Rahmstorf et al) og noen få til som har stått sammen om en sterkt kritisert rekonstruksjon av historiske data, på den ene siden, og
b) en stadig økende, men mye mer mindre homogen, forskergruppe som tydelig tar avstand fra mye av metodene, databruken, og resultatene de gamle IPCC-koryfeene kom fram til tidligere.

Dermed blir det stadig flere som ikke lenger bruker disse IPCC-alarmistene som referanse. Som okular også viser, det er kommet opp sterke nye, IPCC-kritiske miljøer som slett ikke ønsker å forbindes med dette.

Mann og hans lille gruppe samarbeidende forskere har selvsagt tidligere vært relevante ifm. drøfting av de store sirkulasjonssystemene på den nordlige halvkule (siden IPCC satte deres arbeid sentralt særlig fram t.o.m. 2001-rapporteringen men med diskret nedtoning etter det, ikke minst etter Climategate), herunder isens utvikling som en del av dette. Og her er det altså påfallende i hvor stor grad disse har ramlet ut som referanse i de senere års studier.

Linker i denne forbindelse dessuten gjerne igjen til gjennomgangen på vgd for ganske nøyaktig tre år sida av havisutviklingen i Arktis, som tok utgangspunkt i en svært interessant artikkel av Lindsay et al. 2009: "Arctic Sea Ice Retreat in 2007 Follows Thinning Trend".

Den trÃ¥den var det nok mange som merket seg i sin tid, ikke minst signaturen Kayells (  ) fortjenstfulle folkeopplysningsanstrengelser

PS: I den mye siterte 2007-studien du linker til merker vi oss igjen at Mann-klikken verken er sitert eller selv har brukt denne studien til underlag i egne arbeider. Ikke overraskende, siden f.eks. denne studien i 2011 (som allerede i selve arbeidstittelen går direkte til angrep på IPCC-modellene) siterer fra den:

P. Rampal, J. Weiss, C. Dubois, J.-M. Campin. (2011) IPCC climate models do not capture Arctic sea ice drift acceleration: Consequences in terms of projected sea ice thinning and decline. Journal of Geophysical Research 116.
Online publication date: 1-Jan-2011.

Dette er ett av mange eksempler som understreker at det er i ferd med å bygges opp stadig tydeligere fagfronter mellom IPCC-lojale og IPCC-kritiske fagmiljøer, der det ikke er tvil om at mengden IPCC-kritiske studier har hatt en meget sterk vekst de senere årene.

["Early Online Release"]

Her er en "Early Online Release" av Park et al. 2015-studien.

Bare Ã¥  begynne lesinga

Legger også ved en europeisk studie fra året før som omhandler mer eller mindre nøyaktig det samme og som slik kan gi supplerende informasjon og/eller alternative innfallsvinkler til temaet:
Döscher et al. 2014

Ja, og som jeg tidligere har påpekt etter å ha sjekket alle referanser:
Ingen av disse - heller ikke studien fra Penn-miljøet - har referanse til Michael Mann og hans lille klikk. Som er en typisk inside-indikasjon på at her snakker vi IPCC-kritisk forskning.

[Snowden-saken en skremmende parallell til Ozzietzky-saken]

Vi kan nå stå overfor en kritisk fase i Snowden-saken, der han vil kunne bli overlevert til USAs tvilsomme rettslige praksiser mot ekte demokratiske idealister. En av vår tids største forsnakkelser presterte jo Obama med sin indirekte bekreftelse på amerikansk praksis mot dem de anser som rikets fiender, da han offentlig lovte at USA ikke skulle torturere ham om de bare fikk ham utlevert - nei, hvem ville vel mistenkt dem for det? Og hvor fikk Obama ideen fra til å benekte noe ingen trodde?

Opp mot dette har vi allerede sett en grenseløs feighet og prinsippløshet i de vest-europeiske land, som alle toet sine hender da Snowden ba om asyl.
Lille tapre Ecuador* stilte derimot opp med en bekreftelse på at de kunne ta i mot ham om det ble aktuelt, men her fikk vi den skandaløse saken der USA tvang ned presidentens fly på vei hjem fra Moskva (som ikke hadde Snowden om bord) i strid med alle diplomatiets regler.

*Her kommer man raskt i bekymrede tanker om den meksikanske president Porfirio Diaz' berømte uttalelse for over hundre siden: "Stakkars Mexico, så langt fra Gud - og så nær USA"....

2. juli 2013 ble det kjent at Snowden hadde søkt asyl i en rekke andre land: Bolivia, Brasil, Cuba, Finland, Frankrike, Kina, India, Irland, Italia, Nederland, Nicaragua, Norge, Polen, Spania, Sveits, Tyskland, Venezuela og �sterrike. Norske myndigheter avslo asylsøknaden på formelt grunnlag samme dag, under henvisning til at norsk lov ikke åpner for å søke asyl i Norge fra utlandet.

Jeg har derfor lyst til å bruke litt tid på Snowden-saken, fordi jeg er redd han vil gå inn i den lange rekken av demokratiske idealister som, paradoksalt nok, før eller senere blir straffet/torturet/henrettet av de samme land de kjempet for ikke skulle gli ut i udemokratiske tilstander. Mange kjenner f.eks. historien om Trotskij på flukt fra oktoberrevolusjonens barn, som Norge ikke turte å ha gående her hjemme og sendte til døden i Mexico. Ozzietzky-saken er likevel den som peker seg tydeligst ut:

Snowden-saken en skremmende parallell til Ozzietzky-saken
Til å illustrere Snowden-sakens statsmannsfeighet i en rekke land, demokratisk prinsippløshet, og det deprimerende sviket mot sanne demokratiske idealister som inntreffer når myndighetenes udemokratiske praksiser avdekkes, kan vi se på Ozzietzky-saken, som i påfallende stor grad var en lignende situasjon.
For at jeg ikke skal gi en altfor personlig beskrivelse av Ozzietzky-prosessen (som frister over evne) bruker jeg rene utdrag fra wiki til dette:

Carl von Ossietzky (født 3. oktober 1889 i Hamburg, død 4. mai 1938 i Berlin) var en radikal tysk pasifist, dømt for landssvik og spionasje i 1931 og mottager av Nobels fredspris i 1936, for året 1935.

Fangenskap og fredspris
Fredsaktivisten Carl von Ossietzky havnet som fange i tysk konsentrasjonsleir. Da han ble tildelt Nobels fredspris for 1935, ble han nektet å motta prisen av de nazistiske myndighetene i Tyskland. Også kong Haakon, Aftenposten, Den Konservative Studenterforening og andre i Norge protesterte mot tildelingen. Pasifisten døde i fangenskap i 1938.

Et litt fyldigere tilbakeblikk, som Snowden fort kan bli en moderne parallell til - mange elementer har allerede inntrådt!
Fra 1927 var Ossietzky redaktør for Die Weltbühne («verdensscenen»), radikalt uketidsskrift for politikk, kunst og næringsliv i Weimarrepublikken.
Selv om han avbrøt gymnaset, klarte Ossietzky å gjøre karrière som journalist, med fokusområder som spente fra teater-anmeldelser til feminisme og de tidlige problemene med motoriserte framkomstmidler. Hans opposisjon til den tyske militarismen under keiser Vilhelm II førte til at han i 1913 erklærte seg selv som pasifist. Samme år fikk han en betinget dom for å ha kritisert militarismen, etter at en løytnant i Zabern i Elsass hadde gått løs på noen sivilister med sabel fordi de angivelig ikke hadde hilst høflig nok på ham. Løytnanten slapp tiltale. Under første verdenskrig gjorde Ossietzky tjeneste på vestfronten og ble etter hvert korporal. Krigen beskrev han som «dirigert og organisert mord». I 1918 var han, i likhet med Adolf Hitler, en 29 år gammel, desillusjonert korporal.

I løpet av Weimar-republikkens eksistens (1918â??1933) ble han kjent som en sterk tilhenger av demokrati og et pluralistisk samfunn. Han ble ogsÃ¥ sekretær for det tyske fredssamfunnet (Deutsche Friedensgesellschaft). Han utgav heftet Die Weltbühne, som Sigurd Hoel kalte «den vÃ¥kne samvittighet i Tysklands politiske liv».

Landssvikdommen
I en artikkel i Die Weltbühne avslørte Ossietzky at transportministeriet drev en «avdeling M» som i all hemmelighet forsøkte å bygge opp et tysk luftvåpen i samarbeid med Lufthansa. Avisen avdekket dette kun gjennom bruk av åpent tilgjengelige kilder. Like fullt ble Ossietzky dømt til ett og et halvt års fengsel for landsforræderi og spionasje 23. november 1931. Datteren hans, Rosalinda von Ossietzky-Palm, fikk tatt opp igjen saken på 1980-tallet, men landssvikdommen ble endelig stadfestet i 1992 av tysk høyesterett. Ossietzky-Palm fremla to uttalelser fra sakkyndige som nye bevis i saken, som hevdet at den franske hæren allerede før Ossietzky offentliggjorde sin tekst, hadde kjent til de forholdene han omtalte. De hevdet også at enkelte av Ossietzkys «avsløringer» ikke hadde samsvart med fakta.

Berlins kammerrett avviste å ta opp igjen saken, og slo fast at de nye bevisene ikke rakk til å frikjenne Ossietzky etter daværende rett. Ossietzky-Palm anket til føderal høyesterett, som opprettholdt kjennelsen fra Berlins kammerrett. I høyesteretts avgjørelse av 3. desember 1992 het det: Nach der Rechtsprechung des Reichsgerichtes schlo� die Rechtswidrigkeit der geheimgehaltenen Vorgänge die Geheimniseigenschaft nicht aus. Jeder Staatsbürger schuldet nach Auffassung des Reichsgerichtes seinem Vaterland eine Treuepflicht des Inhalts, da� das Bestreben nach der Einhaltung der bestehenden Gesetze nur durch eine Inanspruchnahme der hierzu berufenen innerstaatlichen Organe und niemals durch eine Anzeige bei ausländischen Regierungen verwirklicht werden durfte

Konsentrasjonsleir, sykdom og død
På grunn av et juleamnesti ble Ossietzky løslatt fra fengsel den 22. desember 1932 etter å ha sonet 227 dager. Han hadde da tatt av ti kilo, og hans venner oppfordret ham til å flykte fra Tyskland. Natten til 28. februar 1933 brant Riksdagsbygningen i Berlin mens Ossietzky spiste kvelds hos noen venner. De bad ham bli natten over, men han gikk hjem, og morgenen etter ble han arrestert og satt i Spandau-fengselet i såkalt «beskyttende varetekt». 6. april 1933 ble han overført til konsentrasjonsleiren Sonnenburg. Fangene hadde fått forferdelig juling; ved ankomst ble de satt til å grave sine egne graver. Etter en uke fikk Ossietzky sitt første hjerteinfarkt.

I februar 1934 ble han overført til leiren Esterwegen i myrlandet nær Nederland. Her bar han stein og vaklet under vekten. Vokterne sa: «Vi burde gi deg en på kjeften, men deg snakkes det jo om.» Og folk som Albert Einstein, Thomas Mann og Willy Brandt arbeidet for å skape en opinion som kunne sette ham fri. I oktober 1935 fikk Røde Kors sende inn representanten Carl Jacob Burckhardt i leiren. Han beskriver møtet slik:

Etter ti minutters venting kom to SS-folk som mer slepte enn ledsaget en liten skikkelse. Et skjelvende, dødsens blekt vesen som virket helt følelsesløst, med et opphovnet øye, tennene øyensynlig slÃ¥tt inn, og som slepte pÃ¥ et brukket og dÃ¥rlig helet ben. Jeg rakte ham hÃ¥nden, men han tok den ikke. «Avgi melding!» skrek kommandant Loritz. En uartikulert, lav lyd kom ut av strupen pÃ¥ det forpinte mennesket. «Trekk Dem tilbake!» sa jeg til Loritz. «Herr von Ossietzky,» sa jeg. «Jeg bringer Dem hilsen fra Deres venner. Jeg representerer Røde Kors og er her for Ã¥ hjelpe Dem â?? sÃ¥ langt det er mulig.» Ingen reaksjon. Foran meg, sÃ¥ vidt i live, stod et menneske som var nÃ¥dd til den ytterste grense for hva det kunne tÃ¥le. Jeg trÃ¥dte nærmere. Da fyltes det ene, seende øyet med tÃ¥rer, og lespende, avbrutt av hulk, sa han: «Takk. Si til mine venner at det er slutt med meg; snart er det forbi; det er godt slik.» Stille føyde han til: «Det var freden jeg ville.» SÃ¥ kom skjelvingen tilbake. Han snudde seg møysommelig og slepte seg tilbake til brakken.

Enkelte har hevdet at Ossietzky ikke så nasjonalsosialismens fullstendige farer, noe som kanskje er delvis sant i noen sammenhenger, men han hadde advart mot nazismen i mange år da Hitler i januar 1933 ble valgt som rikskansler, og det nazistiske diktaturet startet. Han var faktisk bare en av svært få som gikk ut med åpen kritikk mot nazistene også etter at Hitler ble valgt. Den 28. februar 1933 ble han fengslet. Wilhelm von Sternburg, en av Ossietzkys biografer, har uttalt at hvis fengslingen hadde skjedd bare noen dager senere, ville Ossietzky vært en del av den store gruppen av intellektuelle som på den tiden flyktet fra Tyskland. Det kan derfor hevdes at Ossientzky ikke forutså hvor raskt nazistene ville iverksette fjerningen av politiske motstandere.

I 1935 ble det ikke utdelt noen fredspris, da komiteen ville tenke seg om. Men verdensopinionen arbeidet for Ossietzky, og Hermann Göring fremskaffet en legeattest for Ossietzkys helse som gav all mulig grunn til bekymring. Ossietzky ble overført til et fengselssykehus for behandling, og innkalt til samtale med Göring, som tilbød ham friheten og en livsvarig pensjon på 500 riksmark i måneden om han skrev under på at han gav avkall på fredsprisen, og ikke ville ha noe med pasifismen utenfor Tyskland å gjøre. Men Ossietzky svarte: «Jeg var, jeg er, jeg forblir pasifist.»

Norsk feighet og prinsippløshet
Ossietzky ble berømt da han i 1936 mottok Nobels fredspris, for året 1935. I forkant trakk både utenriksminister Halvdan Koht og Venstres formann Johan Ludwig Mowinckel seg fra komitéen for å unngå at regjeringen og Stortinget ble stilt ansvarlige for komitéens valg. Aftenposten, Morgenbladet, Nationen og andre borgerlige aviser var uttalte motstandere av å tildele fredsprisen til en «lovbryter», og hevdet at det var en antitysk demonstrasjon.
Aftenposten skrev: «Det norske folk har ikke hatt noe med utdelingen å gjøre. Fredsprisen er blitt brukt som en utfordring og et kårdestøt mot annerledes tenkende. Den blir overlatt til smilet, hvor den rettelig hører hjemme hos en overlegen nasjon.»
Norges Handels- og Sjøfartstidende var ikke snauere: «Handlinger som oppholdstillatelse for Trotskij og denne Nobelprisutdelingen river ned for Norge det vår idrettsungdom, våre forretningsmenn og våre sjøfolk bygger opp.»

Forfatteren, nobelprisvinneren og tysklandsvennen Knut Hamsun var svært kritisk til å gi fredsprisen til Ossietzky. Mange konservative og nasjonalister støttet Hamsun.

OgsÃ¥ forfatteren og litteraturnobelprisvinneren Knut Hamsun tok sterk avstand fra idéen om Ã¥ tildele fredsprisen til Ossietzky. Han skrev 22. november 1935 i Aftenposten og Tidens Tegn: «Hva om hr Ossietzky heller hjalp til litt positivt nu i denne svære overgang, da hele verden flekker tenner mot myndighetene i det store folk han tilhører? Hva vil han â?? er det den tyske opprustning han nu som fredsvenn vil demonstrere mot? SÃ¥ denne tysker heller at hans land fremdeles lÃ¥ knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nÃ¥de?»

Nordahl Grieg svarte samme ettermiddag i Dagbladet: «- her er en stor norsk dikter som gÃ¥r til angrep pÃ¥ deg, han er en modig mann, han har valgt sin motstander med omhu, der du ligger kneblet i konsentrasjonsleiren. Han vil ha glemsel omkring deg. Men kanskje vil det være en av tingene vi ikke glemmer â?? den store verdensberømtheten som spør, og mannen i fangedrakt som ikke kan svare.»

33 norske forfattere sendte ut en erklæring der de beklaget at Hamsun angrep en forsvarsløs fange. Verken Aftenposten eller Tidens Tegn ville trykke den. I stedet skrev Aftenposten på lederplass: «Tilgi dem, for de vet neppe hva de gjør!»

Den Konservative Studenterforening takket i en resolusjon Hamsun: «Aldri har De vært mer i pakt med tidens unge. Den nasjonale ungdom slutter også i denne sak opp om sin store åndelige høvding.»

Fredspriskomiteen valgte likevel å tildele prisen til Ossietzky etter en delt avstemning. Nobelfamilien protesterte mot tildelingen, og kong Haakon valgte å utebli fra seremonien, noe som aldri er skjedd før eller senere. Også den tyske regjeringen reagerte skarpt, og Ossietzky fikk ikke lov å reise til Oslo for å motta prisen.
Propagandaministeren Joseph Goebbels sendte ut følgende melding: «Tildelingen av Nobels fredspris til en notorisk landsforræder er en så uforskammet utfordring og fornærmelse mot det nye Tyskland at det vil bli gitt et tilsvarende tydelig svar.»
Hitler forbød deretter enhver tysk borger â?? for all fremtid â?? Ã¥ motta noen av Nobels priser.

Ossietzky fikk aldri prisbeløpet pÃ¥ 100 000 riksmark; pengene ble underslÃ¥tt av mellommenn. PÃ¥ sanatoriet der han var innesperret, var han blitt oppsøkt av en tidligere Wehrmacht-offiser, Kurt Wannow, som presenterte seg som advokat og fikk skaffet seg Ossietzkys fullmakt til Ã¥ hente beløpet. Dette investerte Wannow i verdipapirer i Lotte Lenzes navn â?? en rødhÃ¥ret, barnehageansatt nittenÃ¥ring i Berlin â?? slik at Ossietzky ville fÃ¥ problemer med Ã¥ fÃ¥ tak i sine egne penger. Hans lege, Dosquette, lÃ¥nte Ossietzky penger til advokater som anla sak mot Wannow og Lenze. Disse ble stilt for retten, og Ossietzky samlet nok krefter til Ã¥ vitne. Det var her han kom med sin siste offentlige uttalelse: «Jeg spurte meg selv: Er du virkelig verdig til denne prisen, eller er det bare en politisk demonstrasjon? Men sÃ¥ tok jeg et overblikk over mitt liv og kom til at jeg ikke var helt uverdig.»

Ossietzky slet på den tiden med alvorlige sykdommer, som han ikke fikk behandling for, og hans notat fra sykesengen, der han uttalte at han ikke var enig i myndighetenes påstander om at en aksept av nobelprisen ville sette ham utenfor det tyske samfunnet («Deutsche Volksgemeinschaft»), ble regnet som en demonstrasjon av sivil ulydighet:

"Etter lengre overveielse har jeg besluttet å ta imot den fredsprisen som er tildelt meg. Det synspunktet som representanten for det hemmelige statspolitiet (Gestapo) gav uttrykk for, at jeg dermed setter meg utenfor det tyske folkefelleskap, klarer jeg ikke å dele. Nobels fredspris er intet tegn på den indre politiske kampen, men tvert om på forståelse mellom folkene. Som prismottaker vil jeg bestrebe meg på å fremme denne forståelsen, og som tysker vil jeg alltid ta behørig hensyn til de berettigede tyske interesser i Europa."

Hatten av for det norske ekteparet Lie (Norge klarte rørende nok å framskaffe 2 (to) modige og klartenkte hoder):
Den norske ingeniøren Finn Lie og hans kone besøkte Ossietzky i påsken 1938. Han bodde i en brakke i fattigkvarteret Pankow i Berlin. Det fuktige rommet var på 3 x 4 meter. Om sin tuberkulose sa han at han trolig var blitt infisert med tuberkelbakterien, siden ingen i familien hadde sykdommen. Han var kjent med Hamsuns angrep, men bad likevel Finn Lie om å sende seg neste bok, Ringen sluttet, når den utkom på tysk. Men alt 4. mai var Ossietzky død. Ved bisettelsen var bare enken, legen og hans kone, samt to Gestapo-vakter til stede. På kisten lå ingen kranser, bare en enkel bukett fra ekteparet Lie. Organisten spilte �ses død og Solveigs sang.

Epilog
Ossietzky beundret Hamsun som forfatter og hadde bedt Finn Lie hilse ham fra seg. Like før krigen traff Lie faktisk Hamsun i en heis i en bygård i Pilestredet i Oslo og grep da sjansen til å overbringe ham hilsenen. «Fra hvem?» spurte den tunghørte dikteren. «Fra Carl von Ossietzky!» ropte Lie inn i øret på ham. «Jeg kjenner ingen ved det navn,» svarte Hamsun og skyndte seg bortover korridoren.

Det kritiske spørsmÃ¥l nÃ¥ er: hvor mye reprise fra dette vil vi se i Snowden-saken?   

Spørsmålet er om dette sitatet;

Furthermore, the study shows that the Arctic downward IR radiation increase is driven by horizontal atmospheric water flux and warm air advection into the Arctic, not by evaporation from the Arctic Ocean. These findings suggest that most of the winter SIC trends can be attributed to changes in the large-scale atmospheric circulations. 

ikke er et rent AGW argument, eller om det er et naturlig variasjon argument.

Dette spørsmålet syns jeg vi skal oppfordre andre til å kommentere på også!
Noen som vil stikke hodet fram?
Man kan jo vinne en kasse vin fra Emeritus hvis man har god nok dokumentasjon? 

Priceless... 

Har tatt en kvikk sjekk, og det er jo aldeles fabelaktig hva tekstforfatteren har snappet opp av rammende saksforhold.
Dette er jo til og med mer hylende mosomt enn svarene Rasmus Benestad pleier å pådra seg når han legger ut sin skrivekunst.

Takk til Steinar for å dele!

Dette er sjette del av en serie henvisninger til en rekke nye studier som imøtegår IPCCs sentrale dogmer rundt AGW/CO2-hypotesen og tilhørende konsekvenspåstander.

IPCC-miljøet argumenterer for at "global oppvarming" (nå endret til "klimaendringer") kan modelleres med 97% "sikkerhet" inn i framtiden.
Problemet er at alle IPCCs klimamodeller - basert på AGW/CO2-hypotesen med overdrevne klimafølsomhetsestimater og spekulative feedback-påslag - har tatt dundrende feil, demonstrert ved at spriket mellom modeller og faktiske observasjoner de siste 20 år bare øker og øker.

Dette er så til de grader påvist allerede, at her holder det innledningsvis å vise fram Christys oppsummerende og etter hvert legendariske illustrasjon for dette:

Og hva forårsaker den. Tror du at tre forfattere fra Department of Meteorology ved Pennsylvania State University, der Mann er sjef, har skrevet en artikkel der AGW utelukkes å ha noe med nedgangen i arktis sjøis å gjøre. Det er farlig å bare lese abstraktene, og jeg vedder en flaske vin på at hvis du kjøper hele artikkelen, så er dette AGW.

Først, du svarte på mitt innlegg max. 5-7 min etter jeg la dette inn (redigering 21:04: nyere forskning indikerer at du har brukt litt mer tid, beklager) men uansett før jeg var ferdig med siste redigering, noe som indikerer en altfor rask og overfladisk førstekontakt med det presenterte materiale. Jeg har f.eks. for min del brukt timesvis på å lese og velge litt mellom disse studiene, selv om jeg til og med har lest gjennom dette før.

Men tilbake til ditt veddemål og din tilsynelatende tro på at Michael Mann er en person verdig å lytte til, samt at du også synes å mene at Mann dikterer hva andre skal tenke ved Penn:

Vel, før du satser flere flasker vin, vil jeg anbefale å sjekke hvilke kollegiale ubehageligheter denne fyren har stelt i stand i sitt absolutte nærmiljø, hvor mange fiender han har ved Penn, og den allment kjente situasjonen at bare noen få fantaster tør lenger å vise til hans arbeider, langt mindre å havne i team med ham. Her gjelder nemlig en omvendt 97%-regel: 97% av andre forskere anser han som brennemerket og som absolutt upålitelig, og som en person som kan sende deg som forsker ut i no-man's land. En gjennomlesing av de siste års studier innen Manns fagområder viser omtrent totalt fravær av Mann som referanse unntatt der hans lille faste klikk er involvert: Denne Penn-gjengen er neppe hans faste klikk, da de etter min forstand ikke er koblet i henvisninger i noen arbeider jeg har sett.

PS: Det er bare Lee i denne studien som har vært innom Manns arbeidsplass Earth System Science Center, den andre koreaneren på besøk, og sistemann arbeider et helt annet sted i Penn-systemet. Penn-systemet er spredt over hele staten samt med avdelinger strategisk plassert i utlandet, noe av dette i samarbeid med MIT.

PS2: Et typisk eksempel som dokumenterer mine påstander om Mann: Se på artikkelen nedenfor, og spør deg selv: Hvis det er slik at Mann er stueren, hvorfor er han ikke sitert i en artikkel som går rett på hans forskningsområde, og der han for bare noen år siden breiet seg i IPCC-leiren? Nesten alle som teller på dette området er jo sitert her? Men verken her eller i andre nyere studier er han omtalt:

Link: http://www.atmos-chem-phys.net/14/13571/2014/acp-14-13571-2014.pdf

Men som sagt, dette må du nesten finne ut av selv, du trenger ikke å tro på meg. Men da må du bruke lenger tid før du svarer på mine innlegg. Om ikke jeg, så studiene jeg viser til, fortjener det.

PS3: Din linking til Curry-kommentaren er imidlertid helt relevant (og indikerer at du kan ha brukt litt mer tid enn jeg trodde pÃ¥ akkurat det  ), men det er en stor debatt Ã¥ brekke ned hennes kommentar videre, for hun er ikke helt debatt-redelig her; først syns hun plutselig at Roy Spencer er OK fordi han sier omtrent det samme hun kan tenke seg, men det uredelige er at hun egentlig spiller inn en strÃ¥mann (bruker den klassiske IPCC-forutsetningen for drivhuseffekt som hun andre ganger har argumentert MOT...) for Ã¥ konstruere en uenighet med dette paperet. Men dette paperet utfordrer jo eksplisitt dette (!), og det sier ikke Curry noe om. Diagnose: Uredelig - i alle fall billig - debatteknikk.

Så her syns jeg Curry falt gjennom. Men det mest skuffende med Curry for tiden er det sjokkerende lave nivået det har blitt på kommentarfeltet hennes etter hvert: Begynner de oppegående klimadebattørene å gå lei i takt med modellsammenbruddene, slik at man har fått to leirer:

a) de klassiske AGW-proponenter (de med litt kompetanse i skallen) som var ivrige å debattere før; begynner de nå å luske ut bakdøren?
b) de smarteste kritikerne, som ikke gidder å vise alle IPCC-tabbene lenger, men har satt seg med konjakken og venter på sammenbruddet
c) dermed blir bare havreskallene tilbake, som kan studeres i kommentarfeltet under Curry her

[Constrained work output of the moist athmospheric heat engine in a warming climate]

Dette er femte del av en serie henvisninger til en rekke nye studier som imøtegår IPCCs sentrale dogmer rundt AGW/CO2-hypotesen og tilhørende konsekvenspåstander.

IPCC-miljøet argumenterer for at "global oppvarming" (nå endret til "klimaendringer") medfører økning i ekstremværhendelser.
Her vises til nye studier som avkrefter disse påstandene, påpeker en rekke udokumenterte forutsetninger og modellgrunnlag, og i mange tilfeller viser det motsatte. I tillegg vises det i en rekke studier at man ikke har modellmessig grunnlag eller kompetanse til å hevde noe slikt, og at man like godt kan ende opp med å modellere negativt output i de ulike sammenhenger, noe de siste par tiårs observasjoner også har vist:

Generelt viser observasjoner de siste par tiår en nedadgående trend for ekstremvær, noe som etter hvert er i ferd med å tvinge seg vei også inn i IPCCs rapportering, jfr. justeringene som ble foretatt rundt dette i AR5.

Denne første analysen (med en vanskelig tittel...) sier litt om det siste:
 
Constrained work output of the moist athmospheric heat engine in a warming climate

Link (pdf front): http://www.sciencemagazinedigital.org/sciencemagazine/30_january_2015?folio=540#pg98
Link til Science: http://www.sciencemag.org/content/347/6221/540.full#sthash.ukq4tPzX.MwletolB.dpuf

Our work illustrates a major constraint on the large-scale global atmospheric engine: As the climate warms, the system may be unable to increase its total entropy production enough to offset the moistening inefficiencies associated with phase transitions. This suggests that in a future climate, the global atmospheric circulation might comprise highly energetic storms due to explosive latent heat release, but in such a case, the constraint on work output identified here will result in fewer numbers of such [extreme weather] events. Earthâ??s atmospheric circulation thus suffers from the â??water in gas problemâ? observed in simulations of tropical convection, where its ability to produce work is constrained by the need to convert liquid water into water vapor and back again to tap its fuel Incoming and outgoing solar radiation couple with heat exchange at Earthâ??s surface to drive weather patterns that redistribute heat and moisture around the globe, creating an atmospheric heat engine. â?¦ On a warming Earth, the increase in perceptible water has been identified as a reason for the tropical overturning to slow down, and studies over a wide range of climates suggest that global atmospheric motions are reduced in extremely warm climates. Models forced according to a climate change scenario [future global warming projections] also exhibit this behavior in their tropical circulation. â?¦ The evolution of W [work output] in response to anthropogenic forcing indicates a trend of -0.038 W/m-2 per 100 years per the 10-year running mean.

CONSTRAINED WORK OUTPUT OF THE MOIST ATMOSPHERIC HEAT ENGINE IN A WARMING CLIMATE Editorâ??s Summary:
Global warming is expected to intensify the hydrological cycle, but it might also make the atmosphere less energetic. Laliberté et al. modeled the atmosphere as a classical heat engine in order to evaluate how much energy it contains and how much work it can do (see the Perspective by Pauluis). They then used a global climate model to project how that might change as climate warms. Although the hydrological cycle may increase in intensity, it does so at the expense of its ability to do work, such as powering large-scale atmospheric circulation or fueling more very intense storms.[/i]


Major storm periods and climate forcing in the Western Mediterranean during the Late Holocene

Link: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277379115301335

A comparison with North Atlantic and Western Mediterranean paleoclimate proxies shows that the phases of high storm activity occurred during cold periods, suggesting a climatically-controlled mechanism for the occurrence of these storm periods. Besides, an in-phase storm activity pattern is found between the Western Mediterranean and Northern Europe. Spectral analyses performed on the Sr content revealed a new 270-year solar-driven pattern of storm cyclicity. For the last 3000 years, this 270-year cycle defines a succession of ten major storm periods (SP) with a mean duration of 96 ± 54 yr. Periods of higher storm activity are recorded from >680 to 560 cal yr BC (SP10, end of the Iron Age Cold Period), from 140 to 820 cal yr AD (SP7 to SP5) with a climax of storminess between 400 and 800 cal yr AD (Dark Ages Cold Period), and from 1230 to >1800 cal yr AD (SP3 to SP1, Little Ice Age). Periods of low storm activity occurred from 560 cal yr BC to 140 cal yr AD (SP9 and SP8, Roman Warm Period) and from 820 to 1230 cal yr AD (SP4, Medieval Warm Period).


Assessment of future changes in water availability and aridity

Link: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/2015GL064127/abstract

Substantial changes in the hydrological cycle are projected for the 21st century, but these projections are subject to major uncertainties. In this context, the â??dry gets drier, wet gets wetterâ?? (DDWW) paradigm is often used as a simplifying summary. However, recent studies cast doubt on the validity of the paradigm and also on applying the widely used P-E (precipitation-evapotranspiration) metric over global land surfaces. Here we show in a comprehensive CMIP5-based assessment that projected changes in mean annual P-E are generally not significant, except for high-latitude regions showing wetting conditions until the end of the 21st century. Significant increases in aridity do occur in many subtropical, but also adjacent humid regions. However, combining both metrics still shows that ca. 70% of all land area will not experience significant changes. Based on these findings we conclude that the DDWW paradigm is generally not confirmed for projected changes in most land areas.


The Response of Precipitation Minus Evapotranspiration to Climate Warming: Why the â??Wet-Get-Wetter, Dry-Get-Drierâ? Scaling Does Not Hold over Land

Link: http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-15-0369.1?af=R

Simulations with climate models show a land-ocean contrast in the response of P-E (precipitation minus evaporation or evapotranspiration) to global warming, with larger changes over ocean than over land. The changes over ocean broadly follow a simple thermodynamic scaling of the atmospheric moisture convergence: the so-called â??wet-get-wetter, dry-get-drierâ? mechanism. Over land, however, the simple scaling fails to give any regions with decreases in P-E, and it overestimates increases in P-E compared to the simulations.


Dette er bare noen få eksempler på en stor mengde nyere studier som imøtegår påstandene i IPCCs rapporter (selv om dette er blitt noe nedtonet den siste tid) om at global oppvarming er en udiskutabel kilde til økte ekstremværforhold.

[Unusually cold and dry winters increase mortality in Australia]

Klimalarmistene har altfor lenge sluppet unna med fullstendig udokumenterte påstander (her også....) om at varmere klima dreper.
Utlagt: Hadde vi bare klart å lage en kaldere verden hadde mange flere overlevd.

Dette til tross for at en rekke studier har indikert det motsatte i hele IPCCs levetid. Her er et ferskt eksempel på en slik studie, som banker dette ytterligere fast:

Unusually cold and dry winters increase mortality in Australia

Link: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0013935114003661

Seasonal patterns in mortality have been recognised for decades, with a marked excess of deaths in winter, yet our understanding of the causes of this phenomenon is not yet complete. Research has shown that low and high temperatures are associated with increased mortality independently of season; however, the impact of unseasonal weather on mortality has been less studied. In this study, we aimed to determine if unseasonal patterns in weather were associated with unseasonal patterns in mortality. We obtained daily temperature, humidity and mortality data from 1988 to 2009 for five major Australian cities with a range of climates. We split the seasonal patterns in temperature, humidity and mortality into their stationary and non-stationary parts. A stationary seasonal pattern is consistent from year-to-year, and a non-stationary pattern varies from year-to-year. We used Poisson regression to investigate associations between unseasonal weather and an unusual number of deaths. We found that deaths rates in Australia were 20â??30% higher in winter than summer. The seasonal pattern of mortality was non-stationary, with much larger peaks in some winters. Winters that were colder or drier than a typical winter had significantly increased death risks in most cities. Conversely summers that were warmer or more humid than average showed no increase in death risks. Better understanding the occurrence and cause of seasonal variations in mortality will help with disease prevention and save lives.

Litt humoristisk, i et såpass alvorlig spørsmål, må man nesten spørre: Er det noe som helst disse klimaalarmistene har hatt rett i hittil?

[Recent Hadley cell expansion: The role of internal atmospheric variability in reconciling modeled and observed trends]

Hevder IPCC at bl.a. disse fenomenene ikke forekommer? Og er det noe motsetningsforhold mellom innholdet av, og forfatterne til de artikler du har lagt ut, og "IPCC miljøet?"

Viser til mitt forrige svar på dine spørsmål her, og kan nevne noen studier som eksplisitt melder at de ikke bygger argumentasjon på "anthropogenic forcings":

Recent Hadley cell expansion: The role of internal atmospheric variability in reconciling modeled and observed trends

Link: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/2015GL066942/abstract

Correct representation of the SSTs changes is important for the Northern Hemisphere, while correct representation of stratospheric ozone changes is important for the Southern Hemisphere. The ensemble-mean trend (which captures only the forced response) is nearly always much weaker than trends in reanalyses. This suggests that a large fraction of the recently observed changes [SSTs, ozone] may, in fact, be a consequence of natural variability and not a response of the climate system to anthropogenic forcings.


Her er en til, som deler årsaken til reduksjonen i arktisk sjøis mellom IR-stråling (solargumentet, altså) og de tilhørende storskala sirkulasjonssystemene:

Attribution of the Recent Winter Sea Ice Decline over the Atlantic Sector of the Arctic Ocean

Link: http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-15-0042.1#sthash.ukq4tPzX.a2MyYQ28.dpuf

Wintertime Arctic sea ice extent has been declining since the late twentieth century, particularly over the Atlantic sector that encompasses the Barentsâ??Kara Seas and Baffin Bay. This sea ice decline is attributable to various Arctic environmental changes, such as enhanced downward infrared (IR) radiation, preseason sea ice reduction, enhanced inflow of warm Atlantic water into the Arctic Ocean, and sea ice export. However, their relative contributions are uncertain. Utilizing ERA-Interim and satellite-based data, it is shown here that a positive trend of downward IR radiation accounts for nearly half of the sea ice concentration (SIC) decline during the 1979â??2011 winter over the Atlantic sector. Furthermore, the study shows that the Arctic downward IR radiation increase is driven by horizontal atmospheric water flux and warm air advection into the Arctic, not by evaporation from the Arctic Ocean. These findings suggest that most of the winter SIC trends can be attributed to changes in the large-scale atmospheric circulations.


Her er en studie som egentlig kunne ligget under sol-delen, men som jeg tar inn her fordi den eksplisitt "besvarer" ditt spørsmål om det finnes studier med tydelig IPCC-kritikk. Her er en som sier rett ut at mainstream klimaforskning (les: IPCC-kulturen) ikke utøver skikkelig vitenskap rundt solens betydning for klimaendrinegr, der man ser en "lack of rigour in testing the hypothesis that changes in solar irradiance are an important driver of climate change":

â??Study the past, if you would divine the futureâ??: a retrospective on measuring and understanding Quaternary climate change

Link: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jqs.2775/abstract

Although a great deal of progress has been made, it is concluded that there are some aspects of our scientific culture that limit our potential. These include our tradition of storytelling rather than critical hypothesis testing, an over-emphasis on the role of surface water sinking in the far north Atlantic as a driver of ocean circulation and an attendant under-emphasis on the critical importance of changes in atmospheric circulation, and a lack of rigour in testing the hypothesis that changes in solar irradiance are an important driver of climate change.


Her er en studie som går rett i strupen på IPCCs drivhuspåstander så tydelig man bare kan få det: Studien har undersøkt de påståtte "greenhouse"-faktorer i atmosfærens infrarøde struktur og avviser dem alle med at en "proposed greenhouse effect due to anthropogenic carbon dioxide emissions....is impossible":

The Greenhouse Effect and the Infrared Radiative Structure of the Earth's Atmosphere

http://www.seipub.org/des/paperInfo.aspx?ID=21810

This paper presents observed atmospheric thermal and humidity structures and global scale simulations of the infrared absorption properties of the Earthâ??s atmosphere. These data show that the global average clear sky greenhouse effect has remained unchanged with time. A theoretically predicted infrared optical thickness is fully consistent with, and supports the observed value. It also facilitates the theoretical determination of the planetary radiative equilibrium cloud cover, cloud altitude and Bond albedo. In steady state, the planetary surface (as seen from space) shows no greenhouse effect: the all-sky surface upward radiation is equal to the available solar radiation. The all-sky climatological greenhouse effect (the difference of the all-sky surface upward flux and absorbed solar flux) at this surface is equal to the reflected solar radiation. The plane-tary radiative balance is maintained by the equilibrium cloud cover which is equal to the theoretical equilibrium clear sky transfer function. The Wien temperature of the all-sky emission spectrum is locked closely to the thermo-dynamic triple point of the water assuring the maximum radiation entropy. The stability and natural fluctuations of the global average surface temperature of the heterogeneous system are ultimately determined by the phase changes of water. Many authors have proposed a greenhouse effect due to anthropogenic carbon dioxide emissions. The present analysis shows that such an effect is impossible.

Dette er igjen bare noen få eksempler på det siste årets tydelig IPCC-kritiske studier.

Når det gjelder AMO, NAO og de andre dekadale oscillasjonene, har disse åpenbart betydning i det kortere tidsbildet, men det tror jeg heller ikke er omtvistet.

Her er forresten en graf fra NOAA (2010) som gir et historisk bilde av AMO 1856-2008 som i stor grad samsvarer med de sykliske smelteperiodene i Arktis vi kjenner fra andre kilder:




Samme studie viser hvordan AMO-indeksen samsvarer med nordatlantiske temperaturforhold:



The AMO affects regional temperatures in the Arctic area of the northern Atlantic. The following figure shows the temperature anomalies for the only 2 long-term stations in Iceland (from the NOAA GHCN database). Temperatures are recently approaching those observed in the 1930â??s. The next figure compares the Iceland temperatures with the AMO shown previously. There is a strong correlation between the two.

NB: Legg merke til nyansen i formuleringen her versus figur for Grønland nedenfor: "Temperatures are recently approaching those observed in the 1930â??s", dvs. at NOAA her anerkjenner at 1930-tallet var varmere enn nÃ¥tiden i denne regionen


Omfanget av AMOs betydning kan sees også i datamaterialet fra Grønland:



The following figure shows the temperature anomalies for the available long-term or recent stations in Greenland (from the NOAA GHCN database). Temperatures are recently matching those observed in the 1930â??s. The next figure shows the average temperature anomalies from those same stations, while the following figure compares the average anomalies with the AMO shown previously. Again, there is a strong correlation between the two.

Her merker vi oss at "Temperatures are recently matching those observed in the 1930â??s."
Vi merker oss også at den svære varmepeak'en rett før 1880 ikke er inkludert i de to siste grafene, uvisst av hvilken grunn, siden data foreligger også for denne perioden.